Sist oppdatert 06.02.2024.
Ryoko Tamura Tani er blant tidenes beste judoutøvere. I en periode på 15-20 år var hun så å si uovervinnelig. Ryoko Tamura, eller Ryoko Tani som hun heter, nå som hun har giftet seg, var stort sett ubeseiret gjennom hele sin judokarriere.
I løpet av sine rundt 20 år som internasjonal judoutøver på det høyeste nivået vant hun fem OL-medaljer (2 gull, 2 sølv og 1 bronse). Hun er med det den eneste kvinnelige judoutøveren som har deltatt i fem OL og vunnet medalje i alle fem. I tillegg har hun 8 VM-medaljer (7 gull og 1 bronse). Ryoko Tamura er også den eneste kvinnen som har hoppet over en grad i Kodokan-systemet. Det skjedde i 2018 da hun gikk direkte fra 4. dan til 6. dan.
Ingen andre judoutøvere på kvinnesiden er i nærheten av å oppnå det samme som Ryoko Tamura klarte i løpet av sin judokarriere.
Oppvekst
Ryoko Tamura blir ofte, og med god grunn, omtalt som tidenes beste kvinnelige utøver. Hun ble født i Fukuoka, Japan, 6. september 1975. Allerede 6-7 år gammel begynte hun å trene judo. Hun viste, ikke overraskende, fra første stund at hun hadde et helt spesielt talent for judo.
Det var ikke opplagt at det var judo hun skulle begynne med. I utgangspunktet så foreldrene, spesielt moren, for seg at hun skulle starte med noe mer passende. Moren til Ryoko hadde først og fremst et håp om at hun skulle begynne med tennis eller piano.
Tamura sier i et intervju med den franske avisa Le Monde at hennes eldre bror trente judo i en dojo i nærheten av der de bodde.
En dag så jeg en jente som slo alle guttene. Det imponerte meg, jeg ønsket å være som henne.
Ryoko Tamura
Og slik ble det: Besøket i dojoen fikk varige spor og pekte ut kursen for henne. Ikke lenge etterpå, var det hun som kastet både gutter og jenter på judotreninger.
Ryoko Tamura studerte litteratur ved Teikyo-universitetet, og etter at hun hadde fullført studiene, i 1998, fikk hun jobb, det vil i praksis si at hun fikk en sponsoravtale, hos Toyota. Toyota ansatte blant annet to av de beste kvinnelige judoutøverne som Ryoko Tamuras sparringspartnere. Dette skulle sikre henne god motstand og de beste forutsetningene, uansett hvor i verden hun måtte befinne seg.
I løpet av sin suverene judokarriere har hun rukket å bli en slags folkehelt og publikumsfavoritt i Japan. Tamura var stadig å se i magasiner og hadde mange individuelle sponsoravtaler med store japanske firmaer, som blant andre Toyota. Det finnes også en tegneserie, der hovedpersonen er ment å skulle forestille Ryoko Tamura. I tegneserien kalles hun for Yawara.
De to viktigste lærdommene hun har fått gjennom å trene judo er betydningen av det å respektere andre. Og for det andre at man uansett skal gjøre sitt beste. Mottoet hennes bærer også preg av denne holdningen:
I beste fall gull; i verste fall gull!.
Ryoko Tamura
Fukuoka
I 1990 vant hun Fukuoka International Judo Championships i vektklassen for kvinner inntil 48 kg. Dette ble hennes internasjonale gjennombrudd, og de neste 13 årene var det ingen som klarte å beseire henne i finalekampene i denne turneringen. Og hvem vet, kanskje det betød ekstra mye å vinne i hennes egen hjemby?
OL-karrieren
Ryoko Tamura deltok i 5 olympiske leker, og hun vant medalje hver gang hun deltok. Selv har hun sagt det følgende om det å konkurrere i et intervju med CNN:
Merkelig nok følte jeg ikke noe press da jeg konkurrerte, men det var fordi jeg trente hardt hver eneste dag, og jeg visste at jeg var godt forberedt til konkurransene.
Ryoko Tamura
Barcelona 1992 – sølv
Da Ryoko Tamura deltok i OL i Barcelona i 1996 var hun bare 16 år. I semifinalen møtte hun sitt store forbilde, den legendariske, britiske, 4-doble verdensmesteren, Karen Briggs. Tamura hadde en drøm om å klare å kopiere Briggs prestasjoner.
Tamura vant kampen, og tok seg dermed helt til finalen. Der møtte hun en annen verdensener, den franske Cecile Nowak. Det ble tap i finalen, men Tamura sikret seg med det en sølvmedalje i sitt første OL – bare 16 år gammel.
Atlanta 1996 – sølv
I løpet av de fire årene mellom Barcelona-OL og OL i Atlanta, vant Ryoko Tamura 84 konkurranser. Og i Atlanta kjempet hun seg også fram til finalen.
