Positive psykologiske effekter ved å trene kampsport

Sist oppdatert 29. oktober 2020 av Arne Midtlund

Helt siden jeg begynte med judo har jeg hørt og opplevd at denne treningsformen kan være bra for den fysiske helsen. Men ikke bare det, mange har fortalt meg at judotrening også er bra for den psykiske helsen, selvtillit, den indre balansen og så videre. Det har blitt påstått at mental og fysisk trening i kampsport passer sammen som hånd i hanske.

Sunn fornuft skulle jo tilsi at dette er tilfellet. Judo preges blant annet av hard fysisk trening, samhold, sosialt fellesskap, gode holdninger, tydelige regler og forventninger til god oppførsel. I en dojo må utøverne innordne seg etter et bestemt hierarki, og man må være 100 % oppmerksom på det som skjer på matta. Her er det ikke anledning til å la tankene fly, derimot er man heller på jakt etter en «no mind«-innstilling der øyeblikket er det viktigste.

Forskning på kampsport

Det finnes overraskende mye forskning på effektene av kampsporttrening. Det vil si, overraskende fordi jeg har utgangspunkt i et land og en kultur der vinteridrett er det største. Kampsport generelt, og judo spesielt, er faktisk populære idretter i verdensmålestokk. Ulike kilder oppgir ulike tall og plasseringer, men at judo er blant de største idrettene i verden, er det rimelig å påstå. I land som Frankrike og Brasil er det omtrent bare fotball som har flere registrerte utøvere. Slik sett er det kanskje mer overraskende at det forskes på langrenn og skihopp.

Det er altså ganske mange mennesker over hele verden som er interessert i å forske på ulike sider ved kampsport. Det er derfor man med en viss sikkerhet og med støtte i forskning kan hevde at kampsport, blant annet judo, har en del positive effekter på de som trener.

Kampsport og aggressivitet

De første årene jeg var judotrener, på slutten av 1980-tallet, opplevde jeg stadig at det kom foreldre innom for å høre om vi kunne hjelpe dem med å lære barna deres god oppførsel og såkalt folkeskikk. I våre dager høres dette kanskje gammeldags og banalt ut, og vi ville kanskje heller satset på at det var foreldrene som burde lære seg et og annet, men uansett… Vi sa at vi kan tilby trening med fokus på ikke-vold og gode holdninger og respekt for hverandre, og vi la til at det er i tråd med Jigoro Kanos intensjoner når det gjelder hva judotreningen skal være.

Enlarge

psykologi
Full fokus i shiai

Martin Rulsch, Wikimedia Commons, CC BY-SA 4.0, CC BY-SA 4.0 , via Wikimedia Commons

Det viser seg at det vi intuitivt følte, faktisk har mye for seg. Det er mye som tyder på at å trene judo eller andre kampformer kan gjøre utøverne mindre aggressive og bidra til at de får økt selvfølelse og selvtillit (Adler, 2003).

There are people who are excitable by nature and allow themselves to become angry for the most trivial of reasons. Judo can help such people learn to control themselves. Through training, they quickly realize that anger is a waste of energy, that it has only negative effects on the self and others.

Jigoro Kano

Et forskningsprosjekt tok for seg hva som skjer dersom 60 elever (gutter) på mellomtrinnet trener kampsport, Koga Ha Kosho Shorei Ryu Kempo, i regi av skolen. Felles for alle elevene var rapporter om problemadferd, og forskningen ble utført på vitenskapelig måte med kontrollgrupper og lignende. Etter tre måneders trening kunne lærerne rapportere om merkbare forskjeller med tanke på impulsive og aggressive handlinger blant elevgruppa. De som hadde trent kampsport var merkbart mindre aggressive (Zivin et al., 2001).

Flere kampformer har sine etiske og moralske retningslinjer som understreker en slik sammenheng. I judo har man sin moralske kodeks, i karate har man dojo kun, og andre kampformer har sine læresetninger. Det er vel så viktig at utøveren forholder seg til disse reglene utenfor som i dojoen.

Positive langtidsvirkninger

Når det gjelder forskning knyttet til langtidsvirkningene av kampsporttrening er det stadig flere undersøkelser som bekrefter de positive virkningene (Binder, 1999, 2007; Croom, 2014). Mange studier er gjort på kryss og tvers av skillelinjene mellom ulike kampformer, antall år utøverne har trent og hvilken beltegrad de har. Jujutsu, karate og taekwondo nevnes spesielt, men også judo blir nevnt som en kampform som bidrar til å redusere nervøsitet, fiendtlige holdninger og frykt. De som trener judo omtales som «more warmhearted, easygoing, and participating» enn kontrollgruppene (Pyecha, 1970).

Judo teaches us to look for the best possible course of action, whatever the individual circumstances, and helps us to understand that worry is a waste of energy.

