Seoi-nage (背負投), skulderkast, er gjerne blant de aller første kastene man lærer som nybegynner i judo. Skulderkastet omfatter varianter som morote-seoi-nage og eri-seoi-nage. Seoi-nage er blant de aller mest populære teknikkene i judo. De japanske superstjernene Ryoko Tani og Toshihiko Koga brukte seoi-nage med stor suksess.
I den opprinnelige oversikten over judoteknikker, gokyu-no-waza, som ble godkjent i 1895, er seoi-nage med blant de 40 kastene. Riktignok var det i utgangspunktet ippon-seoi-nage-varianten som ble undervist. Det var mange årsaker til dette. Blant annet er seoi-nage med grep i en judogi avhengig av (nettopp) en judogi, og judogien med lange ermer var ikke i bruk før på begynnelsen av 1900-tallet.
Da jeg startet med judo på begynnelsen av 80-tallet skilte vi mellom ippon-seoi-nage, morote-seoi-nage og eri-seoi-nage. I de tilfellene vi omtalte et kast som seoi-nage, var det ippon-seoi-nage vi mente. I våre dager er altså seoi-nage mer likt morote-seoi-nage, men det finnes utallige variasjoner og måter å kaste seoi-nage på.
Teknikken ligner på ippon-seoi-nage, men grepet er litt annerledes.
I seoi-nage skjer det vanligvis et sterkt balansebrudd forover eller på skrått forover. Balansebruddet kan for eksempel oppstå ved et såkalt snap pull der tori rykker til i uke, for å skape en reaksjon. I utgangspunktet beholder tori sitt basisgrep gjennom hele kastet.
Grepet
Hiki-te
Tadahiro Nomura viser i videoen nedenfor at han gjerne holder ganske lavt i ukes erme med sin venstre hånd (hiki-te). I utgangspunktet trekker han hardt nedover, men det er kun for å kunne løfte ukes høyre arm oppover i etterkant – altså for å gi seg selv rom. Nomura understreker at det er viktig at hiki-te føres oppover idet man skal utføre selve teknikken. Trekket nedover er ment som en finte eller en slags aksjon som skal forårsake en reaksjon fra uke.
Toris hiki-te roteres samtidig som ukes arm løftes. Dette forklarer vi gjerne til nybegynnere som “å se på klokka”. Nomura forklarer at han ønsker at både lillefingeren og albuen på hans venstre arm skal peke oppover.
I tillegg forsøker Nomura å holde hiki-te så strak som mulig gjennom hele kastbevegelsen. Det er kun i teknikkens siste del at tori beveger sin venstre arm nedover. Når Nomura kaster en dropdown-seoi-nage beveges hiki-te rett ned, mens i den stående varianten av teknikken er bevegelsen litt mer på skrått eller i en bue nedover.
Tsuri-te
Tadahiro Nomura sier at den hånden som holder i kragen (tsuri-te) brukes for å gi teknikken kraft i det rette øyeblikket. Han holder et passe høyt grep i ukes krage slik at fingrene er på høyde med kragebenet. Nomura ønsker at det skal være tett kontakt mellom tsuri-te og ukes krageben uansett hvordan uke beveger seg.
Dersom uke forsøker å bryte toris tsuri-te, så prøver Nomura så godt det lar seg gjøre å beholde sitt grep i stedet for å begynne helt på nytt. I videoen demonstrerer han hvordan han sakte, men sikkert jobber seg tilbake til et høyt grep i kragen igjen.
Rett før kastet skal utføres gjøres det et lite rykk med tsuri-te, både for å åpne opp for teknikken, men også for å skape en liten reaksjon hos uke. Dette skjer rett før, omtrent samtidig, men likevel rett før, bevegelsen tori gjør med hiki-te (sjekk fra 6.49 i videoen).
Nomura legger til at det er viktig å holde tsuri-te løs og ledig slik at den kan beveges hurtig. Det er kun da det er mulig å gjennomføre disse fintene som skal sette uke ut av balanse.
Balansebrudd
I Nomuras versjon av seoi-nage trekker han uke nedover rett i forkant av kastet. Dette gjør han for å skape en reaksjon hos uke. Han ønsker at uke skal gjøre et lite rykk oppover med kroppen, og det er i det øyeblikket uke gjør denne lille ufrivillige bevegelsen av selve kastet settes inn.
Når tori har snudd seg helt rundt (“inn i teknikken”) peker gjerne albuen på tsuri-te rett framover, og dermed bidrar armen og bevegelsen til tori til å drive uke framover og ut av posisjon og balanse.
Komme i posisjon
Tadahiro Nomura har en bestemt måte å bevege føttene på i forkant av selve kastet. Hans form for ibun-no-tsukuri deles i tre:
- Gå fram med høyre fot, men ikke for nærme uke. Det skal være et bestemt skritt. Det er viktig å opprettholde god balanse med både fot, hofte og hode i en mer eller mindre loddrett posisjon i forhold til hverandre.
- Toris venstre fot svinges rundt i en ganske stor sirkel, for å gi rotasjonen stor fart. Den venstre foten settes i bakken litt bak den høyre.
- Toris høyre fot føres litt bakover slik at den står på siden av toris venstre fot.
Nomuras variant gjør at han kan holde god avstand til uke samtidig som posisjonen tillater ham å rotere helt rundt. Han mener at dersom rotasjonen skjer nærmere uke, så vil uke lettere sperre for den raske rotasjonen som er nødvendig. Derfor går han ikke et toskritts inngang.
Ifølge Kyuzo Mifune er det viktig at man løfter uke opp med hofta, og at uke kastes over skulderen “using your shoulder as a pivot”. Han understreker også at det er viktig med tett kontakt fra mellomgulvet og oppover mot skulderen.
Kilder
- Imamura, R. T., Hreljac, A., Escamilla, R. F., & Edwards, W. B. (2006). A three-dimensional analysis of the center of mass for three different judo throwing techniques. Journal of sports science & medicine, 5(CSSI), 122–131.
- Kano, Jigoro (1986). Kodokan judo. Kodansha
- Mifune, Kyuzo (2004). The Canon of Judo. Classic Teachings on Principles and Techniques. Kodansha
- Nakanishi, Hidetoshi (1996). Seoi-nage. Morote-seoi-nage. Ippon-seoi-nage. Judo Masterclass Techniques. Ippon Books.
- Ohlenkamp, Neil (2006). Judo Unleashed. McGraw Hill