JudoMania > Judo-kata > Katame-no-kata

Katame-no-kata

Katame-no-kata er den andre av de to kataene som kalles randori-no-kata med et samlebegrep. Den fÞrste heter nage-no-kata, og den fokuserer pÄ kastteknikker. I katame-no-kata utfÞrer man kontrollteknikker. Katame-no-kata bestÄr av femten teknikker, fem fra hver av de tre gruppene osaekomi-waza, shime-waza og kansetsu-waza.

Viktig! MÄten man utfÞrer katame-no-kata pÄ har endret seg flere ganger, og det er ingen grunn til Ä tro at det vil ta slutt. Ofte er det smÄ detaljer som justeres, men det kan ogsÄ vÊre stÞrre og mer prinsipielle endringer. Teksten nedenfor er fÞrst og fremst basert pÄ Kodokans offisielle skriftlige forklaring, men jeg har ogsÄ lagt til informasjon fra andre kilder. I tillegg har jeg forsÞkt Ä legge inn forklarende tillegg som kom fram i lÞpet av en Masterclass i 2024 der Kent Westerby (leder av dan-kommisjonen, 6. dan) var hovedinstruktÞr.

Katame-no-kata er som regel den andre kataen judoutÞvere lÊrer seg. Katame-no-kata har vÊrt en del av judopensumet siden 1885-1886. Det betyr at judoutÞvere har Þvd pÄ denne kataen helt siden de aller fÞrste Ärene pÄ Kodokan, altsÄ snart 140 Är!

I utgangspunktet besto kataen av 10 teknikker, men hvilke teknikker dette var finnes det ingen skriftlige kilder som beskriver. Katame-no-kata ble etter hvert utvidet til de 15 teknikkene vi er vant til Ä se i vÄre dager.

Selv om det kanskje ikke ser slik ut ved fÞrste Þyekast, sÄ er katame-no-kata fysisk krevende. Det er ogsÄ slik at mange hÞyt graderte japanske trenere ser pÄ denne kataen som viktig for de aller beste utÞverne (Jones, 2005). Noe av grunnen til det er at man lÊrer de grunnleggende (og viktige!) prinsippene knyttet til kontrollteknikker ved Ä Þve pÄ katame-no-kata.

Avstander og formelle elementer

Mange av avstandene i kataene, ogsÄ i katame-no-kata, forholder seg til gamle japanske lengdemÄl. Ken og shaku er eksempler pÄ dette. Ken er i vÄre dager standarisert til 1,82 meter eller 6 shaku. Vil du vite mer om avstander og lengder i japansk arkitektur, kan jeg anbefale artikkelen om tatami. Utgangsposisjonen til tori og uke skal vÊre omtrent 3 ken fra hverandre, og det tilsvarer omtrent 5,4 meter. Avstanden bÞr justeres litt avhengig av hvor lange skritt det er naturlig for utÞverne Ä gjÞre, men mÄlene som oppgis her er standarden.

Avstand ved oppstart av katame-no-kata

Innledning

Hilsing

Tori og uke hilser fÞrst i retning av sensorene. I praksis betyr det at tori snur seg 90 grader mot venstre og uke snur seg 90 grader mot hÞyre. Det er viktig at hÊlene er samlet nÄr man hilser stÄende. Det regnes om finere og mer hÞflig. (Tips: Venn deg til Ä hilse pÄ denne mÄten i alle sammenhenger i pÄ judomatta. Da gÄr dette av seg selv i forbindelse med demonstrasjon av kata.)

Tori og uke snur seg deretter mot hverandre, setter seg i seiza og hilser. UtÞverne sitter med rett rygg og fÞttene samlet. Fingrene holdes sammen og hendene plasseres ganske nÊr knÊrne nÄr man utfÞrer bukket.

NÄr tori og uke har hilst pÄ hverandre, skal begge reise seg og ta et tydelig skritt framover med sin venstre fot. Her stÄr begge utÞverne i shizen-hontai. NÄ er begge klare for kamp!

Innta korrekt posisjon

Tori og uke setter seg nÄ ned med venstre kne i matta, men den hÞyre foten stÄr fortsatt i matta. De stÄr nÄ pÄ venstre kne og med hÞyre fot i matta. Begge bena peker framover, og utÞverne stÄr omtrent 4 meter fra hverandre. Deretter skal den hÞyre foten plasseres relativt langt ut til hÞyre for senterlinjen. I praksis skjer denne bevegelsen sÄ Ä si med en gang utÞverne har satt seg ned med det venstre kneet i matta. Ryggen skal vÊre rett og den hÞyre hÄnden skal hvile pÄ innsiden av kneet. (Den venstre hÄnden henger rett ned.) Denne posisjonen kalles kyoshi eller kurai-dori. Kyoshi brukes i mange kampformer i Japan.

Kyoshi eller kurai-dori. Den hÞyre hÄnden er gjerne plassert enda mer mot innsiden av kneet. (Illustrasjon: Arne Midtlund)

Uke sentrerer det hÞyre benet og beveger seg et skritt fram. Dette kalles gjerne for shikko, og det er en tradisjonell mÄte Ä gÄ pÄ nÄr man stÄr pÄ knÊrne. Det er den hÞyre foten som leder, og det venstre benet (med kneet i matta) fÞlger etter. Dette kan ogsÄ kalles en knestÄende tsugi-ashi. Deretter inntar uke pÄ nytt kyoshi-posisjonen.

I boken «Judo – formal techniques» stĂ„r det at man godt kunne latt vĂŠre Ă„ ta med kyoshi-posisjonen i denne kataen. UtĂžverne kunne rett og slett ha reist seg og gĂ„tt fram til utgangsposisjonene. Årsaken til at den knestĂ„ende posisjonen er med er at Jigoro Kano, og de andre trenerne pĂ„ Kodokan, ville at katame-no-kata skulle ha et element av fysisk trening ved seg. Og det stemmer ganske bra, for det er faktisk fysisk krevende Ă„ bevege seg pĂ„ denne mĂ„ten.

