JudoMania > Historikk, Kultur, psykologi, Trening > Ep. 30: Planlagt tilstedevĂŠrelse – en fortelling om en fugl i et tre

Planlagt tilstedevĂŠrelse – en fortelling om en fugl i et tre

Episode 3009.05.202211 minutter Ă„ leseav Arne Midtlund

Sist oppdatert 20.03.2023.

Varslere er en spurvefugl som finnes i stort sett hele Eurasia og Afrika, men ogsÄ i Nord-Amerika. I Japan er brunvarsleren vanlig, og det er til og med en egen underart som kalles japansk varsler. For oss her i Norge, kan det vÊre greit Ä se for seg en blanding av en linerle og en grÄspurv, kanskje. Jeg har sett navnet tornskate, men jeg er ikke sÄ inn i artsbestemmelse og den slags.

Og hvorfor starter dette innlegget med informasjon om fugler? Jo, fordi denne fuglen er avbildet pÄ et kjent kunstverk. Bildet er malt i den klassiske sumi-e-stilen. Denne stilen er over 1000 Är gammel, og den ble populÊr i Japan for omtrent 600 Är siden. Som regel er bildene rektangulÊre, og den lengste siden er loddrett. Slik er det med dette bildet ogsÄ. Det er over dobbelt sÄ hÞyt som det er bredt.

Bildet inneholder kun to farger. Bakgrunnen, som sannsynligvis er et eller annet rispapir, har en farge, og selve motivet er malt med blekk som er blandet ut med vann for Ä gi ulike svart- og grÄnyanser.

Bildet heter «Varsler i et dÞdt tre». Se for deg bredden ved en innsjÞ. Til hÞyre i bildet ser vi det stille vannet som glir over i en disig bakgrunn. Til venstre, nederst i hjÞrnet, ser vi noen gresstuster og noen kvister. Og fra dette omrÄdet nederst i venstre hjÞrne, strekker det seg en ensom kvist sÄ Ä si rett oppover, nesten til toppen av bildet. Øverst pÄ kvisten sitter det en fugl, en brunvarsler. Det kan se ut som om den har et insekt i nebbet. Ellers er det stort sett ikke mer Ä se pÄ bildet. Motivet utstrÄler en stille harmoni.

Men det er én detalj pÄ bildet som er litt interessant, og det er i denne detaljen, koblingen til denne tekstens tema ligger. FÞr jeg rÞper hvilken detalj som utgjÞr en viktig del av bildet, har jeg lyst til kort Ä si litt om han som har lagd dette kunstverket. Hvem malte dette bildet?

Miyamoto Musashi (1584 – 1645)

Miyamoto Musashi blir fÞrst og fremst sett pÄ som den beste sverdkjemperen i Japan noensinne. Men ikke bare var han en dyktig sverdkjemper, han var ogsÄ en dyktig sumi-e-kunstner. «Varsler i dÞdt tre» er ikke det eneste bildet han har malt.

I tillegg til Ä male, utkjempe og vinne flere titalls dueller pÄ liv og dÞd, brukte han tida si pÄ Ä skrive. Den mest kjente boka hans heter «En bok om Fem Ringer».

Musashi ble fÞdt inn i Tokugawa-perioden. PÄ denne tiden var klasseskillet mellom samuraiene og resten av befolkningen gjeninnfÞrt, og det var strenge regler for hvem som fikk bÊre sverd. Sverdet og bushido med sin Êreskodeks var en levemÄte som var forbeholdt en velutdannet byrÄkratisk elite.

Musashi var en ronin

Musashi var en ronin. Det vil at han levde etter og trente etter alle samuraienes og krigskunstens regler og normer, men at han ikke tilhÞrte en klan eller en bestemt leder. I stedet var han en slags omstreifer som levde et liv der dueller pÄ liv og dÞd var en del av livsstilen. Det var i lÞpet av dette omstreiferlivet han fikk sin legendestatus.

Musashi trakk seg etter hvert tilbake til en hule i fjellet der han levde de siste leveÄrene sine. Her viste han seg ogsÄ som en habil kunstner og poet. Inngangen hans til kunstformene var at «Veien» finnes i alt. For Ä utvide sine kunnskaper oppsÞkte han ikke bare sverdmestere, men ogsÄ prester, hÊrfÞrere, kunstnere og hÄndverkere.

