Sist oppdatert 20.03.2023.
Kort fortalt er en dojo (éć Ž) det japanske ordet for stedet der man trener kampformer. Direkte oversatt til norsk betyr dojo (stedet for veien). «Do» kjenner vi igjen fra ord som judo, kendo og aikido. Det betyr vei, lĂŠre, retning eller metode. Det vanligste er Ă„ oversette «do» med «vei» som i «en bestemt mĂ„te Ă„ gjĂžre noe pÄ». «Jo» betyr rett og slett «sted» eller «plass». I utgangspunktet fantes dojoer i tilknytning til buddhist-templer, og her var dojoene stedet der folk mediterte.
Dojoens dualistiske natur
Et bra utgangspunkt nÄr man skal forstÄ hva en dojo er, er Ä sammenligne den med en gymsal eller en idrettshall. Arkitektur og utseende er mer eller mindre identisk med en gymsal. Gulvet er rimelig flatt, rommet inneholder vegger eller sÞyler som holder taket oppe. I tillegg er det gjerne en eller flere dÞrer eller et inngangsparti som leder inn til dojoen.
Men en dojo er noe mer enn bare den fysiske treningssalen. Og det er her dualismen kommer inn i bildet. Skal vi forstÄ dette mÄ vi bevege oss ut av den fysiske dojoen.
Det kan faktisk vĂŠre lurt Ă„ ta utgangspunkt i de aktivitetene som gjerne foregĂ„r i en dojo. Og det er de klassiske japanske kampformene, og faktisk ikke bare kampformene, men ogsĂ„ andre kunstformer. De klassiske japanske, og gjerne de kinesiske og koreanske, kunstformene – ikke bare kampformene altsĂ„, men kunstformene har nemlig en form for dualisme som handler om:
- Ä legge til rette for trening og Þvelse i selve kunstformen, altsÄ det Ä sette seg inn i det som kjennetegner «veien» (do pÄ japansk eller dao/tao pÄ kinesisk).
- Ă„ vĂŠre i en kontinuerlig prosess som handler om Ă„ perfeksjonere seg selv slik at man i stĂžrre og stĂžrre grad er i harmoni og flyt (flow) med verden rundt seg.
Det er sammenhengen og samspillet mellom disse to delene – bĂ„de den fysiske og den Ă„ndelige treningen – som gjĂžr at en dojo spiller en helt bestemt rolle i for eksempel judo. Det er her, i dojoen, den formen for trening og utvikling som Jigoro Kano la vekt pĂ„, skal skje. Det gjĂžr at en dojo er mer enn et treningsrom. Begrepet klubb dekker kanskje hva en dojo er i enda stĂžrre grad, men ikke fullstendig. En dojo er pĂ„ mange mĂ„ter der det konkrete treningslokalet og stedet for personlig utvikling overlapper hverandre.
Det fysiske rommet
Hvilke deler bestÄr en dojo av?
Kamiza
De fleste dojoer har et vegg eller et omrÄde som blir ansett som mer hellig eller viktig enn andre omrÄder. Her finner du gjerne et bilde av grunnleggeren av den kamp- eller kunstformen det Þves pÄ. Det hender ogsÄ at det er en plakat med en flott kalligrafi pÄ, det kan til og med vÊre et lite alter eller et bord med rÞkelse eller noe lignende pÄ. Dette er med pÄ Ä understreke at det er noe mer enn kun fysisk trening som finner sted i en dojo. Et slikt sted kalles kamiza.
En kamiza er med pĂ„ Ă„ understreke at det er noe mer enn kun fysisk trening som finner sted i en dojo. Kamizaen er gjerne plassert pĂ„ den veggen eller det omrĂ„det som heter shomen. Shomen betyr front, og brukes som beskrivelse pĂ„ den veggen du ser rett mot nĂ„r du gĂ„r inn i et rom. Begrepene shomen og kamiza brukes litt om hverandre, men shomen er et uttrykk for plasseringen, mens kamiza handler om funksjonen til stedet – altsĂ„ som noe opphĂžyd og hellig.
Noe at det fĂžrste man lĂŠrer i kampsport er at man skal bukke fĂžr man gĂ„r pĂ„ matta. Det kan vĂŠre mange ulike begrunnelser for dette, men sĂ„ Ă„ si alle handler om respekt – ikke bare for dem du skal trene med, men ogsĂ„ for selve dojoen. Dersom dojoen har en kamiza skal man bukke i den retningen.
Det er ogsĂ„ i den delen av dojoen som kalles shomen eller der kamizaen er plassert at trenerne, og i alle fall den hĂžyest graderte treneren, vanligivs sitter. I de norske dojoene jeg har vĂŠrt innom, sĂ„ gjĂžr man ikke noe mer ut av det enn at alle trenerne sitter i den delen av dojoen som kalles shomen fĂžr og etter treningen – nĂ„r det skal hilses.
