Jeg har mange ganger sammenlignet judo med dans. Når folk jeg kjenner ser judo, nevner de ofte at det kan ligne på en form for dans. Selv om det er litt upresist, så har jeg også forklart begrepet kata med koreografi som også er et begrep som ofte benyttes i dans. I tillegg husker jeg godt at min gode venn og treningspartner, Jarne Byhre, viste oss en del øvelser fra ballett på judotreninger, spesielt balanse og styrke.. Det var også bilder av dansere, i tillegg til flere andre idrettsutøvere, i en judobok jeg hadde der hensikten med disse bildene var å vise hvor allsidig judotrening kan være.
Men judo er jo ikke dans. Judo er en kampsport, kall det gjerne kampform. Selv om enkelte kampformer som capoeira har danseelementer i seg, så er det noe helt annet en å danse ballett, for eksempel. Derfor ble jeg nysgjerrig da jeg leste forskning om hvilke utøvere som har best balanse – erfarne judoutøvere eller erfarne ballettdansere?
Hva er balanse?
I de aller fleste, kanskje alle, idretter er balanse viktig. Det er selvsagt også viktig i livet ellers. Vi er avhengige av god balanse for å klare å sitte, gå, stå, løpe og så videre. I ulike idretter er det også mange og forskjellige krav til balanse. Både langrenn, fotball, judo, dans, roing, golf og så videre stiller helt spesifikke og varierte krav til utøvernes balanseevne.
En korrekt og fornuftig kontroll av balansen krever at musklene arbeider sammen slik at forskyvninger av tyngdepunktet minimeres, samtidig som man opprettholder oppreist stilling, riktig orientering. Denne prosessen eller tilpasningen skjer kontinuerlig og må være tilpasset de bevegelsene man til enhver tid gjør.
Å opprettholde balansen er avhengig av sensomotoriske inntrykk, og de sensomotoriske strategiene varierer fra idrett til idrett. Derfor vil trening og tidligere erfaringer spille inn når man prøver å holde balansen.
Det har vist seg at å lære en idrett og trene over en lengre tidsperiode vil føre til bedre balanse, også ellers i livet – altså når man ikke driver med idrettsaktivitet. Både den dynamiske og statiske balanse vil bli bedre om man driver med idrett. Flere undersøkelser har vist at overføringsverdien er stor, uansett om treningen stiller krav til visuelle eller somatiske (fysiske) inntrykk.
Balanse i judo
I judo er det viktig å ha kontroll på både egen og andres balanse. Teknikkene i judo handler først og fremst om å forflytte seg, for å forstyrre motstanderens balanse. Dersom man gjør dette på en bestemt måte, øker sjansen for at motstanderen faller.
Judoens egenart gjør at forflytning er blant de viktigste virkemidlene for å skape et balansebrudd. Alle judoutøvere forsøker å skape (og å bruke) ustabile dynamiske situasjoner til sin fordel. Judoutøverne lærer seg å tolke stimuleringen av muskler, ledd og hud(!), for å tilpasse seg endringene i kroppsholdning og tyngdepunkt – både hos seg selv og motstanderen. I tillegg spiller støtte fra underlaget og den fysiske kontakten med partneren inn.
Det er i det hele tatt et sammensatt og komplisert bilde som gir judoutøverne informasjon om balanse og tyngdepunkt. Det som uansett er ganske tydelig er at det er den fysiske responsen på omgivelsene som er viktigst.
Balanse i ballett
Ballett er på ingen måte min dans, idrett, kunstform eller aktivitet. Jeg vet selvsagt hvordan ballett kan se ut, og jeg har et visst inntrykk av treningsformen. Men det følgende er hentet fra artikler skrevet av folk som har mer peiling på dette enn meg. (Kildene finner du som vanlig nederst på denne siden.)
I klassisk ballett bruker man komplekse, koreografiske figurer og bevegelser som innebærer statisk og, til en viss grad, dynamisk balanse. I en artikkel (Perrin, P., Deviterne, D., Hugel, F., & Perrot, C., 2002) omtales dette som morfokinetiske handlinger. Det vil si bevegelser som glir over i hverandre, så å si sømløst.
Balanseferdighetene i ballett baserer seg i stor grad på visuelle opplevelser og inntrykk. Klassiske ballettdansere er vant til å trene i et stabilt miljø og forutsigbart miljø. De bruker gjerne speil når de trener, og både på trening og på scenen er referansepunktene urokkelige.