Åpningssekvensen i katame-no-kata

Uke skal nÄ legge seg pÄ rygg slik at hodet peker mot uke og overkroppen til uke er plassert midt foran shomen. Ideelt sett er skuldrene, ikke hodet, til uke plassert nÞyaktig midt mellom utgangsposisjonen til utÞverne. Uke setter sin hÞyre hÄnd i matta, omtrent 30 cm foran sitt venstre kne. Ukes hÞyre fot lÞftes og strekkes mellom Äpningen som dannes mellom hÞyre hÄnd og venstre kne. PÄ denne mÄten kan uke legge seg pÄ rygg i mer eller mindre en sammenhengende bevegelse.

Tidligere var det slik at uke skulle holde hodet opp fra matta gjennom hele kataen. Det har man nÄ gÄtt bort fra.

Utgangsposisjon i katame-no-kata. Avstanden mellom tori og uke skal vĂŠre omtrent 1,2 meter. (Illustrasjon: Arne Midtlund)

Tori reiser seg og gÄr i en svak bue, i praksis en rett linje, mot toris hÞyre side, omtrent 1,2 meter unna uke (toma). Start alltid med den vestre foten. Tori snur seg mot uke og setter seg ned pÄ sitt venstre kne. Deretter stiller tori seg i den Äpne kyoshi-posisjonen, fÞr tori beveger seg med to korte skritt (tsugi-ashi) inn mot ukes hÞyre side. Tori stiller seg i den Äpne kyoshi-posisjonen igjen og er klar for fÞrste teknikk. Avstanden mellom tori og uke er nÄ cirka 30 cm (1 shaku).

Startposisjon fÞr fÞrste teknikk. Den hÞyre hÄnden til tori er plassert noe mer mot innsiden av kneet. (Illustrasjon: Arne Midtlund)

Teknikkene i katame-no-kata

Osaekomi-waza

Holdegrepene representerer teknikker som utfÞres fra ulike sider av ukes kropp. Det mest pÄfallende er kanskje hvor reelle og realistiske frigjÞringsforsÞkene til uke er. Her mÄ tori virkelig vise at vedkommende har kontroll og god balanse. Dette er ogsÄ fysisk krevende Þvelser for begge utÞverne.

Det er tre ganske standardiserte frigjÞringsforsÞk til hvert holdegrep. Uke gjÞr altsÄ tre bestemte forsÞk pÄ Ä komme lÞs fra hvert holdegrep. Toris reaksjon skal vÊre naturlig, men samtidig skal toris kontroll (endring av posisjon) Äpne opp for et nytt forsÞk fra ukes side. Det betyr at i praksis beveger ogsÄ tori seg pÄ en ganske bestemt mÄte.

Teknikkene bygger pÄ hverandre, og de fÞlger naturlig etter hvert som uke forsÞker Ä komme seg lÞs. (Illustrasjon: Arne Midtlund)

Kesa-gatame

Uke ligger pÄ rygg. Tori har gÄtt to skritt mot uke fra sin posisjon som var 1,2 meter fra ukes hÞyre side. Tori stÄr nÄ i en Äpen kyoshi-posisjon ved ukes hÞyre side. Avstanden fra toris hÞyre fot og fram til ukes hÞyre side er omtrent 30 cm. Tori gjÞr en liten justering av avstanden, for Ä komme i en optimal og balansert posisjon.

Kent Westerby (6. dan) demonstrerer startposisjonen fÞr kesa-gatame pÄ en Masterclass i katame-no-kata. (Foto: Arne Midtlund)

Tori tar tak i ukes hĂžyre arm med begge sine hender, venstre hĂ„nd under ukes overarm, og hĂžyre hĂ„nd over ukes underarm. Toris venstre hĂ„nd griper ikke i ermet til uke, men holder et grep rundt armen til uke – rett over albuen. Tori setter seg i en kesa-gatame-posisjon, hĂžyre hĂ„nd mot ukes venstre skulder, og markerer kontroll ved Ă„ gjĂžre en bestemt bevegelse med begge armene og overkroppen.

Uke forsĂžker reelle frigjĂžringer i tre ulike retninger, og tori bruker bĂ„de armer, ben og ulike posisjoner, for Ă„ opprettholde kontrollen pĂ„ uke. I retningslinjene til Kodokan stĂ„r det at uke forsĂžker Ă„ frigjĂžre seg «uke tries to escape, for example, by (…)», og dette gir jo et slags inntrykk av at det er et visst spillerom for egne lĂžsninger. Likevel er det som regel tre faste frigjĂžringsforsĂžk som vises:

  • Uke griper toris venstre arm med begge sine hender og forsĂžker Ă„ dra tori pĂ„ skrĂ„tt over sin venstre skulder. Her er det viktig at uke forsĂžker Ă„ posisjonere kroppen i tillegg til Ă„ trekke med armene. FrigjĂžringsforsĂžket skal bĂ„de se og fĂžles reelt ut. Det er egentlig ingen krav til hva tori mĂ„ gjĂžre, for Ă„ motvirke frigjĂžringen. Likevel er det vanlig at tori setter ut sitt venstre ben, for Ă„ motvirke ukes forsĂžk.
  • Uke vrir seg over pĂ„ sin hĂžyre hofte og krabber/Ă„ler seg mot tori med sitt hĂžyre lĂ„r. I tillegg forsĂžker uke Ă„ vri sin hĂžyre arm innunder tori. Tori setter seg ned igjen i standard kesa-posisjon med bena slik at uke ikke klarer Ă„ fullfĂžre frigjĂžringen.
  • Uke griper tori i beltet med sin venstre arm (grepet kan festes tidligere), vrir seg innunder toris kropp slik at den hĂžyre underarmen (og helst hĂ„nda) kan skyve pĂ„ toris hĂžyre hofte. Uke mĂ„ ogsĂ„ vri kroppen slik at begge utĂžverne ligger mer eller mindre pĂ„ linje. Uke forsĂžker nok en gang Ă„ rulle tori over seg, og tori setter nok en gang benet ut, for Ă„ motvirke dette.