Joseki
Alle som har trent kata forholder seg til joseki. Det er det omrÄdet i en tradisjonell dojo der de fleste trenerne med svart belte sitter. Kamiza-omrÄdet er forbeholdt den eller de aller hÞyest graderte, mens alle andre trenere skal starte og avslutte Þkta i joseki. Men som nevnt, forholder man seg sjelden til denne inndelingen i Norge. I praksis vil kamiza, ikke joseki, vÊre der hvor alle trenerne sitter nÄr man skal hilse.
Shimoseki
Det tredje viktigste omrÄdet i en dojo kalles shimoseki. I en tradisjonell dojo sitter alle med svart belte som ikke er trenere her. Nok en gang er det slik at man sjelden eller aldri forholder seg til dette i en norsk dojo.
Shimoza
Det fjerde og siste omrÄdet i en dojo kalles shimoza. Der sitter resten av utÞverne med alle sine fargerike belter. Den hÞyest graderte sitter alltid til hÞyre, og sÄ gÄr man nedover i gradene desto lenger til venstre man kommer. Slik er det for trenerne ogsÄ. Den hÞyest graderte eller sensei sitter lengst til hÞyre, og sÄ fÞlger de andre pÄ mot venstre.
I praksis er det altsÄ gjerne shomen, ogsÄ kjent som kamiza, trenerne plasserer seg ved nÄr det skal hilses. Og alle de andre, ogsÄ de med svarte beltet plasserer seg i riktig rekkefÞlge i det omrÄdet som kalles shimoza. I lÞpet av alle de Ärene jeg har trent judo har jeg aldri hÞrt noen bruke disse japanske navnene, men det kan jo hende at enkelte kampformer og judoklubber gjÞr det annerledes enn det jeg er vant til?
[elfsight_contact_form id=»4″]
Ă ndelig utvikling
Hierarkiet i dojoen
Det kanskje mest framtredende kjennetegnet pĂ„ en dojo, er den sĂ„ Ă„ si udiskutable lederposisjonen til sensei. Sensei er hovedtreneren i en dojo, og i tillegg innebĂŠrer posisjonen en slags daglig leder og styrelederfunksjon. I moderne klubber som er tilknyttet Norges Idrettsforbund er det selvsagt et ordinĂŠrt styre pĂ„ plass, men ikke sjelden er den personen som kalles hovedtrener eller sensei – enten sentralt plassert i styret, eller sĂ„ har hun en uformell lederrolle som hun rett og slett har tilegnet seg pĂ„ bakgrunn av sin erfaring, antall Ă„r i klubben, beltegrad og tekniske ferdigheter.
I mange tilfeller snakker vi om ildsjeler i idretten, eller om en kultur som sitter i veggene. En slik kultur formes gjerne av ildsjelene i klubben, og en sensei er ofte en kulturbĂŠrer som har mye Ă„ se for hvordan en dojo oppfattes.
En naturlig konsekvens av bÄde det japanske opphavet til kampformene, og det beltesystemet mange kampformer har, er at man har et ganske stort fokus pÄ hvilken rang man har. Dette kan avgjÞres av erfaring, beltegrad, ansiennitet i klubben og flere andre faktorer.
PĂ„ 1970-tallet kalte antropologen Chie Nakane (1926 â 2021) det japanske samfunnet for vertikalt pĂ„ grunn av det sterke fokuset pĂ„ rangering og status. Denne mĂ„ten Ă„ se samfunnet pĂ„ finner vi absolutt igjen i budo og i dagens dojo-er over hele verden. De mest opplagte tegnet pĂ„ denne vertikale strukturen er skillet mellom treneren, sensei, og utĂžverne, gjerne kalt for studentene – og skillet mellom de med dangrader og kyugrader.
Moralsk overlegenhet
NÄr man tilhÞrer en dojo, sÄ vil den eller de personene som omtales som trenere, eller sensei, ha, ikke bare teknisk overlegenhet, men ogsÄ en slags moralsk og sosial pÄvirkningskraft. Her er det lett Ä tenke seg at den buddhistiske innflytelsen spiller en rolle. Sensei skal liksom lede elevene sine til en hÞyere grad av opplysning. Dette var helt Äpenbart viktig i de tradisjonelle kampsport-skolene, ryu, og det har dermed blitt med som nissen pÄ lasset inn i dojoen.
Derfor vil man i enkelte dojoer, for eksempel i aikido, kunne se navnelister, nesten som et slektstre, pÄ veggen fordi man er opptatt av Ä vise at det man lÊrer her er direkte overfÞrt kunnskap fra en eller annen mester som trente direkte under grunnleggeren av kampformen. Det er om Ä gjÞre Ä vÊre sÄ nÊr grunnleggerne som mulig. Det kan man ogsÄ merke i judosammenheng. Jo nÊrmere man kommer Jigoro Kano, desto mer original, eller ekte, regnes judoen for Ä vÊre.
I slike sammenhenger er det ikke viktig om treneren er god eller ikke; det som teller er nĂŠrheten til en opprinnelige kilden. Det er nesten som ad fontes – til kilden – trumfer alle andre vurderinger av kvalitet.
