Sist oppdatert 06.04.2025.
De fleste som leser denne artikkelen vet meget godt at judo er blant verdens beste idretter. Problemet er bare at nesten ingen andre enn de som trener judo ser ut til Ä mene akkurat det samme. PÄ fjernsyn fÄr VM og OL i judo like stor plass som et middels kretsstevne i bridge, og rekrutteringen til judo er et trist kapittel.
Mange av oss som trener judo ser ut til Ä tro at bare judo fÄr plass i media sÄ vil folk strÞmme til klubbene. Men slik er det kanskje ikke? Og hvem har vel ikke deltatt pÄ styremÞter i klubber og kretser der rekruttering i en eller annen form har vÊrt et eget punkt pÄ dagsordenen?
Hva er problemet? Hva er lĂžsningen?
FÞrst mÄ jeg bare slÄ fast at jeg ikke er noe annet enn en synser pÄ dette omrÄdet. Hadde jeg visst hva lÞsningen pÄ problemet var, hadde jeg ledet Norges stÞrste kjede av judoklubber og vÊrt en rik(?) og holden mann. Det er jeg ikke, men jeg har gjort meg noen refleksjoner om akkurat denne problemstillingen, lest noen artikler, vÊrt trener og utÞver siden 1983, og jobbet som lÊrer siden 1998. Jeg har opplevd ungdomskulturen pÄ nÊrt hold gjennom flere tiÄr.
Det er enkelt Ä slÄ fast at folk ikke Þnsker Ä trene judo. Dersom jeg husker riktig er antall registrerte medlemmer i NJF omtrent 3000 utÞvere pÄ landsbasis (1999). Det er ikke sÄ veldig mange. Et annet problem er at mange av dem som begynner Ä trene judo slutter etter kort tid. Frafallet er omtrent 90 % har jeg lest. Det er en fattig trÞst at de fleste idretter har tilsvarende tall Ä vise til. Her er altsÄ problemene slik man ser det i mange judoklubber:
- Det er fÄ som begynner Ä trene judo.
- Nesten alle som begynner, slutter i lĂžpet av kort tid.
Hvordan skal man lÞse disse problemene? En god metode for Ä lÞse et problem er Ä starte med Ä finne Ärsakene til problemet, og deretter fjerne disse Ärsakene. For meg virker det som en fruktbar metode i dette tilfellet ogsÄ.
Men hva er Ärsaken?
Dette er det mange teorier om. IJF satser pĂ„ endringer av reglementet, fargerike drakter og matter, profilere bestemte utĂžvere som stjerner. De henter inspirasjon fra andre idretter som har stĂžrre suksess â i alle fall nĂ„r det gjelder pressedekning.
Hva kjennetegner folk som trener judo?
Verdisyn
En metode jeg tror pÄ er Ä framheve hvilket verdisyn man har i judo. Dette hÞres kanskje litt abstrakt ut, men vent litt fÞr du avviser denne tanken helt, for jeg har nemlig noen argumenter Ä komme med ogsÄ.
Det viser seg nemlig at folk stort sett velger idretter som samsvarer med deres eget verdisyn. NÄ kan man selvsagt si at det er en selvfÞlge, og at alle idretter deler de fleste verdier, men jeg tror dette er et viktig felt likevel. I de neste kapitlene skal jeg se litt nÊrmere pÄ verdier i samfunnet og idretten, for Ä vise tydelig hva jeg mener man bÞr fokusere pÄ i judoklubber, kretser og forbund. NÄr diskuterte forresten klubben din sitt verdisyn sist?
Idretten og samfunnet
De aller fleste av oss er klar over den koblingen Jigoro Kano hadde mellom det Ä trene judo og det Ä fungere godt i et samfunn. Han gikk sÄ langt som Ä si det at man gjennom Ä trene judo skulle bli gode samfunnsborgere.
IOC har som kjent sitt prinsipp om âfair playâ, og mange liker Ă„ hevde at idrett generelt framhever positive verdier. Men kan man si at det er en vekselvirkning mellom idretten og samfunnet? Er i sĂ„ fall en slik pĂ„virkning ensrettet, eller er den gjensidig, eller er det ingen forbindelse i det hele tatt?
