Yukio Tani8 minutter å lese

Sist oppdatert 4. oktober 2020 av Arne Midtlund

Yukio Tani er en av de viktigste judoka i perioden omkring 1900. Han ble født i Japan i 1881. Både faren og farfaren hans var jujutsu-trenere, og allerede i 10-årsalderen begynte Yukio Tani å trene jujutsu.

Edward W. Barton-Wright

I september 1900 kom han og broren Yamamoto til London etter å ha blitt invitert dit av Edward W. Barton-Wright. Barton-Wright regnes som grunnleggeren av en kampform som ble kalt for bartitsu. Her kan man se for seg en slags gentleman-aktig og viktoriansk måte å slåss på. Jeg tenker gjerne på Sherlock Holmes når jeg skal forklare hva bartitsu er. Sir Arthur Conan Doyle lot nemlig mesterdetektiven studere baritsu (sic!).

Copy of Montage
Edward W. Barton-Wright demonstrerer ulike bartitsu-teknikker.

Utgangspunktet for Barton-Wright var kunnskap om jujutsu fra ulike skoler i Japan – Shinden-Fudo Ryu under sensei Terajima Kuniichiro i Kobe og Kodokan judo, muligens under Jigoro Kano i Tokyo.

Da Edward W. Barton-Wright kom tilbake til England i 1898, ønsket han å kombinere alt han hadde lært om kampsport til en slags helhetlig selvforsvarstrening for moderne britiske menn. Som seg hør og bør kalte han kampformen opp etter seg selv, bartitsu.

Bartitsu has been devised with a view to impart to peacefully disposed men the science of defending themselves against ruffians or bullies, and comprises not only boxing but also the use of the stick, feet, and a very tricky and clever style of Japanese wrestling, in which weight and strength play only a very minor part.

Barton-Wright, 1902

Det var altså Barton-Wright som hadde invitert Tani-brødrene til England for å bidra til å utvikle bartitsu. Broren til Yukio Tani dro tilbake til Japan året etter, men Yukio ble i England resten av livet. Samme år som broren reiste grunnla Yukio Tani British Society for Jiu-Jitsu sammen med William Bankier.

williambankier
William Baniker og Yukio Tani

Oppvisning i Japan Society i England

I 1901 like før Yamamoto reiste holdt de to brødrene og Barton-Wright en oppvisning for Japan Society i England. Yamamoto imponerte blant annet med en øvelse som flere kampformutøvere brukte på denne tiden:

Han lå på gulvet med hendene bundet, en stokk lå på tvers over halsen hans. Tre menn sto på hver side av stokken og holdt denne ned mot gulvet. To menn sto på selve kroppen til Yamamoto, samtidig som to personer holdt bena hans i ro. På et gitt signal skulle disse mennene presse Yamamoto ned, mens han skulle forsøke å komme seg løs. I løpet av 20 sekunder var han en fri mann. (Det kan være verdt å merke seg at Yamamoto sannsynligvis dro fra England fordi han ikke likte å bruke jujutsu som underholdning.)

Tani og Barton-Wright forsøkte å starte en skole med fokus på japanske kampformer, men prosjektet ble mislykket. Mye tyder på at det var de høye treningsavginene som drepte interessen blant folk. Etter dette brøt Yukio Tani med Barton-Wright og satset heller på opptredener i såkalte “music halls” under ledelse av William Bankier.

Tani måtte nå vise seg i stand til å slåss mot hvem som helst uansett stil og størrelse. Han var bare 155 cm høy og veide 57 kg, så for mange virket dette som en enkel match. De fleste ble overrasket.

Det kan muligens virke overdrevet og usannsynlig at lille Tani skulle vinne alle sine kamper mot store slåsskjemper (one dobbelt så tunge). Men det kan være greit å vite at kampene ble utkjempet med jujutsuregler, og man kan kanskje også minne seg selv på at de færreste i England kjente til teknikker som kansetsu waza og shime waza. Nedenfor ser du teksten på en typisk plakat fra denne tiden:

PARAGON THEATRE OF VARIETIES
MILE END ROAD E.
TO-NITE TO-NITE TO-NITE

Special Engagement of Apollo’s Wonderful

Japanese Wrestler

YUKIO TANI

£100 to any man who can defeat him. Notwithstanding the physical disadvantages against heavier men (for Tani weighs 9 stone only), Apollo will pay any living man twenty guineas who Tani fails to defeat in fifteen minutes: Professional champion wrestlers specially invited. To induce amateurs to try their skill, Apollo will present a magnificent silver cup, value 40 guineas (supplied by Mappin Brothers) to the one who Tani fails to defeat. The amateur making the best show will receive a valuable gold medal. All entries must be received each evening before the contests.

Sporting Life, December 1904

Mange historier eksisterer om hvor uovervinnelige Yukio Tani var i sin samtid. Man kan sikkert argumentere både for og mot dette. Flere kilder fra omkring 1909 argumenterer heftig for at Yukio Tani ikke var spesielt dyktig, men snarere en helt ordinær judo- og jujutsuutøver.

Vi kan likevel kanskje si at de fleste historiene er troverdige blant annet fordi det finnes utøvere av samme kaliber i vår tid. Royce Gracie som er kjent innen brasiliansk jujutsu, og som har vunnet flere av de første Ultimate Fighting Championship, er ikke spesielt storvokst. Og akkurat som for Tani, favoriserte både reglene og ferdighetene til motstanderne jujutsu-utøverne på grunn av muligheten for å bruke shime waza og kansetsu waza.

Det må også legges til at det ikke finnes en eneste kilde som hevder at Yukio Tani selv forsøkte å skryte på seg evner og ferdigheter han ikke hadde. Da Gunji Koizumi grunnla Budokwai (som mange regner som judoens vugge i England) i januar 1918, var Yukio Tani medlem nummer fjorten. Og to år senere dro både Koizumi og Tani til Kodokan der Yukio Tani ikk tildelt 2. dan av Jigoro Kano. Det kan i alle fall være et tegn på at judoferdighetene til Tani var på plass.

Det finnes flere kilder som slår fast at Yukio Tani var en vennlig person, men at han var streng og bestemt da det skulle trenes i dojoen. I tråd med datidens (og nåtidens) pedagogiske prinsipper trodde han på “learning på doing”, og på ekte judovis kastet han utøverne slik at de kunne føle teknikkene på kroppen. Han likte særlig godt hane goshi og all form for ne waza. Alle forsøk på å skryte, forenkle eller unngå judoens tøffe realiteter ble bryskt slått ned på.

Yukio Tani ble rammet av slag i 1936, og etter det var han ikke i stand til å trene mer. Han må ha blitt sønderknust tror mange av hans nærmeste, men han viste det aldri. Selv om han ikke kunne trene, møtte han opp og satt i en stol på mattekanten. Derfra diskuterte, kritiserte og oppmuntret han de som trente. 24. januar 1950 døde Yukio Tani.

Kilder

About Arne Midtlund