Jigoro Kano

Det viser seg også at det er en positiv sammenheng mellom hvor lenge man har trent en kampform, eventuelt hvilken beltegrad man har, og selvfølelse, selvtillit og følelsen av uavhengighet. Her viser Binder (1999, 2007) til flere undersøkelse gjort på 70-, 80- og 90-tallet. I sum så viser det at det å trene kampsport har positive effekter som annen trening ikke kan gi – selv om det finnes enkelte anekdotiske unntak fra dette.

Det kan jo være lett å tenke seg at personer med visse egenskaper dras mot kampsport, og at de egentlig ikke endrer seg på grunn av treningen, men heller har hatt disse egenskapene hele tiden. Likevel kan forskning på om utøverne har blitt sånn eller alltid vært sånn, tyde på at det faktisk er kampsporttreningen i seg selv som er essensiell. Det viser seg at trening på kampsport bidrar til at utøverne utvikler positive holdninger, og at for eksempel judotrening er gunstig (Nosanchuck og MacNeil, 1989).

Er det forskjeller mellom kampsport og andre idretter?

Men er det slik at man like gjerne kunne trent fotball eller langrenn i stedet? Har kampsport en større positiv innflytelse på det mentale enn andre idretter?

Først og fremst er det mye til felles mellom kampsport og annen sport. Treningen er fysisk krevende, man øver både på teknikk og taktikk, og treningen er sosial. Det er vanskelig å trene kampsport alene.

Spissformulert er det forskjeller mellom den vestlige måten å tilnærme seg sport på og tankesettet i kampformer fra Asia. I Europa og USA er man gjerne langt mer fokusert på å vinne konkurranser, mens de asiatiske kampformene har et større fokus på selvinnsikt, egenutvikling, selvkontroll, etikk og filosofi.

Walk a single path, becoming neither cocky with victory nor broken with defeat, without forgetting caution when all is quiet or becoming frightened when danger threatens.

Jigoro Kano

Det er ikke bare kampsport som har gunstige effekter på den mentale helsen. Binder (1999, 2007) viser til undersøkelser der intensitet hadde like mye å si for den umiddelbare positive psykologiske effekten som hvilken idrett det var snakk om. I en undersøkelse virket jogging bedre enn karate når det gjaldt å redusere spenning, engstelse, depresjon og sinne hos deltagerne rett etter treningsøkten. Det kan stemme godt overens med min egen opplevelse av trening. Det er lettere å la tankene fly på en karateøkt enn når man går randori eller driver med bakkeintervall, og det kan sikkert handle om intensitet. Det er vanskelig å oppnå samme intensitet i karate som i judo.

Viljestyrke og selvdisiplin

Alle som trener seriøst må ha en viss grad av viljestyrke og disiplin. Bare spør kollegaen min, Therese Falk, som har blitt en av verdens beste ultraløpere. Slik er det også i judo og kampsport – uten en viss grad av viljestyrke og selvdisiplin blir det vanskelig å forbedre seg.

Viljestyrke og selvkontroll er noe utøverne får bruk for og øver på allerede de første månedene (Lakes og Hoyt, 2004). Tradisjonelt snakker man ofte om selvkontroll i asiatiske kampformer. Den viljestyrken man utviser på trening, bidrar til den tekniske utviklingen, men også til en positiv psykologisk utvikling – i og utenfor dojoen.


Treneren som terapeut?

Noen forskere går faktisk så langt at de sammenligner kampsporttrening og trenerens rolle med den verbale psykoterapien. Her nevnes det at trening i kampsport kan være et supplement til tradisjonell psykoterapi (Weiser et al., 1995). Weiser trekker fram flere likhetstrekk mellom deler av psykoterapi og kampsportferdigheter.

Andre forskere har vært opptatt av at rollen til en trener, for eksempel en judotrener, kan sammenlignes med rollen til en psykolog som driver med psykoterapi (Nardi, 1984; Parsons, 1984; Richman og Rehberg, 1986). Nardi finner analoge prinsipper både i kampsport og psykoterapi som evnen til å tilpasse seg omstendighetene (rinkiohen) og mushin (no-mind).

Moshe Feldenkrais‘ metode er også trukket fram som en terapeutisk metode der selvinnsikt utvikles gjennom fysiske bevegelser. Feldenkrais brukte både judo og aikido som utgangspunkt for bevegelsesterapi.

Mulige feilkilder

Som vanlig skal man ta forskning med en klype salt, og det er mange små og store feilkilder. En av disse kan blant annet være at man kun viser til forskning som bekrefter eget syn på saken. Det kan kanskje være fristende å lage små ekkokammer der man kun er interessert i det som støtter opp under det synet man allerede har på saken.

En annen, og vel så viktig, feilkilde kan være at det er vanskelig å studere kampformer fra en annen kulturell og historisk bakgrunn med utgangspunkt i en moderne og vestlig tilnærming.

Kilder

Bilder

About Arne Midtlund