Sist oppdatert 22.10.2023.
Judoens kjerneverdier kan oppsummeres ved hjelp av begrepene Seiryoku Zenyo and Jita Kyoei. Det er disse to uttrykkene Jigoro Kano la vekt på i sin forklaring av hva judo er. Seiryoku zenyo betyr “maksimalt effektiv bruk av energi”, og “jita kyoei” oversettes med “gjensidig velferd og framgang”.
I tillegg til å vise til disse to begrepene, har IJF (det internasjonale judoforbundet) valgt ut 8 verdier som de mener bør kjennetegne og som kjennetegner all judoaktivitet. Jeg tror det kan være spennende å se litt nærmere på disse verdiene. Derfor har jeg lagd en miniserie om judoens kjerneverdier. Den kan du enten høre i podcasten min eller du kan lese mer på denne siden. Dette er del 4, og den skal handle om oppriktighet.
Etymologi
Makoto kan oversettes med sannhet, oppriktighet eller ærlighet. Begrepet kan skrives på tre ulike måter ved hjelp av japanske tegn: 誠/実/真 (まこと). Uansett skrivemåte, så betyr makoto det samme, altså sannhet, oppriktighet eller ærlighet. Makoto er det motsatte av falsk informasjon eller usannhet.
Fun fact: Makoto brukes ofte som navn i Japan. Navnet kan brukes både på gutter og jenter.
Det nærmeste begrepet er vel egentlig oppriktighet, og du har sikkert en intuitiv forståelse av at det er litt forskjell mellom å være oppriktig og å være ærlig. Det er jo faktisk slik at vi gjerne bruker begge ordene sammen når si snakker om å være «ærlig og oppriktig».
Oppriktighet i filosofien
Det er ikke så uvanlig å koble oppriktighet sammen med begrepet sannhet. Men det er jo fullt mulig for en person å være oppriktig samtidig som det vedkommende sier ikke er sant. Det som sies kan har blitt sagt i såkalt «god tro». Det vil si at vedkommende tror noe er sant, at det de sier er fullt og helt i samsvar med den forestillingen de har av virkeligheten.
Og det er kanskje egentlig det oppriktighet kan defineres som: Oppriktighet er når det er samsvar mellom det du sier og det du tenker – at ord og tanke henger sammen.
Den franske filosofen Vladimir Jankélévitch som levde fra 1903- 1985 mente at sannheten fordrer en form for objektivitet, mens oppriktigheten handler mer om autentisitet. Jankélévitch skilte mellom tre former for oppriktighet:
- samsvar mellom tanker og ord eller tanker og handlinger
- samsvar mellom handlinger og ord
- samsvar mellom tanker og «selvet»
Derfor, ifølge ham, er det forskjell mellom det å være oppriktig og det å være sannferdig. Å være oppriktig vil si å legge fram din sannhet, det du subjektivt holder for å være sant. Sannheten på sin side, krever autentisitet.
I hverdagen er det ikke alltid like lett å skille mellom det å være sannferdig, oppriktig og ærlig. Ofte flettes disse begrepene og, ikke minst, opplevelsen av dem sammen.
I det daglige handler oppriktighet aller mest om hvordan man forholder seg til andre personer. De fleste av oss ønsker å oppfattes som pålitelige og oppriktige på grunnlag av de følelsesmessige forpliktelsene vi har overfor hverandre.
Å bli oppfattet som oppriktig er viktig for den affektive menneskelige tilknytningen – altså følelsen av å høre sammen med hverandre.
Slik sett har oppriktighet, ærlighet og sannferdighet mye å gjøre med mellommenneskelige forhold, og det å kunne stole på noen eller ha tillit til noen er sentralt for alt som har med dette fenomenet å gjøre. Det er lettere å stole på noen som er oppriktige i alt de gjør enn de som kon forholder seg til objektive kriterier vil noen hevde. Andre tenker kanskje motsatt?
Ifølge Aristoteles er “en mann som anerkjenner eksistensen av sine egne kvaliteter [er] oppriktig, uten å legge til eller fjerne noe fra det”. Aristoteles forklarer at oppriktighet kan brukes eller misbrukes uavhengig av et mål, og at en persons sanne karakter kan avsløres på bakgrunn av vedkommendes måte å forholde seg til oppriktighet på.
Den tyske filosofen Immanuel Kant går så langt som å hevde at oppriktighet er et imperativ, og han avviser dermed alle rettigheter og muligheter for en individ til å være noe annet enn oppriktig. Selv om deler av Kants filosofi er omdiskutert i våre dager, så er det jo utgangspunktet hans spennende:
- Universallovsformuleringen: Handle bare på en slik måte at det du gjør kan fungere som en allmenn lov.
- Humanitetsformuleringen: Handle bare slik at du alltid bruker menneskeheten som et formål og aldri bare som et middel.
Oppriktighet i religion
For kristne er sannhet en grunnleggende verdi, og oppriktighet er et konsept som omtales i både det gamle og det nye testamentet. I de ti bud står det for eksempel: «Du skal ikke si falskt vitnesbyrd mot din neste.» (2. Mosebok, 20.16) Dette er et av budene som handler om mellommenneskelige forhold, og det gjentas også i Matteusevangeliet (19.18.).
I den konfucianske tradisjonen, som var til stede overalt i det japanske samfunnet på Jigoro Kanos tid, har oppriktighet en sentral plass. Der knyttes det til det å kunne stole på hverandre i sosiale relasjoner. Ord og handlinger må samsvare.
I islam er det en sure, altså et slags avsnitt eller en kort tekst som heter Al-Ikhlas. Al-Ikhlas betyr rett og slett oppriktighet, men også ærlighet og troverdighet.
Oppriktighet i judo
På en judotrening kan det være snakk om å gjøre teknikker og treningsformer fullt og helt, følge regler, utføre treningen på en måte som gjør at både du og treningspartneren din kan lære noe av det. Da er det for eksempel ikke en god idé å late som om man mestrer noe når man egentlig ikke gjør det. Det kan dreie seg om å øve på en teknikk som er vanskelig. I slike tilfeller er det bedre å spørre om hjelp enn å late som om man får det til.
Jeg vil at vi skal være oppriktige, og at vi som menn av ære aldri sier et ord som ikke kommer fra hjertet.
Moliére (1622-1673)
Kilder
- Jaques, Tom (2022). Sincerity. The truth, nothing but the truth? Philonomist
- Mori, Masaki (2022). Makoto is the Japanese word for ‘truth’, ‘reality’, or ‘sincerity’, explained. Japanese Particles Master
- Ozar, Anne Cecilia (2009). “The moral significance of sincerity”. ETD Collection for Fordham University. AAI3353775
