Sist oppdatert 06.04.2023.
De av dere som trener kampformer, spesielt fra Japan, har nok en viss oppfatning av hva en kata er, hvordan den kan se ut, og hvorfor man trener på kata – i alle fall i kampformer.
Kata har stor betydning i japansk kultur og historie, og ulike former for kata kan man finne på mange arenaer som for eksempel i arkitektur, skriving, etikette og krigskunst.
Fenomenet kata er fullstendig integrert i den japanske måten å tenke på. Det japanske idealet om at ting skal være enkelt, effektivt, harmonisk, rent og mykt gjelder så absolutt for kata. Ifølge noen kilder er kata rett og slett en del av alle daglige aktiviteter.
Kata oversettes gjerne med ordet “form”, men dette ordet brukes i liten grad i dagligtalen, og derfor kan begrepet kanskje skape mer usikkerhet og forvirring enn oppklaring. Andre begrep som “mal”, “møster” eller “stil” kan også brukes. Kata brukes også for å beskrive en “holdning” eller “stilling”.
Hvordan ser en kata ut i de japanske kampformene?
Kata er en grunnleggende treningsmetode i de fleste kampformer fra Asia, og i alle fall fra Japan. I mange av de gamle skolene, uansett hvilke kamp- eller kunstform man snakker om, så er kata selve kjernen eller kjennetegnet på den aktuelle skolen. Alle de ulike skolene, ruy som det kalles på japansk, har sine særegne kataer.
Én måte å forklare kata på er ved å beskrive den som en forhåndsavtalt koreografi der utøverne viser ulike måter å angripe og forsvare seg på. Noen kaller derfor kata for en kampforms grammatiske system, mens resten av treningsformene, og spesielt sparring eller randori – i judo – kan kalles det vanlige språket eller dagligtalen.
Men kata er selvsagt mer enn en koreografi. I løpet av en kata viser enten én eller, noen ganger, to, og i judo, så å si alltid to, utøvere grunnleggende teknikker og prinsipper på en helt bestemt måte. Det er strenge krav til hvordan dette skal vises. Teknikker, retninger, hilsing og omtrent hver eneste lille bevegelse er nøye bestemt på forhånd. Samtidig skal det ikke være en mekanisk koreografi der man beveger seg på en ikke-realistisk måte. Teknikker, balansebrudd og bevegelser skal være resolutte, direkte og realistiske.
Dette er på ingen måte enkelt, og i judo møter man ikke kravet om å vise kata før man nærmer seg svart belte. Et poeng i judosammenheng – i tillegg til det jeg har nevnt – er at man i kata kan trene på det vi gjerne omtaler som farlige teknikker. Det er faktisk teknikker i judo som kun brukes i kata.
Jigoro Kano og kata
Jigoro Kano lærte både kata og randori på Kito-ryu og Tenjin Shinyo-ryu. Dette er to kampsport-skoler som hadde stor påvirkning på hvordan judo ser ut. Kano mente at begge treningsformene var en naturlig del av judo.
Kata er grammatikken, mens randori er selve skriveprosessen.
Jigoro Kano
Det er ingen kilder som sier noe tydelig om hva Jigoro Kano mente om forholdet mellom fri trening og kata. Men at begge deler var en nødvendig og naturlig del av treningen er det helt sikkert at han mente. Ifølge Jigoro Kano kata en kjerneaktivitet i judo. Kata skulle ikke være noe man trente i tillegg, men det skulle være en viktig del av selve judotreningen. Trengte man å øve litt mer på teknikk, så var kata måten å gjøre det på.
I 1899 skrev Jigoro Kano for eksempel det følgende i en artikkel i magasinet Kokushi. Der forklarte han at judoinstruksjon bør deles inn i fire likeverdige deler. De to første handler om den fysiske treningen:
- Fri trening (randori)
- Form (kata)
Og de to neste handler om den mentale og åndelige treningen:
- Leksjoner (kogi)
- Dialog (mondo)
I tillegg har ledende trenere på Kodokan etter hvert lagt til konkurranse (shiai) som et femte element i treningen, men det nevnte altså ikke Jigoro Kano i utgangspunktet. Det betyr ikke at han ikke så på konkurranse som viktig, men det var ikke en nødvendig del av treningen – etter hans mening.
