Judogi

Sist oppdatert 24.08.2021.

Judogi (柔道着 eller 柔道衣) er navnet på drakten man bruker når man trener og konkurrerer i judo. Hvis du er på en judotrening eller snakker med folk som trener judo, vil du også høre at de omtaler en judogi som gi eller drakt. Kanskje noen ytterst få også sier dogi.

En judogi består av to deler i tillegg til et belte (obi).

Jakken (uwagi) er designet som en tradisjonel kimono. Kimono betyr rett og slett “noe å ha på seg”. En uwagi er som regel lagd av et solid bomullsstoff, og den kan være ganske tung.

Judojakken er vevd slik at den skal tåle alle riving og sliting som skjer i løpet av en treningsøkt. En normal judojakke er – med god grunn – dobbelt så tjukk som en karatejakke. En karatedrakt hadde lett blitt ødelagt – selv på et nybegynnerparti i judo.

Det er viktig at man tar på seg jakken på ordentlig måte. Det venstre jakkeslaget skal dekke det høyre – ikke motsatt. Hvis man gjør det omvendt er den symbolske betydningen i Japan at den som bærer jakken er død.

Buksen (zubon) er ikke like tung som jakken, men den alltid ekstra stoff foran på knærne. Mange konkurransedrakter er til og med forsterket på hele framsiden av buksebena. Judobuksen er ganske smal i forhold til for eksempel aikidodrakten. Man kan heller sammenligne den med en karatebukse.

Blå og hvit judogi

I konkurranser skiller man mellom judoutøverne ved hjelp av to distinkte farger på judodraktene – blå og hvit. Det var judolegenden Anton Geesink som offisielt foreslo at man skulle bruke to ulike farger på judogien. Det skjedde i 1986 på en IJF-konferanse i Maastricht. Ideen var at det skulle være enklere for tilskuerne å se forskjell på utøverne.

Web Product Photos 0003s 0001s 0000 red labelMizuno Yusho Japan Gi Blue 0003s 0001s 0000 red label
Judodrakter finnes i to farger – blå og hvit (Bildene er hentet fra https://hatashitasports.com)
Web Product Photos 0003s 0001s 0000 red labelMizuno Yusho Japan Gi Blue 0003s 0001s 0000 red label

Judodraktens historie

På samme måte som Jigoro Kano og judo var de første som tok i bruk beltesystemet, var det også i judo at man først begynte å bruke de karakteristiske hvite draktene som etter hvert har blitt karakteristiske for all kampsport fra Japan.

Utgangspunktet for designet av judodrakten er den tradisjonelle kimonoen som dukket opp i løpet av Heian-perioden (794 – 1185) i Japan, altså lenge før både Tokugawa-shogunatet og Meiji-epoken som vi ofte tenker på i judosammenheng. I løpet av Heian-perioden ble det utviklet en ny måte å sy kimonoer på. Tøysstykkene ble kuttet i rette linjer, altså nærmest det motsatte av å skreddersy et plagg. Dermed trengte ikke de som lagde kimonoer å bry seg nevneverdig med størrelser og kroppsfasongen til de som skulle bruke klærne.

Et slikt snitt gjorde det også enklere å kle seg i lag på lag med stoff av ulike tykkelse og kvalitet. Dermed ble det enklere å ta hensyn til årstider og temperaturer. Snitt og design var i hovedtrekk det samme uansett hvilket samfunnslag man tilhørte, men nå begynte man å angi farger for å markere hvilken politisk klasse man var en del av. Videre fram mot 1500-tallet ble kimonoene stadig mer fargerike, og siden krigerne kledde seg i farger som representerte lederne, var slagmarken svært så fargerik.

Edo-perioden og Tokugawa-shogunatet

I Edo-perioden (1600-1868) hersket Tokugawa-familien i Japan. Samuraiene i hver region kunne kjennes igjen ved hjelp av fargene og modellene på uniformene de bar. Uniformene besto av en kimono uten ermer (kamishimo), og en hakama, et par bukser som lignet et delt skjørt.

I løpet av Meiji-perioden (1868-1912) ble Japan påvirket av kulturer i Vesten, og kanskje spesielt den britiske og amerikanske. Regjeringen oppfordret folk til å ta i bruk amerikanske vaner og klesstil, og det offisielle Japan måtte bruke dress og slips i alle sammenhenger.

Jigoro Kanos judogi

Det var altså i denne perioden Jigoro Kano sørget for å tilpasse den tradisjonelle kimonoen slik at den ble mer slitesterk og dermed kunne tåle den røffe behandlingen på en judotrening. På begynnelsen av 1900-tallet, i 1906, fikk man den fasongen man kjenner i dag med lange ermer og bukser på judodrakten.

Ikke minst handlet tilpasningen om å ta i bruk tøystykker lagd ved hjelp av en måte å forsterke tekstilene på som kalles sashiko. Moderne judodrakter veves gjerne på to forskjellige måter, og her tenker vi altså først og fremst på judojakka: sashiko på den øvre delen, og hishisashi på den nedre delen. Uten å bli for teknisk, så kan sikkert de fleste av oss nikke gjenkjennende til at judojakker ofte har for ulike typer veving øverste og nederst.

Kilder

Bilder

Om Arne Midtlund

Jeg har trent judo siden 1983, fikk 1. dan i 1989 og begynte å lage disse nettsidene i 1997. I 2021 startet jeg en podcasten JudoMania. Jeg har jobbet som lærer på ungdomsskolen siden 1998, er lektor med opprykk og har en mastergrad i multimedia og utdanningsteknologi.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.