Uke signaliserer mairi ved Ă„ slĂ„ av to ganger pĂ„ tori. Dersom utĂžverne har fjernet seg fra senter av dojoen (rett foran shomen), drar tori, med hjelp av uke, seg tilbake til utgangsposisjonen igjen. Deretter marker tori pĂ„ nytt kontroll ved Ă„ holde uke fast i kesa-gatame i omtrent 2 sekunder.

Tori reiser seg opp, ordner armene (spesielt den hÞyre) til uke, og stÄr i den Äpne kyoshi-posisjon ved ukes hÞyre side, cirka 30 cm unna uke.

Kuzure-kesa-gatame (Kodokan-versjonen)

Tips: Dette holdegrepet tilsvarer det man gjerne omtaler som kuzure-kesa-gatame. I katame-no-kata er det ikke slik at man holder grep rundt nakken til uke. Det er i stedet slik at man skal holde under ukes venstre skulder. Tori har en mer oppreist posisjon enn det som er vanlig nĂ„r man holder kesa-gatame. Tori griper heller ikke i ermet til uke slik vi ser i videoen over.

Kata-gatame

Uke ligger pÄ rygg. Tori stÄr i en Äpen kyoshi-posisjon ved ukes hÞyre side. Avstanden er omtrent 30 cm (chikama). Tori flytter seg litt fram og tar tak i ukes hÞyre arm med begge sine hender. BÄde venstre og hÞyre hÄnd holder under ukes overarm. Tori kontrollerer armen til uke og legger den pÄ skrÄtt over ukes ansikt.

Foto: Arne Midtlund
Kent Westerby kontrollerer armen til uke. (Foto: Arne Midtlund)
Foto: Arne Midtlund
Legg merke til hvordan tori (Kent Westerby) bruker hendene. (Foto: Arne Midtlund)

Tori plasserer seg i den naturlige kata-gatame-posisjonen. Den hĂžyre hĂ„ndflaten til tori er vendt ned mot matta og ligger oppĂ„ toris venstre hĂ„nd (Tori kan ogsĂ„ lĂ„se fingrene sammen i et S-grep slik bildet over viser.)

Tori stÄr pÄ sitt hÞyre kne. Kneet er omtrent pÄ hÞyde med, og i kontakt med, de nederste ribbena til uke. Det venstre benet holdes rett ut til siden med fotsÄlen i matta. Hodet til tori er nesten ned i matta og tett inntil ukes hode. Tori markerer kontroll ved Ä gjÞre et bestemt trekk med begge armene.

Uke forsÞker tre reelle frigjÞringer i ulike retninger, og tori bruker bÄde armer, ben og ulike posisjoner, for Ä opprettholde kontrollen pÄ uke.

I det fĂžrste frigjĂžringsforsĂžket Ăžnsker tori Ă„ vri seg ut av kata-gatame ved Ă„ presse armen (albuen) opp og ut mellom sitt eget og toris hode. (Foto: Arne Midtlund)
  • Uke vrir og skyver seg mot sin hĂžyre side samtidig som vedkommende forsĂžker Ă„ fĂ„ albuen opp i mellom toris og sitt eget hode. Dette skal gi kraft til en frigjĂžring der uke forsĂžker Ă„ rotere/vri seg ut av holdegrepet. Tori faller ned pĂ„ begge knĂŠrne og sĂžrger for Ă„ skyve hodet inntil uke og ned mot matta slik at posisjonen tett inntil uke opprettholdes.
  • Uke forsĂžker Ă„ krabbe inntil tori, for Ă„ rulle vedkommende over seg. Uke vrir seg ganske kraftig over pĂ„ sin hĂžyre side og prĂžver Ă„ krabbe etter tori. Tori avverger dette forsĂžket ved Ă„ plassere bena pĂ„ samme mĂ„te som i kesa-gatame (standard posisjon), og tori beveger seg vekk fra ukes ben.
  • Uke forsĂžker nĂ„ Ă„ rulle seg bakover, over sin venstre skulder og ut av holdegrepet. Uke mĂ„ bevege seg til venstre og vekk fra tori, for Ă„ fĂ„ dette til. Tori forsvarer seg ved Ă„ legge seg pĂ„ magen og med bena litt vekk fra uke.
Kata-gatame (Kodokan-versjonen)

Uke signaliserer mairi ved Ă„ slĂ„ av to ganger pĂ„ tori. Dersom utĂžverne har fjernet seg fra senter av dojoen (rett foran shomen), drar tori, med hjelp av uke, seg tilbake til senter igjen. Deretter marker tori pĂ„ nytt kontroll ved Ă„ utfĂžre en korrekt teknikk i et par sekunder.

Tori setter seg opp pÄ et kne og med omtrent 30 cm avstand (chikama) til uke. Tori marker balanse og kontroll ved Ä innta kyoshi-posisjonen. Deretter trekker tori seg 2 skritt (tsugi-ashi) tilbake slik av avstanden er en drÞy meter (toma). Her skal tori pÄ nytt stÄ i kyoshi.

Kami-shiho-gatame

Tori reiser seg fra sin posisjon, starter med venstre ben og gÄr mot hodesiden til uke. Tori snur seg med ansiktet mot uke. Avstanden skal vÊre omtrent 1,2 meter (toma). Tori setter seg ned i kyoshi og beveger seg deretter fram mot uke slik at avstanden er omtrent 30 cm (chikama). Nok en gang skal tori stÄ i kyoshi.

Tori beveger seg fram et lite skritt, setter seg pÄ begge knÊrne (tÊrne opp). Tori trer begge armene sine inn under ukes skuldre (hÄndflatene mot matta) og tar tak i beltet pÄ begge sider av ukes kropp. Tori legger tyngden av sin overkropp pÄ ukes bryst, og hodet til tori vendes mot shomen. Tori marker kontroll ved Ä senke hofta ned mot gulvet. FÞttene til tori skal nÄ ligge flatt pÄ matta.

