Sist oppdatert 22.10.2023.
Ære er et komplisert begrep. I våre dager, og kanskje tidligere også, blir ære noen ganger assosiert med noe negativt. Men i vår sammenheng, når vi tar for oss kjerneverdiene i judo, er ære noe positivt som ikke innebærer noen form for selvhevdelse eller, kall det gjerne, misforstått stolthet der det å bevare sin ære blir noe som kun er viktig, for ikke å tape ansikt.
I judosammenheng handler ære om å gjøre det som er rett og å stå ved prinsippene sine. Det er altså egentlig ganske enkelt: Ære handler om noen moralske prinsipper som oppmuntrer deg til aldri å utføre handlinger som går ut over din egen selvfølelse – eller andres, for den saks skyld.
Etymologi
Meiyo på japansk
Det japanske ordet for ære er «meiyo» (名誉). Meiyo brukes om ære, men det kan også bety «prestisje», men det kan også ha med «stolthet» og «selvfølelse» å gjøre.
Meiyo er viktig i Japan, og det kobles ofte sammen med en persons rykte, karakter og det vedkommende har oppnådd. Denne formen for ære er både en sentral del av yrkeslivet, personlige relasjoner og det sosiale livet i Japan.
Det er særdeles viktig for en japansk person å opprettholde sin «meiyo» og å oppføre seg på en måte som bidrar til å gi andre et positivt inntrykk.
Honor på latin
Det engelske ordet honor kommer opprinnelig fra det latinske «honos» eller «honor», avhengig av hvilken bøyningsform man bruker.
På latin hadde «honor» med høy respekt, anseelse eller verdighet å gjøre. Ordet var knyttet til en idé om omdømme, karakter og dyd. I det gamle Roma var “honor” et sentralt konsept, og ulike embeter og offentlige stillinger ble tildelt basert på en persons “honor”.
Ære på norsk
I Det norske akademiets ordbok står ære forklart som «tilstand av fortjent og anerkjent beundring og respekt; fremragende, ypperlig, opphøyet omdømme».
Det står også at norske ordet “ære” har sin opprinnelse i det norrøne ordet «æra».
Ære i filosofien
Ære er et overraskende komplisert begrep å hanskes med for filosofene. Ære handler om å være trofast, holde løfter og å fortelle sannheten.
Tradisjonelt har ære vært mest aktuelt i en sosial kontekst der frie, voksne menn, kan velge å knytte seg til andre på denne måten. Det er vanskelig å se for seg at ære kan være en dyd for noen som ikke er del av et sosialt fellesskap.
Ære handler om den evnen man har til å oppfylle både løfter og forpliktelser, uavhengig av om de er direkte eller indirekte uttrykt. Disse løftene og forpliktelsene gjøres overfor andre medlemmer av et større eller mindre fellesskap.
Tradisjonelt sett har ære derfor vært viktig i offentlige sammenhenger, politisk samarbeid og i handel. I slike sammenhenger har det vært viktig at avtaler har blitt «æret» til og med når dette ikke er tydelig og verbalt eller skriftlig gjort greie for. Det er altså en underforstått forventning om at avtaler holdes – uansett.
Selv kriminelle bruker begrepet ære, og det snakkes noen ganger om en slags æreskodeks ble tyver og andre lovbrytere. Også i krig benyttes begrepet ære, selv om det kan være vanskelig å finne gode eksempler på ærefulle måter å opptre på i en krig. Dette har flere filosofer problematisert, blant andre Thomas Hobbes på 1600-tallet.
I våre dager har de aller fleste områder som i gamle dager hadde med ære å gjøre, endret seg. Ingen duellerer lenger, forsøk på å beskytte kvinner ære blir sett ned på, politikere viser ansvar ikke ved å gå av, men ved å bli i sine posisjoner «for å rydde opp». Forretningsliv og handel er lovregulert. I praksis betyr dette at begrepet ære har mistet flere av sine tradisjonelle oppgaver.
De fleste moderne filosofiske retninger ser på ære som et overfladisk og unyttig begrep – i alle fall når det gjelder moralfilosofi.
Kant som levde på 1700-tallet skilte mellom ære og det «som er nyttig og brukbart». Ære er rett og slett ikke en fruktbar størrelse i moralfilosofen fordi verdien av en ærbar handling ikke kan måles utfra sin potensielle nytteverdi.
Andre filosofiske retninger ser på ære som et kynisk begrep fordi det ikke forholder seg til moral. Tenk bare på ære blant kriminelle eller ære i krig.
De edle og handlingens menn forstår lykken som ære, for det er vel målet for det politiske liv. Men dette synes for overfladisk til å være det vi søker, siden det later til at æren er avhengig av dem som ærer snarere enn av den som blir æret, mens det gode er noe vi formoder er eget for og uadskillelig fra den som har det. Videre later det til at folk trakter etter ære for å overbevise seg selv om at de er gode (…)
«Den nikomakiske etikk» av Aristoteles. I Bok 1, kapittel 5
Egentlig er ære en enkel sak, det handler om «gjengjeldelse, løfter og sannferdighet». Dette skrev filosofen Hume allerede i første halvdel av 1700-tallet.
