JudoMania > Judansha, kjente judoka > Yoshitsugu Yamashita

Yoshitsugu Yamashita

av Arne Midtlund21.02.20079 minutter å leseDin kommentar

Sist oppdatert 29.03.2024.

Yoshitsugu Yamashita (Yoshiaki Yamashita) ble født 16. februar 1865 i Kanazawa på vestkysten av Japan. Han var bare 19 år da han ble det 19. medlemmet på Kodokan.

Faren til Yamashita tilhørte den såkalte samuraiklassen, og det var derfor helt naturlig at han ble introdusert for flere av de gamle, klassiske kampformene (koryu). Det var spesielt to skoler som var viktige, før Yamashita begynte med judo, og det var Yoshin-ryu og Tenjin Shin’yo-ryu.

Begge disse skolene var viktige med tanke på judoens utvikling. Yoshin-ryu hadde et ganske bredt pensum. Her kunne man lære kontrollteknikker, såkalte arrestasjonsteknikker, våpenbruk og mer åndelige ting som handlet om å utnytte ulike former for indre energi. Blant de mer kjente teknikkene man kunne lære på Yoshin-ryu var presspunkter, altså at man trykker på ulike steder, for å forårsake smerte hos motstanderen.

På Tenjin Shin’yo-ryu trente de for eksempel på slag, kast og kvelinger. Dette systemet var populært, og både Jigoro Kano som grunnla judo, og Morihei Ueshiba som grunnla aikido, trente her.

Medlem på Kodokan

I august 1884 ble Yamashita medlem på Kodokan. Kodokan hadde bare eksistert i to år. Yamashita fikk 1. dan etter å ha trent på Kodokan i 3 måneder, etter 2 år hadde han 4. dan, og i 1898 fikk han 6. dan.

Yoshitsugu Yamashita var kjent som en hardtarbeidende judoka. Han var uten tvil Jigoro Kanos favorittutøver, og han reiste land og strand rundt for å demonstrere den nye kampformer sammen med Kano.

Yamashita skriver selv en artikkel der han reflekterer over sin måte å gå kamp på. Han beskriver sin første kamp mot Terushima Taro som var en av mesterne på Yoshin-ryū. Denne skolen hadde nå blitt en slags rivaliserende skole til Kodokan.

Yamashita beskriver hvordan han i første omgang brukte styrke, og først og fremst styrke, for å dominere Terushima, men også hvordan kampen endte uavgjort fordi Terushima var bedre enn ham i bakkekamp.

Yamashita fikk anledning til å utfordre Terushima til en ny kamp, og denne gangen vinner Yamashita med ippon etter å ha kastet motstanderen sin i matta med en ippon seoi nage.

Yamashita reflekterer også over sin filosofi om judo og sin relasjon til sin lærer Kano Jigoro, grunnleggeren av Kodokan judo.

Basert på informasjonen fra artikkelen, reflekterer Yamashita over sin judofilosofi og sin relasjon til Jigoro Kano på følgende måter:

Yamashita innrømmer at han i utgangspunktet trodde at kraft var viktigere enn teknikk, men at han har endret mening etter å ha lært mer om dette av Jigoro Kano. Yamashita forklarer videre at judo er en kunst som krever både fysisk og mental styrke, og at man må være i harmoni med seg selv og motstanderen.
Yamashita roser Kano for å ha grunnlagt Kodokan judo, og for å ha utviklet et system som kombinerer det beste fra forskjellige jujutsu-stiler. Han kaller Kano sin lærer, venn og mentor, og sier at han skylder ham alt.
Yamashita viser respekt for Yoshin-ryū jujutsu, som var denne rivaliserende skolen. Han sier at han ikke ønsket å fornærme noen fra Yoshin-ryu, men at hensikten kun var å teste egne ferdigheter. Yamashita legger til at han lærte mye av sin første kamp mot Terushima Taro, og at han var glad for å ha fått en ny sjanse til å bevise sin dyktighet.
Yamashita uttrykker sterkt at han ønsker å spre judo til hele verden. Han sier at judo er mer enn en kampkunst, det er en måte å leve på. Yamashita sier at judo lærer en å være modig, ærlig, ydmyk og høflig. Han legger til at judo er en kilde til glede og fred.

En urban villmann

Yamashita var 1,63 m høy og veide omtrent 68 kg i sine beste år. Han elsket å trene – særlig var han glad i randori. Yamashita hadde som målsetning å trene 10000 randori-kamper hvert eneste år. Det sies at hans personlige rekord ble 9617 kamper.

