Sist oppdatert 22.10.2023.
Judoens kjerneverdier kan oppsummeres ved hjelp av begrepene Seiryoku Zenyo and Jita Kyoei. Det er disse to uttrykkene Jigoro Kano la vekt på i sin forklaring av hva judo er. Seiryoku zenyo betyr “maksimalt effektiv bruk av energi”, og “jita kyoei” oversettes med “gjensidig velferd og framgang”.
I tillegg til å vise til disse to begrepene, har IJF (det internasjonale judoforbundet) valgt ut 8 verdier som de mener bør kjennetegne og som kjennetegner all judoaktivitet. Jeg tror det kan være spennende å se litt nærmere på disse verdiene. Derfor har jeg lagd en miniserie om judoens kjerneverdier. Den kan du enten høre i podcasten min eller du kan lese mer på denne siden. Dette er del 5, og den skal handle om vennskap.
Da jeg begynte å trene judo hadde vi en engasjert og god judotrener, Thor Kirkesæther. Han var den perfekte lederen for sånne østkantgutter som meg selv og flere av de andre som trente i Drammen Judo Club.
Ta godt vare på partneren deres; dere skal bruke han i hele kveld.
Thor Kirkesæther
Det var også på judotreningene i Drammensområdet jeg traff flere av vennene mine, og det er fortsatt slik at jeg regner et par av disse karene som mine beste venner.
Kanskje judo er spesielt velegnet når det gjelder å utvikle varige vennskap. Det handler ikke bare om at judo i Norge er en liten idrett der alle kjenner alle, men også om at det er en helt spesiell måte å trene på som gjør at man blir godt kjent med både sterke og svake sider hos hverandre.
Vennskap i forskningen
En annen faktor som er viktig når det gjelder vennskap er at det ikke er noe man kan vedta eller bestemme seg for. Et vennskap utvikles og oppnås. Det finnes flere relasjoner i livet vårt der vi er sammen med andre, for eksempel sammen med slektninger, kollegaer eller folk på trening, uten at disse kan kalles venner. Å kalle noen en venn krever at relasjonen har en helt bestemt kvalitet.
Den egenskapen som er viktigst i et vennskap er ærlighet. Sånn er det i alle fall om vi skal tro ny forskning der over 700 mennesker svarte på det følgende spørsmålet:
«Jeg vil at vennen min skal være …» Ordet ærlig var det som klart oftest ble valgt av respondentene. I det motsatte uttrykket «Jeg vil ikke at vennen min skal være…», var det uærlig som dukket oftest opp.
Forskerne konkluderte dermed med at folk velger egenskaper som legger til rette for samarbeid og som gir potensiale for felles støtte hos en venn. Samarbeid ville ikke vært mulig dersom en venn er uærlig og ikke til å stole på.
Vennskap i filosofien
Finnes det egentlig noe som ikke er sagt og skrevet om vennskap? Et vennskap omtales som sant, oppriktig, romantisk, livslangt, giftig, høflig, komplisert eller ekte. Uansett hvilke adjektiv vi bruker, så koker det ofte ned til en undring om hva dette vennskapet altså egentlig er: Er det en følelse, et løfte eller en overenskommelse eller enighet?
En sann venn er en sjelden fugl (verus amicus rara avis).
Gammelt latinsk ordtak
Og når vi har blitt enige om hva en venn er, så er oppfølgingsspørsmålet naturligvis hva en sann venn egentlig er. I våre dager har kanskje begrepet venn mistet litt av sitt opprinnelige innhold? Vi omgir oss med digitale sosiale nettverk der begrepet venn brukes om alle man så vidt har vært i kontakt med, men som har valgt å trykke “ja” på en venneforespørsel. Gjør slike overfladiske relasjoner noe med vår forståelse av begrepet venn? På nettet er det enkelt både å legge til venner og å fjerne venner.
Den franske forfatteren, eventyreren og politikeren André Malraux sa (1901-1976):
Det vanskelige er ikke å være sammen med vennene dine når de har rett, men når de tar feil.
André Malraux
Aristoteles (384-322 f.Kr.) skilte mellom tre former for vennskap, basert på nytte, nytelse eller dyd.
