JudoMania > , > Ep. 58: Er mushin og flow det samme?

Er mushin og flow det samme?

Sist oppdatert 10.09.2023.

Tidlig lørdag morgen i september klamrer en ung mann seg til en loddrett, nesten speilblank fjellvegg. Det er snakk om Half Dome, en 610 meter høy granittvegg i hjertet av Yosemite Valley.

Alex Honnold prøver noe ingen har forsøkt før: å klatre nordvest-ruten på Half Dome uten tau eller annen form for sikring.

I 2 timer og 45 minutter har Alex Honnold vært i sonen, han har feilfritt utført hundrevis av presise, atletiske bevegelser i tur og orden, og ikke én gang har han nølt eller gjort feil.

I denne formen for friklatring har man med én kalkpose, på seg et par klatresko – ellers er det ingen tau, ikke noe klatreutstyr, ingenting som holder deg fast i, på eller til fjellet – bortsett fra din egen tro og evne. Tvil er farlig, livsfarlig. Hvis Honnolds fingertupper ikke klarer å holde grepet, eller hvis han bare tror at fingertuppene hans ikke holder, vil han falle til sin død.

Mark Jenkins, National Geographic, mai 2011
National Geographic har ved flere anledninger fokuser på klarting. Forsiden til høyre er fra saken som ble sitert over bildet. (Bildet er hentet fra https://www.nationalgeographic.com/adventure/article/inspiring-next-generation-climbers)

Mange av oss har opplevd øyeblikk der vi glemmer alt rundt oss, tiden flyr, og alt bare stemmer. Som barn har vi kanskje opplevd dette ofte. Vi har vært så oppslukt av det vi holder på med at vi har glemt både tid og sted. Etter hvert har du kanskje opplevd denne følelsen i andre sammenhenger, når du spiller musikk, når du gjør noe du liker godt, eller kanskje når du trener judo?

I Alex Honnolds tilfelle er denne følelsen helt essensiell. Den er livsviktig. Om han ikke klarer å være i sonen, oppleve flyt, så vil det snike seg inn en livsfarlig usikkerhet, bekymring og muligheten for feiltrinn dukker opp. Honnold kan ikke tillate seg å være selvbevisst, men han må i aller høyeste grad være tilstede og bevisst på det som skjer – her og nå. Han må være intenst fokusert, samtidig som han kontinuerlig, sømløst og flytende må forholde seg til omgivelsene og seg selv som en del av disse omgivelsene.

Mihaly Csikszentmihalyi

I 1975 utviklet Csikszentmihalyi en teori som kalles flytteorien, «flow». Teorien hans ble presentert i bokform, Flow: The Psychology of Optimal Experience.

I toppidrett snakkes det ofte om å være i flytsonen. Det er rett og slett et mål å være i flytsonen. Men flytsonen, eller «flow», begrenser seg ikke bare til idrett. Alle aktiviteter der det er en balanse mellom ferdigheter og utfordringer kan resultere i en følelse av flyt. Flyt handler om en subjektiv, optimal opplevelse.

De beste øyeblikkene i livene våre er ikke de passive, der vi kun mottar inntrykk, der vi slapper av… De beste øyeblikkene oppstår vanligvis når en persons kropp eller sinn strekkes til sine grenser i en frivillig innsats for å oppnå noe vanskelig og verdifullt.

Mihaly Csikszentmihalyi, 1990

Flow, no-mind eller mushin?

Denne følelsen av, eller kanskje ønsket om, harmoni og balanse mellom utfordringer, ferdigheter og teknikk gjør seg også gjeldende i asiatiske kampformer. Det finnes utallige råd om å være i ett med eller i pakt med både seg selv, teknikkene, omgivelsene, motstanderne og så videre.

Det finnes flere uttrykk for denne følelsen både i kampformer, asiatisk filosofi, taoisme og zen-buddhisme. Et av de mest brukte uttrykkene er «mushin». Men er mushin og flyt det samme?

Judotrening

Noe av det jeg liker aller best med judotreninger er at man kan legge alt som har med hverdagens bekymringer, stress og press igjen på utsiden av treningssalen.

