Når man trener judo er det vanlig å øve på teknikker i en bestemt rekkefølge. Noen judoklubber har sine egne preferanser, Norges Judoforbund har anbefalinger, det finnes en tradisjonell inndeling som er utviklet med utgangspunkt i de gamle, japanske kampformskolene, gokyo-no-waza.
I tillegg til disse vanlige måtene å dele inn teknikkene på, har André Kolychkine Thomson, en judotrener med 8. dan, utviklet noe han mener er en ny judo-didaktikk (The new didactic of judo). Thomson døde i 1997. Han ble 84 år gammel.
The new didactic of judo ble utformet ved hjelp av såkalt “Ph.D. level research and pedagogy”. Teknikkene i judo ble undersøkt med tanke på følgende biomekaniske faktorer:
- Kroppens posisjon
- Timing
- Koordinasjon
Med utgangspunkt i disse undersøkelsene valgte Thomson ut noen teknikker som egner seg best som “guiding techniques” og andre teknikker som er “related”. “Guiding techniques” bør trenes inn først, og så kan man følge opp med “related techniques”.
I tabellen nedenfor kan du se forskjeller om samsvar mellom Thomsons utvalg av teknikker og de teknikkene som Kodokan og Norges Judoforbund prioriterer til gult belte.
| Gokyo-no-waza | Norges Judoforbund | The new didactic of judo |
|---|---|---|
| Uki-goshi | Uki-goshi | Uki-goshi |
| O-goshi | O-goshi | (O-goshi) |
| De-ashi-harai | De-ashi-barai | Okuri-ashi-barai |
| O-soto-gari | O-soto-gari | O-soto-gari |
| Sasae-tsurikomi-ashi | Sasae-tsurikomi-ashi | Sasae-tsurikomi-ashi |
| O-uchi-gari | O-uchi-gari | O-uchi-gari |
| Hiza-guruma | Hiza-guruma | Ashi-guruma |
| Seoi-nage | Seoi-nage | Ippon-seoi-nage |
Den største enkeltforskjellen er at man i The new didactic of judo satser på okuri-ashi-harai før de-ashi-barai og ashi-guruma før hiza-guruma. Det samme gjelder for uki-goshi og o-goshi. Thomson mener at lite hoftekast bør trenes på før stort hoftekast (se bildet nedenfor).
Dersom man legger denne måten å trene inn teknikker på til grunn, så tar man altså hensyn til at mange teknikker bygger på de samme biomekaniske prinsippene. Det er en grense for hvor mange variasjoner det finnes av de ulike grunnleggende bevegelsene og posisjoneringene. Når man først øver på de grunnleggende teknikkene, så har man lagt grunnlaget for mange av de andre teknikkene også.
Tabellen over viser at dette ikke er nye tanker. Også de gamle mesterne, ikke minst Jigoro Kano, tenkte på denne måten når rekkefølgen på innlæringen av teknikkene skulle bestemmes. Det er jo nettopp dette som skiller judo fra andre kampformer som fantes på slutten av 1800-tallet: Judo bygger på noen grunnleggende fysiske og pedagogiske prinsipper.
Det som er nytt med The new didactic of judo er at man har revurdert teknikkene sett i lys av moderne innsikt og kunnskap om bilmekanikk og prosesser i kroppen.
Selv om eksemplene på denne siden er hentet fra stående teknikker, kastteknikker, så finnes det tilsvarende eksempler når det gjelder kontrollteknikker også. Bakketeknikkene og den anbefalte rekkefølgen skiller seg ikke nevneverdig fra det man stort sett lærer i judoklubber over hele verden. Kontrollteknikkene er kanskje også mer intuitivt knyttet sammen, og overgangene mellom de ulike teknikkene er kanskje mer flytende og sømløse.
Kilde
- Kolychkine, André (u.a.) The new didactics of judo, US Judo Federation
