Nage-no-kata er den mest kjente av alle kataene i judo. Den er den første av to kataer som kalles randori no kata. Begge disse kataene ble sannsynligvis ferdig utviklet i 1888, og de ble revidert 1905 og 1907. Jigoro Kano reviderte nage no kata sammen med 70 andre ledende trenere i Japan. Det var Dai Nippon Butokokai som sto bak prosessen, og årstallene for dette arbeidet varierer fra 1905 til 1908. Utvalget av teknikker i nage no kata har ikke endret seg siden den gang.
Nage no kata består av 15 kastteknikker som er indelt i 5 grupper med 3 kast i hver gruppe. De 5 gruppene er inndelt i forhold til hvilke deler av kroppen som benyttes i kastet, og i forhold til dynamikken mellom utøverne under utførelsen av selve teknikken. Alle teknikkene utføres både til høyre og venstre før man fortsetter til det neste kastet i kataen. Alle teknikkene bortsett fra uki goshi starter med den høyre versjonen.
Teknikkene i nage no kata
Te waza – armteknikker
- Uki-otoshi – viktig å trekke armene rett ned mot yttersiden av låret. Hold blikket rett fram.
- Seoi nage
- Kata guruma (I den opprinnelige versjonen av nage no kata kastet man sukui nage i stedet for kata guruma som kast nummer tre i den første serien.)
Koshi waza – hofteteknikker
- Uki goshi
- Harai goshi
- Tsurikomi goshi
Ashi waza – benteknikker
- Okuri ashi barai
- Sasae tsurikomi ashi
- Uchi mata
Mae sutemi waza – offerkast bakover
- Tomoe nage
- Ura nage
- Sumi gaeshi
Yoko sutemi waza – offerkast til siden
- Yoko gake
- Yoko wakare
- Uki waza
Angrep og forsvar
Jigoro Kano så på denne kataen som en nyttig måte å utvikle seg i randori gjennom å trene selvforsvarsbaserte
teknikker og strategier. Uten å være klar over selvforsvarsaspektet, er det vanskelig å utføre denne kataen fullstendig korrekt.
Dersom man ikke setter seg inn i hvordan samspillet mellom uke og tori, vil mye av treningseffekten ved nage no kata forsvinne. Dette samspillet kalles riai. Utøverne må erkjenne at nage no kata er en treningsform i det mest grunnleggende i judo, nemlig å gi etter for deretter å skaffe seg en fordel.
Jigoro Kano skrev i sine notater nøyaktige retningslinjer for hvem, uke eller tori, som har initiativet i kataen og når dette endres. Det Jigoro Kano la vekt på, og som oftes glemmes i moderne varianter av nage no kata, er at tori overtar initiativet i løpet av hver teknikk. Tori bruker med andre ord ukes energi til egen fordel, og i tillegg tilfører tori sin egen energi til teknikken. Her er Kanos egne notater om dette emnet:
Ved å gi etter (gi vei), kan man overvinne en motstander. Siden det er så mange tilfeller i denne kampformen hvor man kan benytte dette prinsippet, valgte jeg å kalle formen for judo. Dette er altså det grunnleggende prinsippet i judo, men dette alene er ikke nok. Man kan ikke vinne over en motstander ved kun å gi etter.
Enkelte ganger kan en motstander gripe tak rundt håndleddet ditt. Hvordan kan man klarte å frigjøre seg fra dette grepet uten å bruke styrke? Det samme gjelder dersom noen holder rundt skuldrene og armene dine bakfra. Man kan ikke frigjøre seg uten å bruke styrke. Slik sett dekker ikke prinsippet om å gi etter alle mulige situasjoner. Er det et prinsipp som kan brukes i alle situasjoner? Ja, det er det… Det finnes et prinsipp som alltid er gyldig; i alle former for angrep, for å nå vårt mål må vi bruke vår mentale og fysiske styrke på den mest effektive måten. Dette gjelder også i selvforsvar.
Jigoro Kano
Her ser vi at grunnleggeren av judo aksepterte nødvendigheten av å bruke styrke. I nage no kata kommer dette til syne ved at tori bruker styrke der det å gi etter ikke fungerer.
Nage no kata på Youtube
I denne instruksjonsvideoen kommer det tydelig fram hvem som har initiativet, og når utøverne skifter på å føre i kataen. Legg også merke til noen skikkelige offerkast i form av ura-nage og yoko-gake.
Generelle tips
Husk at når du beveger deg med tsugi ashi, så skal ikke lengden på skrittene dine overstige skulderbredden din. Begrunnelsen for dette er rett og slett at da havner du i ubalanse.
Kilder
- Judo International Pictures (2019)
- Kano, Jigoro (1988) Kodokan Judo. Kodansha