Når jeg er på judotrening, så er det judo som står i sentrum. Ofte er treningen og teknikkene såpass krevende at det er umulig å la tankene vandre. Det er rett og slett både nødvendig og naturlig med fullt fokus på det som skal skje på matta.

Dette er krevende både for kropp og hode. Treneren viser og forklarer, og du forsøker å gjøre som du får beskjed om. All oppmerksomhet dreier seg om å merke seg detaljer, gjøre teknikkene stadig bedre, og å spørre om detaljer man lurer på.

Etter hvert som vi utvikler oss judoteknisk og taktisk bruker vi mye tid på å finne ut hvordan ulike utfordringer på disse områdene bør løses. Hvorfor gikk hun ikke på den finten? Hvordan kan skulderkastene bli mer effektive? Kommer jeg noen gang til å klare uchi mata? Dette er en viktig læreprosess som man ikke kan være foruten.

Men dette er jo nødt til å ta slutt. En eller annen gang vil man lære teknikkene såpass godt at man kan frigjøre seg fra det litt stive og konsentrerte blikket, og heller gå fritt og la kampen og bevegelsene flyte fritt. Dette handler selvsagt mye om automatisering, men også om erfaring.

Men er man da i flytsonen? Eller er det bare en språklig størrelse, en måte å uttrykke seg på? Er det forskjell på en sinnstilstanden friklatreren er i, og den tilstanden jeg er i nå «alt stemmer» på judomatta? Og hvordan kan man i det hele tatt finne ut av og sammenligne følelsen av flow eller mushin?

Hva er “mind”?

«Mind» oversettes gjerne med «sinn» på norsk. Men begrepet «sinn» både gammelmodig og litt upresist. Hodet. Sinnet. Hjernen. Tanken. Ideen. Intellektet. Intensjonen. Ønsket. Hensikten. Mentaliteten. Følelsen. Alt dette er ord som kan dekke hva det engelske «mind» betyr. I denne teksten, vil jeg stort sett bruke sinnet, bevisstheten, tankene. Så da vet dere det.

«Keep this is mind».

Etymologisk forklaring av mushin

Her er en kort etymologisk forklaring av begrepet «mushin». Den første delen av ordet er rett og slett en nektelse som betyr «ingen» eller «uten». «Mu» har den spesielle egenskapen at ordet endrer litt betydning avhengig av hvilket ord det står sammen med. «Mu kan bety: ikke, ingenting. tomrom, ikke-eksistens og et par ord til i den retningen.

Den andre delen av ordet blir gjerne oversatt direkte til det engelske «no-mind», altså uten tanker, eller ingen bevissthet. Men det er verdt å merke seg at den andre delen av ordet mushin, shin, like gjerne kan oversettes med hjerte.

Poenget med å understreke dette er rett og slett at tanker eller bevissthet ofte viser til en form for logikk, men når man legger til hjertet, som i sin tur antyder at begrepet også har noe å gjøre med følelser, får vi kanskje en enda bedre forståelse av hva mushin handler om. På engelsk kan vi kanskje si at mushin betyr «no mind and heart».

I tillegg kan det være greit å merke seg at det egentlige uttrykket er «mushin no shin», altså «bevissthet og hjerte uten bevissthet og hjerte».

Mushin er å være fri fra tanke-vedheng (mind-attatchment).

Suzuki Daisetsu, buddhist- og zenlærer

Grunnen til at jeg nevner dette, er at det er en vanlig misforståelse at mushin» handler om en tilstand uten tanker. Det gjør det nemlig ikke. I stedet er det snakk om å ha et åpent sinn, altså at bevisstheten ikke skal være opptatt med tanker, følelser og funderinger, men heller være åpen for alt som måtte komme.

Hva er mushin?

Mushin oppnås når en persons sinn er fri fra tanker om sinne, frykt eller sin egen skjebne. Det er en fravær av logisk tenkning og vurdering, slik at personen står totalt fritt til å handle og reagere, uten nøling og uten forstyrrelse fra tanker, vurderinger og overveininger.

Det er den (tillærte og automatiserte) naturlige reaksjonen (eller instinktet) eller det som føles intuitivt – der og da – som er det sentrale i mushin.

