Tatami – mer enn en matte

Et av de absolutt viktigste elementene i treningen til en judoutøver er underlaget. Her skiller vi oss ikke særlig fra andre idretter. Bare tenk på såpass ulike idretter som fotball, 100-meter, golf, ulike former for motorsport, tennis og så videre. Det er klart at underlaget har noe å si – også i kampsport. I judo er hovedoppgaven til underlaget å dempe fallet. Som nevnt kan judoutøvere bruke ulike former for fallteknikk, men for å trene og konkurrere uten for mye ubehag, så er det klart at det er nyttig å ha et gulv som er tilpasset aktiviteten.

Boksing, bryting og MMA har sine varianter av underlag, men judo skiller seg i ganske stor grad fra disse kampformene ved at utgangspunktet egentlig er noe som finnes, og alle fall fantes i de fleste japanske hjem, nemlig matter – som på japansk heter tatami. Visste du forresten at en judomatte har helt spesielle krav når det gjelder mål, hardhet og farge?

Hva er en tatami?

En tatami er rett og slett en matte. Det japanske tegnet for tatami 畳 finner vi også igjen i verbet tatamu 畳む som betyr å brette, og det gir jo god mening siden en tatami er satt sammen av mange lag med strå fra risplanten, omgitt av et trekk lagd av gresstrå fra IGUSA-planten. Disse gresstråene er vevd sammen. I gamle dager vevde man alt dette for hånd, men i våre dager er det selvsagt maskiner som står for dette arbeidet. Men det er tidkrevende å lage en ekte tatami, og selv med en maskin tar det omtrent 90 minutter å veve en matte. (Sjekk denne nettsiden for en fantastisk bildeserie som viser hvordan man lager en tatami.)

Men_Making_Tatami_Mats_1860_-_ca._1900
Produksjon av tatami, cirka 1900

Public domain

På latin kalles igusa-planten Juncus effusus, og dette gresset finnes også her i Norge. På norsk heter den lyssiv, og i gamle dager i Norge ble disse gresstråene brukt som blant annet veke i loljelamper og lys. Dette sivet kan bli en meter langt, og det egner seg godt til fletting. Det har også blitt brukt til å flette matter og diverse sko her i Norden.

De tradisjonelle mattene som brukes i private hjem har en naturlig lysegrønn og svakt lysebrun farge som kommer fra gresstråene fra lyssivet som mattene er kledd med.

Når mattene er nye, er fargen relativt grønn, men etter hvert gulner mattene – akkurat som gresstrå ville gjort i naturen. Det sammen gjelder lukten som blir svakere etter hvert. Det er faktisk mulig å velge blant en del ulike grønn-, gul- og brunnyanser når man kjøper en eller flere tatami. Butikkene har gjerne et lite fargekart på veggen, akkurat som nå vi skal velge maling til veggene hjemme.

Enlarge

20_samples_of_Tatami_in_Japan
Ulike tatami-farger

se7en, CC BY 2.0 , via Wikimedia Commons

Historikk

Tatami-mattene kan spores helt tilbake til Nara-perioden i Japan. Nara-perioden var på 700-tallet, og Nara var egentlig den første reelle hovedstaden i Japan. På denne tiden kom den eldste kjente japanske boken ut, Kojiki, og den nevner tatami-mattene.

Enlarge

玉鬘図_(『源氏物語』画帖の内)-The_Jeweled_Chaplet_Tamakazura_from_The_Tale_of_Genji_Genji_monogatari_MET_DP361161
Tatami i boka Kojiki

“File:玉鬘図 (『源氏物語』画帖の内)-“The Jeweled Chaplet” (“Tamakazura”), from The Tale of Genji (Genji monogatari) MET DP361161.jpg” by Tosa Mitsuyoshi is licensed under CC0 1.0

I utgangspunktet var mattene ment som underlag når man sov, altså som er slags madrass. Det var selvsagt bare overklassen, de adelige som hadde råd til denne typen matter. Bare de rikeste kunne skaffe seg noe som var såpass tidkrevende å lage.

På 1600-tallet utvidet man tatami-fenomenet ved å legge slike matter på gulvet i hele boligen. Nå var ikke lenger tatami kun ment som underlag der man skulle sitte eller sove. Nå hadde overklassen råd til å dekke hele rom – og alle rom – med tatami.