For Aristoteles var dydsvennskapet det sanne vennskapet. I et vennskap basert på dyd blir vennen verdsatt for hans eller hennes egen skyld, ikke på grunn av den nytte eller det behag som vennen gir. Dette er også Platon enig i: Vennskap kan kun oppstå mellom mennesker som verdsetter hverandre uten tanke på nytte eller behag. Det må være personens egenskaper og egenverdi som er det viktigste.
En annen tilnærming til det «sanne» vennskapet finner vi hos den italienske sosiologen Alberoni, som har skrevet mye vakkert og poetisk om vennskap. Hør bare på dette:
Hver og en av oss er en virvelvind av ønsker rundt en kjerne av glødende ild. Ved møtet [med en venn] berører vi denne innerste kjernen. Vi gir et svar på det som er vesentlig og det er det evige spørsmålet: Hvorifra kommer vi, hvor er vi og hvor bør vi gå? En venn er den som hver gang får oss til å skimte målet og følge oss en bit på veien.
Alberoni, 1984
Om Alberonis målestokk skal brukes, så er nok de sanne vennene «sjeldne fugler». Alberoni påstår da også at de fleste av dem vi ser på som våre venner, i virkeligheten bare er bekjentskaper. Dette stemmer godt overens med det kinesisk ordtaket: “Selv om riket er fullt av bekjente, har man bare få virkelige venner.”
Vennskap i judo
Vennskap og medmenneskelighet står sentralt i judo. I idretten vår har vi ulike fokusområder som viser dette. Det kan for eksempel dreie seg om Judo for Children, eller det norske initiativet Judo for fred, og vi har Judo for All. Et åpent og inkluderende judomiljø står sterkt i alle sammenhenger.
Det er sosialt å trene judo. Judoklubber er som små samfunn. Medlemmene i en judoklubb føler ofte sterk samhørighet. Og ganske ofte samarbeider medlemmene utenfor dojoen – enten det gjelder dugnader for å samle inn penger, bursdagsfeiringer, juleavslutninger, felles utflukter og så videre.
Mange opplever å få venner for livet i en judoklubb. Det kan virke som om den harde treningen binder folk sammen. Kanskje er det slik at de man kaster mest i matta på treninger, er de man kommer best overens med etter at treningsøkten er over.
I et lite land som Norge blir også følelsen av å høre sammen sterk for alle som trener judo – uansett hvilken klubb de måtte tilhøre. Det merker man tydelig i de nasjonale stevnene og på treningsleier, kurs og samlinger.
Atmosfæren i en dojo kan absolutt skape de nødvendige forutsetninger for utvikling av vennskap. Ord som støtte, lytte, engasjement, tillit, ærlighet og selvtillit er selvsagte deler av treningen.
Det er ikke overraskende at vi gjerne snakker om judofamilien når vi snakker om det som holder oss sammen uansett hvor vi kommer fra og vår sosiale status. Uansett hvor du kommer fra, vil du alltid bli tatt godt i mot i en judoklubb.
Judoens nærmest magiske paradoks er at kamp og konkurranse hører til idrettens natur, samtidig som dette bidrar til å styrke vennskapsbånd både mellom enkeltutøvere og judonasjoner.
Hvordan vise vennskap?
- Delta så mye og så ofte du kan i klubbens aktiviteter.
- Øv på å finne kompromisser og flere måter å samarbeide på.
- Konsulter og diskuter.
- Hjelp en treningspartner med å lære en judoteknikk.
Kilder
- Apostolou, M., Vetsa, P. (2023) Friendship Preferences: Examining Desirable and Undesirable Traits in a Friend. Evolutionary Psychological Science 9, 38–49
- Barstad, Anders (2009). Gode venner – sjeldne fugler? Samfunnsspeilet, nr. 1, 2009, SSB
- Bilecen, B. (2014). The Contemporary Meaning of Friendship.
- Kraut, Richard (2022) Aristotle’s Ethics, The Stanford Encyclopedia of Philosophy, Edward N. Zalta & Uri Nodelman (eds.)
- Sheffield, F. (2017). Plato on Love and Friendship. In C. Bobonich (Ed.), The Cambridge Companion to Ancient Ethics (Cambridge Companions to Philosophy, pp. 86-102). Cambridge: Cambridge University Press. doi:10.1017/9781107284258.006