En liten, men viktig detalj

Varslerfuglen sitter Þverst i et dÞdt tre, eller egentlig Þverst i noe som ser ut som en halvannen meter hÞy kvist. Midt pÄ kvisten, eller stammen til treet om du vil, er det som kan minne om en larve. Det er malt inn en helt tydelig svart strek (kroppen) og en svart prikk (hodet).

Den erfarne kampforminstruktĂžren Wayne Muromoto fra Hawaii har en spennende tolking av hva poenget med denne larven kan vĂŠre. Det som er helt sikkert er at det er en bevisst strek fra kunstnerens side. Dette er ikke en tilfeldig strek (og prikk), men to distinkte og bevisste penselstrĂžk.

En erfaren kampsportutÞver vil kanskje ta et raskt blikk pÄ bildet og tenke at varsleren allerede er klar over at det krabber en larve oppover stammen. Men fuglen er dermed ogsÄ klar over at det Äpner for minst én mulighet. Og det er derfor varsleren venter. Den vil se hva som skjer.

En stor del av bildet bestÄr av vann og dis eller tÄke som ligger over vannet. Hva om det ligger og vaker en fisk rett under vannskorpa? Kanskje varsleren venter pÄ at larven eventuelt skal miste fotfestet slik at den faller ned i vannet? Da blir det en hel fisk til middag i stedet for bare en larve.

100 svar pÄ ett spÞrsmÄl

Noen har sagt at nĂ„r man trener kampformer, sĂ„ Ăžver man pĂ„ Ă„ finne 100 svar pĂ„ ett spĂžrsmĂ„l. Og kanskje det er det fuglen gjĂžr her. Den vurderer mulighetene sine – uten Ă„ bli oppslukt av hverken den ene eller den andre lĂžsningen. Vurdere og observere, og sĂ„ kun forholde seg til det som er – altsĂ„ tingenes tilstand.

Hva fuglen sitter og filosoferer over er selvsagt en tolkning, men hvis vi tar hÞyde for at bildet er malt av en person som viet hele livet sitt til sverdkamper, krigskunst og bushido, sÄ er ikke tolkningen helt bak mÄl. Den er faktisk ganske sannsynlig. Og hvis vi i tillegg tenker pÄ at okuden, skjult kunnskap er sentralt i klassisk bushido, og at det sÄkalte tomrommet skjuler sannheten, sÄ begynner vi Ä nÊrme oss at dette er en ganske sannsynlig tolkning av «Varsler i dÞdt tre».

Miyamoto Musashi er opptatt av at man skal vĂŠre her og nĂ„ med bevissthet og oppmerksomhet – med kropp og sjel kan man kanskje si. Det er nettopp det som er mye enklere om man har planlagt to-tre skritt videre.

Musashi skriver i «En bok om fem ringer» at hvis du kun er opptatt av hva du skal gjÞre i neste Þyeblikk, sÄ vil du faktisk ikke vÊre i stand til Ä utfÞre det du Þnsker, nemlig Ä vinne kampen. Samtidig er hele boka full av tips om hvordan du skal stÄ, gÄ, plassere deg, bevege deg, hvor sola bÞr stÄ, hvilke side av kroppen hus og dÞrer bÞr vÊre og sÄ videre. Musashi var helt opplagt opptatt av planlegging, for Ä kunne klare Ä vÊre her og nÄ med kropp og sjel.

Det er altsĂ„ ikke sĂ„nn at man ikke skal planlegge, men man mĂ„ ha evnen til Ă„ umiddelbart og intuitivt endre planene underveis – i takt med det som skjer. Og det er her man kan se en sammenheng eller overfĂžringsverdi mellom trening i kampformer og livet ellers.

Stress og travelt samfunn

Vi lever i et samfunn der alt gÄr raskt og der arbeid, skole, fritid og alt vi driver pÄ med sauses sammen i en stadig stÞrre gryte. Selvpresentasjon og selvrealisering via sosiale medier og pÄ ulike plattformer har ikke gjort dette stresset og presset mindre. Stadig flere presenterer sitt tilsynelatende vellykkede liv slik at alle kan la seg imponere.