NĂ„r man trener judo er det helt Ă„penbart at dette har verdi i forhold til selve judoaktiviteten â noe annet ville vĂŠrt ganske hĂ„plĂžst. Man blir rett og slett bedre i judo av Ă„ trene judo! Det Jigoro Kano framholdt var at dette i sin tur ville ha positiv effekt pĂ„ utĂžveren i forhold til storsamfunnet, det vil i her si i andre sammenhenger enn pĂ„ en judotrening.
Hvis de moralske kvalitetene man utvikler gjennom Ä trene judo, har innvirkning pÄ mine valg og holdninger pÄ andre arenaer enn judomatta sÄ vil det si at judo er en del av disse arenaene ogsÄ. Judo blir da en del av samfunnet.
Hvis det motsatte er tilfellet, sÄ kan man si at judo pÄvirkes av forhold i samfunnet. Det vil si at en judoka bringer med seg verdier og holdninger utviklet utenfor dojoen inn pÄ treningene slik at aktiviteten der pÄvirkes og utformes med hensyn til dette.
I boken âThe social significance of sport: an introduction to the sociology of sportsâ fra 1989 deler McPherson, Loy og Curtis dette inn slik:
- Samfunnet og dets verdier pĂ„virker idretten â bĂ„de positivt og negativt. Idrett influeres av ytre verdier.
- Idretten og dens verdier pĂ„virker samfunnet â bĂ„de positivt og negativt. For eksempel kan mĂ„ten konkurranser innen idretten organiseres pĂ„, virke inn pĂ„ organiseringen av konkurranser i det Ăžvrige samfunnet.
Hva betyr dette for din judoklubb?
Dette betyr kanskje ikke sÄ mye for klubben din som for judo generelt. IJF er veldig opptatt av dette spÞrsmÄlet. Det aller tydeligste tegnet pÄ dette ser man i internasjonale konkurranser. Regelendringer skjer svÊrt ofte i judo, og begrunnelsen er stort sett alltid at judo mÄ holde fÞlge med samfunnsutviklingen. Samfunnet forventer kjappe avgjÞrelser, underholdende kamper, tydelige kontraster (bÄde farger pÄ drakter og forholdet mellom tap og seier) og enkle regler.
JudoutÞvere utviser stor respekt for reglement og dommere under konkurranser. Det er ogsÄ sjelden man forsÞker Ä lure dommeren med hensyn til skader og sÄ videre. I tillegg er det slik at man forholder seg relativt hÞflig og positivt overfor sin motstander bÄde fÞr, under og etter en kamp. Dette synes jeg er positive verdier som er verdt Ä videreformidle til andre deler av samfunnet. Ikke slik Ä forstÄ at man skal bukke og takke uansett hva man blir utsatt for, men heller det at man skal benytte de demokratiske kanalene som finnes dersom man er misfornÞyd med avgjÞrelser. Slik sett er judo i takt med samfunnet for Þvrig.
I tillegg er judo en gjennomfĂžrt ikke-voldelig idrett og kampform. Aggresjon og sinne skal unngĂ„s. Fokus ligger pĂ„ mestring av teknikker, estetikk og âfair playâ. I judo har dette en egenverdi, og etter min mening er slike verdier verdt Ă„ ta vare pĂ„. SpĂžrsmĂ„let blir om det er dette man skal fokusere pĂ„ dersom man har et reelt Ăžnske om Ă„ rekruttere folk til judomatta?
Individet og idretten
PĂ„ samme mĂ„te som man deler pĂ„virkningene som gĂ„r mellom samfunnet og idretten inn i to hovedgrupper, kan man dele innvirkningene mellom idrett og utĂžver, altsĂ„ mellom judo og judoka inn i to hovedgrupper. I boken âPersonality: Evolutionary Heritage and Human Distinctivenessâ fra 1988 skriver Buss dette slik:
Individer velger idretter som har verdier som er viktige for dem. Personer sÞker omgivelser som matcher deres behov. Vi kaller dette den aktive matching mellom person og omgivelser. En idrett og dens spesifikke verdier pÄvirker de personer som er involvert. Personer formes og skapes av sine omgivelser. Vi kaller dette den passive matching mellom person og omgivelser.
Arnold Buss, 1988 (min oversettelse)
Hva betyr dette for din judoklubb?
