JudoMania > > Ep. 59: Judoens 8 moralske verdier: Mot (yuki, 勇気)

Judoens 8 moralske verdier: Mot (yuki, 勇気)

Sist oppdatert 22.10.2023.

Judoens kjerneverdier kan oppsummeres ved hjelp av begrepene Seiryoku Zenyo and Jita Kyoei. Det er disse to uttrykkene Jigoro Kano la vekt på i sin forklaring av hva judo er. Seiryoku zenyo betyr “maksimalt effektiv bruk av energi”, og “jita kyoei” oversettes med “gjensidig velferd og framgang”.

I tillegg til å vise til disse to begrepene, har IJF (det internasjonale judoforbundet) valgt ut 8 verdier som de mener bør kjennetegne og som kjennetegner all judoaktivitet. Jeg tror det kan være spennende å se litt nærmere på disse verdiene. Derfor har jeg lagd en miniserie om judoens kjerneverdier. Den kan du enten høre i podcasten min eller du kan lese mer på denne siden. Dette er del 1, og den skal handle om mot.

Mot er ikke fravær av frykt, men snarere å avgjøre at noe er viktigere enn frykten. De som er redde antar at det er mangel på frykt som gjør at de modige handler når de redde ikke gjør det. Men å gjøre noe når du ikke er redd er enkelt. Å avstå fra å gjøre noe når du er redd er også enkelt. Å ta gjøre noe uavhengig av frykt er modig.

James Neil Hollingworth

Å være modig kan handle om både store og små valg. Det kan være modig å spørre noen som er større og sterkere enn deg om å gå en treningskamp, eller randori som vi kaller det i judo.

Ifølge en konfusiansk tankegang vil det være mangel på mot om man forstår hva som er riktig, men likevel ikke gjør det. Hvis vi tar sjansen på en omskriving av den tenkemåten, så blir den positive setningen: Mot er å gjøre det som er riktig.

Mot forholder seg også til frykt og usikkerhet, og dette kan framstå som ulikt hos ulike personer. Det som er skummelt for deg, er ikke nødvendigvis det for meg – og motsatt. Mot forholder seg heller ikke til det å lykkes; det handler egentlig om å våge.

Det finnes mange ord og uttrykk som tar for seg det å våge å feile. Mange toppidrettsutøvere snakker om at man må våge å vinne, og med det mener de at man må vise mot, tørre å risikere å gjøre feil, for å kunne prestere så godt at man til slutt vinner.

Uten mot kan vi ikke gjennomføre noen annen dyd med stødighet og varighet. Vi kan ikke være snille, sanne, barmhjertige, rause eller ærlige.

Maya Angelou (amerikansk borgerrettighetsaktivist)

Mot i filosofien

Sokrates

Før Sokrates så man på mot som et av to konsepter i Hellas.

  1. Motet til den aristokratiske soldaten som var inspirert av de greske gudene Akilles, Hector eller Diomedes.
  2. Motet til soldatene som sto helt i front mot fiendens linjer.

Sokrates mener at dette er litt for snevert, og han vil gjerne at mot også skal forstås som noe som har å gjøre med «sjelens utholdenhet».

Sokrates’ død

Det kan også se ut som om Sokrates kobler mot opp mot det å kontrollere frykt, men han mener at mot handler om noe mer enn kun selvkontroll. Det må ligge en form for visdom og intelligens bak motet.

Sokrates er også opptatt av at motet måles opp mot personlige grenser og idealer som ikke kan krysses. Disse idealene er ikke universelle, men noe som hver enkelt må finne ut av – så å si hver eneste dag.

Hva er verdt å frykte, og hva er verdt å våge?

Platon

I sitt mest kjente verk «Staten» diskuterer Platon mot i forhold til sjelens tre deler. Platon mener at sjelen er delt inn i fornuft, vilje og begjær. I en god stat må det være balanse mellom disse tre delene.

Platon definerer mot som dyden, eller den styrende egenskapen, til det som har med vilje å gjøre.

Mot er en sentral dyd – både for enkeltindividet og for samfunnet.

Ifølge Platon vil innsikt om dette bidra til et godt liv. Han så for seg at sann kunnskap om hva klokskap, rettferdighet og mot vil føre til et godt og lykkelig liv.

Aristoteles

Aristoteles er opptatt av at motet ligger midt mellom frykt og selvtillit.

