Sist oppdatert 08.04.2024.
Kimura og Gracie er to etternavn som mange av oss som trener judo eller brasiliansk jujutsu kjenner igjen. Vi skal tilbake til begynnelsen av 1900-tallet, nærmere bestemt tiårene 1930, 1940 og 1950. Og for å sette tonen skal vi starte med et kampreferat skrevet av en av deltagerne i en mye omtalt kamp. Her er Masahiko Kimuras versjon av det som fant sted:
“20 000 mennesker kom for å se kampen, inkludert presidenten i Brasil. Helio [Gracie] var 180 cm høy og veide 80 kg. Da jeg gikk inn på arenaen, så jeg en likkiste. Jeg spurte hvorfor den sto der. Da fikk jeg beskjed om at «Denne er til Kimura. Helio tok den med seg.» Det var så morsomt at jeg nesten sprakk av latter.
Da jeg nærmet meg ringen, ble det kastet rå egg på meg. Gong-gongen ringte. Helio grep meg i begge jakkeslagene og angrep meg med o-soto-gari og kouchi-gari. Men kastforsøkene flyttet ikke på meg i det hele tatt.
Nå var det min tur. Jeg blåste ham opp i luften med o-uchi-gari, harai-goshi, uchi-mata og ippon-seoi-nage. Etter omtrent 10 minutter kastet jeg ham med o-soto-gari. Målet mitt var å forårsake en hjernerystelse. Men siden matten var så myk, hadde det ikke mye innvirkning på ham.
Samtidig som jeg fortsatte å kaste ham, tenkte jeg på hvordan jeg kunne få avgjort kampen. Jeg kastet ham på nytt med o-soto-gari. Så snart Helio falt, holdt jeg ham nede med kuzure-kami-shiho-gatame. Jeg holdt ham i 2-3 minutter, og deretter prøvde jeg å kvele ham med magen. Helio vred på hodet og prøvde å puste. Han holdt ikke ut lenger og prøvde å dytte opp kroppen min ved å strekke ut venstre arm. Akkurat da grep jeg venstre håndledd med høyre hånd og vred armen hans. Jeg satte inn ude-garami, og da trodde jeg at han ville gi seg umiddelbart. Men Helio ville ikke slå av.
Jeg hadde ingen annen mulighet enn å fortsette å vri armen. Det ble helt stille på stadion. Beinet i armen hans nærmet seg bristepunktet. Til slutt runget lyden av et knokkelbrudd gjennom hele stadion. Helio ga seg fortsatt ikke! Den venstre armen hans var allerede kraftløs. På grunn av reglementet i denne kampen hadde jeg ingen annen mulighet enn å vri armen på nytt. Det var god tid igjen. Jeg vred venstre armen igjen. Et annet bein brakk. Helio ga seg fortsatt ikke.
Da jeg forsøkte å vri armen en gang til, ble det kastet inn et hvitt håndkle. Jeg vant på teknisk knockout (TKO). Hånden min ble løftet høyt i været. Japansk-brasilianere strømmet inn i ringen og kastet meg opp i luften. Helio sto på den andre siden med den venstre armen hengende rett ned. Han så trist ut, men han tålte smerten.”
Masahiko Kimura
Masahiko Kimura var en japansk judoutøver som jobbet som profesjonell bryter. Han regnes blant de fremste judokaene gjennom tidene. Kimura vant det åpne japanske mesterskapet tre ganger på rad, og han tapte aldri en judokamp i årene 1936-1950.
Kimura ble født 10. september 1917 i Kumamoto, Japan. Masahiko Kimura begynte å trene judo da han var 9 år gammel, og som 15-åring hadde han allerede 4. dan. På denne tiden fikk man dan-grader om man klarte å beseire utøvere som hadde tilsvarende eller høyere beltegrad. Kimura hadde beseiret seks motstandere, som alle hadde 3. eller 4. dan, på rad.
