Sarah Mayer

Oppdatert 16.01.2023.

Sarah Mayer, eller Winifred Sarah Tapping, som hun opprinnelig het, ble den første ikke-japanske kvinnen som fikk svart belte i judo. Men hvem var hun, hvor kom hun fra, hvordan ble hun introdusert for judo, og hvorfor ble hun så godt mottatt av de japanske judomiljøet?

Sarah Mayer ble født 17. oktober 1896. Hun vokste opp i det som var nye og ganske moderne leiligheter, de såkalte Albany Mansions langs Albert Bridge Road, ved Battersea Park, på sørsiden av Themsen i London. Dette var et fint område å vokse opp i med parker, hus med hager, brede veier med god plass til både hestevogner og syklende og frigjorte kvinner. I nabolaget bodde det lærere, bankansatte og musikere. Mange av leilighetene står også oppført med en husholderske eller tjenestepike.


Faren til Sarah het Alfred Benedict Tapping var skuespiller og med i ledelsen av Pioneer Players og New Players som satte opp forbudte teaterstykker der kvinners rettigheter sto i fokus. Moren het Alice AmeliaFishwick. Hun var også skuespiller, og var kjent som Alice Farleigh. Også besteforeldrene til Sarah Mayer var skuespillere.

service-pnp-stereo-1s20000-1s22000-1s22600-1s22635v
Battersea Park, London, England, 1902

Library of Congress

Foreldrene henne påsto at de hadde vært gift helt siden en liten stund før Sarah Mayer ble født, men nærmere undersøkelser har vist at det ikke var tilfelle. Alfred hadde vært gift tidligere, og det var aldri tatt ut en formell skilsmisse. Slik sett var Sarah Mayer født utenfor ekteskap – uten at det ser ut til å ha påvirket livet hennes i særlig grad.

Snøballkrig filmet i 1897. Dette er riktignok i Frankrike, men vi kan regne med at folk og klær var omtrent de samme i London der Sarah Mayer bodde.

Det var ikke minst på grunn av kontaktene og miljøet foreldrene hennes vanket i at Sarah Mayer ble introdusert for personer som Edith Garrud og andre kjente suffragetter som trente jujutsu eller judo på denne tiden.

Mayer ble altså født inn i en teater- og skuespillerfamilie, og allerede tidlig i livet ble hun vant til reiser var en del av livet. Allerede da hun var fem måneder gammel la foreldrene hennes ut på turne til Hull.

Da foreldre til Sarah reiste to år, fra hun var 5 til hun var 7 år, til utlandet var det slektninger som passet på henne og søskenflokken. Etter hvert som hun ble tenåring var det hun som passet på sine to søsken mens foreldrene reiste rundt på oppdrag i store deler av Storbritannia.

Det er i løpet av disse ungdomsårene at Sarah Mayer først blir eksponert for og fascinert av Asia og den såkalte orientalske kulturen. Det skjer via teateret og ulike skuespill hun ser oppført eller er med på selv.

Økt sosial status

Da Sarah var omtrent 15 år flyttet de fra leiligheten ved Battersea til et større hus med. Huset lå landlig til, men i våre dager er dette området sentralt i London. Dessuten hadde de to tjenere, så dette var et sosialt opprykk, kan man si.

I løpet at tenårene ble hun introdusert for mange av de kjente forkjemperne for kvinners stemmerett, også kjent som suffragettene.

Sarah Mayer hadde vært gift en gang tidligere. Det første ekteskapet med Sills Keith Gibbons varte bare i maksimalt ett år fra 1919 til 1920, noen kilder skriver at det i praksis bare varte en måneds tid. Sills hadde gått på Harrow, som var en eksklusiv skole, samtidig som den ikke ukjente Nehru, som senere ble Indias første statsminister.

Sills Keith Gibbons sto oppført i folketellingslistene som «trelasthandler» selv om alt annet egentlig indikerte at han drev med verdipapirer og aksjer. Uansett, dette var nok et tegn på denne klassereisen som Sarah Mayer var med på – fra den øvre middelklassen til overklassen.

Ekteskapet gikk heller dårlig, og i løpet av det første året, hadde Sills fått barn med en annen kvinne. Sarah Mayer hadde også blitt tiltalt for å forsøke å kjøpe en pelskåpe fra det kjente magasinet Harrods – uten dekning, med en såkalt falsk kreditt. Dette vakte oppsikt og ble en sak i enkelte aviser. Det tok likevel 2 år før Sills krevde skilsmisse fra Sarah Mayer. 3. oktober 1923 ble skilsmissen innvilget.

