JudoMania > Skole > Ep. 72: Judo passer perfekt pÄ skolen

Judo passer perfekt pÄ skolen

Episode 7218.12.202312 minutter Ă„ leseav Arne Midtlund

Sist oppdatert 19.02.2024.

Mange, meg inkludert, har lurt pĂ„ om judo er obligatorisk i den japanske skolen. Vi vet at mange av de aller beste utĂžverne i Japan tilhĂžrer ulike universiteter, men hva med det som tilsvarer grunnskolen? Er det sĂ„nn at japanske barn trener judo som en del av undervisningen – akkurat som alle barn har kroppsĂžving i den norske skolen?

Helt siden 1868 da judo ble utviklet, har ledende skikkelser i det japanske judomiljÞet, og for sÄ vidt i andre kampformer ogsÄ, vÊrt ivrige talspersoner for Ä gjÞre budo til en obligatorisk del av skolen.

Dette har lenge blitt avslÄtt av myndighetene i etterkrigstida, og det er tre grunner til det:

For det fÞrste: PÄ denne tiden fantes det ikke nok kvalifiserte budolÊrere til at ALLE i Japan kunne fÄ god instruksjon. Det var ikke slik at alle og enhver i Japan kunne judo, kendo eller sumo. Tvert om: Mange av de gamle kampformene hadde havnet i glemmeboka, og det var jo faktisk noe av grunnen til at Jigoro Kano utviklet judo.

For det andre: Kendo, den japanske formen for fekting, ble vurdert som altfor brutal til Ä kunne vÊre en del av skolesystemet. Kendotreningen kunne fÞre til alvorlige skader pÄ elevene.

For det tredje: Budo ble sett pÄ som for konkurranseorientert til Ä kunne vÊre et bidrag nÄr elevene skulle bygge karakter og gode holdninger. Derfor ble det i praksis til at man stort sett drev med vestlig-inspirerte aktiviteter som gymnastikk og turn og kroppsÞvingstimene i den japanske skolen.

Stefan Schmitz, Flickr

Selv om det ikke akkurat skjedde over natta, sÄ ga faktisk Jigoro Kanos mÄte Ä tilnÊrme seg dette temaet pÄ, kampformene en mulighet til Ä fÄ innpass i skolen. De av dere som har hÞrt pÄ alle episodene av JudoMania kjenner godt til at judo har to hovedprinsipp, nemlig:

  • Maksimalt effektiv bruk av styrke og energi
  • Gjensidig velvĂŠre og nytte.

Dette er to verdier som er hÞyaktuelle i skoler over hele verden, og ifÞlge IJF er judo den idretten blant de olympiske grenene med aller mest fokus pÄ utdanning og dannelse. Etter Ä ha trent judo i 40 Är, vÊrt trener for mange ungdommer i alderen 12-16 Är, jobbet som lÊrer i 25 Är, og satt meg ganske grundig inn i verdigrunnlaget i judo, sÄ synes jeg ikke det er en helt urimelig pÄstand.

NÄ er det selvsagt vanskelig Ä sammenligne med andre idretter, siden jeg kjenner judo svÊrt godt, men pÄ tilsvarende vis kjenner turn og svÞmming og hÄndball i mindre grad. Inntrykket mitt er i alle fall at en typisk svÞmmer ikke er like opptatt av dannelse og utdannelse som den typiske judoutÞveren. NÄ betyr dette pÄ ingen mÄte at svÞmmere er uten dannelse eller utdannelse, men det er kanskje ikke like integrert i svÞmming som i judo?

Men hvor velegnet er egentlig en kampsport i skolen? Er det ikke litt merkelig at en idrett der man Þver pÄ kast, armbend og kvelninger skal vÊre en del av skolens utdanning? Dette skal vi se litt nÊrmere pÄ i denne episoden av JudoMania.

Min skolebakgrunn

Jeg har jobbet som lÊrer pÄ ungdomstrinnet i 25 Är, sÄ jeg har derfor noen meninger om hva som er viktig i skolen, hva lÊreplanene sier, hva lovgivningen sier og hva som kan vÊre utfordringer knyttet til judo i skolen.

