JudoMania > , , > Ep. 26: Tatami – hold deg på matta!

Tatami – hold deg på matta!

Sist oppdatert 10.04.2024.

Et av de absolutt viktigste elementene i treningen til en judoutøver er underlaget. Her skiller vi oss ikke særlig fra andre idretter. Bare tenk på såpass ulike idretter som fotball, 100-meter, golf, ulike former for motorsport, tennis og så videre. Det er klart at underlaget har noe å si – også i kampsport. I judo er hovedoppgaven til underlaget å dempe fallet. Som nevnt kan judoutøvere bruke ulike former for fallteknikk, men for å trene og konkurrere uten for mye ubehag, så er det klart at det er nyttig å ha et gulv som er tilpasset aktiviteten.

Boksing, bryting og MMA har sine varianter av underlag, men judo skiller seg i ganske stor grad fra disse kampformene ved at utgangspunktet egentlig er noe som finnes, og alle fall fantes i de fleste japanske hjem, nemlig matter – som på japansk heter tatami. Visste du forresten at en judomatte har helt spesielle krav når det gjelder mål, hardhet og farge?

Hva er en tatami?

En tatami er rett og slett en matte. Det japanske tegnet for tatami 畳 finner vi også igjen i verbet tatamu 畳む som betyr å brette, og det gir jo god mening siden en tatami er satt sammen av mange lag med strå fra risplanten, omgitt av et trekk lagd av gresstrå fra IGUSA-planten. Disse gresstråene er vevd sammen. I gamle dager vevde man alt dette for hånd, men i våre dager er det selvsagt maskiner som står for dette arbeidet. Men det er tidkrevende å lage en ekte tatami, og selv med en maskin tar det omtrent 90 minutter å veve en matte. (Sjekk denne nettsiden for en fantastisk bildeserie som viser hvordan man lager en tatami.)

Produksjon av tamami, cirka 1900.

På latin kalles igusa-planten Juncus effusus, og dette gresset finnes også her i Norge. På norsk heter den lyssiv, og i gamle dager i Norge ble disse gresstråene brukt som blant annet veke i loljelamper og lys. Dette sivet kan bli en meter langt, og det egner seg godt til fletting. Det har også blitt brukt til å flette matter og diverse sko her i Norden.

De tradisjonelle mattene som brukes i private hjem har en naturlig lysegrønn og svakt lysebrun farge som kommer fra gresstråene fra lyssivet som mattene er kledd med.

Tatami kommer i mange farger.

Når mattene er nye, er fargen relativt grønn, men etter hvert gulner mattene – akkurat som gresstrå ville gjort i naturen. Det sammen gjelder lukten som blir svakere etter hvert. Det er faktisk mulig å velge blant en del ulike grønn-, gul- og brunnyanser når man kjøper en eller flere tatami. Butikkene har gjerne et lite fargekart på veggen, akkurat som nå vi skal velge maling til veggene hjemme.

Historikk

Tatami-mattene kan spores helt tilbake til Nara-perioden i Japan. Nara-perioden var på 700-tallet, og Nara var egentlig den første reelle hovedstaden i Japan. På denne tiden kom den eldste kjente japanske boken ut, Kojiki, og den nevner tatami-mattene.

I utgangspunktet var mattene ment som underlag når man sov, altså som er slags madrass. Det var selvsagt bare overklassen, de adelige som hadde råd til denne typen matter. Bare de rikeste kunne skaffe seg noe som var såpass tidkrevende å lage.

På 1600-tallet utvidet man tatami-fenomenet ved å legge slike matter på gulvet i hele boligen. Nå var ikke lenger tatami kun ment som underlag der man skulle sitte eller sove. Nå hadde overklassen råd til å dekke hele rom – og alle rom – med tatami.

Tamami alcove, in the tea room of Shiguretei Tea House, in Kenrokuen garden, Kanazawa, Japan.

