De fleste som leser denne artikkelen vet meget godt at judo er blant verdens beste idretter. Problemet er bare at nesten ingen andre enn de som trener judo ser ut til å mene akkurat det samme. På fjernsyn får VM og OL i judo like stor plass som et middels kretsstevne i bridge, og rekrutteringen til judo er et trist kapittel.
Om artikkelen: Denne teksten ble opprinnelig publisert i 1999 og har senere fått enkelte tillegg. Deler av diskusjonen bygger på undersøkelser og beskrivelser av idrett og ungdomskultur fra 1990-tallet. Artikkelen er først og fremst et diskusjonsinnlegg basert på faglitteratur og egne erfaringer som trener og utøver. Historiske beskrivelser må leses i sin samtid, mens forslagene til klubbene uttrykker mine vurderinger.
Mange av oss som trener judo ser ut til å tro at bare judo får plass i media så vil folk strømme til klubbene. Men slik er det kanskje ikke? Og hvem har vel ikke deltatt på styremøter i klubber og kretser der rekruttering i en eller annen form har vært et eget punkt på dagsordenen?
Hva er problemet? Hva er løsningen?
Først må jeg bare slå fast at jeg ikke er noe annet enn en synser på dette området. Hadde jeg visst hva løsningen på problemet var, hadde jeg ledet Norges største kjede av judoklubber og vært en rik(?) og holden mann. Det er jeg ikke, men jeg har gjort meg noen refleksjoner om akkurat denne problemstillingen, lest noen artikler, vært trener og utøver siden 1983, og jobbet som lærer siden 1998. Jeg har opplevd ungdomskulturen på nært hold gjennom flere tiår.
Rekruttering har lenge vært et tema i norsk judo. Men lave medlemstall forteller ikke alene hvorfor folk velger andre aktiviteter, og de sier heller ikke hvor mange som slutter etter å ha begynt. Tilgjengelighet, treningstider, pris og opplevelsen av klubbmiljøet kan være mulige forklaringer som det er verdt å undersøke.
I den opprinnelige teksten viste jeg til et frafall på omtrent 90 prosent. Jeg kan ikke lenger dokumentere dette tallet og har derfor fjernet det. Spørsmålene jeg ønsker å diskutere, er likevel de samme:
- Hvordan får vi flere til å prøve judo?
- Hvordan skaper vi et tilbud som gjør at de ønsker å fortsette?
Til sammenligning rapporterte Norges Judoforbund 4 631 medlemmer for 2025. Dette tallet beskriver medlemsmassen, men dokumenterer ikke hvor mange som begynner eller slutter.
Hvordan skal man løse disse problemene? En god metode for å løse et problem er å starte med å finne årsakene til problemet, og deretter fjerne disse årsakene. For meg virker det som en fruktbar metode i dette tilfellet også.
Men hva er årsaken?
Dette er det mange teorier om. IJF satser på endringer av reglementet, fargerike drakter og matter, profilere bestemte utøvere som stjerner. De henter inspirasjon fra andre idretter som har større suksess – i alle fall når det gjelder pressedekning.
Verdisyn
En metode jeg tror på er å framheve hvilket verdisyn man har i judo. Dette høres kanskje litt abstrakt ut, men vent litt før du avviser denne tanken helt, for jeg har nemlig noen argumenter å komme med også.
Jeg tror verdiene og miljøet i en klubb kan ha betydning for hvem som begynner, og hvem som fortsetter. Det er en hypotese jeg ønsker å diskutere, ikke en ferdig forklaring på rekrutteringsproblemene i norsk judo. Verdier blir særlig interessante når de viser seg i praksis: Hvordan møter vi nybegynnere? Hva regner vi som mestring? Og hvem får være med på å forme treningen? Når diskuterte klubben din sitt verdisyn sist?