Kami-shiho-gatame (Kodokan-versjonen)

Uke forsÞker tre reelle frigjÞringer i ulike retninger, og tori bruker bÄde armer, ben og ulike posisjoner, for Ä opprettholde kontrollen pÄ uke.

  • Uke griper med begge armene rundt toris rygg og skuldre, sĂ„ vrir uke seg raskt mot hĂžyre, for Ă„ skape en reaksjon hos tori. NĂ„r denne reaksjonen kommer, forsĂžker uke Ă„ frigjĂžre seg ved Ă„ vri seg raskt mot venstre. Tori stopper dette forsĂžket ved Ă„ sette ut sitt venstre ben.
  • Uke vrir seg mot hĂžyre samtidig som venstre hĂ„nd fĂžres inn under (eller i alle fall i retning av) ukes hĂžyre armhule. Uke vrir seg mot hĂžyre. Tori forflytter seg mot sin hĂžyre side, setter begge knĂŠrne i matta og trykker uke ned, for Ă„ gjenopprette balansen.
  • Uke skyver pĂ„ skuldrene til uke og forsĂžker Ă„ krabbe vekk fra tori. Hensikten er Ă„ skape sĂ„pass mye rom at uke kan rulle seg bakover. Tori trekker uke mot seg og reiser seg med strake ben. Her kan ofte frigjĂžringsforsĂžket fĂžre utĂžverne opptil en meter (eller mer) unna utgangspunktet.

Uke signaliserer mairi ved Ă„ slĂ„ av to ganger pĂ„ tori. Dersom utĂžverne har fjernet seg fra senter av dojoen (rett foran shomen), drar tori, med hjelp av uke, seg tilbake til senter igjen. Deretter marker tori pĂ„ nytt kontroll ved Ă„ utfĂžre en korrekt teknikk.

Tori setter seg opp omtrent 30 cm avstand (chikama) til uke og inntar kyoshi-posisjonen. Deretter trekker uke seg 2 skritt (tsugi-ashi) tilbake slik av avstanden er en drÞy meter (to-ma). Her skal tori pÄ nytt stÄ i kyoshi.

Yoko-shiho-gatame

Tori reiser seg fra sin kyoshi-stilling og gÄr i en svak bue mot toris hÞyre side. Tori snur seg mot uke og setter seg ned i den Äpne kyoshi-posisjonen 1,2 meter unna uke (toma). Tori beveger seg med to korte skritt (tsugi-ashi) inn mot ukes hÞyre side og stiller seg i den Äpne kyoshi-posisjonen. Avstanden mellom tori og uke er nÄ cirka 30 cm (1 shaku).

Tori beveger seg et lite skritt nÊrmere uke og tar tak i ukes hÞyre arm. Grepet i armen er det samme som ved kesa-gatame. Den venstre hÄnden holder under ukes overarm, og den hÞyre hÄnden ved ukes hÄndledd. Tori plasserer ukes hÞyre arm pÄ sin venstre side. Deretter kontrollerer tori uke ved Ä plassere hÞyre hÄnd (tommelen opp) i ukes hÞyre armhule. Tori flytter sitt venstre kne inn mot ukes armhule, for Ä kontrollere uke.

Kent Westerby demonstrerer hvordan han kontrollerer uke med sin hÞyre hÄnd. (Foto: Arne Midtlund)

Tori griper venstre side av ukes belte med sin venstre hÄnd, plasserer sin hÞyre arm under ukes venstre ben og griper ukes belte med sin hÞyre hÄnd. Samtidig som tori tar tak i beltet til uke, setter tori seg ned pÄ sitt hÞyre kne (stÄ pÄ tÊrne).

Tori fÞrer sin venstre arm under nakken til uke og griper med sin venstre hÄnd i den venstre kragen pÄ ukes judogi. Begge knÊrne til tori skal vÊre i tett kontakt med ukes kropp pÄ hÞyre side. Tori legger oversiden av begge fÞttene i matta og hodet pÄ ukes bryst (og ser mot uke).

Yoko-shiho-gatame (Kodokan-og kataversjonen)

Uke forsÞker tre reelle frigjÞringer i ulike retninger, og tori bruker bÄde armer, ben og ulike posisjoner, for Ä opprettholde kontrollen pÄ uke.

Uke har nettopp avsluttet sitt fĂžrste frigjĂžringsforsĂžk, og tori kontrollerer ved Ă„ skyve hodet ned mot matta. (Foto: Arne Midtlund)
  • Uke skyver mot toris nakke og hofte, samtidig som vedkommende Ă„ler seg pĂ„ skrĂ„tt oppover mot sin venstre skulder. Hensikten er Ă„ gi rom til Ă„ plassere det venstre benet bak nakken til tori. Tori beskytter hodet ved Ă„ senke det ned mot matta.
  • Uke vrir seg mot tori (det vil si at hofta gĂ„r litt ut mot venstre fĂžrst, for Ă„ skape rom til rotasjonen) og forsĂžker Ă„ fĂ„ tak med sin venstre arm i beltet/ryggen til tori. Uke krabber mot tori med bena sine. Tori forsvarer seg ved Ă„ sette seg pĂ„ sin venstre hofte, og samtidig ved Ă„ strekke sitt venstre ben ut pĂ„ siden av ukes ben (omvendt kesa-posisjon).
  • Uke forsĂžker Ă„ vri seg ut ved Ă„ rulle tori over seg. Da mĂ„ uke vri seg litt vekk fra tori, holde i beltet til tori med sin venstre hĂ„nd og bruke hĂžyre hĂ„nd pĂ„ hofta til tori. Tori hindrer uke ved Ă„ stĂžtte hodet i matta til venstre for ukes mage, eventuelt ved Ă„ sette ut sitt venstre ben (eller begge deler).