Det var på denne tiden at det designet og arkitekturen vi forbinder med det typisk japanske hjemmet oppstår. Slike rom dere hele gulvet er dekket med tatami kalles zashiki.

Enlarge

449509531_2bda87c6d3_o
Zashiki

“zashiki” by KE-TA is licensed under CC BY-SA 2.0

Nå tar det ikke lang tid før tatami blir vanlig i alle samfunnslag. Det blir vanlig å ha tatami på gulvet i alle hus og leiligheter.

Moderne tid

Det er heller ikke unaturlig at tatami ble et slags standardisert mål på arealet i et rom eller bolig i Japan. Alle gulv var jo dekket av matter, og da er det selvsagt enkelt å naturlig å forholde seg til antall matter som et mål på størrelsen.

Et tehus er for eksempel 4 1/2 matte. Tehuset er altså 4,5 «jo» (畳). Selv i moderne tid, og selv i rom som ikke skal dekkes med matter, er det vanlig at arkitekter og eiendomsmeglere omtaler romstørrelser på denne måten.

6969207470_0d35aba455_c
Chashitsu, te-hus

“chashitsu” by leoboiko is licensed under CC BY-NC 2.0

Men en faktor som gjør dette systemet enda mer fremmed for oss som ikke er vant til det er at man bruker ulike standardmål på mattene i ulike deler av landet. Det er altså ingen matter som er 2×1 meter. Og det er i alle fall fire ulike utgangspunkt for størrelsen på en vanlig tatami – avhengig av hvor i Japan du befinner deg.

I Tokyo er for eksempel en standard tatami 0.88 x 1.76 meter. Men reiser du til Kyoto er en standard tatami 0.95 x 1.91 meter. Det er altså 15 cm forskjell når det gjelder lengden, og 7 cm når det gjelder bredden. Det gjør jo at et tradisjonelt tehus er en anelse større i Kyoto enn i dagens hovedstad, Tokyo. Uansett hvilken størrelse det er på mattene, så skal de plasseres på en bestemt måte.

Enlarge

E3-700_R18_Toreiyu_car_15_20150307-scaled
Tatami finnes til og med på enkelte tog. Dette er det kjente Toreiyu Tsubasa, JR East E3-700.

© DAJF / Wikimedia Commons

I våre dager er stadig flere boliger i Japan bygd etter en delvis vestlig byggeskikk, og derfor har det blir mer og mer vanlig med tregulv eller linoleum i de aller fleste rom. Litt av grunnen til at det blir færre boliger som innredes med tradisjonelle tatami på gulvet har blant annet å gjøre med at de stadig må skiftes ut og at det er vanskelig med renhold. Likevel er det gjerne minst ett rom som er dekket med klassiske tatami.

Slike rom kalles washitsu (和室) som betyr «japansk rom», eller egentlig betyr tegnene rett og slett «harmonisk eller stille rom». I moderne tid er det også slik at man kan legge tatami rett på et tregulv, og da kan et hvilket som helst rom gjøres om til et washitsu.

29097048665_cb4ba12e5d_c
Washitsu, japansk rom

“Japanese room (Wa shitsu)” by coniferconifer is licensed under CC BY 2.0

Slike rom er ofte innredet på den litt minimalistiske måten vi har lært å kjenne som japansk. Det er kanskje noen puter til å sitte på; det finnes faktisk også lave stoler (uten stolben), det er gjerne et lavt bord, kotatsu, midt i rommet. Bordet må jo være lavt, for alle sitter på gulvet. I mange japanske hjem er det også en varmekilde under det sentralt plasserte bordet. Det er nemlig sånn at de færreste leiligheter i Japan har sentralfyring. For å spare utgifter til oppvarming er det derfor vanlig å samle alle familiemedlemmer og aktiviteter rundt dette bordet.

Mange synes det er fint å ha en komfortabel frisone med matter på gulvet i hjemmet sitt. Mattene er ideelle som underlag – både for barn og voksne. Her kan jo barn og voksne leke fritt uten frykt for å slå seg.

Kilder

Bilder

Avatar

Om Arne Midtlund

Jeg har trent judo siden 1983, og i 1989 fikk jeg 1. dan. Disse nettsidene har jeg lagd siden 1997. I 2021 startet jeg podcasten JudoMania. Jeg har jobbet som lærer på ungdomsskolen siden 1998, er lektor med opprykk og har grunnfag idrett, mellomfag nordisk og en mastergrad i multimedia og utdanningsteknologi.