Nage waza (kastteknikkene) kan deles inn på mange måter. Som regel deler man kastteknikkene inn i fire (fem) hovedgrupper:

  • Te waza (armteknikker)
  • Koshi waza (hofteteknikker)
  • Ashi waza (benteknikker)
  • Sutemi waza (offerteknikker) – mae sutemi waza og yoko sutemi waza

Andre deler teknikkene inn i kun to hovedgrupper: tachi waza (stående teknikker) og sutemi waza (offerteknikker).

I tillegg har vi den tradisjonelle inndelingen fra 1895 der Jigoro Kano og de andre trenerne på Kodokan delte inn teknikkene i fem grupper à 8 teknikker. Denne inndelingen kalles gokyo no waza.

Nage waza

Te waza

Armkastene utføres med spesielt fokus på hender, armer og skuldre. Det kan til og med være teknikker i denne gruppen der eneste kontakt mellom tori og uke er selve grepet. I denne gruppen finner man flere av de mest spektakulære og mest populære kastteknikkene.

Koshi waza

Hofter og midjen utgjør det sentrale elementet i alle koshi waza (hofteteknikker). Som regel er det viktig å senke tyngdepunktet sitt under ukes, og som regel utføres disse teknikkene framover (sett fra ukes ståsted).

Ashi waza

Mange fryktet judoutøvere i Japan i gamle dager fordi de hadde så mange benteknikker i sitt pensum. Ashi waza krever perfekt timing og god bevegelse på motstanderen. Fordelen med disse teknikkene er at man enkelt kan kaste en langt større motstander, og ulempen er selvsagt at det tar lang tid å lære seg å utføre ashi waza skikkelig.

Sutemi waza

I judo finnes det flere teknikker der du ofrer din stående posisjon i den hensikt å tilføre kraft og balansebrudd slik at du får kastet uke. Slike teknikker kalles sutemi waza. Noen av disse utføres slik at uke faller sidelengs (yoko sutemi waza) og andre teknikker gjør at uke faller forover (mae sutemi waza).

Mae sutemi waza

Yoko sutemi waza

Kilder