De-ashi-harai (出足払) blir på norsk oversatt til “feiing av framkommende fot”. Dette kastet er blant de første judokastene som ble klassifisert av Jigoro Kano. Kastet tilhører gruppene dai-ikkyo, gokyo-no-waza og ashi-waza.
Uke går fram med sin høyre fot. Tori går bakover og litt til venstre med sin høyre fot. Tori forlenger bevegelsen til ukes høyre fot med sin venstre fot. For best effekt bør feiingen skje så sent som mulig, men likevel før uke har satt foten ned på bakken.
Hvis utøverne holder venstre basisgrep, bør tori skyve ukes høyre arm/albue inn mot ukes hofte samtidig som feiingen skjer. Teknikken kan skje uten at utøverne holder i hverandre, men da blir det vanskelig å kontrollere uke.
Selv om dette kastet i teorien er blant de enkleste å lære seg, så kan det være vanskelig å utføre i kamp. Utfordringen er å treffe med de-ashi-harai i nøyaktig riktig sekund.
- Teknikken er effektiv mot utøvere som beveger seg mye. De-ashi-harai er kanskje lettest å utføre på en som beveger seg framover, men det eneste som egentlig kreves er at uke beveger foten fram.
- Forsøk å forme foten som en skje, klem tærne sammen og hold hælen en anelse høyere enn resten av foten.
- Utfør feiingen med så strak ben som mulig, og forsøk i hente kraft fra hoftepartiet.
- Kastet er perfekt som finte før andre teknikker som for eksempel tai-otoshi.
Kilder
- Mifune, Kyuzo (1956). The Canon of Judo
- Ohlenkamp, Neil (2006). Judo Unleashed