Robert John Mayer

Og året etter, i 1924, giftet hun seg altså med Robert John Mayer som hun gjerne kalte for Robin. Og dette var jo egentlig ganske bemerkelsesverdig dersom man tenker på at dette var et ekteskap mellom et såkalt uekte barn av romersk-katolsk opprinnelse som giftet seg med en mann av jødisk avstamning.

Paret bosatte seg i 61 Kennington Oval som har en fantastisk beliggenhet, men vi er fortsatt i gangavstand fra alle andre steder hun har bodd i løpet av sitt nå 28-årige liv.

Ganske raskt søkte hun etter hjelp til å holde hus og eiendom i orden:

Ektepar søkes, alt arbeid må kunne utføres, liten bungalow på landet; to i familien; må kunne lage god mat og ha gode referanser; romslig lønn tilbys virkelig gode tjenere.
Mrs. Mayer

Sarah Mayer begynner på judo

I 1926 begynte Sarah Mayer trene judo på Budokwai. Hun ble listet opp som medlem nr. 216, og hun ble med dette det 31. kvinnelige medlemmet i klubben. Hun sa i et senere intervju at hun og mannen startet sammen, men at han ikke synes noe særlig om kampformen, og derfor sluttet han ganske raskt.

Sarah Mayer sluttet faktisk også etter en liten stund, sannsynligvis fordi ekteparet vurderte å flytte til Afrika. Det ble det ikke noe av, og i november 1927 begynte hun nok en gang på Budokwai, nå som medlem nr. 267 (eller 275 i enkelte kilder).

Sarah Mayer kom altså i kontakt med judomiljøet i London, rett og slett på grunn av det overklassemijøet hun vanket i. På denne tiden (1928) flyttet paret til den største boligen de noen gang hadde bodd i. Ifølge boligannonsen var det dette de flyttet inn i:

En meget attraktiv og kompakt frittstående eiendom, høyt beliggende, bestående av et imponerende hus, adkomst med hest og vogn, inneholder ti sove- og omkledningsrom, biljardrom, tjenerboliger, tre bad, to trapper, romslig hall, fem vakre stuer og kontorer.

Huset hadde moderne vann og avløp, eget elektrisk lys, pluss boder, garasjer, tre uthus, drivhus, herlige fornøyelsesområder, kjøkkenhage og frukthage. I alt var det snakk om 13 mål tomt. For denne herligheten betalte han £6,350 som tilsvarer omtrent 5,6 millioner norske kroner med dagens kroneverdi. De brukte nesten like mye penger på å pusse opp huset, omtrent £4650, eller omtrent 4,1 millioner norske kroner.

Trenerne hennes på denne tiden var Yukio Tani og Gunji Koizumi. Disse to hadde stor betydning for utviklingen av britisk og europeisk judo. Gunji Koizumi hadde blant annet grunnlagt Budokwai bare noen få år tidligere, i 1918.

Sarah Mayer på sin side tilhørte den absolutte overklassen i England, ikke minst på grunn av sitt ekteskap med Robert (Robin) John Mayer som hadde gått på Harrow School (se for deg Harry Potter-filmene). Harrow, og Eton for den saks skyld, er overklasseskoler som utdanner omtrent alt av samfunnselite i det rimelig klassedelte engelske samfunnet.

Harrow-School-borough-London
Harrow School i Harrow borough, London

Encyclopædia Britannica

Denne overklassebakgrunnen hennes kan forklare den helt tydelige selvtilliten hun møtte omverdenen med, også det japanske samfunnet – som vi fikk et lite inntrykk av i brevet hun skrev til Koizumi. I notatene til denne episoden har jeg linket til flere av brevene hennes, og de er skrevet i den samme språklige stilen.

Og som noen forskere har pekt på:

Det var en enorm forskjell mellom fritidsaktivitetene til velstående hustruer og døtre i det fasjonable Mayfair eller i velstående forsteder og deres samtidige kvinner og menn som bodde i slumboliger i sentrum av byen.

Som den privilegerte kvinnen hun var, hadde hun tid og mulighet til å drive med andre aktiviteter enn å jobbe for å få endene til å møtes.

