Gokyo-no-waza er en oversikt som viser kastteknikkene i judo. Graderingsreglementet, det vi kan kalle for pensumet i judo, baserer seg på gokyo-no-waza. Sånn er det i Norge, og sånn er det mange andre steder også.
Teknikkene i gokyo-no-waza er inndelt i 5 ulike grupper basert på… basert på hva? Og hvorfor er det kun 8 teknikker i hver gruppe? Da blir det jo bare 40 teknikker, mens alle som trener judo vet at det er nesten 70 kast totalt.
I boka Kodokan judo som er skrevet av Jigoro Kano, og av en komité fra Kodokan, står det i introduksjonen til de kapitlene som tar for seg gokyo-no-waza:
Å lære kastene i (korrekt) rekkefølge er nøkkelen til å beherske dem. Når hovedpoenget med én teknikk er forstått fullt ut, kan det man har lært brukes på variasjoner (av teknikken).
De fleste kilder er enige om at gokyo-no-waza så dagens lys i 1895. Når vi sier at Jigoro Kano og noen studenter utviklet gokyo-no-waza i 1895, så lurer i alle fall jeg på hvem disse studentene var? Det eneste jeg har funnet er at Neil Adams i en video fra 2008 sier at Nagaoka, Yamashita og Mifune utviklet gokyo til sin nåværende form. Andre kilder enn dette har jeg ikke funnet, men om det skulle dukke opp opplysninger om konkrete navn er jeg absolutt interessert.
40 teknikker
Gokyo-no-waza består av 40 teknikker, men i 1982 i forbindelse med 100-årsjubileet til Kodokan gjeninnførte man teknikker fra den opprinnelige lista en offisiell liste over teknikker som Kodokan anerkjenner som judoteknikker.
Her er det verdt å merke seg at gokyo-no-waza fortsatt består av 40 teknikker, men antall godkjente judoteknikker er 69. Dette er kanskje en liten forskjell, men for mange er det en viktig forskjell.
Som en liten tilleggsopplysning kan jeg nevne at det ikke finnes noe som tilsvarer gokyo-no-waza når det gjelder kontrollteknikker. Det oppfattes av noen som at Kodokan legger mer vekt på kastteknikker enn bakketeknikker.
Før vi går videre vil jeg også nevne at judoteknikkene, og her snakker vi om judokastene, også deles inn på en annen måte. Denne måten å dele inn teknikkene på brukes blant annet i kata, og etter min mening er det en mye enklere inndeling som det er lett å forklare.
Inndelingen er som følger:
- Armkast
- Benkast
- Hoftekast
- Offerkast bakover
- Offerkast til siden
Disse fem kategoriene tar hensyn til hvilken kroppsdel som er mest aktiv eller som er sentral for at teknikken skal fungere. Selv om man bruker mange deler av, kanskje hele kroppen når man kaster, så er det enkelt kroppsdeler som spiller en større rolle enn andre.
Men når man skal lære teknikker i judo, kan det gi mening å plukke litt fra hver av disse kategoriene slik at utøverne får et variert arsenal av teknikker allerede fra starten. Det hadde blitt ganske ensidig og merkelig om man for eksempel kun lærte hoftekast det første året. I judo har man helt fra starten vært opptatt av at treningen skal være variert og sunn for kroppen. Derfor gir det god mening at man velger noen teknikker fra hver av gruppene når man skal sette sammen et pensum.
Gokyo-no-waza er nettopp et slikt utvalg av teknikker på tvers av kategorier som kanskje gir større logisk mening.
Pensum i judo?
I utgangspunktet var gokyo ensbetydende med pensum i judo, men i våre dager er gokyo kanskje mer et slags historisk utgangspunkt for organiseringen og grupperingen av alle judokastene. Det mente i alle fall Toshiro Daigo (10. dan) da han ga ut en bok med beskrivelser av alle teknikkene i judo i 2005.
Alle disse endringene skal vi ikke forholde oss til her og nå. Det jeg er nysgjerrig på er om det gir mening å dele inn teknikkene i det systemet og den rekkefølgen som gokyo-no-waza legger opp til. Hadde de gamle, erfarne judomesterne et poeng når de foreslo et felles system for alle judoteknikkene?
Forskning
Dette er det faktisk forsket på. Gir rekkefølge på teknikker i gokyo-no-waza mening, rent pedagogisk? I 2016 undersøkte to forskere ved universitetet i Sao Paulo i Brasil om rekkefølgen på armkastene i gokyo-no-waza følger en logisk progresjon – altså om vanskelighetsgraden øker for hver gruppe med teknikker.