Det er ikke en sløv og meditativ holdning, heller en våken og oppmerksom tilstand, men uten plan og tanker om det som kommer eller det som har vært. Sinnet, tankene eller bevisstheten kan jobbe i veldig høy hastighet, men uten intensjon, plan eller retning.

Når man oppnår denne tilstanden er det slik at kropp og evner og tanker og bevissthet stemmer perfekt overens.

Mushin – et historisk tilbakeblikk

Beskrivelser av mushin i sammenheng med kampformer, og spesielt sverdkamper, dukket opp å midten av 1500-tallet i Japan.

Kamiizumi Nobutsuna hadde trent en form for sverdkamper som het «kage». «Kage» betyr i denne sammenhengen skygge. Kage-stilen var en helt vanlig, klassisk sverdkampstilart med alle de teknikkene man ser for seg at sverdkjempere har bruk for.

Nobutsuna tok dette et skritt videre da han utviklet en stilart han kalte Shinkage som betyr «ny skygge». Treningene fikk et nytt innhold og et nytt fokus.

Helt til denne skolen ble etablert, var alle teorier om kampformer i middelalderen basert kun på teknikker. «Kage»-skolene var pionerer når det gjaldt å utvikle en form for sverdkampkunst der mentale elementer var en integrert og viktig del av teoriene.

Makoto Sugawara, Lives of the Master Swordsman (1985)

I starten hadde denne måten å bruke det mentale på en helt bestemt hensikt. Poenget var å fjerne alle forstyrrende tanker slik at man lettere skulle sanse hva motstanderen kom til å gjøre.

Hvis utøvernes bevissthet var opptatt med tanker om ditt eller datt, så ville det være vanskelig med en umiddelbar og passende respons.

Den mentale treningen passet perfekt sammen med shinkage-skolens fokus på å slåss uten sverd mot noen med sverd. I denne stilarten var altså et av poengene å komme seg innenfor rekkevidden til mostanderens sverd, for så å fange sverdet eller sverdbladet med bare hendene.

Takuan Soho and Yagyu Munenori

Helt konkret ble det etter hvert utviklet et direkte, tett og viktig samarbeid mellom en zenprest og en sverdmester på Shinkage-skolen.

Zenpresten het Takuan Soho, og sverdmesteren het Yagyu Munenori. Disse to utviklet et nært samarbeid, og de skrev tekster til hverandre der de utbroderte teoriene sine slik at de kunne kobles sammen på en god måte.

Takuan og Munenori viser gjennom tekstene sine at de ser på samspillet mellom det fysiske og tekniske og det mentale som helt sentralt.

Takuan skrev om hvordan zen og sverdkunst kunne passe sammen. Munenoris tekster beskriver teknikker, filosofi og hvordan det mentale hos en sverdkjemper er viktig. Begge tekstene er tydelig påvirket av hverandre.

Takuan og Munerori forsøkte å forklare forholdet mellom zen og sverdkamp. I en høyrisiko situasjon, som man må kunne si at en sverdkamper er, betyr timing og reaksjon alt. Utøverne må reagere uten nøling.

Bevisstheten må alltid være i en «flytende» tilstand, for når tankene eller bevisstheten stopper opp på ett sted, betyr det at flyten blir avbrutt og det er dette oppholdet som er ødeleggende for følelsen av velvære. For en sverdkjemper betyr en slik stans, døden.

Når en sverdkjemper møter sin motstander, må han ikke tenke på motstanderen, men heller ikke seg selv, eller fiendens bevegelser og sverdteksikker.

Han må simpelthen bare stå der med sverdet sitt, legge vekk alle tanker om teknikker, og kun følge det underbevissheten dikterer. Han må utslette seg selv som bruker av sverdet. Når han slår, er det ikke mannen, men sverdet i hånden til mannens underbevissthet som slår.

Takuan Soho

Både Takuan og Munenori understreker at det idelle er å ha en flytende bevissthet. Det er ikke rom for mentale aktiviteter, tanker eller bekymringer som kan forstyrre flyten, eller gjøre at responsen vår blir påvirket.

