Sist oppdatert 3 timer siden.
Gokyo-no-waza er en oversikt som viser kastteknikkene i judo. Graderingsreglementet, det vi kan kalle for pensumet i judo, baserer seg pÄ gokyo-no-waza. SÄnn er det i Norge, og sÄnn er det mange andre steder ogsÄ.
Teknikkene i gokyo-no-waza er inndelt i 5 ulike grupper basert pÄ⊠basert pÄ hva? Og hvorfor er det kun 8 teknikker i hver gruppe? Da blir det jo bare 40 teknikker, mens alle som trener judo vet at det er nesten 70 kast totalt.
I boka Kodokan judo som er skrevet av Jigoro Kano, og av en komité fra Kodokan, stÄr det i introduksjonen til de kapitlene som tar for seg gokyo-no-waza:
à lÊre kastene i (korrekt) rekkefÞlge er nÞkkelen til Ä beherske dem. NÄr hovedpoenget med én teknikk er forstÄtt fullt ut, kan det man har lÊrt brukes pÄ variasjoner (av teknikken).
De fleste kilder er enige om at gokyo-no-waza sÄ dagens lys i 1895. NÄr vi sier at Jigoro Kano og noen studenter utviklet gokyo-no-waza i 1895, sÄ lurer i alle fall jeg pÄ hvem disse studentene var? Det eneste jeg har funnet er at Neil Adams i en video fra 2008 sier at Nagaoka, Yamashita og Mifune utviklet gokyo til sin nÄvÊrende form. Andre kilder enn dette har jeg ikke funnet, men om det skulle dukke opp opplysninger om konkrete navn er jeg absolutt interessert.
40 teknikker
Gokyo-no-waza bestÄr av 40 teknikker, men i 1982 i forbindelse med 100-Ärsjubileet til Kodokan gjeninnfÞrte man teknikker fra den opprinnelige lista en offisiell liste over teknikker som Kodokan anerkjenner som judoteknikker.
Her er det verdt Ä merke seg at gokyo-no-waza fortsatt bestÄr av 40 teknikker, men antall godkjente judoteknikker er 69. Dette er kanskje en liten forskjell, men for mange er det en viktig forskjell.
Som en liten tilleggsopplysning kan jeg nevne at det ikke finnes noe som tilsvarer gokyo-no-waza nÄr det gjelder kontrollteknikker. Det oppfattes av noen som at Kodokan legger mer vekt pÄ kastteknikker enn bakketeknikker.
FÞr vi gÄr videre vil jeg ogsÄ nevne at judoteknikkene, og her snakker vi om judokastene, ogsÄ deles inn pÄ en annen mÄte. Denne mÄten Ä dele inn teknikkene pÄ brukes blant annet i kata, og etter min mening er det en mye enklere inndeling som det er lett Ä forklare.
Inndelingen er som fĂžlger:
- Armkast
- Benkast
- Hoftekast
- Offerkast bakover
- Offerkast til siden
Disse fem kategoriene tar hensyn til hvilken kroppsdel som er mest aktiv eller som er sentral for at teknikken skal fungere. Selv om man bruker mange deler av, kanskje hele kroppen nÄr man kaster, sÄ er det enkelt kroppsdeler som spiller en stÞrre rolle enn andre.
Men nÄr man skal lÊre teknikker i judo, kan det gi mening Ä plukke litt fra hver av disse kategoriene slik at utÞverne fÄr et variert arsenal av teknikker allerede fra starten. Det hadde blitt ganske ensidig og merkelig om man for eksempel kun lÊrte hoftekast det fÞrste Äret. I judo har man helt fra starten vÊrt opptatt av at treningen skal vÊre variert og sunn for kroppen. Derfor gir det god mening at man velger noen teknikker fra hver av gruppene nÄr man skal sette sammen et pensum.
Gokyo-no-waza er nettopp et slikt utvalg av teknikker pÄ tvers av kategorier som kanskje gir stÞrre logisk mening.
Pensum i judo?
I utgangspunktet var gokyo ensbetydende med pensum i judo, men i vÄre dager er gokyo kanskje mer et slags historisk utgangspunkt for organiseringen og grupperingen av alle judokastene. Det mente i alle fall Toshiro Daigo (10. dan) da han ga ut en bok med beskrivelser av alle teknikkene i judo i 2005.