Allerede er er det lett å se at fokuset er annerledes i den opprinnelige judoen enn i den moderne idrettsversjonen. I idrettsversjonen er shiai målet med treningen, mens i den klassiske judoen er shiai én av fem treningsformer som skal hjelpe utøverne å oppnå judoens ultimate målsetning om å utvikle seg til nytte for hverandre og en aktiv samfunnsborger.
I våre dager har katatrening fått økt oppmerksomhet, men det kan jo være greit å stoppe opp litt for å spørre seg om hvorfor det er slik? Har fokuset på kata-konkurranse overtatt for fokuset på judoens opprinnelige idé? Trener man kata for å utvikle egen judoteknikk, for å bli mer bevisst på judoens grunnleggende prinsipper, eller trener man kata kun for å oppnå en beltegrad? Er det slik at konkurranser i kata er det som lokker utøvere til å prøve seg på kata? Og er ikke egentlig konkurranser i kata en stor selvmotsigelse?
Kata i judo
I utgangspunktet var katatrening et praktisk nødvendighet i judo. Det skrev i alle fall Jigoro Kano i magasinet Sakko i 1927. Her forklarer han at siden judointeressen vokste raskt, så ble det umulig for ham å undervise alle utøverne personlig. I tillegg rakk han ikke å utdanne tilstrekkelig med trenere til at kvaliteten på hver økt ble god nok.
Hovedgrunnen til at kataene ble utviklet var på grunn av det stadig økende antallet elever på Kodokan. Det ble umulig å undervise alle elevene individuelt slik jeg kunne de første årene, og det ble nødvendig å utvikle et system der mange elever kunne undervises samtidig.
Jigoro Kano
Gjennom å trene på kata i judo kan utøverne lære grunnleggende prisipper som balansebrudd, hastighetsendring, forflytning, retningsforandring og tekniske detaljer. Alt dette kan være med på å gjøre en judoka til en mer komplett utøver av judo.
Selv om Jigoro Kano ofte brukte kata som et viktig element i sine judooppvisninger, så mente han bestemt at kata hadde en praktisk nytteverdi for enhver judoutøver. I 1908 skrev han for eksempel i dagboka si at han hadde diskutert de manglende ferdighetene judoutøverne på Kodokan hadde i bakkekamp, med Mifune. De hadde blitt enige om å øke antall treninger med fokus på kata, og spesielt katamse-no-kata, til to ganger i uka.
Alle kataene består av teknikker og bevegelser som er satt sammen i et bestemt mønster eller form. Dette mønsteret er forhåndsbestemt. I judo inneholder kataene kast, kvelinger, arbend, holdegrep og spark. Det finnes også kataer som kun forholder seg til balansebrudd og kontroll, og det finnes selvforsvarskataer der man forsvarer seg mot stokker, pistoler, sverd og kniver.
Men kata er noe mer enn kun disse tekniske elementene.
Kata har et videre og større mål enn kun å bidra til den tekniske utviklingen til en judoka. All kata-trening bidrar, helt opplagt, til å forbedre en utøvers teknikk. I en kata er det slik at man øver på å føle, kjenne eller sanse partnerens bevegelser og balanse. I randori og shiai kan man lykkes uten denne evnen til å sanse eller føle hva motstanderen gjør. Man kan i stedet satse på kraft, hurtighet og overraskelsesmomentet. Dette er både effektivt og en viktig del av judo – selvsagt! Men dette representerer ikke det totale bildet av hva judo kan være, og før eller siden møter man en utøver som er sterkere eller raskere.
Katatrening er viktig fordi treningen bidrar til noe mer enn teknisk utvikling. På mange måter handler kata både om teknisk perfeksjon, men også om å perfeksjonere seg selv. I 1961 skrev Kodokan det følgende om kata:
Hver kata har, i tillegg til å demonstrere en hel rekke klassiske bevegelser, en dypere mening. Jo mer man trener på kata, desto sterkere blir følelsen av at kataene er en kultur faktor som rommer essensen i judo.