La oss begynne med motet. Vi har allerede gjort det klart at motet representerer middelveien når det gjelder frykt og selvtillit.

Aristoteles, Den nikomakiske etikk, bok 3, kapittel 6

Når det gjelder mot så ligger det på en skala mellom feighet og selvutslettelse. Jeg vet at disse ordene høres ganske sterke ut, men jeg har inntrykk av at Aristoteles forsøker å sette opp tydelige betegnelser og merkelapper på de egenskapene og dydene han omtaler.

Videre forklarer Aristoteles at når en feig person står overfor en fare, flykter vedkommende; mens den selvutslettende personen stuper hodeløst inn i den farlige situasjonen uten overveielser.

Han mener også at den fryktløse og overmodige egentlig er en skrythals, og at en slik person egentlig kun etterligner den modige.

Både den feige, den overmodige og den modige forholder seg altså til disse ting, mens forskjellen består i hvordan de forholder seg til dem: De to første overdriver eller kommer til kort, mens den siste inntar den rette mellomposisjonen.

Aristoteles, Den nikomakiske etikk, bok 3, kapittel 7

Videre mener Aristoteles at den modige er rolige på forhånd, men energiske når de står midt i den farlige situasjonen.

Mot i judo

Å utvise mot eller være modig kan handle om både store og små valg. Det må ikke de største og mest banebrytende utfordringene. For eksempel kan det være modig å spørre noen som er større og sterkere enn deg om å gå en treningskamp, eller randori som vi kaller det i judo.

Et annet eksempel fra judotreningene handler om å tørre å falle. Øv mye på fallteknikk , og bli så god til å falle at du ikke er redd for å bli kastet i matta – uansett hvem du går kamp mot eller trener sammen med.

Det er ikke sjelden man kan kjenne på egne grenser på en judotrening. Det at man likevel møter opp, stiller opp, er til stede, går den ubehagelige kampen, krever at man kjenner sine egne grenser – og at man er modig. Man vurderer det hele, og så kommer man fram til en måte å takle situasjonen på.

Det er heller ikke sånn at man på død og liv må vinne enhver kamp på trening, og det er lov å være usikker i en konkurranse. Det sentrale i judo er at du kjenner deg selv, og at du har et bevisst forhold til din egen frykt.

Det er lov å takke nei, det er lov å trekke seg. Men du kan også forsøke å bevege deg utenfor dine egne grenser og på den måte se forbi din egen frykt.

Det er altså ikke feigt eller pysete å unngå en kamp. Noen ganger er det det rette valget. Å løpe hodestups inn i en farlig situasjon er ikke modig. Det handler ikke om mot, men kanskje mer om dumdristighet. Å ta hodeløse sjanser er ikke modig.

Selvsagt finnes det mer krevende situasjoner enn en judokamp på en treningsøkt eller i en konkurranse man kan stå overfor, både når det gjelder fysiske og mentale trusler og utfordringer. Men ofte koker dette ned til å gjøre det som er riktig, eller forsøke å gjøre det som er riktig, i enhver situasjon.

Hvordan vise mot?

Her er et par tips om hvordan du som judoutøver kan vise mot:

  • Ikke vær redd for å falle. Øv på fallteknikk, og bli så god til å falle at du ikke er redd for å bli kastet i matta.
  • Prøv igjen! Gjør det enten på samme måte, eller prøv noe annet. Hold ut og repeter!
  • Ikke dvel for mye med seier eller tap. Vær oppmerksom på hva du fikk til – selv om du taper en kamp. Det er som regel alltid noe som gikk bra.
  • La andre utøvere slippe til med sine teknikker – uansett om de er bedre eller dårligere enn deg. Se på alle kamper og motstandere som en mulighet til å utvikle deg teknisk, taktisk og menneskelig.
  • Tren med en som er større og sterkere enn deg.

Kilder

  • Aristoteles (1999) Den nikomakiske etikk, Bokklubben Dagens Bøker
  • IJF (u.a.) Courage: Do what is right
  • Schmid, W. T. (1985). The Socratic Conception of Courage. History of Philosophy Quarterly2(2), 113–129. http://www.jstor.org/stable/27743716

Bilder

Hva synes du om denne artikkelen?
+1
0
+1
0
+1
0
+1
0

Hold deg oppdatert med én e-post fra meg i måneden!

Jeg spammer ikke! Det kommer kun én e-post hver måned.

0:00
0:00