Sist oppdatert 09.12.2023.
1. Du kompenserer for dårlig teknikk ved å bruke styrke.
Det er kanskje sant at en sterk person vil vinne over en svak dersom alle andre forutsetninger er like, men du er vel ikke på trening for å vinne treningsøkta? Det er i tillegg vanskelig å bli bedre teknisk om du bruker mye styrke. Bevegelsene blir langsomme og uøkonomiske. Resultatet kan være at du bruker mye lengre tid på å lære deg nye teknikker, og i verste fall lærer du ikke teknikken i det hele tatt.
Løsningen er enkel.
Fokuser på bevegelsene og det tekniske i stedet for å overvinne motstanderen. Det er først når det grunnleggende sitter at du skal øke motstand og bruk av muskelstyrke. Vær bevisst alle bevegelsene du og
motstanderen gjør, øv på å føle når angrepet kommer, og vær målrettet i din bruk av styrke.
2. Du tror du behersker en teknikk 100 %.
Den som anser seg som ferdig utlært, er ikke utlært, men ferdig, er det noen som sier. Dette er jeg enig i. Hvis man har en tokui waza (favorittteknikk), kan det selvsagt hende at man får en sterk følelse av at denne teknikken behersker man fullt ut. På mange måter stemmer det nok også, men det er alltid noe nytt man kan lære.
Vær ydmyk og villig til alltid å lære.
Og om man synes måten en instruktør viser en teknikk på er mangelfull, så er det læring i det også. Derfor er det viktig at man alltid møter alternative måter å gjøre en teknikk på med åpenhet og nysgjerrighet.
3. Du krangler med treneren eller partneren din om hvordan en teknikk skal utføres.
Det er helt opplagt at treneren din, eller treningspartneren din, ikke nødvendigvis er de som kan en teknikk best. Og det er sikkert lurt å få klargjort hvordan man skal holde, stå med føttene, vinkle kroppen og
så videre. Derfor er det selvsagt greit å diskutere litt, men bruk mesteparten av tiden på å øve.
Bruk uenighet til å lære noe nytt.
Prøv ut de ulike tingene du lurer på i praksis heller enn å analysere teknikkene sønder og sammen. Analysen kan skje før og etter selve treningsøkta. De aller fleste har ikke ubegrenset tid til å trene judo, men man har kanskje tid til et par økter i uka. Ikke sløs bort tiden med unødvendig snakk, men tren fokusert!
4. Du venter for lenge med å vaske judogien. (Gjør egentlig noen det?)
Judodrakten er lagd av bomull, og den inneholder ingen høyteknologiske materialer som hjelper deg med å holde den ren og luktfri. Dessuten er den tilnærmet kritthvit (bortsett fra når den er blå). Det betyr at urenheter, svette og lukt har lett for å bli sittende i stoffet gien er lagd av.
Her er det kun én opplagt løsning.
Vask judodrakten umiddelbart etter trening, og bruk høy temperatur. Jeg vasker helst på 60 grader (selv om noen gier er merket med 40 grader).
Personlig liker jeg å bruke tøymykner også, men her er det ulike teorier og vurderinger blant judoutøvere. Hovedpoenget er at drakten må i vaskemaskinen så raskt som mulig.
5. Du spiser en god middag rett før trening.
Det er klart man skal ha mat. Uten mat og drikke, duger selv ikke du. Men det er lurt å være bevisst på hva man putter i seg – og når det bør skje. Det finnes mange gode tips om hva man skal spise før trening.
Planlegg matinntaket i forkant av treningsøkter.
Det generelle tipset er at man ikke bør spise noe særlig senere enn to timer før trening. Du må gjerne drikke en del vann, men husk at det er begrenset hvor mye væske kroppen kan ta opp.
6. Du benytter sjansen til å kaste gulbelten hardt i bakken.
Det er fristende å slå seg løs (bokstavlig talt) når man går med utøvere med en lavere beltegrad og mye kortere fartstid i judo. Nå er det ikke slik at man automatisk er flinkere enn en med lavere beltegrad, men dersom forskjellen i erfaring og rutine er stor, så er det ikke til å unngå at man føler seg teknisk overlegen motstanderen sin. Prøv likevel å være en god treningspartner.
Bruk muligheten til å finpusse detaljer i egne teknikker.
Fokuser både på å hjelpe vedkommende med å utvikle sine teknikker, og samtidig kan du fokusere på elementer som ikke gjør at nybegynneren blir en kasteball for deg. Når jeg går med mindre trente utøvere, så benytter jeg sjansen til å finpusse teknikker som kumi kata, ukemi, kuzushi og tsugi ashi.
7. Du kommer for sent på trening.
Dette er på mange måter det mest respektløse man kan gjøre, synes jeg. Ved å komme presis viser man at man setter pris på det arbeidet treneren har gjort i forkant. Seriøse judotrenere har planlagt hver eneste økt, ofte ned til minste detalj, og da er det minste man kan gjøre å møte opp presis.
Legg inn en liten buffer.
Gjør det også til en vane å være ferdig skiftet og klar for trening 5-10 minutter før økta starter.
8. Du trener kun teknikkene til én side.
Jeg er venstrehendt, men likevel gjør jeg så å si alle teknikker til høyre. Det er rett og slett slik at jeg har valgt bort det naturlige fortrinnet jeg kunne hatt ved å være venstrehendt fordi jeg nesten bare har trent teknikkene til høyre side. Dessverre var jeg ikke flink nok, og trenerne var ikke oppmerksomme nok på nettopp dette, i starten av min judokarriere. Tenk om jeg hadde vært like god (eller bedre) til å utføre teknikker til venstre side enn til høyre side. Det kunne gitt meg et fortrinn i konkurranser.
Tren alltid både til høyre og venstre.
Jeg synes det er viktig at trenere har en bevisst holdning til at man skal trene teknikker til ulike sider. Ofte sier man at utøvere bør ha en stor teknikk forover og bakover, men det er vel så viktig å beherske effektive teknikker både til høyre og venstre.
Tohshiko Koga er en kjent judoutøver som både visste og viste hvor viktig dette kan være. Han var velkjent for sine skulderkast. Da motstanderne hadde lært seg å motstå skulderkastet hans, tilpasset han teknikken og kjørte den til motsatt side. Dermed kunne seiersrekken hans fortsette.
9. Du er totalt uinteressert i bakgrunnen og historikken til judo.
Jeg påstår ikke at du blir en bedre judoutøver av å vite hvem Jigoro Kano var, eller ved å kunne det meste om Kodokan, eller vite alt om gamle judohelter, men det gir utvilsomt en ekstra dimensjon til det å være judoutøver.
Les artiklene her på JudoMania.
Det er både spennende og lærerikt å sette seg inn i den spennende historikken til judo. Og enkelte ganger kan man få en ordentlig aha-opplevelse, også når det gjelder teknikker og reglement judo. Jigoro Kano og mange av trenerne som har fulgt i hans fotspor har virkelig tenkt nøye gjennom hva og hvordan judo er og skal være.
Bilder
- Johnson Barros, CC BY 2.0 https://creativecommons.org/licenses/by/2.0, via Wikimedia Commons