Det blir en slags evig jakt pÄ hva man kunne ha vÊrt. Tankene er gjerne et helt annet sted enn der du er. Men det finnes selvsagt hjelp Ä fÄ. Det er ikke mangel pÄ meditasjonskurs, bÞker om selvhjelp og mindfulness.

I Østen er man gjerne opptatt av at kropp og sjel (hva nÄ enn det er) skal vÊre i harmoni eller vÊre ett. I stedet for at kroppen er her, men tankene er et annet sted, sÄ mÄ man samle dette pÄ ett sted. Men kan man planlegge Ä vÊre her og nÄ?

Blir ikke det Ä planlegge for tilstedevÊrelse en slags selvmotsigelse, eller gÄr det an Ä kombinere dem i en slags tredje mulighet? Kan man klarer Ä gjÞre som varslerfuglen, altsÄ vÊre helt og fullt til stede her og nÄ, samtidig som eventuelle framtidige muligheter og utfall er vurdert?

I Kunsten Ă„ krige presenterer Sun Zi et tredje alternativ til den klassiske fight or flight, altsĂ„ slĂ„ss eller stikk av, nemlig kontroll. Om du har Ăžvd sĂ„ mye at du har kontroll pĂ„ deg selv og omgivelsene i Ăžyeblikket, sĂ„ kan du kanskje si at du er tilstede med bĂ„de kropp og sjel? En slik vĂŠremĂ„te krever masse trening. Det er ikke bare Ă„ legge vekk et tankesett, for Ă„ plukke opp et annet – i alle fall ikke for de fleste av oss.

Planlagt tilstedevĂŠrelse

Varslerfuglen har Þvd pÄ dette hundrevis, kanskje tusenvis, av ganger. Den er bÄde erfaren og dyktig. Den vet akkurat hva som skal til for Ä maksimere sjansene for Ä lykkes. Den er forberedt pÄ alle eventualiteter, ogsÄ det uforutsigbare. Det betyr ikke at den uansett vil lykkes. Men den blir ikke satt ut at andre reaksjoner enn de forventede.

Og nÄ nÊrmer vi oss en kampformtenkning. For det fÞrste, varsleren er pÄ rett sted til rett tid. Den sitter hÞyt og har oversikt og tid til Ä reagere. Den kontrollerer omgivelsene sine, i alle fall det som kan kontrolleres. Dette er jo som tatt ut at de fleste lÊrebÞker i kampformer.

Det er ogsÄ flere elementer kampformer kan bidra med nÄr det gjelder Ä trene pÄ Ä vÊre her og nÄ med bÄde hode og kropp.

Kampformer

Noe av det jeg liker aller best med judotreningene er at du mĂ„ vĂŠre sĂ„ intenst tilstede her og nĂ„. En judoĂžkt er helt annerledes enn en lang lĂžpetur. PĂ„ de lange turene, som i mitt tilfelle sjelden er lenger enn 10-12 km, men uansett, pĂ„ de lange lĂžpeturene sĂ„ har jeg tid til Ă„ filosofere over livet, familien, jobben, middag, hobbyer og mye annet. Jeg kan virkelig gĂ„ helt inn i en lang tankerekke – nĂ„r jeg lĂžper.

PÄ en judotrening er situasjonen helt annerledes. Der mÄ jeg fokusere totalt pÄ den aktiviteten jeg holder pÄ med. Det gjelder spesielt under randori, eller sparring. Men det gjelder ogsÄ nÄr det er snakk om teknikktrening. Det er rett og slett dumt Ä begynne Ä planlegge for mye i en judokamp, for da vil du ofte gÄ i bakken fÞr du vet ordet av det. En judotrening, eller trening i andre kampformer, er nesten som en slags meditasjon i bevegelse. Det gÄr ikke an Ä la tanke vandre mens man trener. Du mÄ vÊre her og nÄ.

Denne tilstedevĂŠrelsen og kroppsbevisstheten betyr ikke at man ikke planlegger i judo, eller i andre kampformer. Det kan godt hende jeg har et Ăžnske om Ă„ fĂ„ til en spesiell teknikk, men jeg mĂ„ hele tiden forholde meg til det som skjer der og da – og kanskje det til og med Ă„pner seg en mulighet jeg ikke hadde tenkt over. Da er det viktig Ă„ slĂ„ til pĂ„ den. Samtidig kan det hende at det jeg hadde et hĂ„p om Ă„ fĂ„ til ikke kommer til Ă„ fungere. Jeg mĂ„ altsĂ„ klare Ă„ kombinere det Ă„ vĂŠre her og nĂ„, med det Ă„ se framover to-tre skritt.