Forholdet mellom England og Japan var ganske komplisert på begynnelsen av 1900-tallet. En rekke konflikter og allianser påvirket i stor grad hvordan de to landene forholdt seg til hverandre. Begge landene hadde interesser i Kina, og de var derfor skeptiske til Russland. For Japans del hadde dette ført til en krig med Russland. England hadde presset Frankrike til ikke å støtte Russland i denne krigen, og da seieren til det lille landet Japan over det mektige Russland var et faktum, hadde interessen for alt japansk fått et voldsom oppsving i England.

Japan, bushido, samuraier, jujutsu og alt som kom fra det japanske samfunnet var interessant for folk i Europa. Det gjorde blant annet at judo ble populært. I en britisk avis på denne tiden kunne man for eksempel lese at «japanske kvinner anser ikke fysisk svakhet for å være vakkert.»

Ifølge en av de første japanske judotrenerne i England så var jujutsu perfekt for kvinner:

Balanse og hurtighet vil alltid vinne, og kvinner er alltid hurtige. Når en stor storm feier gjennom skogen, er det verst for de tunge og solide trærne. De mindre og elastiske plantene tåler stormen fordi de gir minst motstand mot den motsatte kraften. Slik er det med jujutsu. Det er det eneste systemet i verden som kan gjøre det mulig for en vanlig kvinne å beseire en sterk mann.

Japansk judotrener, bosatt i England

Den judoen kvinnene på Budokwai lærte hadde et sterkt selvforsvarsfokus. Mange av de som trente der ønsket å lære teknikker som kunne beskytte dem mot bøller på gata, politivold eller voldelige ektemenn. Det var faktisk flere aviser i England som ga uttrykk for at judo og jujutsu kom til å ble mer populært for kvinner enn for menn.

Ingen judostjerne

Sarah Mayer var på ingen måte en ledende eller lovende judoutøver blant alle kvinnene som trente på Budokwai. Etter å ha trent judo i seks år, i 1932, graderte hun seg til, eller mottok hun, 4. kyu som var den andre beltegraden i systemet til Budokwai på denne tiden. Nybegynnerne hadde 5. kyu.

På denne tiden hadde flere av hennes kvinnelige treningspartnere gradert seg både til 2. kyu og 1. dan.

Det var heller ikke slik at Budokwai på noen måte benyttet seg av Sarah Mayers teaterbakgrunn i reklamesammenheng. Hun forble et ganske anonymt medlem av klubben fram til hennes reise til Japan. Hun ble faktisk heller ikke brukt av Budokwai til noen form for reklame etter hun kom hjem fra Japan.

London på 1930-tallet.

Sarah Mayer besøker Asia

Noen få dager før jul, 21. desember 1933, reiser Sarah Mayer til Asia. Da var hun 37 år gammel. Mayer reiste fra Liverpool med S.S. City of Baroda. Båten fungerte delvis som lasteskip og delvis som passasjerskip. Den hadde soveplasser til 100 personer, men da Sarah Mayer reiste til Bombay (Mumbai) i India, var hun 1 av 29 passasjerer om bord. Turen kostet ikke mindre enn £37 som tilsvarer omtrent 25 000 kroner i våre dager.

ss_city_of_baroda
S.S. City of Baroda (ble for øvrig torpedert av en tysk ubåt i 1943.)

Ukjent fotograf

Umiddelbart etter at Sarah Mayer ankom India via Ballard Pier i Bombay, oppsøkte hun den japanske ambassaden. På denne tiden var det både politisk uro, motstand mot det engelske styresettet, folk som ble fengslet, og navn som Nehru og Gandhi var sentrale i den indiske motstanden mot det britiske styresettet. Alt dette ser ut til å ha gått Mayer hus forbi -enten visste hun ikke om alt dette, eller så var hun ikke interessert.

DSC_3042w-2
Ballard Pier i 1930

Past India

Sarah Mayer reiste alene, og etter å ha reist rundt i India i flere uker, gikk turen videre til Burma (Myanmar). Derfra dro hun videre til Tibet og Kina. Så å si alle stedene hun dro til opplevde på denne tiden uro, men det virker som om dette var langt unna hennes tanker og bevissthet. Dette kan tyde på at Sarah Mayer enten var eventyrlysten eller naiv – eller kanskje en kombinasjon av begge deler.