I 1935, 18 år gammel, ble han tidenes yngste innehaver av 5. dan da han beseiret åtte motstandere på rad ved Kodokan.
Kimuras raske framgang kan delvis forklares ved å se på den intense treningen hans. Tatsukuma Ushijima, treneren hans, hadde lagt opp et hardt opplegg som Kimura samvittighetsfullt gjennomførte.
Kimura skal angivelig bare ha tapt fire judokamper i løpet av sin levetid, alle disse tapene fant sted i løpet av 1935.
De fire tapene
Det første av de fire tapene skjedde da den 18 år gamle Kimura deltok i Kodokan Kohaku Shiai. Her vant han åtte kamper på rad, men i den niende ble han kastet på harai-goshi.
Litt senere, i mai 1935, gikk Kimura på sitt andre tap. I en turnering der utøvere med 5. den møttes, gikk han mot Kenichiro Osawa. Kimura angrep med kombinasjon (o-uchi-gari —> o-soto-gari). Osawa forsvarte seg med så stor kraft at Kimura fikk hjernerystelse.
I den neste kampen i den samme turneringen gikk Kimura kamp mot Kenshiro Abe. Abe var 168 høy og 71 kg, omtrent like høy som Kimura, men betydelig lettere. Abe var så dyktig at Kimura omtalte kampen som å slåss mot en skygge. Uansett hvilket kast han prøvde på, hadde det ingen effekt. Abe svarte med teknikker som uchi-mata, hane-goshi og sasae-tsurikomi-ashi. Han var så rask og sterk av Kimura kom ut av balanse gang på gang. Det var ikke tvil om hvem som var det beste utøveren, og Abe vant til slutt hele turneringen.
Om høsten, også i 1935, var det en ny Kohaku shiai for utøvere med 5. dan på Kodokan. Kimura vant enkelt de to første kampene. Men i den tredje kampen møtte han på overmakten i form av Hideo Yamamoto. Den 24 år gamle Yamamoto var mye mindre enn Kimura, bare 165 høy og 65 kg.
Kimura gikk framover og rett inn i en de-ashi-harai. Yamamoto var nær ved å vinne kampen med denne teknikken, men han fikk den nest beste skåringen, waza-ari. Kimura ble mer forsiktig, og nå forsøkte han å lede med motsatt fot. Yamamoto hadde en løsning på dette også, og han kastet Kimura med en ko-uchi-gari. Det avgjorde kampen, og Kimura hadde tapt for fjerde gang i løpet av et år.
I hardtrening
Kimura vurderte å slutte med judo etter disse tapene, men på grunn av oppmuntring og støtte fra venner begynte han å trene igjen. Han kunne selvsagt mange teknikker, men det var benkastet o-soto-gari som han hadde størst suksess med.
Ifølge kildene skal Kimura ha trent o-soto-gari mot et tre, og teknikken skal ha vært ekstremt sterk og ubehagelig å bli utsatt for.
Kimura trente daglig både sammen med Tokyo-politiet og på Kodokan. Ganske raskt ble det slik at mange av Kimuras treningspartnere ba om at Kimura ikke kastet dem med o-soto-gari. Flere av sparringspartnerne hans skal ha fått hjernerystelse eller ha mistet bevisstheten som en følge av teknikken.
Enkelte kilder sier at Kimura på det meste trente opptil ni timer om dagen, og at han kjørte 1000 push-ups i løpet av en treningsdag. Det kan man jo mene mye om, men det er vel uansett et signal om at han faktisk trente en god del.
Kimura vant det åpne japanske mesterskapet i 1937, 1938 og 1939. Da han var 30 ble han tildelt 7. dan. I etterkant av denne tildelingen havnet han i konflikt med Kodokan på grunn av at han drev med profesjonell bryting, altså kamper med pengepremier.
Kimura trente også i karate fordi han mente at karate ville gjøre hendene hans sterkere. Først trente han det som i dag er kjent som Shotokan karate i to år, og det var ingen ringere enn selveste Gichin Funakoshi som var treneren hans. Funakoshi var grunnleggeren av karate.
