Sist oppdatert 20.03.2023.
Capoeira
Capoeira er en karakteristisk kampform som gjerne omtales som en blanding av akrobatikk, dans og musikk. Kampformen oppsto blant de afrikanske slavene i Brasil en gang på 1600-talllet.
Capoeira er lett gjenkjennelig, ikke minst på grunn av de flytende, gyngende og elegante bevegelsene. Musikken, dansen og akrobatikken skulle skjule at slavene egentlig trente på kampformer.
Da slavehandelen ble forbudt, ble også capoeira forbudt av de brasilianske myndighetene. På 1800-tallet er det flere rapporter om tidligere slaver som ble arrestert for å ha drevet med capoeira. Men tidlig på 1920-tallet gjenoppsto capoeira – gjerne blandet med elementer fra andre kampformer som judo. Det var likevel fortsatt straffbart å drive med capoeira – i alle fall offentlig til 1940.
I våre dager regnes capoeira som såpass viktig at kampformen i 2014 ble en del av UNESCOS verdensarvliste.
Utgangspunktet for capoeira er de afrikanske kampformene. Ifølge historikeren dr. Desch-Obi er det særlig kampformen N’golo som er den viktigste inspirasjonskilden. I N’golo brukte utøverne mange teknikker som spark, slag, springskaller, gå på hendene, ulike former for unnvikelse og så videre. N’golo hadde også religiøse og åndelige elementer. En forskjell mellom N’golo og capoeira er at utøverne i den opprinnelige formen også brukte diverse bryteteknikker.
Selv om mange ser på capoeira som en ineffektiv kampform, ble den faktisk brukt aktivt både som selvforsvar og når tidligere slaver, som hadde bosatt seg i såkalte quilombos, skulle beskytte seg mot angrep fra koloniherrer.
Nord-amerikanske kampformer?
Da jeg startet med forberedelsene til denne episoden tenkte jeg at det kom til å være enkelt å finne informasjon om nord-amerikanske kampformer. Den amerikanske urbefolkningen må jo ha vært involvert i massevis av kamper – både mot hverandre og mot europeerne som stadig flyttet nærmere og nærmere.
Men der tok jeg feil. Det er vanskelig å finne noe som helst informasjon om kampformer fra Nord-Amerika. Det som oftest dukker på er en kampform som kalles okichitaw. Men dette er egentlig en hybrid kampform som er satt sammen i moderne tid. Den er riktignok basert på enkelte historiske kilder, men den er også påvirket. av grunnleggerens erfaringer med judo og taekwondo.
Selv om jeg vanligvis ikke bruker Reddit som kilde, så gikk jeg likevel innom noe diskusjoner der, for å se om jeg kunne finne noe å bygge på der. Der var det lite konkret å finne, men de fleste var enige om at det egentlig ikke finnes noen faktisk «native american martial arts».
Det som er sikkert er at den amerikanske urbefolkningen var dyktige krigere, og at de brukte våpen som tomahawk (en slags øks), korte og lange spyd og pil og bue.
Kapu ku’ialua
Kapu ku’ialua eller «lua» som kampformen ofte blir kalt er en gammel kampform som inneholder nærkamp-elementer som bend på armer og ben, kast, trykk på punkter, slag, bruk av våpen som padleårer og haitenner, og ulike strategier for kamp i åpent terreng.Da europeerne introduserte våpen på Hawaii ble også dette en del av kampformen.
Som vanlig i disse gamle bryte- og kampformene, så var det vanlig å bruke olje på kroppen, slik at det skal være vanskelig for motstanderen å feste grep i kroppen til motstanderen. På Hawaii ble det selvsagt brukt kokosnøttolje.
Ordet “Kuʻialua” betyr direkte oversatt til norsk “to treff”. Dette ordet brukes også om guden for denne kampsporten.
I utgangspunktet var det bare de adelige, aliʻi, som fikk trene «lua». Ordet «kapu» betyr rett og slett forbudt. Derfor var det bare profesjonelle krigere, gardister og medlemmer av kongefamiliene som egentlig fikk lov til å drive med «lua».
I urolig tider med borgerkrig og konflikt, fikk også vanlige folk, makaʻāinana, også instruksjon i de mest grunnleggende bevegelsene i kampformen.
Kilder
Bilder
- Johann Moritz Rugendas, Public domain, via Wikimedia Commons
