JudoMania > psykologi > Positive psykologiske effekter ved Ă„ trene kampsport

Positive psykologiske effekter ved Ă„ trene kampsport

av Arne Midtlund29.10.20207 minutter Ă„ leseDin kommentar

Sist oppdatert 05.04.2025.

Helt siden jeg begynte med judo har jeg hĂžrt og opplevd at denne treningsformen kan vĂŠre bra for den fysiske helsen. Men ikke bare det, mange har fortalt meg at judotrening ogsĂ„ er bra for den psykiske helsen, selvtillit, den indre balansen og sĂ„ videre. Det har blitt pĂ„stĂ„tt at mental og fysisk trening i kampsport passer sammen som hĂ„nd i hanske.

Sunn fornuft skulle jo tilsi at dette er tilfellet. Judo preges blant annet av hard fysisk trening, samhold, sosialt fellesskap, gode holdninger, tydelige regler og forventninger til god oppfĂžrsel. I en dojo mĂ„ utĂžverne innordne seg etter et bestemt hierarki, og de mĂ„ vĂŠre 100 % oppmerksomme pĂ„ det som skjer pĂ„ matta. Her er det ikke anledning til Ă„ la tankene fly; derimot er man heller pĂ„ jakt etter en «no mind«-innstilling der Ăžyeblikket er det viktigste.

Forskning pÄ kampsport

Det finnes overraskende mye forskning pÄ effektene av kampsporttrening. Det vil si, overraskende fordi mitt utgangspunkt er et land og en kultur der vinteridrett og fotball er det stÞrste og viktigste man kan drive med nÄr det gjelder sport, idrett og trening.

Kampsport generelt, og judo spesielt, er faktisk populĂŠre idretter i verdensmĂ„lestokk. Ulike kilder oppgir ulike tall og plasseringer, men at judo er blant de stĂžrste idrettene i verden, er det rimelig Ă„ kunne pĂ„stĂ„. I land som Frankrike og Brasil er det omtrent bare fotball som har flere registrerte utĂžvere. Slik sett er det kanskje mer overraskende at det faktisk forskes pĂ„ langrenn og skihopp som i bunn og grunn er mikroskopiske idretter i verden. Likevel, og det synes jeg er viktig, er det ikke sĂ„nn at jeg mener at verdien av idrett bĂžr ta utgangspunkt i antall utĂžvere. Folk og kulturer er ulike, og vi finner mening og glede i forskjellige aktiviteter.

Det er altsÄ ganske mange mennesker over hele verden som er interessert i Ä forske pÄ ulike sider ved kampsport. Det er derfor man med en viss sikkerhet og med stÞtte i forskning kan hevde at kampsport, blant annet judo, har en del positive effekter pÄ de som trener.

Kampsport og aggressivitet

De fĂžrste Ă„rene jeg var judotrener, pĂ„ slutten av 1980-tallet, opplevde jeg stadig at det kom foreldre innom for Ă„ hĂžre om vi kunne hjelpe dem med Ă„ lĂŠre barna deres god oppfĂžrsel og sĂ„kalt folkeskikk. I vĂ„re dager hĂžres dette kanskje gammeldags og banalt ut, og vi ville kanskje heller satset pĂ„ at det var foreldrene som burde lĂŠre seg et og annet, men uansett
 Vi sa at vi kan tilby trening med fokus pĂ„ ikke-vold og gode holdninger og respekt for hverandre, og vi la til at det er i trĂ„d med Jigoro Kanos intensjoner nĂ„r det gjelder hva judotreningen skal vĂŠre.

Full fokus i shiai MARTIN RULSCH, WIKIMEDIA COMMONS, CC BY-SA 4.0, CC BY-SA 4.0 , VIA WIKIMEDIA COMMONS

Det viser seg at det vi intuitivt fÞlte, faktisk har mye for seg. Det er mye som tyder pÄ at Ä trene judo eller andre kampformer kan gjÞre utÞverne mindre aggressive og bidra til at de fÄr Þkt selvfÞlelse og selvtillit (Adler, 2003).

There are people who are excitable by nature and allow themselves to become angry for the most trivial of reasons. Judo can help such people learn to control themselves. Through training, they quickly realize that anger is a waste of energy, that it has only negative effects on the self and others. Jigoro Kano

Et forskningsprosjekt tok for seg hva som skjer dersom 60 elever (gutter) pĂ„ mellomtrinnet trener kampsport, Koga Ha Kosho Shorei Ryu Kempo, i regi av skolen. Felles for alle elevene var rapporter om problemadferd, og forskningen ble utfĂžrt pĂ„ vitenskapelig mĂ„te med kontrollgrupper og lignende. Etter tre mĂ„neders trening kunne lĂŠrerne rapportere om merkbare forskjeller med tanke pĂ„ impulsive og aggressive handlinger blant elevgruppa. De som hadde trent kampsport var merkbart mindre aggressive (Zivin et al., 2001).

Flere kampformer har sine etiske og moralske retningslinjer som understreker en slik sammenheng. I judo har man sin moralske kodeks, i karate har man dojo kun, og andre kampformer har sine lĂŠresetninger. Det er vel sĂ„ viktig at utĂžveren forholder seg til disse reglene utenfor som i dojoen.

Positive langtidsvirkninger

NÄr det gjelder forskning knyttet til langtidsvirkningene av kampsporttrening er det stadig flere undersÞkelser som bekrefter de positive virkningene (Binder, 1999, 2007; Croom, 2014). Mange studier er gjort pÄ kryss og tvers av skillelinjene mellom ulike kampformer, antall Är utÞverne har trent og hvilken beltegrad de har. Jujutsu, karate og taekwondo nevnes spesielt, men ogsÄ judo blir nevnt som en kampform som bidrar til Ä redusere nervÞsitet, fiendtlige holdninger og frykt. De som trener judo omtales som «more warmhearted, easygoing, and participating» enn kontrollgruppene (Pyecha, 1970).