Sarah Mayer kommer til Japan

Sarah Mayer ble lenge i Japan, og det kan virke som om hun virkelig forsøkte å gå fullt og helt inn for å lære seg judo. Mye av det vi vet om Sarah Mayers judokarriere er på grunn av brevvekslingen hun hadde med Koizumi mens hun besøkte Japan.

Sarah Mayer ankom Kobe i Japan, og her bodde hun på Yamato hotell. Den første kontakten hun hadde med judo i Japan fikk hun da hun trente med politistyrkene på Butokukai i Kobe. Allerede her ser vi at hun blir koblet opp mot flinke og anerkjente judoutøvere.

Slik så det ut i området rundt Kobe og Osaka på 1930-tallet.

Hovedtreneren på Butokukai var den 29 år gamle Yamamoto Masanobu som vant det japanske mesterskapet både i 1935 og 1936. Og som vi husker fra brevet jeg leste i starten av episoden, så var det langt fra en diskré ankomst. Ifølge brevet Mayer sendte til Koizumi, så var det hundrevis av judo- og kendoutøvere som hadde kommet for å se på treningen hennes.

Butokukai_Kyoto
Dai Nihon Butokukai Hombu i 1932

By 文部科学省 – Dai Nihon Butokukai Shashin, Public Domain

For mange moderne japanere representerte Sarah Mayer den moderne nye kvinnen, mens Mayer selv var levende opptatt av japansk kultur. Slik sett kan begge parter ha blitt smigret og fascinert av hverandre. I tillegg så hun etter japansk målestokk ganske annerledes ut med sitt blonde hår og sine 165 centimeter. Hun raget hun over mange, kanskje de fleste av de japanske personene hun var sammen med. Gjennomsnittshøyden for japanske kvinner var 151 cm og for menn var den 162 cm på denne tiden.

Japanske fellesbad

Sarah Mayer skriver også at hun ble sjokkert over å måtte dele både bad og badekar med hele Kōbe-politiet. Dette viser egentlig to ting, både at det var uvanlig at kvinner og menn trente sammen, men også at den over 1000 år gamle japanske skikken (fra før Tokugawa-perioden) med bading på tvers av kjønn (onsen) fortsatt var godtatt blant såkalt vanlige folk.

Stort sett trente hun judo hver morgen fra klokka 8 til 10, også på søndager, og tillegg var det svømmetrening hver ettermiddag, fordi svømming ble sett på som en viktig del av treningsregimet til en judoka.

Sarah Mayer følte seg særdeles godt tatt vare på av Yamamoto, og selv om han på ingen måte var vant til å være alene med andre kvinner enn sin kone, tok han seg både tid til å konversere med henne ved hjelp av diverse ordbøker og stor tålmodighet, i tillegg til å vise henne rundt i Kobe.

Mens Sarah Mayer oppholdt seg i Kobe vurderte hun også å reise til Kyoto og Tokyo, for å se om det var bra forhold for judotrening der også. Hun hadde allerede fått noen invitasjoner, blant annet fra en viss Ichiro Hatta, som var 10 år yngre enn henne.

Sarah Mayer hadde blitt særdeles godt mottatt og behandlet i Kobe, så det satt nok langt inne å reise derfra. Det er heller ingenting som tyder på at hun fullt ut forsto hvor viktige Kyoto og Tokyo var i judo-sammenheng.

Sommerferie i Kyoto

Mayer reiste på en sommer-visitt til Kyoto og trente på Butokukai der også. Her var Hajime Isogai trener. Også han ble senere tildelt 10. dan. Hun skriver i et av brevene sine at han ikke akkurat var entusiastisk i sitt møte med henne. Også her ble hun bare henvist til å skifte sammen med mennene uten at det ble gjort noen forsøk på å ta hensyn til at hun var kvinne.

I Kyoto fikk hun også oppleve av kvinner kunne trene på bakkekamp som den offensive part, altså utføre angrepsteknikker, ikke kun selvforsvarsteknikker som var det vanlige i England. I Japan var det vanlig at det var hun som skulle forsøke å angripe en av de erfarne judoutøverne som stort sett lå på rygg og forsvarte seg.

Hvorfor Isogai tok imot Sarah Mayer i det hele tatt er usikkert. Hans tilsynelatende mangel på interesse for hennes tilstedeværelse endret seg i løpet av tiden hun var der, og etter hvert engasjerte han seg personlig i å forsøke å finpusse teknikkene hennes.