På grunn av en skade han pådro seg under trening, klarte ikke Yamashita å rette benet sitt. Dette hemmet han særlig dersom det var kaldt. Konsekvensen av dette ble at hans favoritteknikk uchi-mata ikke hadde særlig suksess. Etter å ha rådført seg med Jigoro Kano, kom de fram til en ny teknikk. De tok utgangspunkt i en gammel jujutsu-teknikk, og kalte den nye teknikken for hane-goshi. Yamashita mestret den nye teknikken perfekt, og ganske raskt ble den en mote-teknikk. Alle skulle kaste hane-goshi.

Yoshitsugu Yamashita ble sett på som en villmann i jujutsu-miljøet. Han var sønn av en samurai, og han hadde derfor trent en del kampformer allerede som ung gutt. Det var ikke mange fra skolene han trente på, Yoshin ryu og Tenshin Shin’Yo ryu, som ville møte han i kamp. På Kodokan ble etterhvert Yamashita og tre andre utøvere beryktet. De ble kjent som Shitenno – de fire himmelske mestere og beskyttere av Kodokan.

Yamashita, Nagaoka, og Yokoyama satt i 1895 sammen den inndelingen av teknikker vi i dag kjenner som gokyo-no-waza.

Yamashita var høyt utdannet og urban. Han snakket perfekt engelsk og skrev vakkert på japansk. Det tok ikke lang tid før han ble en av de mest populære trenerne i Japan. Blant annet var han trener for Imperial Japanese Naval Academy og Tokyo Imperial University.

Til USA

I februar 1902 fikk Samuel Hill det for seg at hans 9 år gamle sønn skulle trene judo. Hill var styrtrik, og enkelte kilder sier at han da han døde i 1931 var god for 3 millioner doller som i våre dager tilsvarer omtrent en halv milliard norske kroner.

21. juli 1903 skrev derfor Hill et brev til Yamashita der han spurte om judotreneren kunne tenke seg å komme til Seattle (på Hills regning). Hill skriver at han har hørt om Yamashitas rykte som en judo-mester fra sin venn, professor Shibata, og at han ønsker å lære judo selv. Han tilbyr seg å dekke alle Yamashitas utgifter, inkludert reise, opphold og lønn. Han ber Yamashita om å ta med seg en eller to av sine beste studenter, og lover å finne passende elever for dem i Seattle. Han uttrykker sin begeistring for judo og sin respekt for Yamashita, og signerer brevet med sitt fulle navn og tittel (president for Seattle Gas and Electric Company)

26. august sendte Yamashita et positivt svar der han sa at han gjerne ville komme og at han tok med seg kona og en assistent. Yamashita skriver at han er glad for å dele sin kunnskap om denne japanske kampsporten med amerikanere, og at han håper å fremme vennskap mellom de to landene. Han ber Hill om å ordne transport og innkvartering for dem, og lover å sende ham et telegram når de ankommer San Francisco. Han uttrykker sin respekt og beundring for Hill, og signerer brevet med sitt fulle navn og judograd.

22. september 1903 reiste den 38 år gamle Yamashita til USA sammen med sin 25 år gamle kone Fude og den 19 år gamle assistenten, Saburo Kawaguchi. Turen fra Japan gikk med SS Shinano Maru til Amerika. Da de etter hvert ankom Seattle, 8. oktober 1903, hadde Samuel Hill ordnet en privat dojo i sitt eget hjem.

Det var ikke noen hvem som helst han hadde med seg. Både Fude Yamashita og Saburo Kawaguchi var habile judoutøvere og -trenere.

Fude Yamashita hadde lært judo av både Jigoro Kano og Yoshiaki Yamashita. Naturlig nok ble hun en av de første kvinnelige judo-instruktørene i Japan, og hun underviste på Kodokans kvinneavdeling.

Saburo Kawaguchi ble født i 1884 og døde i 1960. Han begynte på judo da han var 15 år gammel, og han var blant de første elevene på Kodokan. (På denne tiden var vel egentlig alle det.) Han ble etter hvert en respektert judo-instruktør, og trente mange fremtredende judoka, som Kyuzo Mifune, Masahiko Kimura og Isao Okano.

Allerede 9 dager etter ankomst ble det arrangert en oppvisning i Seattle der Yamashita og følget hans demonstrerte juodteknikker. Selv om Yamashita reiste videre til Washington, vakte oppvisningen såpass oppmerksomhet at lokale japanske folk opprettet Seattle dojo i 1903. Seattle dojo er den eldste judoklubben i Nord-Amerika.