Rekkefølgen når det gjelder armkast er som følger:
Det neste spørsmålet forskerne måtte finne ut av var hvordan man egentlig vurderer hvor kompleks en teknikk er, for er ikke det litt subjektivt? Jeg synes for eksempel at uchi-mata er en vanskelig teknikk, mens andre synes den er ganske enkel.
I nettopp denne fagartikkelen la forskerne vekt på at en korrekt utført teknikk er avhengig av bestemte bevegelser som må utføres i en viss rekkefølge og på en koordinert måte. Hensikten med bevegelsene er å skape ubalanse, forberede kastet og utføre selve kastet. I judo snakker man om kuzushi, tsukuri og kake.
I tillegg til at ulike kast krever ulike komponenter eller byggeklosser, er det også ulik grad av samspill mellom delene i teknikken. Jo flere komponenter og jo mer samspill mellom disse komponentene, desto vanskeligere teknikk for de fram til. Og det høres jo logisk ut, tenker jeg.
I de fleste teknikker i judo, kanskje alle, så må tori utføre noen bevegelser som skal få uke ut av balanse, deretter må tori utføre de bevegelsene som utgjør selve kastet. Flere av bevegelsene må utføres parallelt, mens andre må utføres sekvensielt, altså i rekkefølge. Dette medfører selvsagt ulik grad av kompleksitet i teknikkene.
En faktor som ytterligere kompliserer en judoteknikk er at tori til enhver tid må vurdere effekten av den foregående bevegelsen. I noen teknikker er dette langt viktigere enn i andre teknikker. Dette tok forskerne også hensyn til.
Hva kom de fram til? Kort fortalt mente de at 66 % av armkastene i gokyo-no-waza er organisert etter stigende vanskelighetsgrad. Hvordan henger det sammen?
Jo, her er det de fant ut:
- Seoi-nage består av 15 ulike bevegelser som må stemme overens med hverandre.
- Tai-otoshi inneholder 6 distinkte bevegelser som må stemme overens.
- Kata-guruma har 12 bevegelser.
- Sukui-nage har 5.
- Uki-otoshi har 5.
- Sumi-otoshi har 6 bevegelser som må synkroniseres korrekt.
Seoi-nage er ifølge denne oversikten det mest komplekse armkastet med 15 bevegelser som må stemme. Samtidig kan man argumentere for at teknikken ikke er så komplisert fordi de fleste av disse bevegelsene skjer i selve kastfasen. Når balansebruddet og inngangen er utført er ofte kastet den enkleste delen av teknikken.
Seoi-nage framstår altså som den mest sammensatte av teknikkene, mens sukui-nage er blant de enkleste ifølge denne undersøkelsen. Skulle man følge logikken med at teknikkene i gokyo-no-waza bør gå fra de enkleste til de mer kompliserte og sammensatte teknikkene, så bør man bytte om på disse to kastene.
Men det kan selvsagt være andre begrunnelser som ligger bak utvalget av teknikker. Dessverre finnes det ikke kilder som viser noen forklaring på utvalg og rekkefølge. I judoforumet på Reddit var det noen som mente at progresjonen hadde å gjøre med hvor komplisert det var å utføre en god fallteknikk. Dette synes på gokyo-no-kata har jeg ikke funnet andre steder.
The New Didactics of Judo
Hadde dette vært den eneste forskningsrapporten som tok for seg gokyo-no-waza og logikken i den, så hadde jeg kanskje ikke tenkt så mye over dette tema. Men utgangspunktet mitt var egentlig at jeg kom over en presentasjon lagd av to ganske høyt graderte judotrenere fra US Judo Federation, André Kolychkine Thomson (8. dan) og Pedro Kolychkine (6. dan).
I presentasjonen sin forklarer de at de har brukt vitenskaplige metoder «på nivå med doktorgradsarbeid» – uten at det spesifiseres hva det egentlig betyr. Men det står at de har lagt vekt på forskning knyttet til pedagogikk. Uansett, kan det virke som om de har lagt en god del tankevirksomhet inn i prosessen med å vurdere alternativer til gokyo-no-waza.
De kaller systemet sitt for «The New Didactics of Judo». The New Didactics of Judo betyr enkelt fortalt en ny undervisningsmetode for judo. Didakttikk kan forklares med læringsmetoder og undervisningskunst.
Teknikkene i judo ble undersøkt med tanke på følgende biomekaniske faktorer:
- Kroppens posisjon
- Timing
- Koordinasjon
Med utgangspunkt i disse undersøkelsene valgte Thomson ut noen teknikker som egner seg best som «guiding techniques» og andre teknikker som er «related». «Guiding techniques» bør trenes inn først, og så kan man følge opp med «related techniques».