Uke signaliserer mairi ved Ă„ slĂ„ av to ganger pĂ„ tori. Dersom utĂžverne har fjernet seg fra senter av dojoen (rett foran shomen), drar tori, med hjelp av uke, seg tilbake til senter igjen. Deretter marker tori pĂ„ nytt kontroll ved Ă„ utfĂžre en korrekt teknikk.

Tori setter seg opp i kyoshi, legger ukes venstre arm tilbake pÄ plass, gÄr et lite skritt tilbake (chikama), setter seg i kyoshi. Deretter gÄr tori to skritt bakover og stÄr i kyoshi omtrent 1,2 meter unna uke (toma).

Kuzure-kami-shiho-gatame

Tori reiser seg fra sin posisjon og gÄr mot hodesiden til uke og snur seg med ansiktet mot uke. Avstanden mellom tori og uke skal vÊre 1,2 meter (toma). Tori setter seg ned i kyoshi og beveger seg deretter fram mot uke slik at avstanden er omtrent 30 cm (chikama). Nok en gang skal tori stÄ i kyoshi.

Tori tar et lite skritt fram, og sÄ et relativt langt skritt forbi ukes hÞyre skulder. Her er det litt ulik praksis. Noen justerer fÞrst et skritt rett fram, sÄ ett langt skritt ut til siden. Da NJF arrangerte Masterclass i katame-no-kata, med Kent Westerby som hovedinstruktÞr, ble det nevnt at tori gÄr to korte skritt ut mot ukes hÞyre skulder/overarm. Hovedpoenget, sÄ vidt jeg kan bedÞmme, er at bevegelsene er logiske og at tori er i balanse.

Tori stÄr fortsatt i kyoshi. Herfra tar tori tak i ukes hÞyre underarm med sin venstre hÄnd. IfÞlge Kent Westerby er det mulig Ä gripe ukes arm pÄ andre mÄter ogsÄ, men dette er kanskje den mest naturlige mÄten Ä gjÞre det pÄ. Tori lÞfter ukes arm opp.

Utgangsposisjonen i kuzure-kami-shiho-gatame. (Foto: Arne Midtlund)

Tori setter seg pÄ begge knÊrne (tÊrne opp) og flytter sin hÞyre hÄnd ned mot kragen til uke og griper tak i kragen bak ukes nakke, slik at den hÞyre armen til uke kontrolleres. Toris venstre arm fÞres under ukes venstre skulder, og tori griper beltet til uke pÄ venstre side. Tori ligger nÄ litt pÄ skrÄtt i forhold til uke. Tori legger fÞttene flatt og markerer kontroll.

Kuzure-kami-shiho-gatame

Uke forsÞker tre reelle frigjÞringer i ulike retninger, og tori bruker bÄde armer, ben og ulike posisjoner, for Ä opprettholde kontrollen pÄ uke.

  • Uke forsĂžker Ă„ vri seg vekk fra uke ved Ă„ rotere mot hĂžyre og Ă„ skyve tori vekk fra seg med begge armer. Tori motvirker dette ved Ă„ sette seg pĂ„ sin venstre hofte og ved Ă„ legge sitt hĂžyre ben bakover.
  • Uke forsĂžker Ă„ krabbe videre mot tori og forsĂžker nok en gang Ă„ vri seg ut av kontrollteknikken. Denne gangen forsĂžker uke Ă„ skyve sin venstre hĂ„nd inn mellom seg selv og tori – i retning toris hĂžyre armhule. Uke forsĂžker samtidig Ă„ skyve sin hĂžyre arm/albue inn under toris hĂžyre hofte. Uke forsĂžker ogsĂ„ Ă„ skyve sitt venstre ben mot tori. Tori reiser seg opp pĂ„ begge knĂŠrne, omtrent slik startposisjonen for teknikken er, slik at balansen gjenopprettes.
  • Uke griper rundt toris skuldre med sin venstre arm, sĂ„ vrir uke seg mot venstre for Ă„ komme mer eller mindre pĂ„ linje med tori. Uke skyver med sin hĂžyre hĂ„nd og trekker med sin venstre i beltet til uke. Uke Ă„ frigjĂžre seg ved Ă„ rulle seg mot venstre. Tori stopper dette forsĂžket ved Ă„ sette ut sitt venstre ben.

Uke signaliserer mairi ved Ă„ slĂ„ av to ganger pĂ„ tori. Dersom utĂžverne har fjernet seg fra senter av dojoen (rett foran shomen), drar tori, med hjelp av uke, seg tilbake til senter igjen. Deretter marker tori pĂ„ nytt kontroll ved Ă„ utfĂžre en korrekt teknikk.

Tori setter seg opp omtrent 30 cm avstand (chikama) til uke og inntar kyoshi-posisjonen. Deretter trekker uke seg 2 skritt (tsugi-ashi) tilbake slik av avstanden er en drÞy meter (to-ma). Her skal tori pÄ nytt stÄ i kyoshi. Uke reiser seg ogsÄ opp i kyoshi, og begge utÞverne ordner judodrakten sin.

Shime waza

Kata-juji-jime

Uke legger seg ned pÄ rygg. Tori reiser seg fra sin kyoshi-stilling og gÄr i en svak bue mot toris hÞyre side. Tori snur seg mot uke og setter seg ned i den Äpne kyoshi-posisjonen omtrent 1,2 meter unna uke (toma). Tori beveger seg med to korte skritt inn mot ukes hÞyre side og stiller seg i den Äpne kyoshi-posisjonen. Avstanden mellom tori og uke er nÄ cirka 30 cm (1 shaku).

Tori beveger seg et lite skritt nÊrmere uke og tar tak i ukes hÞyre arm. Grepet i armen er det samme som ved kesa-gatame. Den venstre hÄnden holder under ukes overarm, og den hÞyre hÄnden ved ukes hÄndledd. Tori plasserer ukes hÞyre arm pÄ sin venstre side. Deretter kontrollerer tori uke ved Ä plassere hÞyre hÄnd (tommelen opp) i ukes hÞyre armhule. Tori flytter sitt venstre kne inntil ukes armhule.