Takuan skriver at når bevisstheten forsøker å forstå en idé eller et konsept, stopper tankene opp. Når tankene stopper, blir flyten forstyrret.

Takuan skriver at hvis vi blir angrepet av ti fiender og lar tanker og bevisstheten vår stoppe oss etter å ha parert et angrep, så vil vi ikke lykkes.

…hvis bevisstheten stopper etter å ha nedkjempet bare noen av disse mennene, vil du, selv om du parerer hans sverdslag, når den neste kommer, vil du ikke være i stand til å gjøre den rette handlingen.

Takuan Soho

Akkurat dette, å la tankene flyte fritt uten å stoppe, skal Munenori ha vært ekstra flink til. Ved et tilfelle, som er relativt godt dokumentert, skal han ha hugget ned syv angripere i tur og orden, da han beskyttet Shogunen fra et overraskende angrep under beleiringen av borgen de befant seg i, i Osaka.

Hvis bevisstheten eller sinnet gjør et stopp, så er det fordi vi lar det skje. Men ved korrekt trening, ifølge Takuan, så er ikke det bevisste sinnet, den bevisste tanken, nødvendig, for å kunne handle.

Takuan sammenligner den umiddelbare responsen som kreves i sverdkjemping med svarene gitt av zenmunker på spørsmål umulige spørsmål. Når du for eksempel blir spurt: «Hva er den ultimate meningen med buddhistisk lov?» kan man umiddelbart svare: «En blomstrende gren fra plommetreet” eller «Sugi-treet i hagen».

Poenget er ikke at svaret skal være genialt, men at det kommer umiddelbart. Takuan skriver at det må ikke være plass til «et hårstrå mellom spørsmål og svar», og at svaret må være like «umiddelbart som gnisten fra slaget av en stein».

For å svare umiddelbart og direkte, må vi ikke la oss bremse av det å tenke gjennom et svar. Vi må heller ikke ta pause før vi svarer. Dette omtaler Takuan som mushin eller no-mind. Det blir som en refleksjon eller et speil. Handlingene skal skje uten nøling eller opphold.

Det kalles mushin når bevisstheten verken diskriminerer eller tenker, men i stedet vandrer rundt i kroppen og sprer seg gjennom hele selvet.

Takuan Soho

Uansett hvor mye vi leser om dette, og uansett om vi forstår konseptet og prinsippet bak mushin, så kan vi ikke bare bestemme oss for å legge vekk tanker og bekymringer. Det må trening til. Munenori bygger videre på Takuans tanker og skriver:

Det er kun når du hæ lært teknikkene og gjort store anstrengelser gjennom disiplinert trening at handlingene dine kun vil sitte i ben, armer og kropp, men ikke i tankene dine.

Etter å ha trent mye, vil du ha tatt avstand fra trening, men ikke være i opposisjon til det, og du vil ha frihet uansett hvilke teknikker du utfører.

Du vil selv være uvitende om hvor sinnet ditt og bevisstheten din er, og verken demoner eller trolldom vil kunne finne det. Trening gjøres med det formål å oppnå en slik tilstand.

Med vellykket trening faller treningen bort. Dette er det hemmelige prinsippet som alle veier leder frem mot.

Ved å glemme alt du har trent på og å legge alle tanker vekk, vil du være desto mer uvitende om deg selv. Du har nå perfeksjonert deg i Veien. Du har perfeksjonert deg gjennom å trene, og nå har du kommet til det som omtales som fravær av alt.

Yagyu Munenori

Slike tanker kan jo fort virke litt svevende, men det tilsvarer i store trekk det vi kaller automatisering og flytsonen i moderne trening. Om vi leser mellom linjene og skreller bort det åndelige, så er det ikke så mystisk, egentlig.

Både Takuan og Munenori understreker at om man aktivt går inn for å oppnå mushin, så vil man feile. Det ligger jo egentlig i sakens natur. Et aktivt forsøk vil jo nettopp innebære en tankeprosess. Men å fokusere fullt og helt på teknikkene, vil etter hvert hjelpe deg til å oppnå mushin.