Dersom man legger denne måten å trene inn teknikker på til grunn, så tar man altså hensyn til at mange teknikker bygger på de samme biomekaniske prinsippene. Det er en grense for hvor mange variasjoner det finnes av de ulike grunnleggende bevegelsene og posisjoneringene. Når man først øver på de grunnleggende teknikkene, så har man lagt grunnlaget for mange av de andre teknikkene også.
Og resultatet av alt dette arbeidet er egentlig et system som er til forveksling likt gokyo-no-waza. Det er kun noen få, og etter min mening mindre, justeringer av rekkefølgen. Men altså, i sum er det ikke så store forskjeller mellom denne såkalte nye didaktikken og gokyo-no-waza.
Konklusjon
På mange måter kan vi si at det er dette som skiller judo fra mange andre kampformer som fantes på slutten av 1800-tallet. Judo bygger på noen grunnleggende fysiske og pedagogiske prinsipper, ikke minst fordi Jigoro Kano hadde en tilnærming som tok utgangspunkt i pedagogiske og fysiologiske prinsipper – i alle fall er det rimelig å tenke det basert på alt vi vet om Jigoro Kanos bakgrunn og liv.
I følge Steve Cunningham som jeg tror har 6. dan i judo, og som skal ha blitt trent i judo av Taizo Sone som igjen skal ha vært elev av Jigoro Kano, handler inndelingen av teknikker om en arv etter kinesisk tradisjon. Ifølge Cunningham tror kineserne at virkeligheten består av 8 endringer og 5 elementer.
Men dette gjør ikke at vi kommer helt i mål med begrunnelsene for hvorfor gokyo-no-waza ser ut som den gjør. Og det er kanskje greit. Det kan jo hende at det ikke ligger en fantastisk og klok avgjørelse bak inndelingen. Kanskje er det rett og slett slik at Jigoro Kano og de andre trenerne på Kodokan hadde erfart at det ga mening å trene kastene i denne rekkefølgen? Kanskje det er en kombinasjon av erfaring, meninger om kompleksitet både for tori og uke, et ønske om variasjon og progresjon som ligger bak inndelingen?
I 1931 skrev Jigoro Kano en bok der fokuset var på hvordan man skulle undervise barn i judo. Gokyo-no-waza nevnes ikke en eneste gang i boka, og rekkefølgen på teknikkene er også annerledes:
- Hiza-guruma
- Sasae-tsurikomi-ashi
- De-ashi-harai
- Okuri-ashi-harai
- Ō-soto-gari
- Uki-goshi
- Harai-goshi
Kanskje det viktigste for Jigoro Kano rett og slett var at teknikkene skulle oppfylle de grunnleggende prinsippene i judo, og at rekkefølgen på innlæringen skulle bidra til dette?
Sannheten er at ingen egnentlig vet nøyaktig hvorfor gokyo-no-waza ser ut som den gjør, og det er egentlig helt greit. Akkurat som så mye annet i livet, så handler det kanskje mer om å finne sin egen mening i det man gjør enn å forstå nøyaktig hvorfor andre har gjort noe på en bestemt måte – i alle fall i tilfeller der den opprinnelige begrunnelsen er umulig å nøste opp i.
Kilder
- Daigo, Toshiro (2005) Kodokan Judo Throwing Techniques, Kodansha
- De Crée, Carl & Jones, Llyr. (2009). Kōdōkan jūdō’s elusive tenth kata: The Gō-no-kata — “Forms of Proper Use of Force” (Part 1).. Archives of Budo. 5. OF55-73.
- Fighting Films (2008) Gokyo (english)
- Ikeda, Fernando & Garbeloto, Fernando & Go, E. (2017). Artigo Original ANÁLISE DA COMPLEXIDADE DAS TÉCNICAS DE TE WAZA DO JUDÔ PERTENCENTES AO GOKYO. ANALYSIS OF THE COMPLEXITY OF TE WAZA TECHNIQUES OF JUDO BELONGING TO GOKYO. Journal of physical Education.. 27. 10.4025/jphyseduc.v27i1.2756.
- Kolychkine, André (u.a.) The new didactics of judo, US Judo Federation
Bilde: Rede do Esporte, CC BY 3.0 BR https://creativecommons.org/licenses/by/3.0/br/deed.en, via Wikimedia Commons
Veldig interessant episode! Eg synest du er litt rask med å avvisa ukemi-progresjonen som forklaring. Denne årsaka til gokyo-rekkjefølgja slo iallfall eg meg til ro med, etter å ha vore på trenarkurs i fjor. Ein del av trenarkurset er å sjå gjennom videoserien «Gokyo og fallteknikk» som NJF har på YouTube. Her blir det ikkje eksplisitt påstått at det er dette som er bakgrunnen for gokyo, men forklaringane for kvart kast peikar tydeleg på uke-rolla og får denne forklaringa til å høyrast plausibel og fornuftig ut, iallfall for meg.