Seoi-nage forklart

Sist oppdatert 06.02.2025.

Mitt favorittkast er seoi-nage. Kjært barn har som kjent mange navn, og det har også seoi-nage. Den varianten av skulderkastet jeg liker best, kalles ippon-seoi-nage fordi tori holder uke med én hånd. Den varianten jeg bruker kan også gå over til å bli en eri-seoi-nage der jeg holder med begge hender på samme side i ukes jakke.

Seoi-nage er blant de mest populære kastene i judo. Det gjelder både standard seoi-nage og ulike variasjoner med ulike grep, for eksempel ippon-seoi-nage og eri-seoi-nage.

Teknikken er helt suveren dersom man går kamp mot større motstandere, altså høyere motstandere. Dette er ikke bare min erfaring, men forskning viser også at seoi-nage er mer effektivt mot motstandere som er like høye eller høyere enn tori. Det finnes også en dropdown-variant som jeg liker godt, og med den teknikken kan hvem som helst kaste seoi-nage uten å tenke så mye på størrelsen til motstanderen.

I tillegg er hastigheten kastet kan utføres med langt høyrere for utøvere i de lette vektklassene (under 66 kg). Her er det faktisk forskjeller fra kast til kast, for det er ikke sånn at alle kast skjer raskere hos de lette utøverne. Et kast som uchi-mata, som de innvidde forstår hva er, går raskere å utføre for tunge utøvere (over 77 kg) enn lette utøvere. Men altså skulderkast er et teknikk som er spesielt gunstig for relativt små utøvere. 

Sammenlignet med hoftekast som harai-goshi og benkast som o-soto-gari er teknikken også langt mindre kraftkrevende.

Kort historikk

Ifølge den gode, gamle Masterclass-boka «Seoi-nage», skrevet av Hidetoshi Nakanishi, var man i Japan vant til å bære tung last på ryggen, og derfor utviklet folk flest både styrke og teknikk til å gjøre det. Denne måten å bære ei tung bør på, gjenspeiles i teknikken seoi-nage.

Denne måten å bære tung vekt på ble sett på som effektiv og relativt lite kraftkrevende. Kroppsholdning, benstyrke og balanse var helt sentrale størrelser i denne måte å bære ei tung bør på.

Ifølge Hidetoshi Nakanishi som skrev boka «Seoi-nage», så er folk fra Japan ofte ekstra sterke i bena fordi de ofte sitter på gulvet og reiser seg opp fra en slik posisjon. Ikke vet jeg om det stemmer, men at bena spiller en viktig rolle i dette skulderkastet er i alle fall sikkert.

Det japanske veisystemet (eller mangelen på system)

En annen, og kanskje viktig, kulturell faktor som har påvirket det japanske folkets erfaringer med og forhold til å bære tung vekt, har å gjøre med terrenget og veisystemet.

Mens Kina og Europa utviklet transportsystem der hest og kjerre var en viktig del av teknologien, så baserte Japan seg i langt mindre grad på denslags. Det ulendte og bratte terrenget nevnes ofte som den viktigste årsaken til dette. For Japan hadde jo veier, og det finnes skriftlige kilder helt tilbake til 300-tallet som forteller om veier i Japan. De sentrale hovedveiene i landet var fulle av folk til fots som bar varer, eiendeler eller hverandre på ryggen.

Adelen og personer med makt ble gjerne båret rundt i bærestoler, og enkelte mener at armposisjonen i ippon-seoi-nage viser til en slik bæreteknikk. I teknikken holder man tak i judodrakta med den ene hånda, mens den andre armen løftes oppover. Og det er nøyaktig slik man må bruke armene dersom man skal bære en tung bærestol – eller en potetsekk, for den saks skyld.

Dette gir også god mening dersom man ser på etymologien til ordet seoi.

せおい (seoi) betyr «å bære på ryggen» eller «å løfte på skuldrene» på japansk. Seoi-nage (背負い投げ) betyr derfor «skulderkast» eller «kast med byrde (les: vekt) på ryggen».

せおい (seoi) stammer fra det japanske verbet 背負う (seou), som betyr «å bære på ryggen» eller «å ta på seg en byrde». Dette ordet er satt sammen av tegnet for rygg eller bakside (背, せ, se) og tegnet for å bære, ta på seg eller å lide en byrde (負, おう, ou).

I eldre japansk ble ordet uttalt som せおう (seou), men i moderne japansk har det ofte blitt forenklet til せおい (seoi).

De eldste skriftlige kildene

De eldste illustrasjonene og beskrivelsene av seoi-nage finner vi i «Kito Yushin Jujutsu Hiden Kai» (起倒雄心 柔術秘傳解) som er en forklaring av de hemmelige jujutsu-teknikkene fra Kito Yushin Ryu. Denne beskrivelsen har sannsynligvis blitt nedtegnet på 1800-tallet. Her er forklaringen fra den gamle teksten:

I denne situasjonen er det to fiender, en foran og en bak. Den første nærmer seg forfra og slår mot deg. Den andre nærmer seg bakfra, og holder deg fast i en bjørneklem. Svar på angrepet ved å kaste hodet bakover, slik at hodet ditt treffer angriperen bak deg rett under nesa (jinchu, 人中).

I det samme øyeblikket griper du hans høyre arm med din venstre hånd. Dette er vist i illustrasjonen. Med din høyre hånd griper du motstanderen i nakken. Nå må du senke hoftepartiet så lavt som mulig, fylle kroppen din med kraft og kaste ham forover mot den andre motstanderen.