En forklaring kan være at han anerkjente forsøkene hennes på å trene hardt og å forbedre seg i judo. Det kan også ha å gjøre med de ulike følgebrevene hun hadde med seg fra andre trenere, eller det kan ha vært en kombinasjon av flere forhold.

Sarah Mayer hadde i løpet av sin rundtur i Japan kontakt med seks judopersoligheter som etter hvert fikk 10. dan – altså den høyest mulige utmerkelsen i judo. Hun ble undervist direkte av fem av disse kommende judansha-ene. Så kvaliteten på den tekniske instruksjonen må ha vært upåklagelig.

Man kan jo bare lure på hvorfor hun fikk tilgang til alle de absolutt beste trenerne i Japan. Til dags dato er det bare 15 utøvere som har blitt tildelt 10. dan, og Mayer ble altså trent av 5 av dem.

Ichiro Hatta i Tokyo

Sarah Mayer planla en toukers tur til Tokyo. Hun hadde allerede blitt invitert dit av en viss Ichiro Hatta som også var den som tok imot henne og som viste henne rundt i byen. Hatta var en kjent person i judomiljøet. Han hadde deltatt i OL i bryting fordi judo var ikke med på OL-programmet. Hatta underviste i judo og bryting på Waseda Universitetet.

Turen deres ble omtalt i mange av de japanske avisene, ikke minst fordi Hatta hadde kontaktet dem, for å fortelle hva som skulle skje og hvor de skulle reise.

Ifølge Sarah Mayer var det ingen i Japan som reagerte på at hun, en gift kvinne, reiste rundt i Japan med en ti år yngre mann. Dette hadde blitt sett på som skandaløst i England, men her i Japan var det ingen som reagerte på det.

Mot slutten av utenlandsturen, som i praksis ble et langt opphold i Japan, ble Sarah Mayer introdusert for Kyuzo Mifune, og han tilbød seg rett og slett å gi henne en privattime i uka. Vi som vet hvor anerkjent og utrolig dyktig Mifune var, forstår at dette var en mulighet uten sidestykke.

I et av brevene sine skriver Mayer:

Jeg øvde med ham en gang på Kodokan og sitter ofte og ser på ham. Han er ekstraordinær. Veldig skrøpelig og skjør, veldig liten og ser ganske gammel ut. Han var i et lekent humør da jeg øvde med ham. Han bare kastet meg rundt i rommet som om jeg var en av disse indiske gummiballene, og når jeg prøvde å kaste ham, var han rett og slett ikke der lenger.

Mifune skal ha sagt at hvis hun ble i Japan et halvt års tid, så kunne han gjøre denne «ganske sterk», så det er ikke rart at Mayer skrev hjem til mannen sin og ba om penger til å forlenge oppholdet sitt. Den opprinnelige planen gikk ut på at hun skulle hjem til jul, men nå ble hun i stedet værende til kirsebærtrærnes blomstring i april.

Sarah Mayer møter Jigoro Kano

I løpet av sitt opphold i Japan møtte hun også Jigoro Kano. I forkant at dette møtet hadde Japan blitt rammet av en voldsom naturkatastrofe. En av tidenes kraftigste og mest ødeleggende tyfoner traff det japanske fastlandet 21. september 1934 og passerte langs hele Japan fra sør mot nord. Over 3000 mennesker omkom, og det var enorme materielle ødeleggelser. Flere enn 200 000 mennesker ble hjemløse. Noen få jordskjelvsikre hus klarte seg imponerende nok, men i det store og hele ble alle bygninger i tyfonens vei ødelagt. I tillegg til den kraftige vinden steg vannstanden opptil 3 meter i Kobe-området og over en meter utenfor Tokyo.

1934_Typhoon_Muroto_damage_at_Nishijin
Muroto-tyfonen i 1934

Public domain, via Wikimedia Commons

Da Jigoro Kano hadde besøkt Budokwai året før, hadde ikke Sarah Mayer vært blant dem som ble introdusert for den store mesteren, men nå – etter å ha trent intenst med mange kjente japanske mestere og trenere – var situasjonen en helt annen.