Alle disse endringene skal vi ikke forholde oss til her og nÄ. Det jeg er nysgjerrig pÄ er om det gir mening Ä dele inn teknikkene i det systemet og den rekkefÞlgen som gokyo-no-waza legger opp til. Hadde de gamle, erfarne judomesterne et poeng nÄr de foreslo et felles system for alle judoteknikkene?
Forskning
Dette er det faktisk forsket pĂ„. Gir rekkefĂžlge pĂ„ teknikker i gokyo-no-waza mening, rent pedagogisk? I 2016 undersĂžkte to forskere ved universitetet i Sao Paulo i Brasil om rekkefĂžlgen pĂ„ armkastene i gokyo-no-waza fĂžlger en logisk progresjon – altsĂ„ om vanskelighetsgraden Ăžker for hver gruppe med teknikker.
RekkefÞlgen nÄr det gjelder armkast er som fÞlger:
Det neste spÞrsmÄlet forskerne mÄtte finne ut av var hvordan man egentlig vurderer hvor kompleks en teknikk er, for er ikke det litt subjektivt? Jeg synes for eksempel at uchi-mata er en vanskelig teknikk, mens andre synes den er ganske enkel.
I nettopp denne fagartikkelen la forskerne vekt pÄ at en korrekt utfÞrt teknikk er avhengig av bestemte bevegelser som mÄ utfÞres i en viss rekkefÞlge og pÄ en koordinert mÄte. Hensikten med bevegelsene er Ä skape ubalanse, forberede kastet og utfÞre selve kastet. I judo snakker man om kuzushi, tsukuri og kake.
I tillegg til at ulike kast krever ulike komponenter eller byggeklosser, er det ogsÄ ulik grad av samspill mellom delene i teknikken. Jo flere komponenter og jo mer samspill mellom disse komponentene, desto vanskeligere teknikk for de fram til. Og det hÞres jo logisk ut, tenker jeg.
I de fleste teknikker i judo, kanskje alle, sÄ mÄ tori utfÞre noen bevegelser som skal fÄ uke ut av balanse, deretter mÄ tori utfÞre de bevegelsene som utgjÞr selve kastet. Flere av bevegelsene mÄ utfÞres parallelt, mens andre mÄ utfÞres sekvensielt, altsÄ i rekkefÞlge. Dette medfÞrer selvsagt ulik grad av kompleksitet i teknikkene.
En faktor som ytterligere kompliserer en judoteknikk er at tori til enhver tid mÄ vurdere effekten av den foregÄende bevegelsen. I noen teknikker er dette langt viktigere enn i andre teknikker. Dette tok forskerne ogsÄ hensyn til.
Hva kom de fram til? Kort fortalt mente de at 66 % av armkastene i gokyo-no-waza er organisert etter stigende vanskelighetsgrad. Hvordan henger det sammen?
Jo, her er det de fant ut:
- Seoi-nage bestÄr av 15 ulike bevegelser som mÄ stemme overens med hverandre.
- Tai-otoshi inneholder 6 distinkte bevegelser som mÄ stemme overens.
- Kata-guruma har 12 bevegelser.
- Sukui-nage har 5.
- Uki-otoshi har 5.
- Sumi-otoshi har 6 bevegelser som mÄ synkroniseres korrekt.
Seoi-nage er ifÞlge denne oversikten det mest komplekse armkastet med 15 bevegelser som mÄ stemme. Samtidig kan man argumentere for at teknikken ikke er sÄ komplisert fordi de fleste av disse bevegelsene skjer i selve kastfasen. NÄr balansebruddet og inngangen er utfÞrt er ofte kastet den enkleste delen av teknikken.
Seoi-nage framstÄr altsÄ som den mest sammensatte av teknikkene, mens sukui-nage er blant de enkleste ifÞlge denne undersÞkelsen. Skulle man fÞlge logikken med at teknikkene i gokyo-no-waza bÞr gÄ fra de enkleste til de mer kompliserte og sammensatte teknikkene, sÄ bÞr man bytte om pÄ disse to kastene.