Deretter trente han andre former for karate og aikido. I selvbiografien sin forklarer Kimuro at makiwara (en slags boksepute) var en viktig del av treningen hans.
Helio Gracie
Hélio Gracie (1. oktober 1913 – 29. januar 2009) var en brasiliansk kampsportutøver som sammen med brødrene Oswaldo, Gastao Jr, George og Carlos Gracie grunnla og utviklet Gracie jujutsu, også kjent som brasiliansk ju-jutsu (BJJ).
Gracie ble født i Belém, Brasil. I motsetning til hva mange tror, var han en talentfull idrettsutøver, og trente og konkurrerte i roing og svømming siden barndommen. Han hadde sin første kontakt i kampsport som 16-åring, da han begynte å trene judo, ofte referert til som “Kano jujutsu” eller bare “jujutsu”, med brødrene sine, Carlos og George. I tillegg trente han en form for bryting som var populært på sirkus og tivoli (catch wrestling).
Gracie innså at selv om han kunne teknikkene teoretisk, var de faktiske bevegelsene mye vanskeligere å utføre. Løsningen ble å bruke Mitsuyo Maedas måte å gå judo på. Maeda var en kjent og veletablert judoutøver som tjente gode penger på å gå kamper i Brasil, og han regnes blant dem som påvirket utviklingen av brasiliansk jujutsu mest. Han delte kamper inn i tre distinkte faser, slag/boksing, grep og stående bryting, og bakkekamp. Det var opp til utøverne å holde kampen mest mulig i den fasen man behersket best. Hans judoform var derfor sterkt basert på ne-waza, altså bakkekampteknikker. Dermed ble Gracie jujutsu skapt.
I likhet med judo, gjorde teknikkene i Gracie jujutsu det mulig for en mindre og svakere utøver å forsvare seg selv, og til og med å beseire mye større motstandere.
Gracie lærte også judo av Sumiyuki Kotani og den argentinske judo-pioneren Chugo Sato. Omfanget av hans offisielle opplæring i judo er ikke kjent. Ifølge Masahiko Kimura hadde Gracie 6. dan i judo i 1951. Andre kilder (les: Kodokan) mener at han hadde 3. dan på denne tiden. Men det var ikke uvanlig for Kodokan å oppgi en lavere rangering enn den som faktisk innehas av ikke-japanske judo-utøvere.
Opptakten til kampen
I 1949, etter å ha konkurrert en del på Hawaii, reiste Kimura og hans profesjonelle brytetrupp, som besto av Toshio Yamaguchi (6. dan) og Yukio Kato (5. dan) til Brasil. De hadde blitt invitert av Ryo Mizuno fra avisen São Paulo Shimbun.
Ideen kom etter forslag fra judoutøveren Takeo Yano som bodde i Brasil. Han hadde et velkjent og mye omtalt fiendskap med brødrene Carlos og Hélio Gracie.
Yano hadde konkurrert mot Hélio i en kamp i 1937, og Yano dominerte kampen, men klarte ikke å avgjøre kampen til sin fordel før tiden var over. Etter dette uavgjort-resultatet, hadde Yano stadig bedt om omkamp, men uten resultat.
Håpet var at Kimuras gjeng skulle friste Gracie til å takke ja til en utfordring.
Da troppen ankom São Paulo, ble Kimura omtalt som «verdens jujutsu-mester» av brasiliansk presse, som så dette som en mulighet til å vekke oppmerksomhet og selvsagt å selge aviser.
De brasilianske avisene hyllet de tre tilreisende judoutøverne som legitime svartbelter i kunsten jujutsu, mens de regelrett hånet Gracie-brødrene som falske svartbelter.
Som forventet utfordret Hélio Gracie den påståtte mesteren til en kamp, men Kimura krevde å få kjempe mot Gracies lærling Pedro Hemeterio først, for å bevise at han var en sann mester.