Yamashita ble boende hos Samuel Hill i flere måneder. (Senere ble Hill også kjent med Jigoro Kano som besøkte ham i 1930).

Theodore Roosevelt

Blant Yamashitas mer prominente elever var president Theodore Roosevelt. Det var den keiserlige japanske marinekommandøren og marineattachéen Isamu Takeshita som sørget for at Yamashita fikk en avtale med president Theodore Roosevelt i Det hvite hus.

Roosevelt hadde erfaring med boksing og bryting, og han skal også ha hatt noe kjennskap til jujutsu.

I 1905 arrangerte han en oppvisningskamp i Det hvite hus. Joseph Grant var amerikansk mester i bryting og trener ved U.S. Naval Academy, men Yamashita overvant ham relativt enkelt. Dette skal ha imponert Roosevelt som bestemte seg for å be om instruksjon i judo. Det ble etablert en dojo i der, og Roosevelt og flere av hans nærmeste medarbeidere og familie trente judo.

Yamashita ble personlig informert av president Roosevelt om Japans seier i den russisk-japanske krigen 1904-1905. Yamashita dro til den japanske legasjonen for å gi dem informasjonen, og på grunn av den tidens begrensede kommunikasjon ble han den første til å varsle de japanske regjeringsrepresentantene i USA. Yamashita fortalte stolt historien om disse hendelsene resten av livet sitt.

Her kan du se over 50 bilder av Yamashita i USA.

I 1907 skrev presidenten et takkebrev til Kawaguchi. Der uttrykker Roosevelt sin beundring for judo som en kunst og en sport, og sier at han var fornøyd med Kawaguchis undervisning og oppførsel. Roosevelt inviterer også Kawaguchi til å besøke ham igjen hvis han noen gang kommer tilbake til USA. Brevet er et tydelig tegn på Roosevelts interesse for judo og hans vennskap med de japanske instruktørene.

Yamashita dør

Yamashitas siste offentlige opptreden var i forbindelse med 50-årsjubileet til Kodokan i november 1934. Den legendariske britiske judoutøveren Sarah Mayer beskriver øyeblikket på denne måten:

(…) Alle de berømte judoutøverne var der. Et spesielt rørende øyeblikk var da Yamashita, den eldste eleven, kom fram til talerstolen. På grunn av sin høye alder hadde han mistet stemmen, og en annen mann leste talen på vegne av ham. Men der han sto med ansiktet vendt mot Jigoro Kano, måtte man tenke på alle de årene disse mennene hadde kjempet for å gjøre judo populært. Og nå, på sine eldre dager, måtte det være fantastisk å være vitne til alt de hadde oppnådd. (…)
Sarah Mayer

(Han som leste talen på vegne av Yamashita het Ichiro Munakata.)

Kona til Yamashita, var en hengiven buddhist, og hun donerte mye av formuen sin til å bygge templer og støtte buddhistiske organisasjoner. Fude Yamashita var spesielt knyttet til Horyu-ji, et av de eldste og viktigste templene i Japan, der hun og hennes mann ble begravet.

Diploim som bekrefter Yamashitas 10. dan

Gode råd fra Yamashita

Yoshitsugu Yamashita holdt mange forelesninger om judo, og mange av rådene hans har gyldighet i våre dager også.

Lær deg hvordan du skal kaste riktig.
Brutal styrke hører ikke hjemme i judo.
Det viktigste er å vinne kampene med teknikk.
Du bør først og fremst lære deg offensive teknikker.
Forsvar kommer av seg selv dersom du vet hvordan du skal angripe.
Ikke vær redd for å falle.
Du lærer kastet bedre dersom du også blir kastet.
Tren på de ulike kastene i alle retninger. Ikke fokuser for mye på en retning.
Mange repetisjoner vil resultere i en god teknikk.
Øk antall treninger og konkurranser. Du vil aldri bli dyktig dersom du ikke trener nok.
Tren med så mange personer som mulig. Alle har sine spesialiteter, og dette kan du lære av.
Legg vekt på detaljer.
Tren med hjerte og sjel. Hvis du ikke bruker hodet sammen med kroppen vil dette forstyrre treningen din.
Glem aldri hva treneren eller de høyere graderte utøverne sier til deg. Du vil oppleve stor framgang i treningen hvis du husker hva erfarne utøvere har fortalt deg.
Teknikker og tankene er som oversiden og undersiden på hånden din – de er nært knyttet til hverandre.
Husk at du alltid kan bli bedre! Man kan aldri bli utlært i JUDO.