JudoMania > > Ep. 72: Judo passer perfekt på skolen

Judo passer perfekt på skolen

Sist oppdatert 19.02.2024.

Mange, meg inkludert, har lurt på om judo er obligatorisk i den japanske skolen. Vi vet at mange av de aller beste utøverne i Japan tilhører ulike universiteter, men hva med det som tilsvarer grunnskolen? Er det sånn at japanske barn trener judo som en del av undervisningen – akkurat som alle barn har kroppsøving i den norske skolen?

Helt siden 1868 da judo ble utviklet, har ledende skikkelser i det japanske judomiljøet, og for så vidt i andre kampformer også, vært ivrige talspersoner for å gjøre budo til en obligatorisk del av skolen.

Dette har lenge blitt avslått av myndighetene i etterkrigstida, og det er tre grunner til det:

For det første: På denne tiden fantes det ikke nok kvalifiserte budolærere til at ALLE i Japan kunne få god instruksjon. Det var ikke slik at alle og enhver i Japan kunne judo, kendo eller sumo. Tvert om: Mange av de gamle kampformene hadde havnet i glemmeboka, og det var jo faktisk noe av grunnen til at Jigoro Kano utviklet judo.

For det andre: Kendo, den japanske formen for fekting, ble vurdert som altfor brutal til å kunne være en del av skolesystemet. Kendotreningen kunne føre til alvorlige skader på elevene.

For det tredje: Budo ble sett på som for konkurranseorientert til å kunne være et bidrag når elevene skulle bygge karakter og gode holdninger. Derfor ble det i praksis til at man stort sett drev med vestlig-inspirerte aktiviteter som gymnastikk og turn og kroppsøvingstimene i den japanske skolen.

Stefan Schmitz, Flickr

Selv om det ikke akkurat skjedde over natta, så ga faktisk Jigoro Kanos måte å tilnærme seg dette temaet på, kampformene en mulighet til å få innpass i skolen. De av dere som har hørt på alle episodene av JudoMania kjenner godt til at judo har to hovedprinsipp, nemlig:

  • Maksimalt effektiv bruk av styrke og energi
  • Gjensidig velvære og nytte.

Dette er to verdier som er høyaktuelle i skoler over hele verden, og ifølge IJF er judo den idretten blant de olympiske grenene med aller mest fokus på utdanning og dannelse. Etter å ha trent judo i 40 år, vært trener for mange ungdommer i alderen 12-16 år, jobbet som lærer i 25 år, og satt meg ganske grundig inn i verdigrunnlaget i judo, så synes jeg ikke det er en helt urimelig påstand.

Nå er det selvsagt vanskelig å sammenligne med andre idretter, siden jeg kjenner judo svært godt, men på tilsvarende vis kjenner turn og svømming og håndball i mindre grad. Inntrykket mitt er i alle fall at en typisk svømmer ikke er like opptatt av dannelse og utdannelse som den typiske judoutøveren. Nå betyr dette på ingen måte at svømmere er uten dannelse eller utdannelse, men det er kanskje ikke like integrert i svømming som i judo?

Men hvor velegnet er egentlig en kampsport i skolen? Er det ikke litt merkelig at en idrett der man øver på kast, armbend og kvelninger skal være en del av skolens utdanning? Dette skal vi se litt nærmere på i denne episoden av JudoMania.

Min skolebakgrunn

Jeg har jobbet som lærer på ungdomstrinnet i 25 år, så jeg har derfor noen meninger om hva som er viktig i skolen, hva læreplanene sier, hva lovgivningen sier og hva som kan være utfordringer knyttet til judo i skolen.

For det første synes barn og ungdom at judo er kjempegøy! Det har jeg erfart så mange ganger at jeg nesten kan si at det er en generell regel. Alle de gangene jeg har rigget til med judoøvelser i gymsalen, eller til og med har tatt klasser med til dojoen, har det vært en strålende suksess med masse positive tilbakemeldinger fra elever og foreldre!

Ungdommene har både likt de fysiske utfordringene, men de har også hatt sansen for reglene, det eksotiske og det som skiller judo fra andre idretter. I noen tilfeller har jeg møtt opp med judodrakt på, og det har elevene satt stor pris på. Det har både vært nysgjerrige spørsmål og fnising, og har kunnet dele informasjon om både kultur og historikk.

Skoleklasse på besøk i dojoen til NJJK.

