Sist oppdatert 17.06.2024.

Da jeg begynte med judo fikk vi tak i noen videoopptak av Toshihiko Koga. Jeg er ikke sikker på hverken hvor vi fikk tak i opptakene, eller hvilke mesterskap det var snakk om. Uansett, så var det utallige kamper der han kastet motstanderne med sitt enestående skulderkast. Stort sett utførte han teknikken på samme måte hver gang.

Alle visste hva som kom, men ingen klarte å unngå det!

Og om de klarte å motstå skulderkastet, brukte han andre teknikker som for eksempel o-uchi-gari. Den teknikken ble selvsagt utrolig effektiv nettopp fordi Koga hadde en så enormt solid seoi-nage.

Kort og litt forenklet fortalt for dere som ikke trener judo: Skulderkastet krever at den som skal kastes er på vei forover. Dersom man skal forsvare seg mot et skulderkast, så er det naturlig å rygge eller lene seg litt bakover. Da kan det være ekstremt effektivt å kaste motstanderen bakover. Slike finter finnes det mange varianter av i judo, og det minner kanskje litt om finter i fotball der man gjerne snakker om å sende en motstander i pølsebua – underforstått: finte vedkommende helt av banen.

Koga kunne kaste seoi-nage, som kastet heter, fra alle posisjoner, de fleste grep, og stort sett uansett hvordan mostanderen forsvarte seg. I de få tilfellene der noen faktisk klarte å unngå teknikken til Koga, brukte han bare en annen teknikk i stedet.

Hvordan velge korrekt teknikk?

Alle judoutøvere har favoritteknikker eller det som kalles for tokui-waza. Det gjelder uansett om man er helt fersk eller om man har trent i mange år. Allerede fra de første øktene, vil man kanskje merke seg at enkelte teknikker flyter bedre enn andre. Det er liksom enklere å utføre dem. Og er du på et treningsparti med erfarne utøvere, så vil det ikke ta lang tid før noen viser deg hvordan de liker å holde ulike grep, for å kunne kaste deg i en bestemt retning – og akkurat det skal vi komme tilbake til.

Men først: Det at du har en favoritteknikk betyr selvsagt ikke at du bare skal trene på den. Snarere tvert imot. En komplett judoutøver trenger et bredt arsenal av teknikker, store og små, som kan utføres i alle retninger.

I judo er det omtrent 70 kast og 30 kontrollteknikker å velge blant. Dersom man kun fokuserer på én teknikk blir det enkelt for motstanderne å forsvare seg.

Derfor vil alle judoutøvere ha godt av å lære seg alle teknikkene, og dessuten: Hvordan skal man kunne velge seg en favoritteknikk om man ikke vet hvilke teknikker man kan velge blant?

Men: Det er helt klart en fordel å beherske en teknikk så godt at man så å si kan bruke den mot alle motstandere. Det er også gunstig å bygge flere teknikker rundt sin favoritteknikk.

For det første vil du kunne, ved hjelp av din tokui-waza, kunne kaste omtrent hvem som helst. Og her snakker jeg om å kaste, for tokui-waza er så å si alltid et eller annet kast. Det kan selvsagt være en annen teknikk også, for eksempel et armbend. Men i judo starter man stående, og vi trenger gode teknikker som kan hjelpe oss å avgjøre kampen allerede fra første øyeblikk.

Når du har lært deg alle teknikkene, testet ut ulike teknikker mot ulike motstandere, og funnet fram til en teknikk du liker spesielt godt, så kan man startet det, gjerne årelange (altså flere år) arbeidet med å utvikle et system av teknikker rundt din tokui-waza.

Hvordan trene på tokui-waza?

Jeg har inntrykk av at utøvere ofte deler seg i to hovedgrupper når det gjelder innlæring av teknikker. Dette har jeg ikke sjekket opp med forskning, og om noen har andre erfaringer enn meg, så er det bare interessant å høre om. Men jeg synes gjerne utøvere deler seg inn i den systematiske eller den intuitive typen.

Den intuitive typen vil gjerne føle seg fram til, teste ut og kjenne på flyten og bevegelsene i en teknikk. Den systematiske judoutøveren sørger heller for å trene teknikkene etter en fast mal eller oppskrift: kumi-kata, kuzushi, tsukuri og kake.

Uansett hvor du føler deg mest hjemme, så er det noen elementer det er naturlig å ha med i en tokui-waza.