Jigoro Kano
Alle kataene i judo forholder seg til samspillet mellom kropp og tanke (mind and body). Det er et stort fokus på aksjon/reaksjon, utnytte mulighetene som oppstår (debana), benytte seg av balansebrudd (kuzushi) og et åpent sinn (zanshin).
Kodokan i Japan har godkjent 9 ulike judo-kata. 7 av disse blir vanligvis omtalt som kataer utviklet av Jigoro Kano. De to siste ble satt sammen av en gruppe høyt graderte trenere på Kodokan. Det skjedde midt på 1950-tallet.
Opprinnelig besto kataene Jigoro Kano utviklet av 10 teknikker, men flere av disse har senere blitt utvidet og revidert med flere teknikker eller andre teknikker.
Hver av de 9 offisielle kataene bidrar på helt bestemte måter til utviklingen av en judoka. Det kan for eksempel dreie seg om å kontrollere pust, balanse eller rett og slett følelser og frykt.
Modernisering av kata
Den 24. juli 1906 møttes flere at de ledende jujutsu- og judomesterne på Butokuden, Dai Nippon Butokukai i Kyoto. Der ble flere av kataene nøye vurdert og revidert slik at de skulle stemme overens med det klassiske synet på jujutsu. Jigoro Kano hadde blitt bedt om å gjøre dette av Viscount Ura, presidenten på Butokukai.
I biografien sin skriver Jigoro Kano at de egentlig kun sе nærmere på tre av judo-kataene: nage-no-kata, katame-no-kata og kime-no-kata. Videre skriver han at hensikten var å skape en enhetlig undervisningspraksis slik at disse kataene kunne trenes på som en del av den generelle fysiske fostringen som man var så opptatt av i Japan på denne tiden. Et felles syn på hvordan kataene skulle utføres ville gjøre at andre enn judoutøvere også kunne trene på denne måten. Og det var jo helt i tråd med Jigoro Kanos idé om at judo skulle bidra til den generelle utviklingen av samfunnet.
Tekniske elementer og grunnleggende prinsipper
I judo-kataene er poenget å vise essensen eller kjernen i judo, ju yoku go o seisu, altså at det myke overvinner det harde, fleksibilitet beseirer det stive og rigide, mykhet kontrollerer det sterke eller at man kan vinne ved å gi vei. Det er viktig å se for seg at «å gi vei» egentlig betyr å overta initiativet slik at ukes kraft brukes mot vedkommende.
Det er mange kata-eksperter som mener at kata lett kan misforstås. Selv om man utfører en haug med flotte teknikker i en kata, så handler ikke kata om å trene på selvforsvar eller spesifikke teknikker. Kata er heller en metode for å øve på grunnleggende prinsipper i judo.
Når man prøver å lære seg en kata, egentlig hvilken som helst kata, blir man lett altfor fokusert på å måle avstander, telle skritt, hvordan man skal hilse – i det hele tatt alt det mekaniske knyttet til det vi kan kalles det seremonielle.
Disse elementene er selvsagt viktige, for de er jo der av en grunn. Men det er viktig at ikke slike ting kommer i veien for det aller viktigste med en kata – enhver kata har en dypere og større årsak enn den rent tekniske og praktiske.
En kata tilhører egentlig hver enkelt utøver. Det er ikke meningen, eller mulig, å klone hverandres måte å gjøre en kata på. Alle kataer har et utgangspunkt, en intensjon, et mål, en mening, og det er dette som er det aller viktigste å ta vare på.
Kilder
- De Crée, C., & Jones, L. C. (2009). Kōdōkan Jūdō’s Elusive Tenth Kata: The Gō-no-kata – ”Forms of Proper Use of Force” – Part 1. Archives of Budo, 5, 55–73.
- Jones, L. C. (2005). Competition , Kata and the Art of Judo. Journal of Asian Martial Arts, 14(3), 72–85.
- Jones, L. C., & Hanon, M. J. (2010). The Way of Kata in Kodokan Judo. Journal of Asian Martial Arts, 19(4). www.journalofasianmartialarts.com
- Sugawara Budo (u.a.) Brief background on Tension Shoden Katori Shinto-Ryu, Katori Shinto Ryu — Sugawara Budo