I fĂžrste omgang betyr det at de som allerede trener judo sannsynligvis er medlemmer i klubben fordi det er et felles verdigrunnlag til stede â enten i selve kampformen judo eller i judoklubben. Dette er det viktig Ă„ huske pĂ„ nĂ„r man skal drive rekrutteringsarbeid, eller det som er enda viktigere: Beholde de som allerede har begynt Ă„ trene judo.
Mange har sikkert observert akkurat dette enten i judo eller i andre idretter. Det ser ut som om det er visse typer og personligheter som preger ulike idretter. Denne fordommen er trolig riktig. Det er overveiende sannsynlig at idretter generelt tiltrekker seg mennesker som har en del felles holdninger, verdier og egenskaper. For eksempel har de fleste idretter store innslag av konkurranse, sÄ medlemmene vil ofte ha sansen for nettopp dette.
Dessuten vil medlemmene gradvis kunne endre denne kulturen i takt med sin egen utvikling. Det vil med andre ord si at klubbkulturen er i konstant endring, men det vil ogsÄ si at i judoklubber med en sterk leder og store utskiftninger ellers, kan vedkommendes verdisyn bli det grunnleggende for klubben. Dette kan Äpenbart ha positive og negative effekter.
Dette er prosesser som foregÄr i alle judoklubber, men det er ikke alltid like lett Ä kartlegge disse. Omfanget varierer selvfÞlgelig i forhold til utÞvernes mottagelighet for impulsene, og i forhold til med hvilken styrke judoklubbene formidler verdiene.
Norsk Monitor
Norsk Monitor spÞr jevnlig nordmenn om deres holdninger til ulike spÞrsmÄl, og pÄ bakgrunn av svarene kan man plassere populasjonene i ulike kategorier som kan antyde noe om hvordan man forholder seg til samfunnet. Her er mitt resultat fra en miniversjon av undersÞkelsen:

Store deler av denne artikkelen tar utgangspunkt i undersÞkelser gjort av Norsk Monitor. Tolkingen av hva disse resultatene kan bety er derimot mine egne tanker, sÄ vÊr gjerne bÄde skeptisk og kritisk til det du kan lese i den videre teksten.
Annethvert Är siden 1985 har Norsk Monitor gjort en undersÞkelse som dreier seg om forholdet til omtrent 60 verdier hos mennesker over 15 Är. Disse verdiene deler seg stort sett alltid i forhold til den vannrette og loddrette aksen pÄ figur 1.

Som det er illustrert pÄ figur 1 preges personene i undersÞkelsen av tre grunnleggende Þnsker: Ä ha, Ä tilhÞre og Ä vÊre. Disse skal jeg kort si litt mer om:
Noen mennesker definerer seg selv i forhold til hva de har. De moderne materialistene definerer seg selv i forhold til det Ä ha visse ting: det kan vÊre den beste, den riktige, den dyre, den sjeldne, den behagelige av et eller annet (for eksempel en judodrakt). Moderne materialister legger vekt pÄ risiko, lovforakt, forbruk, frigjorthet, spontanitet, status, egoisme, ulikhet, materialisme og sÄ videre.
Noen mennesker definerer seg selv i forhold til hva de er. De tradisjonelle â enten de er materialister eller idealister â definerer seg gjennom det Ă„ uttrykke seg selv, realisere seg selv, utvikle seg selv. De som plasserer seg i den tradisjonelle delen av figuren preges av verdier som nĂŠrhet, religion, helse, nĂžysomhet, tradisjon, trygghet, fornuft, intoleranse, avstand, sparing, lovrespekt og sĂ„ videre.
Noen mennesker definerer seg selv gjennom Ä tilhÞre. De moderne idealistene legger stor vekt pÄ Ä tilhÞre noe; det kan vÊre en nasjon, et idrettslag, en judoklubb, et landslag (eller lignende). De moderne idealistene legger vekt pÄ verdier som fÞlelser, antiautoritet, urbanitet, toleranse, likestilling, teknologi, miljÞvern, likhet, selvrealisering og sÄ videre.
Hva betyr dette for din judoklubb?
Det mest interessante ved denne modellen er egentlig hvem som befinner seg hvor. Hvis man vet hvilke verdier gamle og unge, kvinner og menn stort sett har, kan rekrutteringsarbeidet bli litt enklere. Det er samtidig viktig Ă„ minne om at slike undersĂžkelser og modeller av virkeligheten ikke alltid er like gode. I fĂžlge Norsk Monitor plasserer personene i undersĂžkelsen seg stor sett slik som figur 2 viser.