I finalekampen skulle hun gå mot Kye Sun-Hi fra Nord-Korea. Kye Sun-Hi var bare 16 år gammel, og hun fikk poeng ganske tidlig i kampen. Tamura klarte ikke å komme tilbake igjen, og Kye Sun-Hi vant kampen etter full tid.
Sølvmedaljen i Atlanta i 1996 ble sett på som en stort tilbakeslag for Ryoko Tamura og det japanske OL-laget. På forhånd hadde hun, naturligvis, vært den største favoritten og det sikreste kortet i jakten på olympisk gull.
I japanske medier ble det skrevet og snakket om «den olympiske forbannelsen». Ryoko Tani sier selv at det aldri var noen forbannelse, og at det heller var et spørsmål og alder og rutine:
I 1992 var jeg 16 år, jeg manglet erfaring… I 1996 var jeg 20 år.
Ryoko Tamura
Sydney 2000 – gull
Etter OL i Atlanta i 1996 fortsatte hennes vanvittige seiersrekke, og de neste 12 årene var det ingen som klarte å vinne over henne.
I år 2000 ble OL arrangert i Sydney 2000. Her måtte Ryoko Tamura helt i kjelleren i semifinalen. Der gikk hun mot nordkoreanske Cha Hyon-hyang.
I finalen var Tamura knusende overlegen. Ryoko Tamura var aldri en kraftutøver, heller ikke i denne finalen virket hun som den sterkeste utøveren, men til gjengjeld var hun utrolig rask og smidig.
I finalen i OL i Sydney i 2000 kjempet Tamura mot den høyere og fysisk sterkere russiske deltakeren, Lyubov Bruletova. Tidlig i kampen forsøkte Bruletova å få et fast grep i Tamura, men hun klarte å unngå Bruletovas forsøk, snudde seg raskt for å utføre en uchi-mata. Den russiske utøveren virker å være fullstendig overrasket, og hun blir kastet med en spektakulær teknikk. Kampen varte bare i 36 sekunder. Ryoko Tamura blir dermed tildelt både ippon og gull!
Dette resultatet gjorde at den så å si uovervinnelige Ryoko endelig kunne henge et olympisk gull rundt halsen 16. september 2000.
Det har alltid vært en drøm, helt siden min første gullmedalje da jeg var åtte år gammel, at jeg en gang skulle klare å vinne de olympiske leker. Derfor var det et spesielt øyeblikk for meg å oppnå dette i løpet av disse olympiske lekene.
Ryoko Tamura
Aten 2004 – gull
Fire år senere, under OL i Aten, vant Ryoko Tamura overlegent (ipponseier) alle sine kamper på vei met finalen. I finalekampen mot den franske utøveren, Frédérique Jossinet, var det egentlig aldri noe spørsmål om hvem som kom til å vinne kampen. Ryoko Tamura fikk en tidlig skåring, og mot slutten av kampen fikk hun enda en skåring. Dette gjorde at hun ble den første kvinnelige judoutøveren med to OL-gull.
Beijing 2008 – bronse
Hennes femte og siste OL-deltagelse fant sted i Beijing i 2008. Alina Alexandra Dumitru fra Romania og Ryoko Tamura møttes i semifinalen, og ingen av utøverne klarte å dominere kampen. Begge fikk straff for passiv og unnvikende judo, og da det var 50 sekunder igjen fikk Tamura et straffepoeng mer enn Dumitru. Hun virker helt lamslått og klarer aldri å hente inn forspranget igjen.
I stedet for finale ble det dermed bronsefinale der Ryoko Tamura vinner over russiske Lyudmila Bogdanova.
London 2012?
Ryoko Tamura var ikke fornøyd med å avslutte sin OL-karriere med bronsemedalje, så hun annonserte raskt at hun satset på et nytt forsøk i London i 2012.
Men etter å ha blitt mor for annen gang, i 2010, la hun judodrakta på hylla. I stedet satset hun på en politisk karriere for Demokratene i Japan.
Verdensmester
I VM-sammenheng har hun vunnet 8 medaljer, 1 bronse og 7 gull! Det ble bronse i 1991, men så ble det gull i 1993, 1995, 1997, 1999, 2001, 2003 og 2007 – en fantastisk rekord, kun slått av Teddy Riner, den franske judolegenden.
Ryoko Tamura eller Ryoko Tani som hun heter nå, var to av gullmedaljene spesielt betydningsfulle.
I Aten i 2003 hadde jeg nettopp giftet med og byttet navn fra Tamura til Tani. Jeg ville vise at jeg også var i stand til å vinne gull selv om jeg var gift, så det var ekstremt viktig.