Idretten og samfunnet
Jigoro Kano knyttet judo til både personlig utvikling og samfunnsansvar. I sin beskrivelse av judo framhevet han prinsippene om best mulig bruk av kreftene og gjensidig velferd og nytte. Dette er et pedagogisk ideal: Treningen skal ha verdi både for utøveren og for fellesskapet. Det betyr ikke at alle som trener judo, automatisk utvikler bestemte moralske egenskaper.
IOC har som kjent sitt prinsipp om “fair play”, og mange liker å hevde at idrett generelt framhever positive verdier. Men kan man si at det er en vekselvirkning mellom idretten og samfunnet? Er i så fall en slik påvirkning ensrettet, eller er den gjensidig, eller er det ingen forbindelse i det hele tatt?
Når man trener judo er det helt åpenbart at dette har verdi i forhold til selve judoaktiviteten – noe annet ville vært ganske håpløst. Man blir rett og slett bedre i judo av å trene judo! Det Jigoro Kano framholdt var at dette i sin tur ville ha positiv effekt på utøveren i forhold til storsamfunnet, det vil i her si i andre sammenhenger enn på en judotrening.
Hvis de moralske kvalitetene man utvikler gjennom å trene judo, har innvirkning på mine valg og holdninger på andre arenaer enn judomatta så vil det si at judo er en del av disse arenaene også. Judo blir da en del av samfunnet.
Hvis det motsatte er tilfellet, så kan man si at judo påvirkes av forhold i samfunnet. Det vil si at en judoka bringer med seg verdier og holdninger utviklet utenfor dojoen inn på treningene slik at aktiviteten der påvirkes og utformes med hensyn til dette.
I boken “The social significance of sport: an introduction to the sociology of sports” fra 1989 deler McPherson, Loy og Curtis dette inn slik:
- Samfunnet og dets verdier påvirker idretten – både positivt og negativt. Idrett influeres av ytre verdier.
- Idretten og dens verdier påvirker samfunnet – både positivt og negativt. For eksempel kan måten konkurranser innen idretten organiseres på, virke inn på organiseringen av konkurranser i det øvrige samfunnet.
Hva betyr dette for din judoklubb?
For en judoklubb er det nyttig å skille mellom judos idealer og det utøverne faktisk opplever. IJFs moralske kode framhever blant annet respekt, høflighet, selvkontroll og vennskap. Verdiene gir en retning for aktiviteten, men klubben må selv gjøre dem synlige i møte med utøverne.
I konkurransejudo må flere hensyn balanseres. Da IJF presenterte regelendringene før 2025, viste forbundet blant annet til sikkerhet, utviklingen av judo og ønsket om en attraktiv og forståelig idrett. Dette er konkrete begrunnelser; min videre tolkning er at konkurransejudo også formes av forventningene i samfunnet rundt oss.
Min erfaring er at respekt for treningspartneren er en viktig del av judotreningen. Vi må kunne bruke krefter, konkurrere og utfordre hverandre, samtidig som vi tar hensyn til hverandres grenser. Spørsmålet for klubben er hvordan dette merkes på trening: Får nybegynnere tid til å lære? Tilpasser erfarne utøvere innsatsen sin? Og opplever medlemmene at de kan si fra når noe ikke fungerer?
Individet og idretten
Forholdet mellom utøver og klubb kan etter min mening forstås som en gjensidig påvirkning. Utøverne kommer med egne interesser, erfaringer og forventninger. Samtidig møter de et miljø som kan påvirke hva de liker, hvordan de trener, og hvordan de forholder seg til andre.
Dette er perspektivet jeg bruker i resten av diskusjonen. Jeg mener ikke at alle judoutøvere deler samme personlighet eller verdigrunnlag. En klubb kan romme mennesker med svært forskjellige grunner til å trene.
Hva betyr dette for din judoklubb?
For klubben betyr dette at vi bør undersøke hva medlemmene faktisk setter pris på, framfor å anta at alle kommer av samme grunn. Noen ønsker konkurranse, andre søker mosjon, mestring eller sosialt fellesskap. Det som får en person til å begynne, er heller ikke nødvendigvis det som får vedkommende til å fortsette.