Reglement og struktur
Dojo-regler
NÄr du stiller opp pÄ trening i en dojo finnes det mange skrevne og uskrevne lover. Noen av disse reglene er helt Äpenbare: vÊr stille under instruksjon, hÞylytt snakk skal unngÄs, ikke gÄ med sko pÄ matta, bruk alltid rent treningstÞy, ha kortklipte negler, gjÞr sÄ godt du kan og sÄ videre. Alt dette er praktiske rÄd som gir mening hvis mÄlet er at treningen skal kunne skje uten unÞdvendige avbrudd, skader og forstyrrelser.
I tillegg har mange dojoer blitt enige om et sett regler som ofte finnes slÄtt opp pÄ en vegg i lokalet. Disse dojoreglene er det aller mest grunnleggende reglene for oppfÞrsel i dojoen, og de er gjerne ganske like verden over.
I de tradisjonelle dojoene fungerte ikke medlemsskap slik vi ser for oss i mange moderne idretter og treningsformer. UtÞverne mÄtte anbefales som nye medlemmer av hÞyt graderte trenere i dojoen, de mÄtte undertegne pÄ at de skulle fÞlge dojoens reglement, og i tillegg ble de intervjuet av lederen for dojoen.
Riktig sÄ strengt er det ikke overalt, og det er de fÊrreste moderne dojoer som drives pÄ den mÄten. Men du kan fortsatt oppleve tendenser eller spor av holdninger som dreier seg om at det ikke er treneren eller sensei som skal gi deg valuta for de pengene du har betalt for medlemsskapet. Tvert imot, medlemsskapet i en dojo gir deg tilgang til en sensei, men det er opp til deg Ä bevise at du er verdt senseis oppmerksomhet.
Community of practice eller praksisfellesskap
En dojo er pÄ mange mÄter selve kroneksempelet pÄ et praksisfellesskap. Et slikt praksisfellesskap bestÄr at tre elementer.
- For det fĂžrste handler det om Ă„ dele en felles interesse eller lidenskap som bidrar til Ă„ skille medlemmene i gruppa fra alle andre. I mitt tilfelle ville det vĂŠrt judo.
- For det andre handler det om fellesskapet med de andre i gruppa der man deler erfaringer og synspunkter. Det er ikke et fellesskap om man kun har de samme interessene; det er viktig at det er et sosialt element i det hele. Alle som har vÊrt pÄ en judotrening har sikkert opplevd nettopp dette: De andre utÞverne er mer enn villige til Ä dele tips og triks og erfaringer.
- For det tredje handler praksisfellesskapet om praksis. Det er altsÄ ikke nok Ä bare dele erfaringer og synspunkt slik jeg for eksempel gjÞr i denne podcasten. Man mÄ ogsÄ delta i selve aktiviteten, for eksempel mÞte opp pÄ treninger.
Sammenheng mellom fysisk og Ă„ndelig utvikling
Budo handler ikke om Ä kun vÊre en sport, men i ytterste konsekvens skal man forholde seg til budo som en mÄte Ä utvikle det menneskelige potensialet sitt pÄ.
I fÞrste omgang sÄ handler den fysiske utviklingen til hvert individ om Ä kunne fullfÞre den harde treningsÞkta og Ä utvikle bÄde styrke og teknikk. Men dette kan viderefÞres til Ä bety at «vi» i vÄr klubb trener pÄ denne mÄten, mens «dere» gjÞr det pÄ en annen mÄte. I det ligger det ogsÄ en sosial kraft, og et potensiale for samhold, som pÄvirker medlemmene i en dojo.
NÄr det gjelder det Ändelige aspektet, sÄ er det forsvinnende lite til stedet pÄ en ordinÊr judotrening. Likevel finnes det noen elementer som helt opplagt kobler for eksempel zen-buddhisme og kampformer sammen. Det aller beste eksempelet er at man sÄ Ä si overalt over hele verden praktiserer en form for meditasjon og hilsing fÞr og etter trening, zazen.
Det fokuset og den roen som oppstÄr som en fÞlge av denne mÄten av ramme inn treningsÞkta pÄ, skal vÊre nyttig bÄde nÄr det gjelder evnen til refleksjon og selvutvikling, men ogsÄ nÄr det gjelder selve det fysiske utbyttet av treningen.
Hard fysisk trening er den eneste mĂ„ten Ă„ mestre kampformene pĂ„. Samtidig regnes ogsĂ„ har fysisk trening som en vei til Ă„ndelig opplysning – i alle fall i de asiatiske kulturene.
Kilder
- Bai, H., Park, S., & Cohen, A. (2016). Classroom as Dojo: Contemplative Teaching and Learning as Martial Art. The Journal of Contemplative Inquiry, 3(1), 113â131.
- Donohue, J. J. (1990). Training Halls of the Japanese Martial Tradition. A Symbolic Analysis of budo dojo in New York. https://about.jstor.org/terms
- Wenger, E. (2001). Communities of Practice. In International Encyclopedia of the Social & Behavioral Sciences (pp. 2339â2342). Elsevier. https://doi.org/10.1016/B0-08-043076-7/00361-2
- Wikipedia (2021) – Dojo
- Wikipedia (2020) – Kamiza
Bilder
đ€ Kommentarer er stengt for dette innlegget.