For det fÞrste synes barn og ungdom at judo er kjempegÞy! Det har jeg erfart sÄ mange ganger at jeg nesten kan si at det er en generell regel. Alle de gangene jeg har rigget til med judoÞvelser i gymsalen, eller til og med har tatt klasser med til dojoen, har det vÊrt en strÄlende suksess med masse positive tilbakemeldinger fra elever og foreldre!

Ungdommene har bÄde likt de fysiske utfordringene, men de har ogsÄ hatt sansen for reglene, det eksotiske og det som skiller judo fra andre idretter. I noen tilfeller har jeg mÞtt opp med judodrakt pÄ, og det har elevene satt stor pris pÄ. Det har bÄde vÊrt nysgjerrige spÞrsmÄl og fnising, og har kunnet dele informasjon om bÄde kultur og historikk.

Skoleklasse pÄ besÞk i dojoen til NJJK.

For det andre har judotreningen gitt meg mulighet til Ă„ diskutere samarbeid, fair play og innsats med elevene. Alt dette er sentrale elementer i kroppsĂžvingsfaget.

I tillegg kan man kanskje pÄstÄ at deler av judoens verdigrunnlag, slik jeg har presentert det i 9 tidligere episoder av JudoMania ogsÄ passer godt sammen med skolens formÄl.

Erfaringer fra ungdomstrinnet og videregÄende skole

Fokus pÄ selvforsvar

Et av hovedmÄlene her er Ä fÄ elevene til Ä tenke alternativt og konfliktdempende. Mange ser for seg at nÄ skal de lÊre Ä legge store og sterke folk i bakken, men et selvforsvarskurs pÄ skolen er noe helt annet. Og mange blir overrasket.

Skoleklasse pÄ besÞk i dojoen til NJJK.

Kurset er praktisk innrettet, og for de aller mest nysgjerrige, sĂ„ har jeg lagt ut et typisk tretimers opplegg pĂ„ nettsidene, judomania.no. I korte trekk dreier det seg om Ă„ gjĂžre elevene klar over hva de kan gjĂžre for Ă„ dempe en konflikt for den eskalerer og blir potensielt farlig – for begge parter.

Litt informasjon om straffeloven og nÞdverge er greit Ä starte med. Jeg har ikke juss-utdanning, men at selvforsvar mÄ stÄ i forhold til angrepet, forstÄr de aller fleste elevene. De skjÞnner ogsÄ at det er mange grÄsoner, og det er de mer enn villige til Ä spÞrre om, sÄ her er det gode muligheter til Ä fininnstille egne holdninger og tanker omkring selvforsvar ogsÄ.

Et at de fÞrste spÞrsmÄlene jeg stiller til elevene er gjerne:

En fremmed person griper deg i armen eller jakka. Hva gjĂžr du?

Mange elever vil svare noe i nÊrheten av sparke, slÄ, vri hÄndleddet eller andre kreative, og gjerne voldelige, alternativer.

De aller fÊrreste vil svare: «Jeg ber personen om Ä slippe.» I praksis ville de kanskje gjort nettopp det; ropt: «Slipp!» Men fordi dette er et sÄkalt mini-selvforsvarskurs, sÄ har elevene visse forventninger.

FÞrste Þkt brukes derfor til Ä bryte slike forventninger, altsÄ hjelpe elevene til Ä tenke sikkerhet og Ä tenke utenfor boksen.

Videre introduseres tre faser i selvforsvar:

  1. Unnvikelse: UnngÄ situasjoner, eller vÊr spesielt pÄ vakt i situasjoner, som kan fÞre til vold, og de tidspunktenet pÄ dÞgnet hvor man er mest utsatt for vold.
  2. Flukt: Vit hvor du er og hvor du kan flykte/lĂžpe hvis noen truer deg.
  3. Kamp: Forsvar deg fysisk mot en angriper.

I tillegg legger vi vekt pÄ at de fleste situasjoner, truende og alvorlige situasjoner, enten skjer i nÊre relasjoner eller i alkoholpÄvirket tilstand.