Hva sier forskningen?
I judo er de aller viktigste signalene til hjernen de som kroppen sender om hvor og hvordan de ulike delene av kroppen beveger seg. Det er ikke kun snakk om øye-hånd-koordinasjon, men først og fremst de sensomotoriske signalene hjernen mottar fra kroppen. Det er det som gjør at du for eksempel kan ta på nesen din med øynene lukket, eller gå uten å hele tiden se ned på føttene dine. Disse signalene hjelper deg med å kjenne og kontrollere kroppens stilling og bevegelser.
I ballettdans spiller øynene dine og det du ser en større rolle når det gjelder hvordan du beveger deg og holder balansen. Denne forskjellen gjør at forskerne ville undersøke om balanseevnen påvirkes på ulike måter, og rett og slett se om det er judoutøvere eller ballettdansere som har best balanse.
Forskerne gjorde ulike tester på 73 voksne personer. Det var 14 dansere med i undersøkelsen. Ballettdanserne var i alderen 20 til 34 år, og de hadde trent ballett i 10-15 år. Alle var dansere ved Ballet de Lorraine, og alle sa at de hadde vært skadefrie i løpet av de siste 6 månedene.
I tillegg til disse 14 danserne, deltok det 17 mannlige judouøvere. Judoutøverne var også i alderen 20-34 år, og alle hadde svart belte. De hadde trent i alt fra 6 til 20 år. Judoutøverne rapporterte at de hadde vært skadefrie de siste 3 månedene.
I kontrollgruppa var det 21 kvinner og 21 menn i alderen 20-35 år. Ingen av disse drev med seriøs trening eller andre aktiviteter som kunne påvirke balansen i samme grad som hos ballettdanserne eller judoutøverne. Ingen av de 42 personene i kontrollgruppa rapporterte om skader av noe slag.
Resultater av balansetestene
Har kjønn noe å si for balanseevnen? Forskere fant ingen signifikante forskjeller mellom kvinner og menn i kontrollgruppa. I begge gruppene var resultatene så å si like gode (eller dårlige).
Har det noe å si om øynene er åpne eller lukkede? Når testdeltagerne hadde åpne øyne var judoutøverne best, deretter fulgte danserne og de utrente personene.
I de testene der deltagerne hadde lukkede øyne, var det betydelige forskjeller mellom de tre gruppene. Judoutøverne var klart best, deretter fulgte faktisk de personene som ikke trente, og ballettdanserne fikk de dårligste resultatene.
| Resultat | Åpne øyne | Lukkede øyne |
|---|---|---|
| Best (signifikant) | Judo | Judo |
| Middels | Dansere | Kontrollgruppe |
| Dårligst | Kontrollgruppe | Dansere |
Resultatene bekrefter på mange måter det man kanskje intuitivt skjønner: Kravene til balanse er store i en idrett som først og fremst dreier seg om å forstyrre andres balanse samtidig som egen balanse skal opprettholdes. Slik sett er det ingen overraskelse av judo kommer godt ut av en slik undersøkelse.
Det er også rimelig å tolke resultatene av denne forskningen slik at både ballett- og judotrening bidrar positivt til forbedre balanseevnen hos folk flest – så lenge det er snakk om å ha åpne øyne.
Problemene oppstår når man ikke kan bruke synet. Da virker det som om hverken dansere eller kontrollgruppa har utviklet strategier som kan kompensere for manglende visuelle inntrykk. Dansere gjør avanserte piruetter og bevegelser, men det er så å si alltid snakk om å fiksere blikket eller bruke øynene på en eller annen måte for å bidra til å holde balansen.
Judoutøvere er på sin side meget godt vant til og trent på å forholde seg til manglende visuell feedback. Det er rett og slett ikke nødvendig for en judoutøver å se omgivelsene for å opprettholde balansen. Det er jo også interessant at judo for blinde er en ganske stor idrett, og at judo for blinde er en del av det olympiske programmet.
Kilder
- Perrin, P., Deviterne, D., Hugel, F., & Perrot, C. (2002). Judo, better than dance, develops sensorimotor adaptabilities involved in balance control. In Gait and Posture (Vol. 15). www.elsevier.com/locate/gaitpost
- Winearls J. (1972). Posture: its function in efficient use of the human organism as a total concept. Agressologie: revue internationale de physio-biologie et de pharmacologie appliquees aux effets de l’agression, 13, .