I norsk sammenheng kan judo gjerne karakteriseres som en moderne ungdomsidrett. Den befinner seg slik sett helt Þverst pÄ figur 1 og 2. I motsatt ende av den loddrette skalaen finner vi aktiviteter som fotturer,
jogging og orientering. Dette er tradisjonelle aktivteter som fĂžrst og fremst drives av middelaldrende og eldre mennesker – i alle fall har det vĂŠrt slik. Dette er en meget forenklet framstilling, og i lĂžpet av de senere Ă„rene har man sett en gradvis endring av dette bildet, men det kan samtidig gi et riktig inntrykk av gjennomsnittsutĂžveren.

I 1996 fordelte idrettene seg som pÄ figur 3 ifÞlge Norsk Monitors undersÞkelse. Figur 3 viser altsÄ at mesteparten av de som trener judo preges av moderne verdier. De er stor sett unge, og ligger midt pÄ treet nÄr det gjelder utdanning og lÞnn.
I fÞlge denne figuren er det ogsÄ en relativt grei fordeling mellom kvinner og menn som deler verdigrunnlaget som passer overens med judo, men det vet vi jo alle at ikke stemmer helt nÄr dette skal overfÞres til hvem som faktisk trener judo. Det er ogsÄ verdt Ä merke seg at idretter som fÄr stor mediedekning befinner seg i samme omrÄde av figuren som mennene gjÞr.
Denne undersĂžkelsen viser kun et gjennomsnitt, og et gjennomsnitt bestĂ„r som kjent av helt unike enkelttilfeller. Dette gjĂžr det enda viktigere Ă„ drĂžfte verdier i forhold til samfunnet og individet i din spesielle klubb (som nĂ„r alt kommer til alt har mange fellestrekk med andre judoklubberâŠ).
Personlig tror jeg at man i klubber, kretser og forbund mÄ bestemme seg for hvilken profil man Þnsker at judo skal ha. Jeg er klar over at judo har sin egen identitet sÄ Ä si, men man kan til en viss grad velge ut, begrense, Þke fokus og sÄ videre pÄ sider ved kampformen som man tror vil vÊre fordelaktig med hensyn til det mÄlet man har (Þkte inntekter, flere utÞvere pÄ landslaget, breddeidrett, anti-vold, selvforsvar, trim for eldre, helse, japansk kultur, hard treningsform osv.). I den sammenheng er det nok mer viktig Ä synliggjÞre verdier gjennom aktivitet og handlinger i lokalmiljÞet enn Ä synliggjÞre to judoutÞvere som stÄr og stanger pÄ en tv-skjerm.
Judo er en moderne idrett
IfÞlge Norsk Monitors undersÞkelse kan man pÄ ingen mÄte si at judoen tilhÞrer de klassiske olympiske idealene. Disse idealene er til en viss grad preget av overklassesport og amatÞridrett. Judo er heller ikke en profesjonell konkurranseidrett i moderne forstand. IfÞlge undersÞkelsen mÄ judo karakteriseres som en moderne idrett slik den framstÄr i Norge i dag.
Det som danner mal for utviklingen av idretter for Þyeblikket er moderne ungdomsidretter som snowboard og bmx, brutale kampsporter som MMA, overkommersialiserte idretter som basketball og fotball. Snowboard er en idrett der kommersialiseringen har vÊrt et viktig hjelpemiddel, uten at det har fÄtt prege den litt bohemaktige opposisjonskulturen. (NÄ er det kanskje diskutabelt om snowboardere er sÄ boheme som de vil gi inntrykk av Ä vÊre.)
Dette sier meg at en kampform som judo kan fokusere pÄ verdier som slÄr an blant de man Þnsker Ä rekruttere, og at dette er viktigere enn Ä bli vist pÄ tv. Dersom man ser bort fra fotball og langrenn, er de idrettene som har hatt suksess blant ungdom i Norge de siste Ärene alpint, deretter telemark og nÄ snowboard. Felles for disse er at de kommer med pakkelÞsninger nÄr det gjelder utstyr, informasjon og opplÊring. Ingen av disse aktivitetene er billige. Felles for alle aktivitetene er at de har vÊrt pÄ linje med den rÄdende ungdomskulturen pÄ det aktuelle tidspunktet.
