Kyuzo Mifune10 minutter å lese

Sist oppdatert 1. oktober 2020 av Arne Midtlund

Kyuzo Mifune er en ekte judolegende! Han ble født 21. april 1883 i Kuji ved Stillehavskysten nordøst i Japan. 20 år gammel, i 1903, ble han medlem på Kodokan. Mifune var en av de mest sentrale personene når det gjelder utviklingen av judo helt fram til han døde av strupekreft, 82 år gammel, 27. januar 1965.

Mifune var en meget energisk person, og han ble etterhvert den mest populære instruktøren på Kodokan. I 1945 mottok Mifune 10. dan. Han ble da den fjerde, og den yngste, som har mottatt denne høyeste utmerkelsen i judoverdenen.

I denne timelange(!) videoen kan du se Kyuzo Mifune (72 år) vise de grunnleggende judoteknikkene:

Kyuzo Mifune demonstrerer mange sentrale sider ved klassisk judotrening.


Mifune forfattet boken «Canon of Judo» som kom ut i 1956. Boken er i dag omtrent umulig å få tak i, og samlere er villige til å betale flere tusen kroner for den. Heldigvis har den kommet ut som en nyutgivelse på Kodansha forlag.

51r-FbcpVQL

Mifune Judan Memorial Hall

Jeg ble, som Gerald Lafon, overrasket da jeg så bildene nedenfor av en ung Kyuzo Mifune. Han ser mye mer veltrent ut enn det jeg har forestilt meg tidligere. De fleste bildene og filmene som eksisterer av Kyuzo Mifune viser en eldre og ganske tynn judomester. Den unge Mifune var riktignok liten av vekst, men han var usedvanlig muskuløs og veltrent.

MifuneBack.jpg
Mifune, 24 år. Bildet er hentet fra BetterJudo.com. (Fotograf Gerald Lafon)

Som barn og ungdom skal Kyuzo Mifune ha vært en urolig gutt. Enten deltok han i bråk på egen hånd, eller så iscenesatte han bråk der andre kom i problemer. Da han ble 13 år hadde faren hans gitt opp håpet om å klare å oppdra Mifune på egenhånd, og den unge gutten ble sendt på skole i Sendai i Nord-Japan. Det var i Sendai Kyuzo Mifune oppdaget judo som 14-åring. Da hadde han vunnet over ni motstandere i en lokal jujutsukonkurranse. Etter å ha fullført skolegangen og tatt eksamen forsøkte Mifune umiddelbart å bli medlem på Kodokan.

MifuneBody.jpg
Mifune til venstre. Bildet er hentet fra BetterJudo.com. (Fotograf Gerald Lafon)

Kyuzo Mifune på Kodokan

På den tiden var det ikke så enkelt å bli medlem på Kodokan. Man måtte anbefales av en høyt gradert judoka, intervjues av Jigoro Kano og deretter signere en kontrakt. Mifune kjente ingen på Kodokan, men han valgte Sakujiro Yokoyama (også kjent som «Demonen») som den han ville bli anbefalt av. Yokoyama var kjent for sin sterke og raske form for judo. Etter praktisk talt å ha bodd på trappen til Yokoyama i flere uker lyktes det Mifune å bli anbefalt.

Yokoyama Sakujiro

Sakujiro Yokoyama

I juli, 1903, ble Mifune medlem på Kodokan. Etter 15 måneders trening fikk han shodan (svart belte), og kun fire måneder etter dette fikk han nidan (det andre svarte beltet). I 1912 hadde Mifune rokyudan (det sjette svarte beltet), og han var da en av de mest sentrale instruktørene på Kodokan. Han hadde allerede da fått tilnavnet «Judoguden».

Judoteknikker og -konkurranser

Kyuzo Mifune var en liten mann sammenlignet med de fleste andre judoka. Likevel blir han av mange regnet som den største av alle judoutøvere gjennom alle tider. Mifune var bare 1,57 meter høy. Men det betyr ikke at han ikke var fysisk sterk. Han veide riktignok bare omtrent 55 kg. Men til tross for disse beskjedne målene, var han så å si uovervinnelig helt til de siste årene av sitt liv.

Mifune utviklet mange kastteknikker, blant annet kuki nage (uki otoshi) og o guruma. Hans spesialitet var yoko sutemi waza og teknikker der en liten armbevegelse gjør hele utslaget. Slik sett tilpasset han på ekte judovis teknikkene han brukte til situasjonen – altså der en liten person (som regel) møter fysisk større motstandere. Favoritteknikken til Kyuzo Mifune var kuki nage, eller uki otoshi som den nå er bedre kjent som.

I løpet av årene han holdt til på Kodokan, ble han aldri beseiret i de tradisjonelle «Red and White»-turneringene. På grunn av sitt lille ytre forsøkte Mifune sjelden eller aldri å overvinne sine motstandere ved bruk av styrke eller vekt. Ved å videreutvikle og foredle prinsippene i judo, gjorde han det umulig for sine utfordrere å utføre deres teknikker. Dersom en topprangert judoka klarte å løfte Mifune fra bakken, fant han alltid en måte å komme seg ned igjen på – uten å miste kontroll og oversikt. Ofte ble kampene beskrevet som om en elefant forsøkte å kaste en sommerfugl.

