Sist oppdatert 04.05.2023.
Hvert år slettes gamle rekorder i idrettens verden. Ofte er dette på grunn av nytt og bedre utstyr, men i tillegg til dette blir også utøverne stadig bedre trent. I løpet av de siste 100 årene har verdensrekorder i OL- og VM-øvelser blitt forbedret med 20 % i gjennomsnitt. Selv de mest utrolige rekorder har blitt forbedret. Et av unntakene må vel være verdensrekorden i lengde der Bob Beamon hoppet 8,90 m i 1968 og Mike Powell hoppet 8,95 i 1991.
Det er ikke like lett å måle eller merke framgang i judo, men det kan ikke være noen særlig tvil om at topp judoka er bedre trent i våre dager enn det tidligere tiders judostjerner var.
Finnes det ingen grense for hvor mye man kan forbedre rekordene?Professor Jared Diamond ved University of California har undersøkt forholdet mellom stoffskiftet i hvile og under arbeid hos mennesket og 37 dyrearter. Han kom fram til at stoffskiftet maksimalt kunne økes med 7 ganger de verdiene man målte i hviletilstand. Han fant også ut at de mest motiverte toppidrettsutøverne maksimalt kunne opprettholde en forbrenning på 10000 kcal per døgn. Selv om det er utrolig imponerende, er det likevel et tegn på at det innes en øvre grense.
Når man i tillegg vet at kroppens evne til å ta opp O² har en grenseverdi, og at hjertet bare kan bli opptil dobbelt så stort som sin opprinnelige størrelse, og at lungene ikke vokser på grunn av trening, sier det seg selv at man før eller siden må komme til en grense for fysiske prestasjoner.
Hans-Herman Dickhut er en tysk idrettslege. Han sier at trening bare forbedrer prestasjonsevnen med 10 % og i sjeldne tilfeller med 15 %. Hvis spesielle bevegelsesteknikker er involvert, er det mer å hente. Judo er et godt eksempel på trening der spesielle bevegelser er viktige og avgjørende for prestasjonene. Dermed er potensialet for forbedring langt større i judo enn i mange andre idretter. Dickhut sier videre at hvis noen vil sette verdensrekord på 100 meter, må de selv uten trening være i stand til å løpe distansen på mindre enn 11 sekunder!
I 1992 hevdet enkelte amerikanske forskere at kvinnelige løper bokstavlig talt ville storme forbi mennene på alle distanser i løpet av femti år. I følge en ny undersøkelse kommer dette ikke til å skje, skriver Medicine and Science in Sports and Exercise.
Forskere ved Georgia Institute of Technology har gransket de beste av hvert kjønn på resultatlistene for 1500-metere og maratonløp i perioden 1980-1996, og de har funnet ut at differensen mellom kvinner og menn ikke skrumper lenger. I begge grener har forskjellen holdt seg på 11,2 % i flere år. Konklusjonen er at ulikhetene vil forbli konstante.
Kilder:
- Daniels J, Daniels N. Running economy of elite male and elite female runners. Medicine and Science in Sports and Exercise. 1992 Apr;24(4):483-489
- Hammond, Kimberly A; Diamond, Jared. Nature; London Vol. 386, Iss. 6624, (Apr 3, 1997): 457-62.DOI:10.1038/386457a0
- Piersma, Theunis, van Gils, Jan A. (2011), The Flexible Phenotype: A Body-Centred Integration of Ecology, Physiology, and Behaviour, Oxford University Press
- Sparling PB, O’Donnell EM, Snow TK. The gender difference in distance running performance has plateaued: an analysis of world rankings from 1980 to 1996. Medicine and Science in Sports and Exercise. 1998 Dec;30(12):1725-1729. DOI: 10.1097/00005768-199812000-0001
- Wikipedia – lengdehopp
- Dagsavisen, 30. januar 1999
- Natur & Vitenskap januar 1998
