Sist oppdatert 20.03.2023.
De fleste av oss som har trent judo i noen år har sikkert møtt skikkelig defensive utøvere. Enten utøvere med stive armer, utøvere som rygger, utøvere som kommer med skinnangrep, utøvere som går med bøyd rygg, utøvere som stadig bryter grepet ditt og så videre. I konkurranse har reglementet stadig blitt endret, men på treninger kan gamle måter å gå randori på fortsatt henge igjen. Hvordan skal man gå mot defensive judoka?
Utøvere med stive armer
Dette er den verste motstanderen jeg kan få. Mange synes det er destruktiv judo å gå med stive armer, og det er jeg enig i, men det finnes måter å møte denne typen judoka på. Man kan selvsagt forsøke å bryte grepet. Dette er kanskje det viktigste å lære seg. Armene blir kanskje ikke mindre stive av den grunn, men det kan kanskje bli lettere å komme forbi hendene til motstanderen og inn i en teknikk.
Hvis ikke dette går, må du få vedkommende i bevegelse, stor bevegelse. Når du har fått motstanderen til å bevege seg, bør du komme deg rundt armene – for eksempel på utsiden. Kastteknikker som uchi-mata, tai-otoshi og seoi-nage (Koga-versjon der du snur deg på utsiden av armene) og sode-tsurikomi-goshi kan være egnet mot denne typen motstandere.
Utøvere som rygger
“When pulled, push!” Dette er et kjent råd for oss som har lest vår judolitteratur. Man skal selvsagt ikke bare dytte en motstander som bare rygger, men det kan være et greit tips å ta med seg. Et annet tips er å kjøre hardt på teknikker som o-uchi-gari, o-soto-gari og andre kast som utnytter bevegelsen til uke. Etter et par skikkelige og reelle angrep vil mange defensive uker, tvinges opp og fram.
Utøvere som kommer med skinnangrep
Et skinnangrep er et kastforsøk som egentlig ikke er ment som et reelt forsøk på å kaste. På treninger kan dette typisk skje når du går mot svakere eller dårligere motstandere. Likevel skal du ikke ta lett på slike angrep. Jeg har personlig fått meg en real luftetur etter noe jeg oppfattet som et skinnangrep. Hovedpoenget her er at man ikke må miste konsentrasjonen. Mange utøvere gjør et par skinnangrep for å teste reaksjonen din før de setter inn et skikkelig kastforsøk med balansebrudd og det hele.
Jeg forsøker å gå med usannsynlig lite stive armer mot motstandere som har en tendens til å komme med skinnangrep. På den måten blir det vanskelig for dem å sjekke hvilken reaksjon jeg kommer med fordi den uteblir. Armene tar liksom piffen ut av teknikken.
Utøvere som går med bøyd rygg
Utøvere med bøyd rygg virker utrolig passive, og det er lett å bli frustrert. Mange av dem stopper alle forsøk på kast fordi tyngdepunktet til uke blir så lavt. Her gjelder også den regelen som man kan bruke på utøvere som rygger. Det vil med andre ord si at du kan forsøke å dytte vedkommende mer ned i matta.
Hvis ikke dette fører til interessante kastsituasjoner, kan du gjør motsatt: trekk vedkommende opp i stående posisjon, men vær forsiktig. Mange som går foroverbøyd bruker dette som en bevisst taktikk for å åpne opp for sin egen teknikk. Når du trekker vedkommende opp bør du blant annet være obs på teknikker bakover. Du kan demme litt opp for dette ved å trekke oppover samtidig som du beveger deg forover: “When pushed, pull!”
Utøvere som stadig bryter grepet ditt
Jeg har et svakt grep; det vet alle som går mot meg. Allerede første året jeg trente judo skjønte jeg at kumi-kata aldri kom til å bli min sterke side – i alle fall ikke fysisk. Etter hvert har jeg utviklet en taktikk som jeg er ganske fornøyd med.
Taktikken er såpass enkel at den lar seg beskrive i følgende setning: Det er greit at noen bryter grepet ditt. Det er jo bare å feste et nytt grep. Jeg skal forklare litt nærmere så dette ikke blir altfor banalt.
Grep nederst i ermet er vanskelig å holde, så jeg er ute etter grep i kragen, over albuen, i nakken og i armulen. Jeg vet at i det øyeblikk jeg får et slikt grep så kan jeg kaste seoi-nage på nesten hvem som helst. Det vet motstanderne mine også, så det åpner opp for flere muligheter. Noen ønsker ikke at jeg skal feste et høyt grep, så de lar meg få grep nederst i ermet. Fordelen min er at jeg er ganske god på ko-uchi-gari også.
Flere judotips
På trening driver jeg mye med det Wolfgang Biedron i sin tid kalte for “bjud-randori”. Det vil si at jeg åpner opp for at uke skal få utføre sin teknikk, og så kontrer jeg med min egen teknikk. Dette er ikke en ukjent taktikk, og jeg vil tro at de aller fleste judoka bruker denne metoden både på trening og i shiai.
Et annet og selvsagt tips er å lære seg teknikker i alle retninger godt. Ikke bare åtte ulike kast for åtte retninger, men i tillegg å kunne utføre mange kast i flere retninger.