Et nyttig spørsmål er derfor: Hvilke sider av klubbmiljøet opplever medlemmene som verdifulle, og hvem passer dagens tilbud dårligere for? Svarene kan gi et bedre grunnlag for klubbutvikling enn generelle forestillinger om hvordan en «typisk judoutøver» er.
Dessuten vil medlemmene gradvis kunne endre denne kulturen i takt med sin egen utvikling. Det vil med andre ord si at klubbkulturen er i konstant endring, men det vil også si at i judoklubber med en sterk leder og store utskiftninger ellers, kan vedkommendes verdisyn bli det grunnleggende for klubben. Dette kan åpenbart ha positive og negative effekter.
Dette er prosesser som foregår i alle judoklubber, men det er ikke alltid like lett å kartlegge disse. Omfanget varierer selvfølgelig i forhold til utøvernes mottagelighet for impulsene, og i forhold til med hvilken styrke judoklubbene formidler verdiene.
Norsk Monitor
Norsk Monitor er en undersøkelse av verdier og holdninger i den norske befolkningen, gjennomført siden 1985. Verdikartet beskriver blant annet mønstre langs dimensjonene moderne–tradisjonell og materialistisk–idealistisk. Dette er analytiske kategorier, ikke faste personlighetstyper eller en rangering av mennesker.
For en bredere diskusjon av verdier og samfunnsutvikling viser jeg også til Barstad og Helleviks rapport På vei mot det gode samfunn? fra 2004. Den bygger blant annet på data fra Norsk Monitor.
I tidligere versjoner av denne artikkelen brukte jeg et historisk verdikart til å beskrive judoutøvernes plassering. Jeg har foreløpig ikke kunnet bekrefte originalkilden til figuren og har derfor tatt den ut. Jeg vil heller ikke bruke gamle gruppedata som en beskrivelse av dagens judoutøvere.
Hva betyr dette for din judoklubb?
Slike undersøkelser kan gi ideer til spørsmål vi bør stille, men de kan ikke erstatte kunnskap om vår egen klubb. Hvorfor begynte medlemmene? Hva liker de ved treningen? Hva savner de? Og hva forteller de som slutter?
Personlig tror jeg klubber, kretser og forbund bør være tydelige på hvilket tilbud de ønsker å utvikle. Konkurranse, breddeidrett, mosjon og sosialt fellesskap kan få ulik plass. Det avgjørende er at profilen stemmer med det utøverne faktisk møter.
Verdiene må derfor vises gjennom aktivitet og handling. Hvis vi framhever fellesskap, må nye medlemmer bli inkludert. Hvis vi framhever mestring, må flere enn de beste konkurranseutøverne få oppleve framgang.
Hvordan kan vi utvikle judotilbudet?
Da jeg skrev den første versjonen av denne artikkelen, var jeg opptatt av hvordan judo kunne møte datidens ungdomskultur. Eksemplene var blant annet snowboard, telemark og andre aktiviteter som kombinerte trening med en tydelig identitet. Disse sammenligningene tilhører sin samtid og bør ikke leses som en beskrivelse av ungdommens interesser i dag.
Spørsmålet er likevel fortsatt relevant: Hvordan kan vi gjøre judotilbudet tilgjengelig og interessant for dem vi ønsker å nå? Jeg tror vi må undersøke både organiseringen av treningen og opplevelsen av å være ny i klubben. Forslagene nedenfor er ideer til utprøving, ikke dokumenterte løsninger på rekrutteringsutfordringene.
Går det an å selge pakkeløsninger i judo? Ja! Det er faktisk andre måter å organisere nybegynnertrening på enn å la utøverne trene i klubben to ganger i uka i et halvt år for å få seg et gult belte. Her er noen få forslag:
- Utendørstrening er en spennende variant som krever en del av treneren, men som gir mye mer action til utøverne. Jeg innbiller meg at dette passer best for litt viderekomne ungdommer. Det kan også markedsføres som realistisk judo/selvforsvar.
