Sist oppdatert 22.10.2023.
Judoens kjerneverdier kan oppsummeres ved hjelp av begrepene Seiryoku Zenyo and Jita Kyoei. Det er disse to uttrykkene Jigoro Kano la vekt på i sin forklaring av hva judo er. Seiryoku zenyo betyr “maksimalt effektiv bruk av energi”, og “jita kyoei” oversettes med “gjensidig velferd og framgang”.
I tillegg til å vise til disse to begrepene, har IJF (det internasjonale judoforbundet) valgt ut 8 verdier som de mener bør kjennetegne og som kjennetegner all judoaktivitet. Jeg tror det kan være spennende å se litt nærmere på disse verdiene. Derfor har jeg lagd en miniserie om judoens kjerneverdier. Den kan du enten høre i podcasten min eller du kan lese mer på denne siden. Dette er del 2, og den skal handle om respekt.
Det er mange måter å respektere personer på, men kjernen i all respekt er å verdsette det som er verdifullt eller viktig for en person, erkjenne begrensningene eller kravene en slik verdivurdering setter på ens egen atferd, og at man handler på en måte som uttrykker denne anerkjennelsen.
Dickert
Begrepet respekt er selve kjernen i all judo. Enhver judoutøver lærer dette fra første dag i en dojo. Idet de beveger seg inn på en judomatta, vil de lære at det er viktig å ha respekt for hverandre, og at en måte å vise dette på er ved å bukke mot hverandre.
Respekt handler ikke bare om respekt for dem vi omgir oss med. Det kan like gjerne være respekt for menneskeverdet, de svakeste, privatlivet, miljøet, samfunnet, de døde, folk med andre meninger enn oss – og så videre. I den forbindelse dukker ord som fromhet og ærbødighet også opp som synonymer til respekt.
I noen sammenhenger skal man ha respekt for ting eller steder, og også for handlinger. Respekt kan i visse tilfeller rett og slett få eller ha en hellig og åndelig dimensjon.
Respekt ikke er noe du skal forvente å få av andre, men noe du skal vise andre at du har. Respekt starter hos og i hvert enkelt individ. Dette oppnår vi gjennom utdanning og trening, og derfor judo er et supert pedagogisk verktøy for alle, store og små.
Repekt i filosofien
Filosofer har omtalt respekt på utallige måter og med utallige spørsmål som utgangspunkt.
For det første kan man spørre deg om hva repsektens innerste vesen er? Finnes det noen helt bestemte elementer som alltid er til stede når man viser hverandre respekt?
Er respekt en måte å oppføre seg på, er det hvordan vi behandler hverandre, er det hvordan vi verdsetter hverandre, er det en form for oppmerksomhet, er det en innstilling, en følelse, en hyllest, en plikt, en moralsk verdi; er det alt, eller er det noen av stikkordene i større eller mindre grad?
Finnes det ulike former for repsekt? Og hvis det gjør det, er det noen former som er mer grunnleggende enn andre?
Er det ulike nivåer eller grader av respekt?
Hvordan kan holdninger, trosretning, følelser og motiver påvirke vår respekt, og på hvilke måter kan man uttrykke respekt?
Og hva skiller respekt fra ære, kjærlighet, anerkjennelser, toleranse, verdighet, ærefrykt og så videre?
I tillegg har filosofer spurt seg om hva som kan respekteres? Hva kan være en god grunn til å vise noe eller noen respekt?
Er respekt en konstant størrelse, eller kan man miste og eventuelt gjenvinne respekt? Og finnes det grenser for når dette er mulig?
Hva har respekt å si for hvordan vi oppfører oss? Bør respekt påvirke oppførselen vår, og hva er i så fall følgende, de praktiske følgene av det å ha respekt for noe eller noen?
Platon
Platon omtaler ikke respekt på samme måte som vi ville gjort i vår moderne verden. Men om man leser mellom linjene, tolker og legger litt godvilje til, har han mye å si om temaer som minner om respekt.
Han skriver at vi ikke må skade andre, men alltid oppføre oss rettferdig overfor andre. Han er tydelig på at kjærlighet er viktig, det sammen gjelder for vennskap.