Men det kan selvsagt vÊre andre begrunnelser som ligger bak utvalget av teknikker. Dessverre finnes det ikke kilder som viser noen forklaring pÄ utvalg og rekkefÞlge. I judoforumet pÄ Reddit var det noen som mente at progresjonen hadde Ä gjÞre med hvor komplisert det var Ä utfÞre en god fallteknikk. Dette synet pÄ fallteknikk og gokyo-no-waza kan man kjenne igjen i en videoserie Norges Judoforbund har lagt ut: Gokyo og fallteknikk. (Takk for tipset, Kjetil. Se ogsÄ i kommentarfeltet nedenfor.)
The New Didactics of Judo
Hadde dette vÊrt den eneste forskningsrapporten som tok for seg gokyo-no-waza og logikken i den, sÄ hadde jeg kanskje ikke tenkt sÄ mye over dette tema. Men utgangspunktet mitt var egentlig at jeg kom over en presentasjon lagd av to ganske hÞyt graderte judotrenere fra US Judo Federation, André Kolychkine Thomson (8. dan) og Pedro Kolychkine (6. dan).
I presentasjonen sin forklarer de at de har brukt vitenskaplige metoder «pĂ„ nivĂ„ med doktorgradsarbeid» – uten at det spesifiseres hva det egentlig betyr. Men det stĂ„r at de har lagt vekt pĂ„ forskning knyttet til pedagogikk. Uansett, kan det virke som om de har lagt en god del tankevirksomhet inn i prosessen med Ă„ vurdere alternativer til gokyo-no-waza.
De kaller systemet sitt for «The New Didactics of Judo». The New Didactics of Judo betyr enkelt fortalt en ny undervisningsmetode for judo. Didakttikk kan forklares med lÊringsmetoder og undervisningskunst.
Teknikkene i judo ble undersÞkt med tanke pÄ fÞlgende biomekaniske faktorer:
- Kroppens posisjon
- Timing
- Koordinasjon
Med utgangspunkt i disse undersÞkelsene valgte Thomson ut noen teknikker som egner seg best som «guiding techniques» og andre teknikker som er «related». «Guiding techniques» bÞr trenes inn fÞrst, og sÄ kan man fÞlge opp med «related techniques».
Dersom man legger denne mÄten Ä trene inn teknikker pÄ til grunn, sÄ tar man altsÄ hensyn til at mange teknikker bygger pÄ de samme biomekaniske prinsippene. Det er en grense for hvor mange variasjoner det finnes av de ulike grunnleggende bevegelsene og posisjoneringene. NÄr man fÞrst Þver pÄ de grunnleggende teknikkene, sÄ har man lagt grunnlaget for mange av de andre teknikkene ogsÄ.
Og resultatet av alt dette arbeidet er egentlig et system som er til forveksling likt gokyo-no-waza. Det er kun noen fÄ, og etter min mening mindre, justeringer av rekkefÞlgen. Men altsÄ, i sum er det ikke sÄ store forskjeller mellom denne sÄkalte nye didaktikken og gokyo-no-waza.
Konklusjon
PĂ„ mange mĂ„ter kan vi si at det er dette som skiller judo fra mange andre kampformer som fantes pĂ„ slutten av 1800-tallet. Judo bygger pĂ„ noen grunnleggende fysiske og pedagogiske prinsipper, ikke minst fordi Jigoro Kano hadde en tilnĂŠrming som tok utgangspunkt i pedagogiske og fysiologiske prinsipper – i alle fall er det rimelig Ă„ tenke det basert pĂ„ alt vi vet om Jigoro Kanos bakgrunn og liv.
I fÞlge Steve Cunningham som jeg tror har 6. dan i judo, og som skal ha blitt trent i judo av Taizo Sone som igjen skal ha vÊrt elev av Jigoro Kano, handler inndelingen av teknikker om en arv etter kinesisk tradisjon. IfÞlge Cunningham tror kineserne at virkeligheten bestÄr av 8 endringer og 5 elementer.
Men dette gjÞr ikke at vi kommer helt i mÄl med begrunnelsene for hvorfor gokyo-no-waza ser ut som den gjÞr. Og det er kanskje greit. Det kan jo hende at det ikke ligger en fantastisk og klok avgjÞrelse bak inndelingen. Kanskje er det rett og slett slik at Jigoro Kano og de andre trenerne pÄ Kodokan hadde erfart at det ga mening Ä trene kastene i denne rekkefÞlgen? Kanskje det er en kombinasjon av erfaring, meninger om kompleksitet bÄde for tori og uke, et Þnske om variasjon og progresjon som ligger bak inndelingen?