Det var på denne tiden at det designet og arkitekturen vi forbinder med det typisk japanske hjemmet oppstår. Slike rom dere hele gulvet er dekket med tatami kalles zashiki.

Nå tar det ikke lang tid før tatami blir vanlig i alle samfunnslag. Det blir vanlig å ha tatami på gulvet i alle hus og leiligheter.

Moderne tid

Det er heller ikke unaturlig at tatami ble et slags standardisert mål på arealet i et rom eller bolig i Japan. Alle gulv var jo dekket av matter, og da er det selvsagt enkelt å naturlig å forholde seg til antall matter som et mål på størrelsen.

Et tehus er for eksempel 4 1/2 matte. Tehuset er altså 4,5 «jo» (畳). Selv i moderne tid, og selv i rom som ikke skal dekkes med matter, er det vanlig at arkitekter og eiendomsmeglere omtaler romstørrelser på denne måten.

General Research Division, The New York Public Library. (1910 – 1919). The Cha-no-yu, or Tea-Ceremony, One of the Esoteric Arts of Japan. Retrieved from https://digitalcollections.nypl.org/items/510d47d9-83b7-a3d9-e040-e00a18064a99

Men en faktor som gjør dette systemet enda mer fremmed for oss som ikke er vant til det er at man bruker ulike standardmål på mattene i ulike deler av landet. Det er altså ingen matter som er 2×1 meter. Og det er i alle fall fire ulike utgangspunkt for størrelsen på en vanlig tatami – avhengig av hvor i Japan du befinner deg.

I Tokyo er for eksempel en standard tatami 0.88 x 1.76 meter. Men reiser du til Kyoto er en standard tatami 0.95 x 1.91 meter. Det er altså 15 cm forskjell når det gjelder lengden, og 7 cm når det gjelder bredden. Det gjør jo at et tradisjonelt tehus er en anelse større i Kyoto enn i dagens hovedstad, Tokyo. Uansett hvilken størrelse det er på mattene, så skal de plasseres på en bestemt måte.

Tatami er en naturlig del av mange japanske hjem.

I våre dager er stadig flere boliger i Japan bygd etter en delvis vestlig byggeskikk, og derfor har det blir mer og mer vanlig med tregulv eller linoleum i de aller fleste rom. Litt av grunnen til at det blir færre boliger som innredes med tradisjonelle tatami på gulvet har blant annet å gjøre med at de stadig må skiftes ut og at det er vanskelig med renhold. Likevel er det gjerne minst ett rom som er dekket med klassiske tatami.

Slike rom kalles washitsu (和室) som betyr «japansk rom», eller egentlig betyr tegnene rett og slett «harmonisk eller stille rom». I moderne tid er det også slik at man kan legge tatami rett på et tregulv, og da kan et hvilket som helst rom gjøres om til et washitsu.

Tradisjonelt japansk rom i et moderne hjem.

Slike rom er ofte innredet på den litt minimalistiske måten vi har lært å kjenne som japansk. Det er kanskje noen puter til å sitte på; det finnes faktisk også lave stoler (uten stolben), det er gjerne et lavt bord, kotatsu, midt i rommet. Bordet må jo være lavt, for alle sitter på gulvet. I mange japanske hjem er det også en varmekilde under det sentralt plasserte bordet. Det er nemlig sånn at de færreste leiligheter i Japan har sentralfyring. For å spare utgifter til oppvarming er det derfor vanlig å samle alle familiemedlemmer og aktiviteter rundt dette bordet.

Mange synes det er fint å ha en komfortabel frisone med matter på gulvet i hjemmet sitt. Mattene er ideelle som underlag – både for barn og voksne. Her kan jo barn og voksne leke fritt uten frykt for å slå seg.

Kilder

Bilder

Hold deg oppdatert med én e-post fra meg i måneden!

Jeg spammer ikke! Det kommer kun én e-post hver måned.

Hva mener du? Skriv en kommentar her:

0:00
0:00