Judo teaches us to look for the best possible course of action, whatever the individual circumstances, and helps us to understand that worry is a waste of energy.Jigoro Kano

Det viser seg ogsĂ„ at det er en positiv sammenheng mellom hvor lenge man har trent en kampform, eventuelt hvilken beltegrad man har, og selvfĂžlelse, selvtillit og fĂžlelsen av uavhengighet. Her viser Binder (1999, 2007) til flere undersĂžkelse gjort pĂ„ 70-, 80- og 90-tallet. I sum sĂ„ viser det at det Ă„ trene kampsport har positive effekter som annen trening ikke kan gi – selv om det finnes enkelte anekdotiske unntak fra dette.

Det kan jo vĂŠre lett Ă„ tenke seg at personer med visse egenskaper dras mot kampsport, og at de egentlig ikke endrer seg pĂ„ grunn av treningen, men heller har hatt disse egenskapene hele tiden. Likevel kan forskning pĂ„ om utĂžverne har blitt sĂ„nn eller alltid vĂŠrt sĂ„nn, tyde pĂ„ at det faktisk er kampsporttreningen i seg selv som er essensiell. Det viser seg at trening pĂ„ kampsport bidrar til at utĂžverne utvikler positive holdninger, og at for eksempel judotrening er gunstig (Nosanchuck og MacNeil, 1989).

Er det forskjeller mellom kampsport og andre idretter?

Men er det slik at man like gjerne kunne trent fotball eller langrenn i stedet? Har kampsport en stÞrre positiv innflytelse pÄ det mentale enn andre idretter?

FÞrst og fremst er det mye til felles mellom kampsport og annen sport. Treningen er fysisk krevende, man Þver bÄde pÄ teknikk og taktikk, og treningen er sosial. Det er vanskelig Ä trene kampsport alene.

Spissformulert er det forskjeller mellom den vestlige mÄten Ä tilnÊrme seg sport pÄ og tankesettet i kampformer fra Asia. I Europa og USA er man gjerne langt mer fokusert pÄ Ä vinne konkurranser, mens de asiatiske kampformene har et stÞrre fokus pÄ selvinnsikt, egenutvikling, selvkontroll, etikk og filosofi.

Walk a single path, becoming neither cocky with victory nor broken with defeat, without forgetting caution when all is quiet or becoming frightened when danger threatens.

Jigoro Kano

Det er ikke bare kampsport som har gunstige effekter pĂ„ den mentale helsen. Binder (1999, 2007) viser til undersĂžkelser der intensitet hadde like mye Ă„ si for den umiddelbare positive psykologiske effekten som hvilken idrett det var snakk om. I en undersĂžkelse virket jogging bedre enn karate nĂ„r det gjaldt Ă„ redusere spenning, engstelse, depresjon og sinne hos deltagerne rett etter treningsĂžkten. Det kan stemme godt overens med min egen opplevelse av trening. Det er lettere Ă„ la tankene fly pĂ„ en karateĂžkt enn nĂ„r man gĂ„r randori eller driver med bakkeintervall, og det kan sikkert handle om intensitet. Det er vanskelig Ă„ oppnĂ„ samme intensitet i karate som i judo.

Viljestyrke og selvdisiplin

Alle som trener seriĂžst mĂ„ ha en viss grad av viljestyrke og disiplin. Bare spĂžr kollegaen min, Therese Falk, som har blitt en av verdens beste ultralĂžpere. Slik er det ogsĂ„ i judo og kampsport – uten en viss grad av viljestyrke og selvdisiplin blir det vanskelig Ă„ forbedre seg.

Treneren som terapeut?

Noen forskere gÄr faktisk sÄ langt at de sammenligner kampsporttrening og trenerens rolle med den verbale psykoterapien. Her nevnes det at trening i kampsport kan vÊre et supplement til tradisjonell psykoterapi (Weiser et al., 1995). Weiser trekker fram flere likhetstrekk mellom deler av psykoterapi og kampsportferdigheter.

Andre forskere har vĂŠrt opptatt av at rollen til en trener, for eksempel en judotrener, kan sammenlignes med rollen til en psykolog som driver med psykoterapi (Nardi, 1984; Parsons, 1984; Richman og Rehberg, 1986). Nardi finner analoge prinsipper bĂ„de i kampsport og psykoterapi som evnen til Ă„ tilpasse seg omstendighetene (rinkiohen) og mushin (no-mind).

Moshe Feldenkrais‘ metode er ogsĂ„ trukket fram som en terapeutisk metode der selvinnsikt utvikles gjennom fysiske bevegelser. Feldenkrais brukte bĂ„de judo og aikido som utgangspunkt for bevegelsesterapi.

Mulige feilkilder

Som vanlig skal man ta forskning med en klype salt, og det er mange smÄ og store feilkilder. En av disse kan blant annet vÊre at man kun viser til forskning som bekrefter eget syn pÄ saken. Det kan kanskje vÊre fristende Ä lage smÄ ekkokammer der man kun er interessert i det som stÞtter opp under det synet man allerede har pÄ saken.

En annen, og vel sÄ viktig, feilkilde kan vÊre at det er vanskelig Ä studere kampformer fra en annen kulturell og historisk bakgrunn med utgangspunkt i en moderne og vestlig tilnÊrming.

Kilder

Bilder

Stikkord:

Legg igjen en kommentar

Les mer her

0