Hun var litt nervøs for det første møtet med Kano, men det gikk over all forventning. Sarah Mayer beskriver ham som «en sjarmerende gammel herre med europeiske manérer og som hilste hjertelig på meg og fikk meg til å føle meg ganske hjemme».

Jigoro Kano sørget for at hun fikk full adgang til hoveddojoen på Kodokan. Dette var ikke vanlig på denne tiden. Kvinnene på Kodokan trente vanligvis for seg selv i en annen dojo enn mennene. I tillegg lagde Jigoro Kano en plan som skulle gi Sarah Mayer en innføring i de mer filosofiske sidene ved kampformen. Hun fikk altså i pose og sekk, og dette var mer enn de aller fleste andre gjester ved Kodokan kunne drømme om.

Planen som Jigoro Kano utarbeidet til henne gikk omtrent ut på det følgende:

  • Tren når du vil og så ofte du kan med Kyuzo Mifune og Ichiro Hatto, eller med enhver høyt gradert utøver.
  • Tren kata, grundig, i alle sine former og versjoner.
  • Snakk med meg (altså Jigoro Kano) ofte om de etiske sidene ved judo, og jeg vil også svare på alle spørsmål du måtte ha om judo.

Dette var i alle fall planen. I praksis ble det ikke så store endringer. Sarah fortsatte å trene som før med både Mifune og Hatta. Det er ingen kilder som tyder på at Jigoro Kano og Sarah Mayer gjennomførte hyppige samtaler om judo, men kanskje ble det et litt større fokus på katatreninger for Mayer.

Kodokans 50-årsjubileum

Sarah Mayer var faktisk også en del av Kodokans 50-årsmarkering. Her deltok hun i flere oppvisningskamper til store glede, og kanskje som underholdning, for de fremmøtte. Uansett ble hun gratulert av både Kano og Yamashita etter hennes bidrag. De ga uttrykk for at hun hadde vist gode holdninger og at hun ikke hadde gjort skam på hverken seg selv eller judo – ikke akkurat med de ordene, men det var hovedbudskapet i det de sa.

Kan-geiko

I januar 1934/1935 deltok Sarah Mayer på den tradisjonelle kan-geiko-treningen på Kodokan. Jigoro Kano ønsket å forberede judoutøvere på å kjempe i alle mulige situasjoner, også med tanke på temperaturer. Derfor ble det hver vinter organisert såkalt vintertrening i iskalde treningslokaler, klokka fem(!) om morgenen, og tilsvarende sommertrening i trykkende varme dojoer. Tanken var å herde utøverne.

Ifølge Sarah Mayer deltok hun, som eneste kvinne, sammen med opptil 600 menn som hadde stått opp før soloppgang, for å delta på disse prestisjefylte treningene.

Sarah Mayer og Ichiro Hatta kokte kaffe og hadde det på termos kvelden før, slik at de kunne sove litt lenger. Nok en gang fikk Sarah Mayer delta på treninger som eller kun var forbeholdt menn. De bildene som eksisterer fra denne treningssamlingen, kan vi kanskje kalle den, viser at Mayer trente med mennene selv om det ble arrangert egne treninger for kvinnene også.

Sarah Mayer tildeles shodan

Våren 1935 deltok Sarah Mayer på en gradering på Kodokan der hun ble tildelt 1. kyu (altså brunt belte i vårt system). Ifølge Kodokans eget judomagasin med det treffende navnet «Judo», så hadde hun fått denne graden som følge av hennes at hun rett og slett hadde blitt bedre i judo av all denne treningen. I tillegg ble det lagt vekt på henne dedikasjon og positive holdninger. I tillegg la artikkelen vekt på det faktum at hun hadde vært på kan-geiko, vintertrening, med mennene på Kodokan.

Like etter dette reiste hun en tur til Kyoto, og der møtte hun Isogai (nok en gang). De kjente hverandre relativt godt fra forrige gang Mayer var i Kyoto. Hajime Isogai tildelte Sarah Mayer 1. dan eller shodan, altså svart belte i judo.

Selve graderingen skal ha funnet skjedd i løpet av en fire dagers periode, fra 3. – 6. mars 1935. Hun skal ha vist til sammen 50 teknikker, kime-no-kata som består av 20 teknikker, nage-no-kata med 15 teknikker og katame-no-kata, også med 15 teknikker.