Hvis man ikke tenker på det, vil bevisstheten eller sinnet fjerne tankene helt av seg selv og av seg selv oppnå mushin.

Yagyu Munenori

Hvis man alltid nærmer seg sinnet på denne måten, vil man på et senere tidspunkt plutselig oppnå denne tilstanden helt av seg selv. Hvis man prøver å oppnå tilstanden, vil man aldri komme dit.

Takuan Soho

Alt dette kan jo kanskje tyde på at mushin ikke er noe annet enn det avslappende sinnet til en personen som holder på med dagligdagse gjøremål som for eksempel å kjøre bil eller knyte skoene sine.

Men hvis vi tenker tilbake på eksemplet med sverdmannen som hugger ned syv motstandere i tur og orden, eller på den kampformutøveren som stanser et sverd med bare hendene, så må det være mer oppmerksomhet eller innsats involvert?

Å stoppe et sverd med bare hendene krever mer tilstedeværelse og oppmerksomhet enn det å knyte skoene sine eller rusle rundt i leiligheten sin. Likevel kaller Takuan og Munenori mushin for den naturlige tilstanden til sinnet.

Mushin blir derfor kanskje en oppmerksom og høyintensiv tilstand der tanker og bevissthet ikke kommer i veien for den naturlige responsen – en slags balansert, nøytral bevissthet. Så enkelt, og så vanskelig.

En mester i veien er som et speil. Det gjør ingenting og er helt klart. Dermed har han mushin, og mangler, i alle ting, ingenting. Dette er den vanlige bevissheten. En mann som oppnår alt med sitt vanlige sinn kan sies å være en mester.

Yagyu Munenori

Det er vanskelig å komme fram til en klar definisjon av mushin, men Munenori og Takuans idéer kan kanskje sammenfattes på denne måten:

  • Det er et redusert eller eliminert ønske om å vinne, lykkes eller å unngå fiasko. Dette gjelder selv i de tilfellene der vi står overfor døden.
  • Vi er fullstendig oppslukt det umiddelbare i oppgaven som er i gang.

Sammenhengen mellom det å være totalt oppslukt av en aktivitet og det å ha, eller ikke ha bevisste tanker er ikke fullstendig klar. Hva kom først, høna eller egget? Det kan være at når vi er fullstendig oppslukt av noe, så slutter tanker å trenge seg inn å distrahere oss. Men det kan også være slik at når vi eliminerer selvbevisste tanker, gjennom klassisk meditasjon, eller kanskje intens repeterende trening, lærer vi å fokusere lettere?

Til nå har det vært mye snakk om hva man ikke har og hva som skal fjernes, men det er også elementer som kan oppstå, goder som skjer som en følge av mushin.

  • Følelsen av flyt og kreativitet kan øke.
  • Prestasjonsnivået kan forbedres.
  • Følelsen av klarhet knyttet til en opplevelse kan også øke.

Flow

Flow eller flytteorien til Csikszentmihalyi er en helt opplagt kandidat når vi skal se på likheter mellom mushin og vestlige teorier. Det finnes også teorier om såkalt «peak performance», men i denne sammenhengen her, altså når vi skal sammenligne med mushin er det nok flyt, flytsonen og flow som er mest aktuelt.

Flytsonen er en bevissthetstilstand som gir deg en indre belønning. Det vil si at aktiviteten i seg selv gir deg glede og en følelse av lykke. Man er totalt absorbert i en aktivitet – samtidig som det ikke kreves noe energi å holde på.

Ifølge Csikszentmihaly, ligger nøkkelen i å balansere ferdighetene man har med de utfordringene man utsetter seg for. Det betyr også at man etter hvert som ferdighetene øker, kan utsettes for stadig større utfordringer, og fortsatt oppleve flyt (flow). Det er rett og slett slik at om ferdighetene øker, men ikke utfordringene, så vil man IKKE oppleve flyt, men heller kjedsomhet. På samme måte vil man oppleve stress og engstelse dersom utfordringene er større enn de man har forutsetninger for å beherske.

For å havne i flytsonen må balansen mellom hva man får til og de utfordringene man møter være i perfekt balanse. Er oppgavene for vanskelige, så blir man usikker på om man klarer dem, og blir det for enkelt, så blir man uoppmerksom og man begynner å kjede seg.