Immanuel Kant
Ifølge filosofen Kant kan respekt forstås på tre ulike måter:
(1) Respekt er den litt urolig og vaktsomme følelsen som har et element av frykt i seg. Det er den respekten man oppfordres til å ha for farlige redskaper og høy fart, for eksempel. I judo har man for eksempel respekt for kvelinger og armbend som kan være svært skadelige om man ikke er forsiktig.
(2) Observantia er en form for «moralisert respekt». Det handler kort og godt om å se på andre mennesker som likeverdige med oss selv – uansett hvem de er eller hvor de kommer fra. Alle mennesker fortjener å bli gjort til gjenstand for en moralsk vurdering. Ingen må vurderes som mindre verdt enn oss selv – uavhengig av for eksempel sosial posisjon.
(3) Reverentia er en form for inderlig ærefrykt og respekt som vi kan føle når vi er i nærheten av noe ekstraordinært. Det er en følelse av ydmykhet og oppløftethet.
Stephen Hudson skrev en artikkel om respekt i 1980, og han nøyer seg ikke med tre former for respekt. Hudson mener at respekt kommer i fire ulike fasonger:
(1) respekten man har overfor en kollega eller over en med mot eller «guts». Denne formen for respekt handler om evaluering.
(2) en fjellklatrers respekt for naturen og elementene, og en tennisspillers respekt for motstanderens backhandslag. Her er det snakk om respekt for hindringer.
(3) respekt for betingelsene i en avtale og respekten for en persons rettigheter. Dette er respekt for regler.
(4) å vise noen respekt, for eksempel en dommer, når vedkommende kommer inn i en rettssal. Og her er det en form for institusjonell respekt.
Disse formene for respekt resulterer i ulike adferd og de fokuserer på ulike faktorer og elementer. Den evaluerende formen for respekt, trenger ikke engang å vises på noen måte.
Respekt i judo
For en judoutøver som går inn i en dojo, er det åpenbare måter å vise respekt på. Når vi er i dojoen (og utenfor, for den saks skyld), respekterer vi trenerens ord og beskjeder. Vi respekterer også våre treningspartnere og konkurrenter.
Judo uten respekt ville ikke vært mulig er det mange som mener.
Hvis vi ikke tar hensyn til treningspartnerne våre, vil det ikke ta lang tid før vi befinner oss alene i dojoen. Dersom ingen ønsker å trene judo med oss, vil det bli umulig å drive med det.
Til tross for at judo på mange måter er en individuell sport, kan den bare utøves sammen med andre, og derfor er respekt for hverandre absolutt nødvendig.
Bukket som vi stadig vekk utfører som en naturlig del av idretten vår, er et tydelig symbol på vår respekt. Men uten at denne respekten gjenspeiles i handlingene våre, blir dette bare et tomt skall.
Å trene judo handler ikke kun om det som skjer i dojoen eller på judomatta. Den respekten man viser hverandre i treningssalen, må man også vise andre utenfor treningen, ellers i livet.
Hvordan vise respekt?
Her er et par tips om hvordan du som judoutøver kan vise respekt:
- Hør på treneren når hun instruerer.
- Bukke til treningspartnere og mostandere før og etter hver økt eller kamp.
- Vis respekt og anerkjenn hverandres grenser.
- Ta hensyn til ønsker, ferdigheter, mangel på ferdigheter, og tilpass nivået til den du trener med.
- Godta og ta hensyn til at vi alle er ulike.
- Ta like mye hensyn til alle judoutøvere – uansett beltegrad og kamperfaring.
Kilder
- Dickert, N.W. (2009). Re-Examining Respect for Human Research Participants. Kennedy Institute of Ethics Journal, 19, 311 – 338.
- Dillon, Robin S., “Respect”, The Stanford Encyclopedia of Philosophy (Fall 2022 Edition), Edward N. Zalta & Uri Nodelman (eds.)
- Hudson, Stephen D. (1980). The Nature of Respect. Social Theory and Practice 6 (1):69-90.
- IJF (u.a.) Respect: Without respect there is no trust
- Rowe, C. J. (2017). Plato on respect, and what “belongs to” oneself. In The Roots of Respect: A Historic-Philosophical Itinerary (pp. 67–82). Walter de Gruyter GmbH.