GÄr det an Ä selge pakkelÞsninger i judo? Ja! Det er faktisk andre mÄter Ä organisere nybegynnertrening pÄ enn Ä la utÞverne trene i klubben to ganger i uka i et halvt Är for Ä fÄ seg et gult belte. Her er noen fÄ forslag:
- UtendÞrstrening er en spennende variant som krever en del av treneren, men som gir mye mer action til utÞverne. Jeg innbiller meg at dette passer best for litt viderekomne ungdommer. Det kan ogsÄ markedsfÞres som realistisk judo/selvforsvar.
- Selvforsvarskurs er alltid en variant som trekker folk. Og jeg er klar over at man ikke kan lÊre selvforsvar pÄ et slikt kurs, men det kan jo motivere folk til videre trening.
- Man kan slÄ seg sammen med andre kampformer slik at man kan tilby en kombinasjon av treningsformer/teknikker. Her har jeg positive erfaringer med at utÞverne synes judo er blant de kuleste kampformene nÄr de fÞrst mestrer det mest grunnleggende. BJJ- og MMA-klubber som for eksempel Frontline tilbyr slik trening (med en viss suksess).
- Det kan vÊre verdt Ä merke seg at flertallet av de som trener judo er synes randori er det beste aktiviteten pÄ treningen. Det viser i alle fall en uhÞytidelig undersÞkelse foretatt blant noen av de som besÞker mine
nettsider. - Dropin-timer der treneren legger opp til en teknikk fra bunnen av hver gang. PÄ den mÄten slipper man Ä komme til kort dersom man ikke har tid til Ä mÞte opp hver uke.
Er judo en risikosport?
Et generelt utviklingstrekk de senere Ärene er Þkt interesse for risikosport. Det virker som om man Þnsker Ä drive med noe spennende i et uspennende samfunn. Dramatisk, spenningskrevende og kreativ sport er det som i stÞrst grad fanger ungdommenes interesse. Et annet litt motsatt trekk gÄr ut pÄ at man ikke Þnsker Ä slite, man vil ha det komfortabelt og man vil vÊre sammen med andre i et lagspill.
I denne forbindelse bĂžr man i klubbene diskutere hvilke sider av judoen man skal fokusere pĂ„. Det er kanskje ikke sĂ„ lurt Ă„ fokusere pĂ„ at âjudo har fjernet alle farlige teknikkerâ? Kanskje man skulle fokusere mer pĂ„ selvforsvarsaspektet ved judo? Kanskje det er mulig Ă„ trene utendĂžrs med vanlig treningstĂžy en gang i blant? Randori pĂ„ gresset eller i snĂžen er ganske kult!
Det er drÞssevis av praktiske variasjonsmuligheter som kan intensivere opplevelsen av Ä drive med judo. Min erfaring med ungdommer er ogsÄ at de vil ha en sterk trenerpersonlighet, og jeg mener ikke en tyrann! De fleste ungdommer jeg har vÊrt trener for synes det er viktig at treneren er en de kan se opp til. Det betyr med andre ord at nybegynnerne uansett alder skal ha de beste trenerne i klubben!
En liten oppsummering
Dette var noen av mine tanker omkring denne problematikken. Dette er selvsagt synspunkter som kan diskuteres i det vide og brede, og det er vel det som er budskapet mitt ogsĂ„. Klubbene er flinke til Ă„ sette ord pĂ„ selve problemet, men jeg har en liten mistanke om at man ikke diskuterer, undersĂžker og ikke minst gjĂžr noe med det man mener er Ă„rsakene til at det er vanskelig Ă„ rekruttere utĂžvere â og at det er enda vanskeligere Ă„ beholde ungdommene som har startet Ă„ trene judo.
Kilder
- Barstad og Hellevik (2004). PÄ vei mot det gode samfunn? Om forholdet mellom Þnsket og faktisk samfunnsutvikling. Statistisk sentralbyrÄ
- Buss, Arnold (1988). Personality: Evolutionary Heritage and Human Distinctiveness. Phycology Press
- Fasting og Sand (2009). KjĂžnn i endring – en tilstandsrapport om norsk idrett. Norges Idrettsforbund
- McPherson, Curtis og Loy (1989). The social significance of sport: an introduction to the sociology of sport. Human Kinetics Publishers
Legg igjen en kommentar