Ippon-seoi-nage (本背負投), enarms skulderkast, er en variant av seoi-nage. Det spesielle med dette kastet er at tori kun holder med en hånd i uke, altså ippon i betydningen ett punkt. Den andre armen til tori brukes også aktivt i kastet, men tori holder ikke i uke med den. Dette kan gi tori en litt friere bevegelse når vedkommende skal rotere inn foran uke, men samtidig kreves det kanskje et enda tydeligere balansebrudd og trekk i kastretningen.
I videoen nedenfor ser man tydelig at i konkurranser kan det være glidende overganger mellom alle de ulike skulderkastene.
Ippon-seoi-nage er blant de nyere judoteknikkene som Kodokan har godkjent som offisielle judoteknikker, shinmeisho no waza. Kastet fikk sin egen klassifisering, altså det ble skilt ut som et selvstendig armkast (te-waza), i 1997.
I ippon-seoi-nage skjer det vanligvis et sterkt balansebrudd forover eller på skrått forover. Balansebruddet kan for eksempel oppstå ved et såkalt snap pull der tori rykker til i uke, for å skape en reaksjon. I det store og det hele er kastet tilsvarende seoi-nage.
Det kan være verdt å merke seg at selv om hoften spiller en aktiv og viktig del i ippon-seoi-nage, så er kastet klassifisert som et armkast. Seoi betyr for øvrig å bære på ryggen. I aikido kalles en tilsvarende teknikk for koshinage (hoftekast), men den teknikken framstår som en svært forenklet utgave av ippon-seoi-nage.
Ippon-seoi-nage er mitt favorittkast, tokui-waza. Den varianten jeg er mest glad i ligner en mellomting mellom stående ippon-seoi-nage og dropdown-ippon-seoi-nage. Rotasjonen fortsetter gjennom hele kastet, og i stedet for å sette seg på knærne, setter tori seg på huk i min versjon av teknikken.
Kilde
- Nakanishi, Hidetoshi (1996). Seoi-nage. Morote-seoi-nage. Ippon-seoi-nage. Judo Masterclass Techniques. Ippon Books.