Katame-waza (kontrollteknikker) er viktige teknikker i judo. Disse teknikkene brukes når man havner på bakken. Det kan enten være direkte etter en kastteknikk, eller det kan være at man rett og slett går bakkekamp (ne-waza).
Katame-waza (holdegrep) har til hensikt å hjelpe deg med å kontrollere en motstander som ligger på rygg. Det er de samme grunnleggende prinsippene som gjelder i katame-waza som i nage-waza, men de aller fleste vil nok merke at bakketeknikkene er noe mer styrkekrevende enn de stående teknikkene.
Katame-waza deles inn i tre grupper:
- Osaekomi-waza
- Shime-waza
- Kansetsu-waza
Osaekomi-waza
I tillegg til å lære det faktiske holdegrepet, er det også viktig at man lærer hvordan man kan komme seg i en posisjon der det blir mulig å feste et holdegrep.
Kesa-gatame og kami-shiho-gatame er de eneste kontrollteknikkene som har godkjente variasjoner (kuzure). Tidligere hadde yoko-shiho-gatame og tate-shiho-gatame også kuzure-versjoner.
| Teknikk | Er teknikken tillatt i kamp? |
|---|---|
| Kesa-gatame | JA |
| Kuzure-kesa-gatame | JA |
| Ushiro-kesa-gatame | JA |
| Kata-gatame | JA |
| Kami-shiho-gatame | JA |
| Kuzure-kami-shiho-gatame | JA |
| Yoko-shiho-gatame | JA |
| Tate-shiho-gatame | JA |
| Uki-gatame | JA |
| Ura-gatame | JA |
Shime-waza
Kvelinger eller stranguleringsteknikker er blant de teknikkene som krever mest nøyaktig jobbing med de små tekniske detaljene. Her gjelder det ikke å bruke rå styrke, men heller å jobbe målrettet og konsentrert. All trening med shime-waza må skje under oppsyn av en erfaren trener. Det er dessuten viktig at både tori og uke samarbeider godt slik at man kan slippe opp teknikken tidsnok.
| Teknikk | Er teknikken tillatt i kamp? |
|---|---|
| Nami-juji-jime | JA |
| Gyaku-juji-jime | JA |
| Kata-juji-jime | JA |
| Hadaka-jime | JA |
| Okuri-eri-jime | JA |
| Kata-ha-jime | JA |
| Katate-jime | JA |
| Ryote-jime | JA |
| Sode-guruma-jime | JA |
| Tsukkomi-jime | JA |
| Sankaku-jime | JA |
| Do-jime | NEI |
Kansetsu-waza
I kansetsu-waza var det opprinnelig tillatt med bend på alle ledd, men dette har etter hvert blitt redusert slik at i våre dager er det kun bend på albuen som kan brukes i shiai og randori. Ifølge en kilde, så er forbudet mot bend på bena resultat av en kamp mellom Fusen-ryu-mesteren Mataemon Tanabe og Kodokan-utøveren Yuji Hirooka (3. dan) i 1899, der Tanabe brøt Hirookas ben med et bend på kneet.
| Teknikk | Er teknikken godkjent i kamp? |
|---|---|
| Ude-garami | JA |
| Juji-gatame | JA |
| Ude-gatame | JA |
| Hiza-gatame | JA |
| Waki-gatame | JA |
| Hara-gatame | JA |
| Ashi-gatame | JA |
| Te-gatame | JA |
| Sankaku-gatame | JA |
| Ashi-garami | NEI |
Kilder
- Kazutoshi, Inoue (2019). Fusen-ryū Jūjutsu no Gihō to Rekishi, Bēsubōru Magajin-sha