For det andre har judotreningen gitt meg mulighet til å diskutere samarbeid, fair play og innsats med elevene. Alt dette er sentrale elementer i kroppsøvingsfaget.

I tillegg kan man kanskje påstå at deler av judoens verdigrunnlag, slik jeg har presentert det i 9 tidligere episoder av JudoMania også passer godt sammen med skolens formål.

Erfaringer fra ungdomstrinnet og videregående skole

Fokus på selvforsvar

Et av hovedmålene her er å få elevene til å tenke alternativt og konfliktdempende. Mange ser for seg at nå skal de lære å legge store og sterke folk i bakken, men et selvforsvarskurs på skolen er noe helt annet. Og mange blir overrasket.

Kurset er praktisk innrettet, og for de aller mest nysgjerrige, så har jeg lagt ut et typisk tretimers opplegg på nettsidene, judomania.no. I korte trekk dreier det seg om å gjøre elevene klar over hva de kan gjøre for å dempe en konflikt for den eskalerer og blir potensielt farlig – for begge parter.

Litt informasjon om straffeloven og nødverge er greit å starte med. Jeg har ikke juss-utdanning, men at selvforsvar må stå i forhold til angrepet, forstår de aller fleste elevene. De skjønner også at det er mange gråsoner, og det er de mer enn villige til å spørre om, så her er det gode muligheter til å fininnstille egne holdninger og tanker omkring selvforsvar også.

Et at de første spørsmålene jeg stiller til elevene er gjerne:

En fremmed person griper deg i armen eller jakka. Hva gjør du?

Mange elever vil svare noe i nærheten av sparke, slå, vri håndleddet eller andre kreative, og gjerne voldelige, alternativer.

De aller færreste vil svare: «Jeg ber personen om å slippe.» I praksis ville de kanskje gjort nettopp det; ropt: «Slipp!» Men fordi dette er et såkalt mini-selvforsvarskurs, så har elevene visse forventninger.

Første økt brukes derfor til å bryte slike forventninger, altså hjelpe elevene til å tenke sikkerhet og å tenke utenfor boksen.

Videre introduseres tre faser i selvforsvar:

  1. Unnvikelse: Unngå situasjoner, eller vær spesielt på vakt i situasjoner, som kan føre til vold, og de tidspunktenet på døgnet hvor man er mest utsatt for vold.
  2. Flukt: Vit hvor du er og hvor du kan flykte/løpe hvis noen truer deg.
  3. Kamp: Forsvar deg fysisk mot en angriper.

I tillegg legger vi vekt på at de fleste situasjoner, truende og alvorlige situasjoner, enten skjer i nære relasjoner eller i alkoholpåvirket tilstand.

Når det gjelder de fysiske øvelsene, legger vi lite vekt på kontrete kast, slag og bend. Hovedhensikten med øvelsene er å bli kjent med egne kropp, egne begrensninger og hvor og når du føler deg og din personlige sfære krenket. Det er overraskende for oss som driver med kampsport hvor lite som skal til før en person blir satt ut at fysisk kontakt for eksempel.

Judo i kroppsøvingstime på ungdomsskolen.

I disse sammenhengene får vi også diskutert freeze, fight, flight, og at freeze ofte er den reaksjonen som er mest vanlig. I tillegg legger vi selvsagt vekt på at et offer for vold aldri har skyld i det som skjer – uansett!

Fokus på judo

En annen fin mulighet er å fokusere på judo som idrett, altså legge vekt på den idrettslige delen av judo. Da kan man presentere judo som både en god treningsform med høye krav til teknikk, utholdenhet, styrke og taktikk. Det er faktisk denne måten jeg stadig oftere presenterer judo på – rett og slett som en kampform som har mange tilleggdimensjoner utover det å være trening på kampteknikker.

I tillegg virker kanskje judotreningen mindre fremmedgjørende på barn og ungdom enn det selvforsvar kan gjøre. Selvforsvar er kanskje eksotisk, men de aller færreste har vel egentlig bruk for det? Det man derimot kan ha glede av er variert og morsom trening. Og DET kan judo by på i lass og tonnevis.

Etter å ha jobbet 25 år i grunnskolen, hatt utallige gymtimer med fokus på judo både på barneskolen, ungdomsskolen og på videregående skole, kan jeg trygt si at det er lite som skaper mer idretts- og mestringsglede enn nettopp judo.

I kroppsøving er det kanskje realistisk å bruke 2-3 timer på hver idrett. I judo, som egentlig er en usedvanlig teknisk idrett med høye krav til fokus og konsentrasjon, så er det viktig å legge lista ganske lavt.