Og i 2007 i Rio var det også helt spesielt for meg å vinne, fordi jeg i 2005 hadde blitt mor for første gang. To år senere var jeg i stand til å komme tilbake i verdenstoppen og vinne gull. Det var spesielt for meg.
Ryoko Tamura
Ingen selvfølge
I våre dager virker mange av de japanske utøverne nærmest uovervinnelige. På herresiden har det vært slik siden de aller første judokonkurransene, men på kvinnesiden har det vært en annen historie.
I de første internasjonale judokonkurransene for kvinner var Japans deltakere ikke på høyden med de beste europeiske utøverne som vant alle gullmedaljene ved det første verdensmesterskapet som ble arrangert i New York, USA, i 1980.
Dette gjentok seg i store trekk ved verdensmesterskapet for kvinner i 1982 i Paris, Frankrike. Også der gikk alle gullmedaljene til de europeiske stjernene.
Det var ikke før VM i 1984 i Wien av Kaori Yamaguchi ble den første kvinnen som vant gull i VM. Men dette skulle vise seg å bli et blaff.
Ved de påfølgende verdensmesterskapene i 1986 i Maastricht, Nederland, i 1987 i Essen, Tyskland, og i 1989 i Beograd, Jugoslavia, og i 1991 i Barcelona, Spania, klarte ikke Japans kvinnelag, selv om de hadde satset tungt på å bli bedre, å vinne en eneste gullmedalje.
I 1993 begynte imidlertid ting endelig å forandre seg for Japans kvinnelige judoutøvere da Ryoko Tamura vant sin første verdensmestertittel i -48 kg-kategorien i Hamilton, Canada. Hennes påfølgende rekke med enestående gullmedaljetriumfer førte snart til at hun ble et kjent navn over hele Japan.
Privatliv
Karrieren til Ryoko Tamura hadde mange andre høydepunkt også. Blant annet ble hun valgt som flaggbærer for Japans OL-tropp under de olympiske lekene i Atlanta i 1996.
Ryoko Tamura kåret til Årets Idrettsutøver i Japan både i 1995 og i 2001. Dermed er hun blitt æret på denne måten like mange ganger som Yasuhiro Yamashito som vant denne kåringen i 1978 og 1984. Og da IJF feiret sitt 60-årsjubileum i 2011 ble Ryoko Tamura kåret til tidens beste kvinnelige judoutøver (“best female judoka ever”).
Året før hadde hun egentlig lagt opp etter å ha konkurrert på toppnivå i internasjonal judo i over 15 år, og på det aller høyeste nivået i Japan i 20 år. For alle som kjenner til noen av de fysiske og mentale kravene som stilles til en topputøver i judo, så er dette smått utrolig tall.
I 2003 giftet hun seg med baseballstjernen Toshitomo Tani. Folk og presse gikk helt av skaftet, og bryllupet ble faktisk overført på japansk fjernsyn. Ryktene sier at vielsen kostet 18-20 millioner kroner. Paret har fått to barn.
Etter den idrettslige karrieren tok slutt, jobbet Ryoko Tamura noen år som politiker for Det Demokratiske Parti (DPJ), et sentrum-venstre-parti, på nasjonalt nivå. I årene mellom 2009 og 2012 var DPJ det ledende regjeringspartiet i Japan. Tamura satt seks år i det såkalte Overhuset, fra 2010 til 2016, sammen med omtrent 200 andre representanter fra ulike partier.
Det hender at Ryoko dukker opp som ekspertkommentator når det foregår store judokonkurranser, og som alle andre topputøvere i judo er hun ofte å se i ulike reklameannonser og -filmer i Japan.
Ikke minst er Ryoko Tamura et forbilde for mange unge jenter i Japan. Hun får ofte æren for den enorme veksten Japan opplevde når det gjelder judo for kvinner på 1990-tallet. Det at hun ikke lot ekteskapet gjøre slutt på idrettskarrieren, og ikke minst at hun og familien klarte å kombinere småbarnsliv med judo på toppnivå, har av mange blitt sett på som et symbol på en nødvendig endring i det japanske samfunnet.
Kilder
- Bouteiller, Florent (2012) Tani l’impératrice, Le Monde
- CNN (2018). Ryoko Tani: A life in judo
- CNN (2018). Legends of Judo: Ryoko Tani, the greatest female judoka ever
- Krieger, Daniel (2011) Japanese Women Kick and Punch Out a Space for Themselves in Sports, The New York Times
- Olympics.com (u.a.) Ryoko Tani
- Yamada, Yoshiki (2011) Tani honored at IJF gala as the best ever, The Asahi Shimbun
- Ukjent (2003) Ryoko Tamura, star de poche, affole le Japon, Le Monde
- Watson, Brian (2022) Ryoko Tamura – Judo’s Golden Girl, The Kodokan Society Bulletin, nr. 53
- Wikipedia (2023) Ryoko Tani