Ære handler ikke om noe lovmessig eller kontraktsfestet, men er heller et spørsmål om gjensidighet og felles nytte. Ære er på mange måter knyttet til en selv og de valgene man selv tar.
Innholdet i det man ser på som ære er avhengig av konteksten. Der er nettopp derfor en tyv kan ha en form for ære knyttet til seg. Ære knyttes gjerne sammen med noe man har plikt til å gjøre, men ikke alltid. Mot og generøsitet er også uttrykk som gjerne kobles sammen med ære, men som ikke nødvendigvis handler om ære. Hva som kan omtales som ære er også avhengig av det miljøet og den tidsepoken man er en del av.
Æresbegrepet er flyktig, og det er vanskelig for en syk, fattig eller svak person å oppnå stor ære – selv om dette er svært ufortjent (vil mange hevde). Ære har nemlig et visst slektskap med det å framvise styrke, kraft og mot.
Utfordringer med ære
Det er helt opplagt flere problematiske sider ved begrepet ære. Her er tre sånne problemstillinger.
- Mange mener at ære først og fremst handler om status eller en form for et passivt tilegnet rykte. Men hvis ære er summen av en persons egenskaper, så må vel noen av vedkommendes meritter spille en rolle? Man må ha vist eller vært villig til å vise et eller annet som gjør at omverdenen ser på deg som en person med en form for ære. Å tilhøre et sosialt lag eller gruppe fungerer ikke som noe ærbart.
- En annen problematisk side ved begrepet ære er at det noen ganger kobles sammen med kollektive systemer. Det er for eksempel noen som snakker om «skolens ære». Dette gir egentlig lite mening, for selv om ære hander som mellommenneskelige forhold, så er det kun individer som kan inneha noen form for ære.
Ære handler jo om summen av et menneskes individuelle egenskaper. Ære kan ikke tilegnes et lag eller en større gruppe, i alle fall ikke på en måte som gir mening. Hverken fotballag, nasjoner, religioner eller folkegrupper kan ha noen form for ære som andre grupperinger ikke har. - Ære reflekterer de gjeldende interessene i en sosial kontekst. Andre samfunns og andre gruppers oppfatninger av ære kan virke fremmede eller rett og slett rare og umoralske.
Meiyo i kampsport
Ære, eller «meiyo», spiller en viktig rolle i kampformer. Det følgende eksemplet viser hvordan «meiyo» kan se ut i for eksempel judo:
Se for deg at vi er på judotrening. Iben og Jo trener sammen. De øver på en vanskelig teknikk, og Iben skader Jo mens de øver på teknikken. Nå er det flere ting Iben kan gjøre for å vise «meiyo», altså framstå med ære:
- Ta ansvar. Iben bør umiddelbart innrømme feilen og ta ansvar for det som har skjedd. Iben må ikke forsøke å skylde på noe eller noen, og hen må ikke peke på ytre forhold.
- Ærlig og oppriktig unnskyldning. Iben unnskylder seg overfor Jo, og viser ektefølt beklagelse for det som har skjedd.
- Vise empati. Iben må bry seg om hvordan Jo har det. Og Iben må forsikre seg om at Jo får raskt og riktig behandling for skaden sin dersom det er nødvendig.
- Lære av erfaring. Iben bruker hendelsen til å reflektere og egne teknikker og treningsmetoder. På den måten kan lignende hendelser kanskje unngås i framtida.
- Repektere Jo sine følelser. Iben forstår at Jo kan være skuffet. Jo får både tid, rom og støtte fra Iben til å håndtere følelsene sine.
- Unngå å gjenta samme feil. Iben sørger for å være ekstra forsiktig når den samme teknikken skal øves på ved senere anledninger.
- Opprettholde verdighet. Både Iben og Jo oppfører seg voksent og med verdighet, og på den måten unngås konflikter og opphetede diskusjoner.
Selv om dette kan virke litt voldsomt, og alt dette er selvsagt avhengig av alvorlighetsgraden på den tenkte skaden, så sier det også noe om at «ære» godt, og egentlig veldig gjerne kan kobles til respekt for andre, ydmykhet og det å ta ansvar for egne handlinger.
Hvordan vise ære i judo?
- Utfør oppgaver skikkelig, og sørg for at alt blir gjort slik det var enighet om på forhånd.
- Ikke juks, selv om det er er mulig, i konkurranser.
- Respekter dommmeravgjørelser
- Vær prinsippfast, men på en hensynsfull måte.
Kilder
- Aristoteles (1999) Den nikomakiske etikk, Bokklubben Dagens Bøker
- Roberts, J.(1998). Honour. In The Routledge Encyclopedia of Philosophy. Taylor and Francis. Retrieved 25 Jul. 2023, from https://www.rep.routledge.com/articles/thematic/honour/v-1. doi:10.4324/9780415249126-L036-1
Bilder
- Kampus Production: https://www.pexels.com/photo/man-in-judo-uniform-bowing-to-a-person-6765101/