NÄr det gjelder de fysiske Þvelsene, legger vi lite vekt pÄ kontrete kast, slag og bend. Hovedhensikten med Þvelsene er Ä bli kjent med egne kropp, egne begrensninger og hvor og nÄr du fÞler deg og din personlige sfÊre krenket. Det er overraskende for oss som driver med kampsport hvor lite som skal til fÞr en person blir satt ut at fysisk kontakt for eksempel.

Judo i kroppsÞvingstime pÄ ungdomsskolen.

I disse sammenhengene fĂ„r vi ogsĂ„ diskutert freeze, fight, flight, og at freeze ofte er den reaksjonen som er mest vanlig. I tillegg legger vi selvsagt vekt pĂ„ at et offer for vold aldri har skyld i det som skjer – uansett!

Fokus pÄ judo

En annen fin mulighet er Ă„ fokusere pĂ„ judo som idrett, altsĂ„ legge vekt pĂ„ den idrettslige delen av judo. Da kan man presentere judo som bĂ„de en god treningsform med hĂžye krav til teknikk, utholdenhet, styrke og taktikk. Det er faktisk denne mĂ„ten jeg stadig oftere presenterer judo pĂ„ – rett og slett som en kampform som har mange tilleggdimensjoner utover det Ă„ vĂŠre trening pĂ„ kampteknikker.

I tillegg virker kanskje judotreningen mindre fremmedgjÞrende pÄ barn og ungdom enn det selvforsvar kan gjÞre. Selvforsvar er kanskje eksotisk, men de aller fÊrreste har vel egentlig bruk for det? Det man derimot kan ha glede av er variert og morsom trening. Og DET kan judo by pÄ i lass og tonnevis.

Etter Ä ha jobbet 25 Är i grunnskolen, hatt utallige gymtimer med fokus pÄ judo bÄde pÄ barneskolen, ungdomsskolen og pÄ videregÄende skole, kan jeg trygt si at det er lite som skaper mer idretts- og mestringsglede enn nettopp judo.

I kroppsÞving er det kanskje realistisk Ä bruke 2-3 timer pÄ hver idrett. I judo, som egentlig er en usedvanlig teknisk idrett med hÞye krav til fokus og konsentrasjon, sÄ er det viktig Ä legge lista ganske lavt.

Fallteknikk og et par store kastteknikker der det er enkelt Ä holde motstanderen fast gjennom hele teknikken, for eksempel hoftekast, er et godt utgangspunkt. Denne teknikken kan integreres med ulike former for sÄkalt lÞfterandori, og diverse Þvelser der elevene skal skyve hverandre ut av en matte eller pÄ andre mÄter kontrollere hverandre.

I tillegg er det lurt Ä drive med mye bakkekamp, og en god del leker, gjerne typiske oppvarmingsÞvelser fra judotreningene vi er vant til. Det kan ogsÄ vÊre lurt Ä gjÞre en del holdegrepsdriller.

IJF, Judo in schools

Det internasjonale judoforbundet, IJF, har ogsÄ gÄtt aktivt inn i det som har med judo i skolen Ä gjÞre. Det er jo ikke unaturlig. For det fÞrste er judo utviklet som noe mer enn en sport. Judoens grunnlegger sÄ for seg at judo skulle bidra til Ä utvikle utÞverne pÄ flere mÄter enn det rent fysiske. Jigoro Kano var med pÄ Ä utvikle det japanske skolesystemet, og hans visjon handlet om at judo skulle bidra til Ä utvikle gode samfunnsborgere.

I tillegg handler det selvsagt om rekruttering. Judo pÄ skolen er jo en glimrende mÄte Ä skape interesse for judo pÄ.

IfĂžlge IJF handler judo i skolen om Ă„ formidle de Ă„tte grunnleggende verdiene i judo: Vennskap, ĂŠre, respekt, beskjedenhet, hĂžflighet, mot, selvkontroll og oppriktighet. Alle disse verdiene kan du hĂžre om i tidligere episoder av podcasten.