Finn ut hvordan du vil utføre din teknikk. Vi har alle ulike fysiske forutsetninger, og det gjenspeiles gjerne i de tekniske løsningene. Det handler ikke om å gå bort fra grunnleggende prinsipper og overse de fysiske lovene som tross alt gjelder. Det er mer snakk om å gjøre små, men viktige justeringer ETTER at man har lært seg de grunnleggende delene av en teknikk.

• Kumi-kata, grep: Finn ut hvilke grep som fungerer best for deg når du skal utføre teknikken din. Deretter bør du lære deg to-tre teknikker i tillegg til favoritteknikken din fra nettopp dette grepet. Det er også lurt å lære seg å utføre sin tokui-waza fra andre grep enn det du liker aller best.
• Kuzushi, balansebrudd: Hver teknikk har sitt optimale balansebrudd. I et skulderkast er for eksempel det aller beste å bryte balansen til motstanderen rett framover. Andre kast har sitt optimale balansebrudd på skrått bakover. Det er vanling å snakke om åtte retninger når det gjelder retningen på et kast. Finn ut hvilke retninger som er mest aktuelle for ditt kast, og finn fram til teknikker som fungerer i motsatt retning. Da har du et godt utgangspunkt for gode finter og kombinasjoner.
• Tsukuri, posisjonering: Din favoritteknikk må kunne kastes fra ulike posisjoner, eller du bør i det minste kunne sette deg selv og motstanderen din i korrekt posisjon fra ulike utgangspunkt. Det kan være litt vanskelig å skille mellom balansebrudd og posisjonering fordi disse to fasene gjerne henger sammen og skjer omtrent samtidig. Det er også en så å si sømløs overgang til den neste fasen, selve kastet. Hensikten er at tori og uke skal stå på en måte som gjør det enklest mulig å utføre kastet. Det hjelper ikke å bryte uke balanse om man ikke kan utnytte dette til egen fordel.
• Kake, kast: Selve kastbevegelsen må det øves så mye på at bevegelsen skjer uten nøling og uten å måtte tenke på hvordan det hele skal skje. Øv på teknikken mot større og mindre, lettere og tyngre motstandere. På den måten venner du deg til de ørsmå justeringene som må gjøres mot ulike motstandere.

Hel-del-hel eller del-hel?

Det er mange måter å trene inn teknikker på, og enhver trener eller kroppsøvingslærer vil kunne foreslå flere gode måter å gjøre dette på. Vi har for eksempel den klassiske hel-del-hel-metoden, eller del-hel-metoden som kanskje er den jeg opplever at man som regel bruker i judosammenheng.

Da deler man opp teknikken i korte sekvenser, for så å sette alt sammen til en helhet helt til slutt.

Ellers er det selvsagt viktig å trene på en teknikk i sin helhet. Det er aller best om man kan øve på en måte som gjør at hele teknikken automatiseres.

I tillegg vil jeg slå et slag for å leke med teknikken:

• Tren på detaljer
• Tren lydløst
• Tren sakte.
• Tren raskt.
• Gjør teknikken med alternative grep (uten grep?)
• Tren med musikk og/eller rytme
• Gjør teknikken baklengs

Bli kjent med teknikken og din egen kropps muligheter og begrensninger i forhold til den aktuelle teknikken. Her er det selvsagt også viktig å øve mot og med varierende motstand (høye, lave, sterke, raske, tunge, lette osv.).

Hvordan videreutvikle din tokui-waza?

La en dyktig trener hjelpe deg både i valget av tokui-waza og, ikke minst, når det gjelder å videreutvikle teknikken(e) din(e).

Bruk video og treningsdagbøker, for å systematisere erfaringene dine. Driver du med judo på hobbybasis er det kanskje litt drøyt å skrive treningsdagbøker, men å filme noen minutter av teknikktreningen din kan både være opplysende og motiverende.

Trenger man bare én tokui-waza?

Det er lurt å ha flere teknikker enn kun den ene man så å si alltid lykkes med. Plutselig fungerer den ikke, og da er det fint å kunne bruke andre teknikker. Ikke minst vil det bidra til å gjøre judotreningene mer interessante.

Finn gjerne én (eller to) teknikker fra hver gruppe: armkast, benkast, hoftekast, offerkast og så videre. Tenk også over om du har teknikker som kan brukes i alle retninger.

Og helt til slutt: Ikke glem ne-waza!