I 1931 skrev Jigoro Kano en bok der fokuset var pÄ hvordan man skulle undervise barn i judo. Gokyo-no-waza nevnes ikke en eneste gang i boka, og rekkefÞlgen pÄ teknikkene er ogsÄ annerledes:
- Hiza-guruma
- Sasae-tsurikomi-ashi
- De-ashi-harai
- Okuri-ashi-harai
- Ć-soto-gari
- Uki-goshi
- Harai-goshi
Kanskje det viktigste for Jigoro Kano rett og slett var at teknikkene skulle oppfylle de grunnleggende prinsippene i judo, og at rekkefÞlgen pÄ innlÊringen skulle bidra til dette?
Sannheten er at ingen egnentlig vet nĂžyaktig hvorfor gokyo-no-waza ser ut som den gjĂžr, og det er egentlig helt greit. Akkurat som sĂ„ mye annet i livet, sĂ„ handler det kanskje mer om Ă„ finne sin egen mening i det man gjĂžr enn Ă„ forstĂ„ nĂžyaktig hvorfor andre har gjort noe pĂ„ en bestemt mĂ„te – i alle fall i tilfeller der den opprinnelige begrunnelsen er umulig Ă„ nĂžste opp i.
Kilder
- Daigo, Toshiro (2005) Kodokan Judo Throwing Techniques, Kodansha
- De CrĂ©e, Carl & Jones, Llyr. (2009). KĆdĆkan jĆ«dĆâs elusive tenth kata: The GĆ-no-kata â âForms of Proper Use of Forceâ (Part 1).. Archives of Budo. 5. OF55-73.
- Fighting Films (2008) Gokyo (english)
- Ikeda, Fernando & Garbeloto, Fernando & Go, E. (2017). Artigo Original ANĂLISE DA COMPLEXIDADE DAS TĂCNICAS DE TE WAZA DO JUDĂ PERTENCENTES AO GOKYO. ANALYSIS OF THE COMPLEXITY OF TE WAZA TECHNIQUES OF JUDO BELONGING TO GOKYO. Journal of physical Education.. 27. 10.4025/jphyseduc.v27i1.2756.
- Kolychkine, André (u.a.) The new didactics of judo, US Judo Federation
Bilde: Rede do Esporte, CC BY 3.0 BR https://creativecommons.org/licenses/by/3.0/br/deed.en, via Wikimedia Commons
Veldig interessant episode! Eg synest du er litt rask med Ă„ avvisa ukemi-progresjonen som forklaring. Denne Ă„rsaka til gokyo-rekkjefĂžlgja slo iallfall eg meg til ro med, etter Ă„ ha vore pĂ„ trenarkurs i fjor. Ein del av trenarkurset er Ă„ sjĂ„ gjennom videoserien «Gokyo og fallteknikk» som NJF har pĂ„ YouTube. Her blir det ikkje eksplisitt pĂ„stĂ„tt at det er dette som er bakgrunnen for gokyo, men forklaringane for kvart kast peikar tydeleg pĂ„ uke-rolla og fĂ„r denne forklaringa til Ă„ hĂžyrast plausibel og fornuftig ut, iallfall for meg.
Tusen takk for bÄde hyggelig tilbakemelding og kommentar pÄ innholdet i episoden. Det kan godt vÊre at ukemi-forklaringa er den rette, og jeg er enig med deg i at det hadde vÊrt en god begrunnelse. Personlig har jeg skikkelig sansen for alle forklaringer som tar utgangspunkt i ukemi eller ukes rolle. Det synes jeg gir god mening i judosammenheng.
Jeg tenker det er helt greit Ä oppdage og Ä finne fram egne begrunnelser for hvorfor gokyo-no-waza ser ut som den gjÞr. Kanskje det til og med er den aller beste, mest interessante og mest lÊrerike mÄten Ä gjÞre det pÄ? I alle fall sÄ lenge det ikke finnes noe opprinnelig kilder som kan forklare Ärsaken(e).
Jeg har oppdatert teksten med en link til videoserien, «Gokyo og fallteknikk» som du nevner i kommentaren din. Tusen takk for tipset!