- Selvforsvarskurs er alltid en variant som trekker folk. Og jeg er klar over at man ikke kan lære selvforsvar på et slikt kurs, men det kan jo motivere folk til videre trening.
- Man kan slå seg sammen med andre kampformer slik at man kan tilby en kombinasjon av treningsformer/teknikker. Her har jeg positive erfaringer med at utøverne synes judo er blant de kuleste kampformene når de først mestrer det mest grunnleggende. BJJ- og MMA-klubber som for eksempel Frontline tilbyr slik trening (med en viss suksess).
- I en uformell undersøkelse blant besøkende på nettsiden min var randori populært. Svarene sier noe om dem som deltok, men kan ikke brukes til å fastslå hva alle judoutøvere foretrekker. Klubben bør derfor spørre sine egne medlemmer om hva de liker ved treningen.
- Dropin-timer der treneren legger opp til en teknikk fra bunnen av hver gang. På den måten slipper man å komme til kort dersom man ikke har tid til å møte opp hver uke.
Er judo en risikosport?
I mitt trenerarbeid har jeg møtt ungdommer som setter pris på spenning, variasjon og tydelige utfordringer. Andre har vært mer opptatt av trygghet, forutsigbarhet og sosialt fellesskap. Dette er egne erfaringer, ikke dokumentasjon på en generell utvikling blant ungdom.
For klubben blir spørsmålet hvordan treningen kan gi utfordringer som passer til utøvernes erfaring og ferdigheter. Variasjon kan være positivt, men spenningsnivået bør ikke være et mål i seg selv. Jeg ville heller framhevet muligheten til å prøve, mestre og utvikle seg sammen med andre.
Det er drøssevis av praktiske variasjonsmuligheter som kan intensivere opplevelsen av å drive med judo. Min erfaring med ungdommer er også at de vil ha en sterk trenerpersonlighet, og jeg mener ikke en tyrann! De fleste ungdommer jeg har vært trener for synes det er viktig at treneren er en de kan se opp til. Det betyr med andre ord at nybegynnerne uansett alder skal ha de beste trenerne i klubben!
En liten oppsummering
Dette var noen av mine tanker omkring denne problematikken. Dette er selvsagt synspunkter som kan diskuteres i det vide og brede, og det er vel det som er budskapet mitt også. Klubbene er flinke til å sette ord på selve problemet, men jeg har en liten mistanke om at man ikke diskuterer, undersøker og ikke minst gjør noe med det man mener er årsakene til at det er vanskelig å rekruttere utøvere – og at det er enda vanskeligere å beholde ungdommene som har startet å trene judo.
Kilder og bilder
Kilder
- Barstad, A., & Hellevik, O. (2004). På vei mot det gode samfunn? Om forholdet mellom ønsket og faktisk samfunnsutvikling (Statistiske analyser 64). Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/pa-vei-mot-det-gode-samfunn
- International Judo Federation. (u.å.-a). Judo moral code. https://www.ijf.org/moralcode
- International Judo Federation. (u.å.-b). Judo: What is it all about? https://www.ijf.org/history/judo-what-is-it-all-about
- Ipsos MMI. (u.å.). Norsk Monitor [Produktark]. https://www.ipsos.com/sites/default/files/2017-06/Produktark_Ipsos_Norsk_Monitorokt2014.pdf
- Lastein, S. (2026, 30. juni). Endret: Oppdaterte medlemstall for 2025. Norges Judoforbund. https://www.judo.no/forbundet/oppdaterte-medlemstall-for-2025/
- McPherson, B. D., Curtis, J. E., & Loy, J. W. (1989). The social significance of sport: An introduction to the sociology of sport. Human Kinetics Books.
- Messner, N. (2024, 17. desember). New rules: What to remember. International Judo Federation. https://www.ijf.org/index.php/news/show/new-rules-what-to-remember
Skriv en kommentar