Dersom utgangspunktet er dĂ„rlig, sĂ„ har du alltid tid til – skritt for skritt – Ă„ forbedre posisjonen. Det er kanskje enda tydeligere i BJJ; der kan utĂžverne jobbe lenge, lenge – lenge – med Ă„ komme i en gunstig posisjon. Det er kanskje det beste eksempelet pĂ„ Ă„ vĂŠre her og nĂ„, samtidig som man har et klart mĂ„l med det man gjĂžr. Det er ogsĂ„ et godt eksempel pĂ„ det dynamiske der man kontinuerlig endre planen dersom det er nĂždvendig – akkurat som varslerfuglen.

Axel Hopstock som var trener i KragerÞ pÄ flere av sommerleirene jeg var pÄ som ungdom, illustrerte det ved Ä si at judo og judoteknikker er som en lenke der en teknikk fÞlger en annen i en endelÞs rekke. Flyt fra teknikk til teknikk, ikke tving den gjennom.

Ironisk nok, eller ikke ironisk, men kanskje litt selvmotsigende, krever denne spontaniteten og her og nÄ-holdningen massevis av trening. Det sier seg kanskje selv, men om du har opplevd en situasjon tusenvis av ganger, sÄ er det lettere Ä takle den der og da. Spontanitet krever altsÄ masse trening.

Litt som i uttrykket «fÞr jeg lÊrte kunsten var et fjell bare et fjell; men mens jeg lÊrte kunsten var et fjell ikke lenger «bare» et fjell; nÄ som jeg har lÊrt kunsten er et fjell nok en gang bare et fjell.» Og er det ikke nettopp det som er sÄ fascinerende nÄr det gjelder kunstnere og enere i alle former og fasonger. Det ser sÄ lett ut, men det ligger sannsynligvis og ofte titusenvis av timer med trening bak.

I en undersĂžkelse fra 2021 der forskerne blant annet prĂžvde Ă„ finne ut av graden av mindfulness og kroppsbevissthet, sĂ„ skĂ„rte folk som trente aikido, judo og yoga signifikant hĂžyere enn kontrollgruppa som drev med en miks av andre idretter. Yoga og aikido skĂ„rte noe hĂžyere enn judo, og forskerne forklarer det med at judo er mer konkurranseorientert – dermed blir fokuset litt annerledes.

I alle kampformer sĂ„ gjelder det at man er sterkest, best, raskest dersom man gĂ„r «all in» i en retning! Alt fokus, alle tanker, all energi mĂ„ dreie seg om Ă„ lĂžse det problemet som ligger foran deg her og nĂ„. Dette fĂžrer til en mĂ„lrettet energi, men det er viktig at dette ikke blir helt hodelĂžst – at man kaster alt inn, uten tanke pĂ„ konsekvensene.

Varsler i dĂždt tre

Hvis vi tenker oss tilbake igjen til «Varsler i et dÞdt tre», sÄ er det ikke sikkert den tenker pÄ noe som helst av det vi har vÊrt inne pÄ. Kanskje den rett og slett sitter og slapper av. Det er jo langt fra sikkert at fuglen har noen som helst tanke for hva som mÄtte rÞre seg i omgivelsene eller under vannflaten i innsjÞen. Kanskje den sitter der og lever etter prinsippet om at «det som er, det er».

Men uansett hva den mÄtte tenke eller ikke tenke, sÄ er kanskje det mest interessante hva du tenker nÄr du ser bildet. Ser du mulighetene, planlegger du hva som kan skje sÄnn at ingenting overrasker deg, ser du kun det konkrete bildet, eller holder du alle muligheter Äpne?

Miyamoto Musashi skrev at «den ekte kunsten i kampformene er Ä trene pÄ en mÄte som gjÞr at du kan bruke det du har lÊrt nÄr som helst, og Ä undervise i kampformer pÄ en mÄte som gjÞr at lÊrdommen kan vÊre nyttig pÄ alle omrÄder i livet.»

Kilder

Bilder

đŸ’€ Kommentarer er stengt for dette innlegget.

0