Det finnes mange forklaringer og definisjoner og betingelser som sier noe om hva som kreves, for at opplevelsen av flyt skal slå til. Og i en artikkel har jeg sett at flytteorien oppsummeres ved hjelp av 9 hovedpunkter som igjen deles inn i 3 kategorier.

Ytre betingelser for flyt

For det første må det være et klart mål for aktiviteten. I en judokata, så går vi ikke tilfeldig rundt omkring. Det er et mål og en hensikt med det vi gjør.

For det andre får vi umiddelbare og tydelige tilbakemelding eller bekreftelser gjennom hele aktivitet. Vi vet til enhver tid hvor godt vi presterer, og det er enkelt å gjøre de justeringene som kreves.

For det tredje er utfordringer og ferdigheter i likevekt. Surferen er generelt på sitt beste når hun rir bølger tilpasset hennes evner.

Disse tre faktorene er som regel mer eller mindre til stede uansett hvilken flow-følelse det er snakk om. Dette handler mest om hvilke ytre forutsetninger som må være til stede for at flyt kan oppstå.

Indre betingelser for flyt

De fire neste faktorene er perseptuelle, altså handler det om sansing, erfaring, opplevelse – alt som kan omtales som fenomenologiske kvaliteter.

Den fjerde punktet dreier seg om at handling og bevissthet slås sammen. Vi blir ett med aktiviteten, eller rettere og mer fenomenologisk sagt, er vi aktiviteten.

Det femte momentet handler om at kun her og nå eksisterer i vår bevissthet. Vi er totalt investert i å takle de gjeldende utfordringen.

Det sjette punktet handler om at selvbevisstheten og egoet blir borte til fordel for en sinnstilstand der vi er tilpasset øyeblikket og aktiviteten.

Den syvende funksjonen er en følelse av å ha kontroll. Vi bekymrer oss ikke for å mislykkes fordi vi føler at ferdigheter og utfordringer passer godt overens.

Andre betingelser for flyt

Det åttende elementet handler om tidsfornemmelsen som blir forvrengt, noen ganger opplever vi aktiviteten går i sakte film og andre ganger føles det som hastigheten øker.

Det niende og siste punktet handler om at aktiviteten blir et mål i seg selv. Den blir autotelisk. Et godt eksempel på en autotelisk aktivitet er barns lek.

Det blir som når vi trener judo, ikke på grunn av beltegrader, konkurranse, selvforsvar, men på grunn av at aktiviteten i seg selv er morsom.

Kampformer og flyt

Csikszentmihalyi omtaler faktisk kampformer og flyt. Han skriver at man i Østen er langt mer opptatt av de åndelige og spirituelle sidene ved flyt enn det man er i Vesten.

“(…) det kan være passende å se på kampformer som en spesiell form for flyt». Han konkluderer med at en dyktig kampformutøver forener kropp og sinn «i en harmonisk ensrettet bevissthet».

Mihaly Csikszentmihalyi

Det som er felles mellom flyt og mushin kan deles inn i tre hovedpunkter:

  1. Du befinner deg et sted med tanker og kropp der ikke noe annet spiller en rolle. Det er den aktiviteten du holder på med som er viktigst.
  2. Du er intenst konsentrert om det du holder på med. All oppmerksomhet er rettet mot den gjeldende aktiviteten.
  3. Du mister følelsen av tid og rom, alt handler om det du gjør, der du er.

Forskjeller mellom mushin og flyt

I mushin er det forventet eller et mål at tilstanden skal være der hele tiden, helt fra starten. Flow derimot kan utvikle seg i løpet av en aktivitet som følge av feedback mens man holder på.

Hovedforskjellen ligger altså i at mushin er en mer kontinuerlig tilstand, mens flyt kan oppstå i løpet av en aktivitet.

Det er en klar sammenheng mellom flyt og mushin. Begge ordene beskriver en tilstand som er preget av dynamiske og konstruktive former for bevissthet eller ubevissthet.