Som svar krevde Hélio for å møte Yukio Kato som var den lavest graderte i gruppa til Kimura. Kato var også den som var mest lik Gracie i størrelse, omtrent 70 kg. Siden Gracie allerede hadde gått flere turneringer og Kato var en ukjent utøver, omtalte man kampen som et oppgjør mellom en profesjonell utøver og en amatør.
Yukio Kato og Helio Gracie møttes 6. september 1951 på Maracanã stadion i Rio de Janeiro. Den tre runder lange kampen ble kontrollert av Kato som var mye bedre enn sin motstander til å kaste, men mattene var for myke til at kastene ble avgjørende. Dermed kunne Hélio Gracie utføre fallteknikker, reise seg opp og fortsette kampen helt til tiden var ute. Dermed endte kampen uten en klar vinner – selv om Kato hadde dominert det aller meste av det som skjedde på matta.
Det brasilianske publikumet ønsket seg en omkamp, og det fikk de. Yukio Kato tilbød Helio Gracie en omkamp, og 29. september møttes de to på Ginásio do Ibirapuera i São Paulo. Og nå hadde kampen ingen tidsbegrensning.
Igjen dominerte Kato de tidlige rundene og kastet Gracie flere ganger. Gracie ble til og med kastet ham ut av ringen på et tidspunkt. Etter en halvtimes kamp bestemte Kato seg for å kjempe videre i ne-waza, altså bakkekamp. Kato forsøkte å kvele Gracie med juji-jime, noe som førte til at de ble viklet inn i tauene rundt ringen.
Kato regnet med at dommeren kom til å stanse utøverne, slik at de kunne vikle seg ut av ringen igjen. Men det skjedde ikke, og Hélio benyttet muligheten til å utføre en kveling på Yukio. Yukio mistet bevisstheten og Kimura kastet inn håndkleet.
Flere aviser stilte seg kritiske til Hélio Gracies seier, men den japanske befolkningen i Brasil heller synes at Kimuras tropp ikke var særlig imponerende.
Gracies elever derimot paraderte gjennom gatene med en kiste som skulle symbolisere Katos nederlag, og Hélio utfordret den neste i gruppa til Kimura, nemlig Toshio Yamaguchi, som var den med nest mest erfaring av de tre.
Kimura meldte seg frivillig til å kjempe i hans sted.
Det ble kunngjort at Yamaguchi avviste utfordringen i frykt for skade og at han ville bli erstattet av Kimura. Dato for kampen ble bestemt, 23. oktober.
Begge utøverne la seg i hardtrening og forberedte seg som best de kunne. Mye sto på spill og ansatte ved den japanske ambassaden ga uttrykk for at Kimura ikke vil bli ønsket velkommen til Japan igjen om han tapte kampen.
Reglene
Kampen ble dømt etter det Hélio Gracie kalte jujutus-reglementet. Utøverne kjempet i judogi. Alle slags grep av tillatt. Man kunne kun vinne dersom en av utøverne ga opp eller på teknisk knock-out (TKO). Kamptiden var tre runder à ti minutter.
Kimura mente at disse reglene var ganske annerledes enn de som gjaldt for judokonkurranser, og det hadde han jo rett i.
Det var ingen innveiing, så den nøyaktige vekten til Gracie og Kimura er ukjent. Selv om Kimura var kortere enn Hélio, var Kimura absolutt den tyngste av de to. Sannsynligvis veide han 10-15 kg mer enn Gracie.
Kampen
Kampen mellom Gracie og Kimura fant sted på Maracanã arena foran 20 000 tilskuere. Blant tilskuerne var presidenten i Brasil og en haug med andre høytstående ledere.
Gracie-fansen hadde med seg en kiste som et symbol på at Kimura ville tape akkurat som Kato, og Kimura ble mottatt med et regn av rå egg og fornærmelser fra de brasilianske folkemengdene.