I tillegg har IJF inkludert verdien «fun», altsÄ at treningen skal vÊre morsom. Elevene skal ha det gÞy nÄr de trener judo.

IJFs prosjekt har som mĂ„l at bidra til Ă„ redusere forskjeller og diskriminering, og derfor retter prosjektet seg spesielt mot omrĂ„der – enten land, byer eller bydeler som har slike utfordringer.

Mer enn 50 land deltar i prosjektet, og blant disse landene finner vi blant annet Danmark og Finland. Danmark har kommet langt med sitt opplegg bÄde nÄr det gjelder planlegging og gjennomfÞring. Dansk Judo har et fokus pÄ denne satsingen, og de har sammen med Martin SÊkmose Lykkegaard som er tidligere landslagstrener og -utÞver i judo, utarbeidet et pedagogisk opplegg med Þvelser, informasjon og begrunnelser. Opplegget heter Fit First og er spesialtilpasset dansk skole.

IJF har lagd en nettside med mange ressurser som skal gjĂžre det enkelt Ă„ komme i gang. (Her finner man til og med en minecraft-verden der man kan utforske Kodokan, samle belter og skaffe seg et unikt judoskin.)

I SÞr-Afrika deltok flere skoler i et forskningsprosjekt der man undersÞkte om judo kunne bidra positivt til elevenes fÞlelse av samhold, inkludering og kognitive utvikling. I tillegg ville man se om judotreningen fÞrte til Þkt deltagelse i andre aktiviteter pÄ skolen, og, selvsagt, om det var noen helsegevinster ved denne treningen. Ikke overraskende var svaret ja pÄ alt.

Tilbake til Japan

PÄ begynnelsen av 1900-tallet og helt fram til andre verdenskrig var budo et fag pÄ mellomtrinnet og ungdomstrinnet i Japan. Fokuset var Ä lÊre opp en generasjon i «samuraienes tenkemÄte». I tillegg var politikerne opptatt av at nasjonens ungdommer skulle bli sterke og i stand til Ä forsvare landet. SÄ kom krigen, Japan tapte, og etter krigen ble Japan okkupert av USA. PÄ denne tiden var det et generelt forbud mot Ä trene kampformer i Japan.

Etter hvert, og takket vÊre intens lobbyvirksomhet, blant annet fra Kyuzo Mifunes side, ble judo og bueskyting tillatt. Men budo ble ikke innfÞrt i skolen fÞr pÄ 1950-tallet da den amerikanske okkupasjonen tok slutt.

I utdanningsreformer som fant sted i 1958 var alt som hadde Ä gjÞre med Ändelig og personlig utvikling fjernet fra budotreningen i skoleverket. Judo, kendo og sumo var en mer eller mindre valgfri aktivitet pÄ linje med alle andre idretter.

Det blir litt sÄnn som nÄr vi Þver pÄ langrenn eller skÞyter i den norske skolen. Dette er tradisjonelle idretter, men det er ingen krav om at alle barn skal lÊre Ä gÄ pÄ ski. Det er opp til hver enkelt skole Ä avgjÞre om dette er et tema i undervisningen.

Judo har altsÄ ikke vÊrt en obligatorisk del av lÊreplanene i den japanske grunnskolen fÞr i 2006. Da ble den japanske skoleloven revidert for fÞrste gang siden 1947. Undervisningsminister Shinzo Abe ledet reformarbeidet.

éŠ–ç›žćź˜é‚žăƒ›ăƒŒăƒ ăƒšăƒŒă‚ž, CC BY 4.0 https://creativecommons.org/licenses/by/4.0, via Wikimedia Commons

De stĂžrste endringene handlet om Ă„ innfĂžre begrep som «moralsk utdanning», «patriotisme» og «tradisjon». Denne typen ord hadde blitt fjernet fra sĂ„ Ă„ si alle dokumenter etter andre verdenskrig – etter pĂ„trykk fra USA.

Et av hovedmÄlene i reformen av skoleloven i Japan er at barna skal fÄ lÊre mer om japansk kultur. I den forbindelse ble timetallet Þkt med 10 %, lÞrdagsundervisning ble gjeninnfÞrt, og det ble lagt til et par timer ekstra med japansk sprÄkopplÊring.