Etter å ha bestått disse testene, ble hun tildelt 1. dan av Hajime Isogai. Ifølge rapporter i ulike aviser, hadde hun ikke bare blitt tildelt denne graden uten videre (fordi hun tilfeldigvis var en turist på besøk), men heller fordi hun ved å trene judo så å si hver dag i 10 måneder hadde vist at hun hadde en seriøs og ærlig tilnærming til kampformen.

Fru. Sarah Mayer fra London, realiserte sin ambisjon, onsdag, da Kyoto Butokukai tildelte henne shodan i judo som hun samvittighetsfullt hadde øvd for å oppnå siden mai i fjor. Hun er den første utenlandske kvinnen som har blitt tildelt en slik utmerkelse.

Japan Times and Mail, 1. mars 1935

Graderingen ble også nøye vurdert og undersøkt i Japan av en «komité av høyt graderte mestere» ledet av Isogai, som ble omtalt som å inneha «den niende graden og å være den første nasjonale mesteren fra Butokukai, en av de to viktigste nasjonale judoskolen; den andre er Kodokan i Tokyo».

Apropos disse to skolene, Butokukai og Kodokan, så kan det virke som om det var en viss maktkamp mellom dem. Det blir iallfall understreket i judomagasinet til Kodokan at Sarah Mayer har 1. kyu fra Kodokan, og at 1. dan kommer fra Butokukai. Det var nok mindre interessant for Sarah Mayer som i egne øyne nå kunne ikle seg det svarte beltet med god samvittighet.

Jeg er ekstremt glad for å ha blitt tildelt dette (beltet) … jeg synes virkelig det var verdt å strebe etter, og jeg er stolt av det. Men dette betyr ikke slutten. Jeg skal fortsette å (jobbe for å) mestre judokunsten, for selv som mester har jeg bare vunnet den første graderingen, jeg må klatre høyere.

Sarah Mayer

I tillegg til artikler i japanske aviser, ble nyheten om hennes svarte belte nevnt i aviser i Australia, New Zealand, Nord-Amerika, Stor-Britannia og eller i Europa.

Noen har pekt på at Japan, med Jigoro Kano i spissen, på denne tiden søkte om å arrangere OL, og at det kunne være et pluss å vise at en blond kvinne fra Europa gjerne kunne trene judo med japanske menn. Det måtte jo være et tegn på at Japan virkelig var en moderne nasjon!

I New Zealand ble nyheten om Sarah Mayers svarte belte ledsaget av et bilde. Bildet var av Sarah, sittende på matten, som ble kvalt bakfra av Shinya Uchida, jernbaneministeren, mens Mifune står og ser på. Det finnes mange mulige tolkninger av bildet, men siden det helt klart er snakk om tre personer som poserer for fotografen, kan det være fristende å tenkte at japanske myndigheter ønsket å si noe om relasjonen mellom Japan og Storbritannia. Kanskje de ønsket å få fram at de ikke på noen måte følte seg underlegne det britiske folk? Det er ikke sikkert, kanskje heller usannsynlig, at Sarah Mayer hadde dette høyt på sin agenda. Hun var nok ekte fascinert av judo og den japanske kulturen.

Tilbake til England

Sarah Mayer reiste tilbake til England samme år som hun ble tildelt 1. dan. Hun hadde vært på reise i halvannet år, og ekteskapet hennes med Robin Mayer hadde gått helt i stå. Hun søkte om skilsmisse bare 14 dager etter at hun kom hjem til England igjen.

En av hennes nærmeste trenere og kontakter fra Japan, Ichiro Hatta, kom til Budokwai i 1935 som et ledd i forberedelsene til OL. Inntil da hadde Mayer ikke trent judo på Budokwai siden hun kom hjem fra sin Japan-turné, men nå dukker hun og henne japanske venner opp på registreringslistene flere ganger i løpet av sommeren.

Selv om Sarah Mayer ikke hadde trent på Budokwai, hadde hun vist interesse for å være med på å utvikle organiseringen og styringen av klubben. Det er heller ikke så rart at hun ikke hadde prioritert judotreninger midt i skilsmissen sin.

Sarah Mayer ble med da Hatta og flere japanske utøvere og trenere reiste på en 3 ukers sommer-turné til blant annet Tyskland, Østerrike og Tjsekkosolovakia. I Tsjekkoslovakia møtte de István Fülöp (Dobó) som er en sentral skikkelse i tsjekkisk judo. I Østerrike ble de filmet i forbindelse med en nyhetssak. Det finnes også kilder, riktignok ubekreftede, som viser til han hun og reisefølget hennes traff Adolf Hitler på denne reisen rundt i Europa. Mayer skrev i ettertid at han var en ufordragelig person, og at han hadde en skremmende utstråling.

