Itsutsu-no-kata (五の形) eller de fem elementer/former ble utviklet av Jigoro Kano omtrent samtidig som han grunnla Kodokan judo. Kano var bare litt over 20 år da oppdaget denne kataen som har alle naturkreftene som inspirasjonskilde.
Hensikten med kataen er intet mindre enn å trekke paralleller mellom mikrokosmos (krefter i mennesket) og makrokosmos (kreftene i universet). Itsutsu-no-kata regnes som en av to teoretiske kataer (ri-no-kata).
Jigoro Kano forsøkte hele livet å finne fram til de mest grunnleggende elementene i judo. Her har han tatt utgangspunkt i naturkreftene, og hver teknikk har fått et nummer. Strengt tatt har ikke Jigoro Kano utviklet kataen selv, men snarere importert den fra muntlige overleveringer (kuden gohon) fra Tenjin Shin’yo ryu. På den måten ønsket han å vise respekt skoler og gamle mestere som hadde vært viktige for ham.
Itsutsu betyr 5 på eldre japansk. Det er ikke tilfeldig at Kano brukte fem prinsipper i denne kataen. Tallet fem har stor betydning i kinesisk og japansk filosofi. Alt i naturen besto av fem elementer eller kombinasjoner av disse elementene. De samme fem prinsippene ble også brukt på skoler som Takeuchi Ryu og Takagi Ryu.
Det er vanskelig å forstå prinsippene som ligger til grunn for Itsutsu no kata. Det er enda vanskeligere å utføre den. Jeg har selv studert kataen i mer enn førti år, og jeg tror jeg kan utføre de første tre teknikkene korrekt.
Jigoro Kano
Denne kataen er ment som den mest dyptpløyende, filosofiske og avanserte av alle kataene. Derfor ville det vært galt å gi teknikkene navn, hevdet Jigoro Kano. Slike helt grunnleggende prinsipper har ingen dekkende navn, og det samme gjelder teknikkene som benyttes som illustrasjoner også.
Likevel har teknikkene helt klare likhetstrekk med navngitte judoteknikker.
Elementer i itsutsu-no-kata
Element: jord (chi) – direkte og dominerende kraft, konsentrasjon av energi og handling for å overmanne motstanderen. Eksempler på slike teknikker: uchi-mata, seoi-nage og harai-goshi. I den første teknikken møtes tori og uke. Tori dytter uke slik at uke ikke klarer å holde seg oppreist.
Element: ild (ka) – tilintengjøring av motstanderens kraft. Baserer seg på reaksjonsevne og minimal direkte motstand. Eksempler på slike teknikker: utsuri-goshi og o-soto-gaeshi. Den andre teknikken ligner på uki-otoshi. Tori trekker uke i ukes fartsretning som er forover.
Element: vind/luft/tre (kaze) – sentrifugal og sentripedalkraft er viktig her. Sykliske bevegelser som skal illustrere virvelvinder. Eksempler på slike teknikker: hiza-guruma, ashi-guruma og te-waza. I den tredje teknikken beveger både uke og tori seg i sirkler. De møtes og tori utfører en teknikk som ligner på tomoe-nage.
Element: vann (mizu) – legger vekt på å utnytte muligheter, alternerende og rytmiske bevegelser er viktig her. Dessuten skal bevegelsene akselereres. Vanligvis skjer dette i form av flere etterfølgende angrep/teknikker. Eksempler på slike teknikker: ko-uchi-gari – tai-otoshi – uchi-mata. Den fjerde teknikken skal illustrere tidevannets bevegelser. Avslutningen kan minne om en svært stilisert utgave av tani-otoshi.
Element: tomrom/metall (gai) – hurtige tilpasninger der alle muligheter kan imøtekommes med en passende teknikk. Eksempler på slike teknikker: alle sutemi-waza og uchi-mata-gaeshi. I den siste teknikken beveger tori og uke seg mot hverandre og tori utfører en teknikk som ligner på yoko-wakare.
Kilde
- De Crée, C. (2014). Nanatsu-no-kata, Endō-no-kata, and Jōge-no-kata ―A pedagogical and qualitative biomechanical evaluation of Hirano Tokio’s kuzushi (unbalancing) concept as part of skill acquisition for throwing techniques in Kōdōkan jūdō. Revista de Artes Marciales Asiáticas, 9(2), 69
- Legget, Trevor (2000). Memories of Jigoro Kano’s Visit to the London Budokwai in August 1933, Journal of Combative Sport