Tori kontrollerer uke med sitt venstre kne, og den venstre hÄnden festes i ukes krage pÄ venstre side. (Skjermdump fra et videoopptak, Arne Midtlund)
Tori fĂžrer ukes arm ut mot venstre. (Skjermdump fra et videoopptak, Arne Midtlund)

Tori plasserer sin venstre hÄnd i ukes venstre krage ved siden av hilsen til vedkommende. Toris tommel peker oppover. NÄ setter tori seg over magen til uke samtidig som den venstre armen til uke fÞres ut (90 grader i forhold til ukes kropp) ved hjelp av toris venstre arm. Toris venstre hÄnd fortsetter sirkelbevegelsen rundt ukes hode og fester grep i ukes hÞyre krage (tommelen ned).

Kata-juji-jime (Kodokan-versjonen)

Tori markerer at kvelingen er igangsatt. Uke forsÞker Ä frigjÞre seg ved Ä presse albuene til tori innover og ved samtidig gÄ opp i bro. Tori motvirker dette ved Ä stÞtte hodet i matta og ved Ä lÄse fÞttene under ukes ben.

Uke signaliserer mairi ved Ă„ slĂ„ av to ganger pĂ„ tori. Tori slipper opp teknikken umiddelbart, reiser seg opp i sittende posisjon, og returnerer til utgangspunktet pĂ„ ukes hĂžyre side. Tori ordner ukes venstre arm pĂ„ vei tilbake.

Tori setter seg opp omtrent 30 cm avstand (chikama) til uke og inntar kyoshi-posisjonen. Deretter trekker uke seg 2 skritt (tsugi-ashi) tilbake slik av avstanden er omtrent 1,2 meter (toma). Her skal tori pÄ nytt stÄ i kyoshi.

Hadaka-jime

Tori reiser seg fra sin kyoshi-posisjon og gĂ„r mot hodesiden av uke. Uke setter seg samtidig opp i sittende posisjon. Tori stanser en drĂžy meter bak uke. Det betyr at tori denne gangen setter seg i kyoshi litt nĂŠrmere senter (fordi uke ikke ligger, men sitter) – en drĂžy meter bak uke. Tori beveger seg deretter fram mot uke slik at avstanden er omtrent 30 cm (chikama). Nok en gang skal tori stĂ„ i kyoshi.

Hadaka-jime (Kodokan-versjonen)

Tori utfÞrer en standard hadaka-jime pÄ uke. Det er tre viktige kontaktpunkter: (1)toris venstre arm og begge hendene, (2)toris hÞyre skulder og (3) toris hode. NÄr teknikken er festet, kan tori gjerne trekke seg et lite skritt rett bakover. Her er det ingen spesiell stÞtte mot toris hÞyre kne.

Kent Westerby demonstrerer hadaka-jime pÄ Cathrine LÞvgren som forsÞker Ä frigjÞre seg ved Ä gripe armen til tori. (Skjermdump fra et videoopptak, Arne Midtlund)

Uke forsĂžker Ă„ frigjĂžre seg ved Ă„ trekke med begge armer i toris hĂžyre overarm. Tori trekker uke litt bakover og opprettholder kontrollen. Uke signaliserer mairi ved Ă„ trampe foten to ganger i matta.

Okuri-eri-jime

Tori stÄr omtrent 30 cm (chikama) bak uke i kyoshi-posisjon. Tori utfÞrer en standard okuri-eri-jime pÄ uke. Toris hÞyre kne stÞtter uke lett i ryggen.

Okuri-eri-jime (Kodokan-versjonen)

Uke forsĂžker Ă„ frigjĂžre seg ved Ă„ trekke med begge armer i toris hĂžyre overarm. Tori trekker uke litt bakover og opprettholder kontrollen. Uke signaliserer mairi ved Ă„ trampe foten to ganger i matta.

Kataha-jime

Tori stÄr omtrent 30 cm (chikama) bak uke i kyoshi-posisjon. Tori utfÞrer en standard kataha-jime pÄ uke. Det er tre viktige kontaktpunkter: (1)toris hÞyre hÄnd, (2)toris venstre hÄndflate (oversiden av hÄnda ned mot ukes nakke og hÞyre skulder, og (3)toris kne mot hÞyre del av ukes rygg. Tori holder ryggen oppreist (rett) gjennom hele teknikken.

Uke forsÞker Ä frigjÞre seg ved Ä ta tak i sin hÞyre arm med sin venstre hÄnd, for Ä bryte seg ut av teknikken. Tori motvirker dette forsÞket ved Ä vri seg mot hÞyre.

Kataha-jime (Kodokan-versjonen)

Uke signaliserer mairi ved Ă„ trampe foten to ganger i matta. Tori justerer posisjonen sin til omtrent 30 cm (chikama) bak uke og stĂ„r der kyoshi-posisjon et lite sekund. Deretter gĂ„r tori to skritt bakover og stĂ„r pĂ„ nytt i kyoshi.

Gyaku-juji-jime

Tori reiser seg fra sin kyoshi-stilling og gÄr i en svak bue mot toris hÞyre side. Tori snur seg mot uke og setter seg ned i den Äpne kyoshi-posisjonen en drÞy meter unna uke (to-ma). Tori beveger seg med to korte skritt (tsugi-ashi) inn mot ukes hÞyre side og stiller seg i den Äpne kyoshi-posisjonen. Avstanden mellom tori og uke er nÄ cirka 30 cm (1 shaku).

Tori beveger seg et lite skritt nÊrmere uke og tar tak i ukes hÞyre arm. Grepet i armen er det samme som ved kesa-gatame. Den venstre hÄnden holder under ukes overarm, og den hÞyre hÄnden ved ukes hÄndledd. Tori plasserer ukes hÞyre arm pÄ sin venstre side. Deretter kontrollerer tori uke ved Ä plassere hÞyre hÄnd (tommelen opp) i ukes hÞyre armhule. Tori flytter sitt venstre kne nÊrmere ukes armhule (stÄ pÄ tÊrne).