Fallteknikk og et par store kastteknikker der det er enkelt å holde motstanderen fast gjennom hele teknikken, for eksempel hoftekast, er et godt utgangspunkt. Denne teknikken kan integreres med ulike former for såkalt løfterandori, og diverse øvelser der elevene skal skyve hverandre ut av en matte eller på andre måter kontrollere hverandre.

I tillegg er det lurt å drive med mye bakkekamp, og en god del leker, gjerne typiske oppvarmingsøvelser fra judotreningene vi er vant til. Det kan også være lurt å gjøre en del holdegrepsdriller.

IJF, Judo in schools

Det internasjonale judoforbundet, IJF, har også gått aktivt inn i det som har med judo i skolen å gjøre. Det er jo ikke unaturlig. For det første er judo utviklet som noe mer enn en sport. Judoens grunnlegger så for seg at judo skulle bidra til å utvikle utøverne på flere måter enn det rent fysiske. Jigoro Kano var med på å utvikle det japanske skolesystemet, og hans visjon handlet om at judo skulle bidra til å utvikle gode samfunnsborgere.

I tillegg handler det selvsagt om rekruttering. Judo på skolen er jo en glimrende måte å skape interesse for judo på.

Ifølge IJF handler judo i skolen om å formidle de åtte grunnleggende verdiene i judo: Vennskap, ære, respekt, beskjedenhet, høflighet, mot, selvkontroll og oppriktighet. Alle disse verdiene kan du høre om i tidligere episoder av podcasten.

I tillegg har IJF inkludert verdien «fun», altså at treningen skal være morsom. Elevene skal ha det gøy når de trener judo.

IJFs prosjekt har som mål at bidra til å redusere forskjeller og diskriminering, og derfor retter prosjektet seg spesielt mot områder – enten land, byer eller bydeler som har slike utfordringer.

Mer enn 50 land deltar i prosjektet, og blant disse landene finner vi blant annet Danmark og Finland. Danmark har kommet langt med sitt opplegg både når det gjelder planlegging og gjennomføring. Dansk Judo har et fokus på denne satsingen, og de har sammen med Martin Sækmose Lykkegaard som er tidligere landslagstrener og -utøver i judo, utarbeidet et pedagogisk opplegg med øvelser, informasjon og begrunnelser. Opplegget heter Fit First og er spesialtilpasset dansk skole.

IJF har lagd en nettside med mange ressurser som skal gjøre det enkelt å komme i gang. (Her finner man til og med en minecraft-verden der man kan utforske Kodokan, samle belter og skaffe seg et unikt judoskin.)

I Sør-Afrika deltok flere skoler i et forskningsprosjekt der man undersøkte om judo kunne bidra positivt til elevenes følelse av samhold, inkludering og kognitive utvikling. I tillegg ville man se om judotreningen førte til økt deltagelse i andre aktiviteter på skolen, og, selvsagt, om det var noen helsegevinster ved denne treningen. Ikke overraskende var svaret ja på alt.

Tilbake til Japan

På begynnelsen av 1900-tallet og helt fram til andre verdenskrig var budo et fag på mellomtrinnet og ungdomstrinnet i Japan. Fokuset var å lære opp en generasjon i «samuraienes tenkemåte». I tillegg var politikerne opptatt av at nasjonens ungdommer skulle bli sterke og i stand til å forsvare landet. Så kom krigen, Japan tapte, og etter krigen ble Japan okkupert av USA. På denne tiden var det et generelt forbud mot å trene kampformer i Japan.

Etter hvert, og takket være intens lobbyvirksomhet, blant annet fra Kyuzo Mifunes side, ble judo og bueskyting tillatt. Men budo ble ikke innført i skolen før på 1950-tallet da den amerikanske okkupasjonen tok slutt.

I utdanningsreformer som fant sted i 1958 var alt som hadde å gjøre med åndelig og personlig utvikling fjernet fra budotreningen i skoleverket. Judo, kendo og sumo var en mer eller mindre valgfri aktivitet på linje med alle andre idretter.

Det blir litt sånn som når vi øver på langrenn eller skøyter i den norske skolen. Dette er tradisjonelle idretter, men det er ingen krav om at alle barn skal lære å gå på ski. Det er opp til hver enkelt skole å avgjøre om dette er et tema i undervisningen.