Kampen startet, og ingen av de to utøverne nølte et sekund. Brasilianeren prøvde å kaste motstanderen med o-soto-gari og ko-uchi-gari, men Kimura blokkerte kastene. Kimura prøvde seg også på flere kast som o-uchi-gari, harai-goshi, uchi-mata og ippon-seoi-nage. Gracie ble ikke nevneverdig rystet av disse kastene fordi matta var såpass myk. Derfor kunne ikke Kimura vinne kampen ved kun å gjøre kastteknikker.
Mot slutten av den første runden kastet Kimura en o-soto-gari, og utøverne endte opp i en kort bakkekamp. Her brukte Kimura teknikker som kuzure-kami-shiho-gatame, yoko-shiho-gatame, yoko-sankaku-jime og kesa-gatame.
På et tidspunkt, sannsynligvis under yoko-sankaku-jime, var teknikken så effektiv at Gracie mistet bevisstheten, men uten at Kimura merket det. Gracie våknet først da Kimura slapp grepet for å bytte til en annen stilling. Senere innså Kimura at det dryppet blod fra Gracies øre, og han spurte om det gikk greit.
I pausen mellom første og andre runde sa Masahiko Kimura til sin coach at han hadde brukt runden på å vise dominans, slik at de som var skuffet over Katos tap, skulle føle at selvfølelsen var gjenopprettet.
Han sa også at han hadde kjempet med Gracie på bakken de siste minuttene for å teste bakkekampferdighetene hans, og at han ville avgjøre kampen i neste runde.
I runde to blokkerte Kimura et forsøk på tomoe-nage fra Gracies side. Kimura fulgte opp med å kaste Gracie i bakken ved hjelp av o-soto-gari. Nå fulgte Kimura direkte opp ved å kontrollere motstanderen med en kuzure-kami-shiho-gatame. Dette grepet holdt han i nesten 3 minutter, før han flyttet vekten sin over hodet til Gracie. Ute av stand til å puste under kroppen til Kimura, prøvde Gracie å komme seg ut ved å dytte med armen, og i det samme øyeblikk grep Kimura arnmen og utførte en gyaku-ude-garami.
Hélio overga seg ikke, fordi han var bevisstløs, og dermed vred Kimura armen til den brakk. Da Gracie fortsatt nektet å gi opp, vred Masahiko armen ytterligere og brakk den igjen. Til slutt, da judokaen skulle vri den en tredje gang, kastet Hélios bror Carlos håndkleet. Han gikk også inn på matten og banket Kimuras rygg tre ganger, og signaliserte med det at overgivelse.
Kimura ble dermed erklært vinner.
Etterspillet
Kampen fikk positiv omtale av pressen, som fokuserte på hvor lett Kimura hadde kvittet seg med Gracie, men også på hvor tappert Gracie hadde møtt en så sterk motstander. I avisene sto det «Enkelt seier for Kimura» («Vitória Fácil de Kimura») og «13 minutter intense følelser» («13 Minutos de Intensa Emoção»). Minst én avis kalte det en moralsk seier for Gracie, et synspunkt som ble delt av Gracie-siden.
På den annen side erklærte Kimura seg skuffet over Hélio og kritiserte hans manglende evne til å kjempe på Kodokan-måten. I tillegg var Kimura negativ til Gracies overdrevne defensivitet, selv om han var imponert over selve forsvaret og innstillingen til Gracie. Han tilbød også Gracie en omkamp i Japan, men tilbudet fikk ingen svar.
Kilder
BJJEE (2020) Helio Gracie Facing Masahiko Kimura & The Different Interpretations of the Event
Hélio Gracie – WikiMili, The Best Wikipedia Reader
‘My Judo’ by Masahiko Kimura, His Story & Vision in His Own Words Part 2
Masahiko Kimura vs. Hélio Gracie – WikiMili, The Free Encyclopedia
Musikk og lydeffekter
Musicalmix2020 Musicalmix2020, Pixabay
Diverse lydeffekter fra Pixabay