I 1936 ble Sarah Mayer intervjuet av London Evening News, og der siteres hun på at judo «er den perfekte trening for enhver muskel. I tillegg er det en filosofisk og etisk side ved judo som er ekstremt verdifull». I artikkelen er det også noe som må være et skikkelig feilsitat:

Jeg det eneste kvinnelige medlem av Budokwai – denne store klubben som har til hektisk å bevare den gamle kampsporten til samuraiene.

For de som kjenner historien hennes, er det opplagt at hun sikter til Butokukai i Japan, men i artikkelen virker det som om hun snakker om Budokwai i London. Denne åpenbare feilen, var ikke like åpenbar for alle medlemmene på Budokwai, og den skal ha ført til at Sarah Mayer følte seg uønsket i klubben i ettertid.

Sarah Mayer fortsatte å promotere judo, blant annet ved å skrive en serie artikler (i løpet av oktober og november 1937) i Daily Mirror om selvforsvar for kvinner. I den første artikkelen skriver hun:

Jiu jitsu er den japanske kunsten for selvforsvar og kamp uten våpen. Jeg ønsker i denne serien å beskrive noen triks som kvinner uten kunnskap om jiu jitsu kan bruke med fordel i tilfelle et plutselig angrep.

Sarah Mayer

Slutten

Det tok ikke lang tid før Sarah Mayer og kildene om henne mer eller mindre forsvinner ut av kildematerialet. Ikke mange år etter at Sarah Mayer kom hjem til England, brøt andre verdenskrig ut. Med den så forsvant også Sarah Mayer ut av judobevisstheten til folk flest.

Og etter andre verdenskrig er det lite informasjon å finne om henne. Hun hadde noen samarbeidsprosjekter med den ikke ukjente George Bernard Shaw, men bortsett fra det forsvinner hun mer inn i det ukjente.

Da hun døde i 1957 viser obduksjonsrapporten at hun led av kronisk alkoholisme, så det hadde gått ganske kraftig nedover henne siden hun var i Japan og trente med de mest legendariske judopersonlighetene i historien.

Kilder:

  • Callan, Heffernan & Spenn (2018) Women’s Jūjutsu and Judo in the Early Twentieth-Century: The Cases of Phoebe Roberts, Edith Garrud, and Sarah Mayer, The International Journal of the History of Sport, 35:6, 530-553, DOI: https://doi.org/10.1080/09523367.2018.1544553
  • Callan-Spenn, Amanda (2019) Having a Bath in Japan: A Biographical Study of Actress and Black Belt Jūdōka Sarah Mayer (1896-1957). University of Wolverhampton
  • Callan-Spenn, A. (2020). The politicisation of sport in the interwar period: a case study of British jūdoka Sarah Mayer. Sport in History40(3), 313–327. https://doi.org/10.1080/17460263.2020.1776379
  • Journal of Combative Sport (2000), Special Section: Training in Japan pre-1960. An Englishwoman’s Description of Learning Judo in Japan: Letters from Sarah Mayer to Gunji Koizumi, 1934-1935, Part I. [Journal of Combative Sport: Special Section: Training in Japan pre-1960 part 1, https://ejmas.com/jcs/jcsart_mayer1_0200.htm
  • Spenn, Amanda. (2017). Sarah Mayer: A Judo Journey.
  • The National Archives (u.a.) Divorce Court File: 87. Appellant: Sills Keith Gibbons. Respondent: Sarah Winifred Benedict Gibbons. Co-respondent: Robert John Mayer. Type: Husband’s petition for divorce [hd].
  • Wikipedia, 1934 Muroto typhoon – Wikipedia
Avatar

Om Arne Midtlund

Jeg har trent judo siden 1983, og i 1989 fikk jeg 1. dan. Disse nettsidene har jeg lagd siden 1997. I 2021 startet jeg podcasten JudoMania. Jeg har jobbet som lærer på ungdomsskolen siden 1998, er lektor med opprykk og har grunnfag idrett, mellomfag nordisk og en mastergrad i multimedia og utdanningsteknologi.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.