Men oppleves de likt? Er begge begrepene bare to måter å si det samme på? Har den kulturelle konteksten noe å si?

Hva er det som gjør at noe oppleves likt? Det finnes en filosof, Arthur Danto, fra vår samtid som har diskutert dette, og han viser til et ganske godt eksempel fra kunstverdenen.

Se for deg en serie med røde malerier. Hele lerretet er dekket med nøyaktig den samme rødfargen. Bildene har samme mål, og de er malt med den samme teknikken. Likevel er de forskjellige kunstverk.

Et av bildene kan sees på som «rød firkant», “Den røde plass”, et annet som «israelittene krysser Rødehavet» eller det kan være «et rødt tøystykke». Hvordan vi ser på et slikt maleri og hvordan vi tolker det har å gjøre med den kulturelle bakgrunnen vår.

Akkurat slik er det med handlingene våre også, argumenterer han for. Hvorfor vi gjør noe kan variere avhengig av hvilke kulturbakgrunn vi har.

Mushin er både en prosess og et mål for all trening i kampformer. Det er dit vi vil, det er da vi kan kalles oss mestere. Mushin er et resultat av års med trening, selv om ikke alle kommer dit, så er det målet. Mushin er rett og slett nødvendig for å oppnå de høyeste ferdighetsnivåene i en kampform.

I den vestlige verden er flyt egentlig bare et biprodukt av aktiviteten eller treningen. Hovedpoenget er å vinne, ikke å oppnå flyt. Oppnår man flyt, er det fint, men det er ikke målet med aktiviteten.

Flow er et veldig fint og ønskelig biprodukt, men det er verken nødvendig for å prestere godt eller vinne eller, enda viktigere, det er ikke hensikten med noen av aktivitetene. Flyt eller flow forventes å skje av seg selv, mens mushin krever en aktiv innsats med mushin som mål og hensikt.

Dette betyr ikke at idrett eller vestlige aktiviteter ikke er i stand til å tilby en form for reflekterende øvelser. Men for tiden er fokuset stort sett alltid konkurranse, ikke selvutvikling (eller rettere sagt, tap av selvet!)

Shinobu Abe, som skriver om både zen og sport, forklarer at det ligger en stor forskjell i utøvernes motivasjon hvis vi sammenligner Østen med Vesten. I Østen handler det om et intenst ønske om å utføre en aktivitet skikkelig og grundig; det handler ikke om et ønske om å gjøre det bedre enn andre.

Mushin og flyt er analoge når det gjelder det ytre, begge handler om en dynamikk der sinnet kun er “fylt” med det som betyr noe for øyeblikket.

Men dersom vi legger inn litt kulturell ballast og innsikt i tolkingen av mushin og flow, dukker det opp noen forskjeller.

Kampkunstneren ser på trening som en aktivitet for livet, fokuserer på selvutvikling, og dyrker og analyserer mushin. Mushin er en del av en åndelig praksis og personlig utvikling.

Når motstanderen utvider sitt område, trekker jeg meg sammen. Når han trekker seg sammen, utvider jeg mitt område. Og når det er en mulighet, treffer, ikke jeg – den treffer helt av seg selv.

Bruce Lee, Enter the Dragon

Idrettsutøveren, derimot, trener for en bestemt begivenhet eller et bestemt mål, konkurrerer om å vinne, og opplever en flytende og spesiell bevissthetstilstand som en bieffekt. Medaljene og konkurransene er midtpunktet.

Selv om det absolutt er mulig å drive med kampsport med fokus på å vinne, og mange idretter legger vekt på prosess fremfor resultat, så er hovedelementene som ligger til grunn for mushin og flow såpass integrert i aktivitetene at det er vanskelig å se for seg noe annet.

Dermed kan kanskje ikke flow og mushin oppleves totalt likt?

Kilder

Bilder

Photo by Sylvain Mauroux on Unsplash

Hva synes du om denne artikkelen?
+1
0
+1
0
+1
0
+1
0

Hold deg oppdatert med én e-post fra meg i måneden!

Jeg spammer ikke! Det kommer kun én e-post hver måned.

Hva mener du? Skriv en kommentar her:

0:00
0:00