Gyaku-juji-jime (Kodokan-versjonen)

Tori plasserer sin venstre hÄnd i ukes venstre krage ved siden av hilsen til vedkommende. Toris tommel peker oppover. NÄ setter tori seg over magen til uke samtidig som den venstre armen til uke fÞres ut (90 grader i forhold til ukes kropp) ved hjelp av toris venstre arm. Denne gangen beveger toris sin venstre hÄnd direkte mot ukes hÞyre krage (tommelen opp) og fester grep der.

I gyaku-juji-jime skal begge tomlene peke oppover.

Tori markerer at kvelingen er igangsatt.

Uke skyver pÄ toris hÞyre albue med sin venstre hÄnd og trekker pÄ innsiden av toris venstre arm med sin hÞyre arm. Tori forsvarer seg ved Ä rulle over pÄ sin venstre side, krysse bena sine rundt uke og trekke uke inntil seg. NÄ forsÞker uke nok Ä skyve pÄ albuene til tori, men det lykkes ikke.

Tori kontrollerer uke med bÄde armer og ben.

Uke signaliserer mairi ved Ă„ slĂ„ av to ganger pĂ„ tori. Tori slipper opp teknikken umiddelbart, reiser seg opp i sittende posisjon, og returnerer til utgangspunktet pĂ„ ukes hĂžyre side. Tori ordner ukes venstre arm pĂ„ vei tilbake.

Tori setter seg opp omtrent 30 cm avstand (chikama) til uke og inntar kyoshi-posisjonen. Deretter trekker uke seg 2 skritt (tsugi-ashi) tilbake slik av avstanden er omtrent 1,2 meter (toma). Her skal tori pÄ nytt stÄ i kyoshi.

Tori gÄr tilbake til utgangsposisjonen og setter seg i kyoshi. Uke reiser seg opp i kyoshi, og begge utÞverne ordner judodrakten sin.

Kansetsu-waza

Ude-garami

Uke legger seg ned pÄ rygg. Tori reiser seg fra sin kyoshi-stilling og gÄr i en svak bue mot toris hÞyre side. Tori snur seg mot uke og setter seg ned i den Äpne kyoshi-posisjonen omtrent 1,2 meter unna uke (toma). Tori beveger seg med to korte skritt (tsugi-ashi) inn mot ukes hÞyre side og stiller seg i den Äpne kyoshi-posisjonen. Avstanden mellom tori og uke er nÄ cirka 30 cm (1 shaku).

Tori tar tak i ukes hÞyre arm med begge sine hender, venstre hÄnd under ukes overarm, og hÞyre hÄnd over ukes underarm. Ukes arm plasseres pÄ toris venstre side. Tori kontrollerer uke ved Ä plassere sin hÞyre hÄnd (tommelen opp) i ukes hÞyre armhule. Mer eller mindre samtidig, fÞrer tori sitt venstre kne opp mot armhulen til uke. Toris hÞyre fot stÄr i nÊrheten av ukes hofte.

Tori tar en kort pause. Deretter gjÞr tori et rykk med overkroppen ned mot uke, for Ä trigge en reaksjon. Uke forsÞker Ä gripe toris hÞyre jakkeslag med sin venstre hÄnd. Tori forsvarer seg ved Ä gripe ukes venstre hÄndledd med sin venstre hÄnd, og deretter utfÞre en standard ude-garami.

Ude-garami (Kodokan-versjonen)

Uke forsÞker Ä komme seg fri ved Ä lÞfte venstre skulder, vri hÄnda i motsatt retning og gÄ opp i bro. Det fungerer ikke.

Uke signaliserer mairi ved Ă„ slĂ„ av to ganger pĂ„ tori. Tori slipper opp teknikken umiddelbart, reiser seg opp i sittende posisjon, og returnerer til utgangspunktet pĂ„ ukes hĂžyre side. Tori ordner ukes venstre arm pĂ„ vei tilbake.

Ude-hishigi-juji-gatame

Tori stÄr i den Äpne kyoshi-posisjonen. Avstanden mellom tori og uke er cirka 30 cm (1 shaku).

Uke angriper tori ved Ä forsÞke Ä gripe toris venstre krage med sin hÞyre arm. Tori stanser uke ved Ä gripe armen med begge hender, hÞyre hÄnd er nÊrmest ukes hÄndledd. Toris hÞyre fot skyves godt innunder ukes rygg, og toris venstre fot plasseres pÄ venstre side av ukes hode. )Foten til tori beveger seg langs gulvet og rundt hodet til uke.) SÞrg for at det er god kontakt mellom uke og tori, og press knÊrne sammen.

Ude-hishigi-juji-gatame (Kodokan-versjonen)

Uke forsÞker Ä komme lÞs ved Ä vri seg til mot venstre og ved Ä plassere seg mer pÄ linje med tori. Det fungerer ikke.

Uke signaliserer mairi ved Ă„ slĂ„ av to ganger pĂ„ tori. Tori slipper opp teknikken umiddelbart, reiser seg opp i sittende posisjon, og returnerer til utgangspunktet pĂ„ ukes hĂžyre side. Tori ordner ukes hĂžyre arm pĂ„ vei tilbake. Hele teknikken utfĂžres ganske raskt.

Ude-hishigi-ude-gatame

Tori stÄr i den Äpne kyoshi-posisjonen. Avstanden mellom tori og uke er cirka 30 cm (1 shaku). Tori tar tak i ukes hÞyre arm med begge sine hender, venstre hÄnd under ukes overarm, og hÞyre hÄnd over ukes underarm. Ukes arm plasseres pÄ toris venstre side. Tori kontrollerer uke ved Ä plassere sin hÞyre hÄnd (tommelen opp) i ukes hÞyre armhule. Mer eller mindre samtidig, fÞrer tori sitt venstre kne opp mot armhulen til uke. Toris hÞyre fot stÄr i nÊrheten av ukes hofte.