 En viktig begrunnelse for utdanningsreformen i Japan har vĂŠrt Ă„ motvirke det som omtales som det «moralske forfallet blant ungdom» siden 1990-tallet. Økende frafall og fravĂŠr fra skolen, vold blant ungdom, og en negativ utvikling nĂ„r det gjelder faglige prestasjoner sammenlignet med andre land. De offisielle tallene sier at det er 130 000 skolenektere i Japan, altsĂ„ elever som nekter Ă„ gĂ„ pĂ„ skolen av ulike Ă„rsaker. 1/3 av lĂŠrerne i Japan rapporterer ogsĂ„ om perioder der det har vĂŠrt umulig Ă„ drive ordinĂŠr undervisning pĂ„ grunn av uro og brĂ„k i klasserommene. I tillegg ble ogsĂ„ japanske politikere skremt av de dĂ„rlige resultatene pĂ„ PISA-undersĂžkelsen pĂ„ begynnelsen av 2000-tallet.

Reformen gjorde ogsÄ budo, eller kampformer, obligatorisk pÄ det som tilsvarer 7. og 8. klasse i vÄrt skolesystem, altsÄ for barn i alderen 13-14 Är. Tidligere hadde kampsport kun vÊrt valgfritt for gutter i denne aldersgruppa.

Men, altsÄ, fra og med 2012 har bÄde gutter og jenter deltatt i kampformtrening som en obligatiorisk aktivitet i det japanske skolesystemet. Skolene velger selv om de kan tilby judo, kendo eller sumo. Hensikten, i alle fall slik det er formulert i planene er Ä fokusere pÄ patriotisme, tradisjon og selvutvikling.

Dette var en ideologisk endring der ordbruken ogsÄ endret deg fra det japanske ordet kakugi som betyr kampsport til begrepet budo som heller kan oversettes med kampform.

Budo, slik det er definert, blir brukt for at elevene skal erfare Japans gamle, tradisjonelle kultur. Det er en stor feil Ă„ tenke pĂ„ det som en sport. Begrepet ‘vei’, do i budo, legger vekt pĂ„ Ă„ utvikle det indre
 hensikten er absolutt ikke Ă„ bli fysisk sterkere, men Ă„ disiplinere seg selv.

Kajita Eiichi (visepresident i det japanske utdanningsrÄdet)

IfĂžlge skolereformen vil elevene lĂŠre Ă„ ta vare pĂ„ utstyr og dojo. De vil fĂ„ ulike roller som dommere og utĂžvere og lagledere. Gjennom dette vil elevene «kultivere ansvarsfĂžlelsen som er nĂždvendig for Ă„ kunne bli et fullverdig medlem av samfunnet». 

Judo omtales som en spesielt effektiv treningsform nÄr det gjelder Ä bidra til Ä utvikle seg som menneske. Det er ogsÄ den mest populÊre av de tre kampformene som tilbys elever. Judo krever lite utstyr, selv om tilgangen til judodrakter har vÊrt et problem flere steder. Og selv om det er mange av lÊrerne som kan undervise i judo, sÄ har det ogsÄ vÊrt rapportert om dÄrlig kvalitet pÄ flere av treningsoppleggene.

Judo har mange sider ved seg som oppfattes som positivt for Ä oppnÄ flere av mÄlene i lÊreplanene. Elevene mÄ ha kroppskontakt med hverandre, for Ä kunne trene judo, og dette bidrar i sterk grad til at elevene stadig mÄ Þve pÄ Ä bevege seg i samsvar med andre, ta hensyn, tilpasse seg. Dette bidrar til Ä forbedre kommunikasjonsevnen til elevene blir det sagt.

Til og med empati er en fÞlelse man kan Þve pÄ gjennom trene judo, hevder tilhengerne i det japanske skolesystemet. Det er ogsÄ viktig med reglene for hÞflighet og etikette som gjelder i alle former for budo.

Budo starter og slutter med et bukk.

Les mer her

Kilder

Legg igjen en kommentar

0