Kito Yushin Jujutsu Hiden Kai

Hastighet

Forskning viser at så å si alle utøvere på et visst teknisk nivå kaster seoi-nage med omtrent samme hastighet gjennom hele den første delen av teknikken. Det vil si at trekket (kuzushi) og inngangen eller forberedelsene til selve kastet (tsukuri) skjer omtrent like raskt. Her er det flere forskningsrapporter som konkluderer med at det er ubetydelige forskjeller i hastighet.

Når forskerne har sett nærmere hastigheten selve kastet (kake) utføres med, så har de oppdaget en signifikant forskjell mellom de alle beste utøverne og de som er på det nest høyeste nivået. De beste utøverne beveger seg betydelig raskere i denne delen kastet enn de som ikke er fullt så gode.

Det er spesielt armene til tori (og dermed uke) som beveger seg raskere i sluttfasen av teknikken. Det er også en signifikant mer markert armbruk hos de aller beste utøverne.

Les mer om seoi-nage og ippon-seoi-nage her.

Kombinasjoner

Seoi-nage er et flott kast å gjøre for seg selv, men det er også helt nydelig i kombinasjon med andre teknikker. Her er det mange muligheter, men noen varianter er mer vanlige enn andre. Nedenfor forklarer jeg noen av disse variantene, og jeg starter med den klassiske kombinasjonen ko-uchi-gari til seoi-nage.

Ko-uchi-gari —> seoi-nage

Det er få teknikker som passer så godt sammen som ko-uchi-gari og seoi-nage. Dette er en kombinasjon som fungerer på trening og i konkurranse. Kombinasjonen fungerer begge veier, altså både når man starter med ko-uchi-gari og når man starter med seoi-nage. Jeg foretrekker å starte med ko-uchi-gari.

Hold litt avstand til uke. Hensikten med ko-uchi-gari er tredelt i dette tilfellet:

1. Skåre poeng
   2. Skape rom
   3. Skape balansebrudd

Seoi-nage —> o-soto-gari

Grep i kragen, kombinasjonen kan enten komme direkte eller i et senere angrep. Det sentrale er å skape en forventning hos uke om hva som kommer til å skje. Der som det er snakk om høyre teknikker, så vil en naturlig forsvar mot seoi-nage være at uke går et skritt fram med sin venstre fot, og dermed kan tori kaste en o-soto-gari.

O-uchi-gari —> seoi-nage

Grep i kragen. Ganske løs og ledig inngang på o-uchi-gari. Kan kalles finte, men kan også være et reelt kastforsøk. Det avhenger litt av motstander og situasjonen for øvrig.

Dersom uke forsvarer seg med å gå et skritt bakover, så vil dette åpne for seoi-nage.

Sasae-tsurikomi-ashi —> seoi-nage

Her gjør en teknikk til venstre, for så å følge opp med en teknikk til høyre – eller motsatt. Nok en gang er det greit å holde ett grep gjennom hele teknikken. Det er både mer realistisk og det gjør det mulig å utføre teknikkene raskt.

Ippon-seoi-nage —> seoi-otoshi

Dette er to teknikker mange forveksler litt, spesielt når det er snakk om dropdown-seoi-nage og seoi-otoshi. Men i dette tilfellet kommer forskjellen tydelig fram fordi man starter med et vanlig skulderkast. Her er det egentlig ikke så nøye hvilket grep man holder med hendene, men ellers bør balansebrudd og inngang være så presis som mulig.

Hvis uke forsvarer seg ved å stive av kroppen eller på andre måter hindre tori i å få et skikkelig løft, kan tori i stedet utføre en seoi-otoshi der trekket går rett ned. Da trenger ikke tori å løfte uke i det hele tatt.

Ippon-seoi-nage —> uchi-makikomi

Tori starter med å prøve en vanlig ippon-seoi-nage til høyre. Hvis uke forsvarer seg ved å stive av kroppen, gå mot venstre eller på andre måter hindre tori i å få et skikkelig løft, kan tori i stedet utføre en uchi-makikomi. Tori beveger da kroppen mot høyre og ruller uke rundt sin egen kropp.

Kilder

• Almansba, R., Franchini, E., Sterkowicz, S., Imamura, R. T., Calmet, M., & Ahmaidi, S. (2008). A comparative study of speed expressed by the number of throws between heavier and lighter categories in judo. Science & Sports, 23(3–4), 186–188. https://doi.org/10.1016/j.scispo.2007.10.014
• Choi S, Song Y. Differences in the Seoi-Nage Skill between Eite and Non-Elite Judo Players. Research Square; 2022. DOI: 10.21203/rs.3.rs-2282435/v1
• Iberes, Sebastião & Melo, Lopes & Giovana, Saray & Santos, Dos & Piucco, Tatiane & Teixeira, Jairo. (2013). Influence of judoka height when using the seoi nage technique. Revista Brasileira de Cineantropometria & Desempenho Humano. 15. 10.5007/1980-0037.2013v15n5p578.
• Imamura, R. T., Hreljac, A., Escamilla, R. F., & Edwards, W. B. (2006). A three-dimensional analysis of the center of mass for three different judo throwing techniques. Journal of sports science & medicine, 5(CSSI), 122–131.
• Melo, S. I. L., dos Santos, S. G., Piucco, T., & Teixeira, J. S. (2013). Influence of judoka height when using the seoi nage technique. Revista Brasileira de Cineantropometria & Desempenho Humano, 15(5), 578–586. https://doi.org/10.5007/1980-0037.2013V15N5P578
• Ishii, T., Ae, M., Suzuki, Y., & Kobayashi, Y. (2017). Kinematic comparison of the seoi-nage judo technique between elite and college athletes. Sports Biomechanics, 17(2), 238–250. https://doi.org/10.1080/14763141.2017.1284256