Det blir sagt at kun noen få judoka oppnår et så høyt nivå at de kan overvinne en annen person ved hjelp av teknikk alene. Kyuzo Mifune ble regnet som en ener på dette området, og han hadde tatt et skritt videre i retning av total perfeksjon. Han var et levende bevis på at judo er kunst.

Kyuzo Mifune var aktiv hele livet, og så sent som året før han døde dømte han judokamper under OL i Tokyo i 1964. Samme år ga den japanske regjeringen Kyuzo Mifune ordenen «Rising Sun» av 1. grad. Han ble dermed den eneste personen som hadde fått denne utmerkelsen før sin død.

Mot slutten av 2. verdenskrig ble de amerikanske obserstene invitert hjem til en av Japans mektigste herskere, Kojiro Tsutsumi. Tsutsumi ville gjerne gi amerikanerne en demonstrasjon av kampformen judo. En av gjestene var en kraftig bygd major som hadde drevet med gresk-romersk bryting hjemme i USA. Han fulgte demonstrasjonen til en eldre, hvithåret judoka med stor interesse. Etter at oppvisningen var ferdig utfordret majoren den gamle mannen til kamp. Kyuzo Mifune aksepterte invitasjonen. (Dette var like før Mifune ble tildelt 10. dan.)

Majoren sa til Mifune at han måtte love ikke å kaste ham i bakken. Dette sa Mifune ja til. Uansett hva majoren forsøkte, klarte den lille japaneren alltid å vri seg unna. Til slutt måtte amerikaneren gi opp på grunn av utmattelse. Tsutsumi fortalte forsamlingen at de nettopp hadde vært vitne til en kamp med tidenes beste og mest tekniske judoka.

Minoru Mochizuki og mange andre gjorde alt de kunne for å få trene med enten Jigoro Kano eller Kyuzo Mifune. Mochizuki forteller om en gang han var på vei til vintertrening på Kodokan. Treningene begynte klokka 0400, så han la i vei rundt midnatt, for å komme fram i tide. Da han endelig kom fram var han svett, og han ville derfor vaske seg før trening. Siden dette var om vinteren var det gjerne is på overgaten av alle vannkildene han kunne ta et kjapt bad i. Minoru Mochizuki pleide derfor å slå hull i isen slik at han enten kunne hoppe ned i kilden eller helle det iskalde vannet over seg.

Ved et slikt tilfelle der Mochizuki hadde hoppet helt ned i det kalde vannet, kjente han plutselig to sterke armer som dro ham opp. Da han snudde seg for å takke så han at det var selveste Mifune som hadde hjulpet ham opp. Mifune lurte på bakgrunnen for isbadingen. Da han hørte hvor langt Minoru Mochizuki måtte gå til trening, tilbød Mifune Mochizuki å bo hjemme hos ham i stedet.

I følge Minoru Mochizuki var det hundrevis at judostudenter som bodde på Mifunes regning, men det var ikke mange som fikk bo under samme tak som judolegenden.

Kyuzo Mifune og grunnleggende judo

Det er mye interessant å lese i Mifunes bok Canon of Judo. Jeg har ikke lest originalen fra 1960, men jeg har fått tak i en revidert og redigert utgave fra 2004. Den inneholder tilleggsnotater Mifune la inn i løpet av sitt siste leveår.

Boken tar for seg drøssevis av teknikker, og i innledningen kommer judolegenden med en del gode råd til judoutøvere. Balansebrudd står svært sentralt for Kyuzo Mifune. Det sier seg nesten selv at hvis en relativt liten person skal være i stand til å kaste en større motstander i bakken, så må balansebruddet være på plass. Mifune er opptatt av at balansen må brytes i samme øyeblikk som grepet festes i motstanderen. Det vil gjøre at underkroppen lettere kommer ut av posisjon. Og det er i dette ørlille øyeblikket at selve kastet må settes inn. Her er det ikke rom for nøling.

Det er denne tilnærmingen til judoteknikker som gjør at Kyuzo Mifune kunne ha en favoritteknikk som kuki nage (uki otoshi). I dette kastet handler alt om balansebrudd og timing, og det er kun hendene som er i kontakt med uke.

Kilder og tips til videre lesing

Carl De Crée har publisert flere seriøse forskningsartikler med særlig fokus på judo kata. I flere av disse artiklene er det lagt inn interessante bilder for oss som er opptatt av judohistorikk og Kyuzo Mifune.

Gerard Lafon har bedrevet et tur til Japan der han blant annet besøkte et museum med spennende informasjon om Kyuzo Mifune. Der finner du også flere bilder enn de jeg har lånt til denne artikkelen.

The Canon of Judo, Classic Teachings on Principles and Techniques av Kyuzo Mifune (Kodokan 10. dan) kan by på masse spennende lesestoff. Jeg liker særlig godt de innledende sidene er Mifune tar for seg en del grunnleggende prinsipper ved judo.

About Arne Midtlund