Judo har altså ikke vært en obligatorisk del av læreplanene i den japanske grunnskolen før i 2006. Da ble den japanske skoleloven revidert for første gang siden 1947. Undervisningsminister Shinzo Abe ledet reformarbeidet.

首相官邸ホームページ, CC BY 4.0 https://creativecommons.org/licenses/by/4.0, via Wikimedia Commons

De største endringene handlet om å innføre begrep som «moralsk utdanning», «patriotisme» og «tradisjon». Denne typen ord hadde blitt fjernet fra så å si alle dokumenter etter andre verdenskrig – etter påtrykk fra USA.

Et av hovedmålene i reformen av skoleloven i Japan er at barna skal få lære mer om japansk kultur. I den forbindelse ble timetallet økt med 10 %, lørdagsundervisning ble gjeninnført, og det ble lagt til et par timer ekstra med japansk språkopplæring.

 En viktig begrunnelse for utdanningsreformen i Japan har vært å motvirke det som omtales som det «moralske forfallet blant ungdom» siden 1990-tallet. Økende frafall og fravær fra skolen, vold blant ungdom, og en negativ utvikling når det gjelder faglige prestasjoner sammenlignet med andre land. De offisielle tallene sier at det er 130 000 skolenektere i Japan, altså elever som nekter å gå på skolen av ulike årsaker. 1/3 av lærerne i Japan rapporterer også om perioder der det har vært umulig å drive ordinær undervisning på grunn av uro og bråk i klasserommene. I tillegg ble også japanske politikere skremt av de dårlige resultatene på PISA-undersøkelsen på begynnelsen av 2000-tallet.

Reformen gjorde også budo, eller kampformer, obligatorisk på det som tilsvarer 7. og 8. klasse i vårt skolesystem, altså for barn i alderen 13-14 år. Tidligere hadde kampsport kun vært valgfritt for gutter i denne aldersgruppa.

Men, altså, fra og med 2012 har både gutter og jenter deltatt i kampformtrening som en obligatiorisk aktivitet i det japanske skolesystemet. Skolene velger selv om de kan tilby judo, kendo eller sumo. Hensikten, i alle fall slik det er formulert i planene er å fokusere på patriotisme, tradisjon og selvutvikling.

Dette var en ideologisk endring der ordbruken også endret deg fra det japanske ordet kakugi som betyr kampsport til begrepet budo som heller kan oversettes med kampform.

Budo, slik det er definert, blir brukt for at elevene skal erfare Japans gamle, tradisjonelle kultur. Det er en stor feil å tenke på det som en sport. Begrepet ‘vei’, do i budo, legger vekt på å utvikle det indre… hensikten er absolutt ikke å bli fysisk sterkere, men å disiplinere seg selv.

Kajita Eiichi (visepresident i det japanske utdanningsrådet)

Ifølge skolereformen vil elevene lære å ta vare på utstyr og dojo. De vil få ulike roller som dommere og utøvere og lagledere. Gjennom dette vil elevene «kultivere ansvarsfølelsen som er nødvendig for å kunne bli et fullverdig medlem av samfunnet». 

Judo omtales som en spesielt effektiv treningsform når det gjelder å bidra til å utvikle seg som menneske. Det er også den mest populære av de tre kampformene som tilbys elever. Judo krever lite utstyr, selv om tilgangen til judodrakter har vært et problem flere steder. Og selv om det er mange av lærerne som kan undervise i judo, så har det også vært rapportert om dårlig kvalitet på flere av treningsoppleggene.

Judo har mange sider ved seg som oppfattes som positivt for å oppnå flere av målene i læreplanene. Elevene må ha kroppskontakt med hverandre, for å kunne trene judo, og dette bidrar i sterk grad til at elevene stadig må øve på å bevege seg i samsvar med andre, ta hensyn, tilpasse seg. Dette bidrar til å forbedre kommunikasjonsevnen til elevene blir det sagt.

Til og med empati er en følelse man kan øve på gjennom trene judo, hevder tilhengerne i det japanske skolesystemet. Det er også viktig med reglene for høflighet og etikette som gjelder i alle former for budo.

Budo starter og slutter med et bukk.

Les mer her

Kilder

Hva synes du om denne artikkelen?
+1
0
+1
0
+1
0
+1
1

Hold deg oppdatert med én e-post fra meg i måneden!

Jeg spammer ikke! Det kommer kun én e-post hver måned.

Hva mener du? Skriv en kommentar her:

0:00
0:00