Tori tar en kort pause. Deretter gjÞr tori et rykk med overkroppen ned mot uke, for Ä trigge en reaksjon. Uke forsÞker Ä gripe toris hÞyre jakkeslag helt opp ved nakken med sin venstre hÄnd. Tori forsvarer seg ved Ä presse mot ukes albue med begge sine hender, og deretter utfÞre en ude-hishigi-ude-gatame. Toris hÞyre hÄnd ligger innerst. Toris hÞyre kne motvirker ukes rotasjon slik at uke ikke klarer Ä frigjÞre seg. SÞrg for at hendene er plassert pÄ ukes albue, og vri ukes arm slik at armbendet fÄr en tydelig effekt.

Kent Westerby viser ude-hishigi-ude-gatame. (Foto: Arne Midtlund)

Uke signaliserer mairi ved Ă„ slĂ„ av to ganger pĂ„ tori. Tori slipper opp teknikken umiddelbart, reiser seg opp i sittende posisjon, og returnerer til utgangspunktet pĂ„ ukes hĂžyre side. Tori ordner ukes hĂžyre arm pĂ„ vei tilbake.

Ude-hishigi-ude-gatame (Kodokan-versjonen)

Tori setter seg opp omtrent 30 cm avstand (chikama) til uke og inntar kyoshi-posisjonen. Deretter trekker uke seg 2 skritt (tsugi-ashi) tilbake slik av avstanden er omtrent 1,2 meter (toma). Her skal tori pÄ nytt stÄ i kyoshi.

Ude-hishigi-hiza-gatame

Tori reiser seg og gÄr mot utgangspunktet igjen. Uke reiser seg samtidig opp i kyoshi, og tori setter seg ned i kyoshi. Begge utÞverne stÄr nÄ omtrent en meter fra senter. Det betyr at tori kanskje mÄ justere retningen litt underveis.

Tori gÄr to skritt fram, og utÞverne griper hverandre med et standard grep. (Grunnen til at det er tori som gÄr fram er at da vil selve teknikken skje sentrert.)

Tori tvinner sin venstre arm fra innsiden, over og rundt ukes hÞyre arm. Tori holder ukes hÞyre albue med sin venstre hÄnd. SÄ plasserer tori sin hÞyre fot mot ukes venstre hofte. Foten mÄ presses mot hofta. Tori trekker uke mot seg, og begge utÞverne faller ganske kontrollert (uke forover, tori delvis pÄ sin hÞyre side).

NĂ„ skal toris venstre fot plasseres mot ukes hĂžyre hofte, for Ă„ sikre kontroll. Tori legger sitt venstre ben over den vestre armen slik at ukes hĂžyre arm/albue bendes nedover mot matta.

Ude-hishigi-hiza-gatame (Kodokan-versjonen)

Uke signaliserer mairi ved Ă„ slĂ„ av to ganger i matta. Tori slipper opp teknikken umiddelbart, reiser seg opp i kyoshi. Uke setter seg ogsĂ„ opp i kyoshi.

Ashi-garami

Begge utÞverne reiser seg og stÄr i migi-shizen-tai. Tori bryter ukes balanse forover med begge hender og gÄr inn i en standard tomoe-nage.

Uke forsvarer seg ved Ä gÄ et skritt forover med sin hÞyre fot. Uke forsÞker Ä trekke tori (som nÄ ligger pÄ matta) mot seg. Tori benytter dette til Ä trekke seg selv enda nÊrmere uke. Deretter trekker tori uke forover samtidig som tori skyver med sin hÞyre fot pÄ innsiden av ukes venstre kne. Tori beveger sitt vestre ben pÄ utsiden av ukes hÞyre ben og trer det inn foran ukes mage. Toris bevegelser skjer samtidig i en jevn og dynamisk aksjon. Dermed er ukes kne lÄst. Tori vrir seg mot hÞyre og strekker ut benet sitt.

Ashi-garami (Kodokan-versjonen)

Uke signaliserer mairi ved Ă„ slĂ„ av to ganger i matta. Tori slipper opp teknikken umiddelbart, reiser seg opp i kyoshi omtrent 30 cm bak senterlinjen. Her er det mulig at tori mĂ„ justere avstanden litt. Uke setter seg ogsĂ„ opp i kyoshi omtrent 1 meter unna senter.

Avslutning

Tori tar to skritt bakover (toma). Uke tar ett skritt bakover. NĂ„ stĂ„r begge i utgangsposisjonen til kataen – omtrent fire meter fra hverandre.

Tori og uke reiser seg samtidig, sÄ gÄr de et relativt markert skritt bakover, samler fÞttene og setter seg i seiza. Hilseprosedyren skjer i motsatt rekkefÞlge av det kataen startet med, altsÄ fÞrst en knelende hilsen mot hverandre, og sÄ en stÄende hilsen mot shomen.

Dette er en av de bedre videoene jeg har sett om katame-no-kata. Det jeg liker spesielt godt er at den fÄr fram at det finnes variasjoner som fungerer godt, og at en kata ikke nÞdvendigvis mÄ utfÞres helt identisk med det andre gjÞr.

Tips

  • NĂ„r utĂžverne hilser, skal hĂŠlene vĂŠre samlet. Ellers stĂ„r utĂžverne i shizen-hontai.
  • Tori legger armene til uke pĂ„ plass samtidig som tori setter seg i kyoshi. Dette skal skje sĂ„ sĂžmlĂžst som mulig.
  • NĂ„r utĂžverne beveger seg framover pĂ„ knĂŠrne, brukes prinsippet fra stĂ„ende judo om at fot fĂžlger fot (tsugi-ashi). I flere av kildene stĂ„r denne bevegelsen omtalt som shikko, selv om shikko som regel utfĂžres som en ordinĂŠr knestĂ„ende gange. (Kom gjerne med oppklaringer i kommentarfeltet nedenfor.)

Kilder

đŸ’€ Kommentarer er stengt for dette innlegget.

0