Sanpo Toku

Sanpo Toku var en selvsikker og til dels arrogant type. Han ble født i 1887 i Tokunoshima som er en øy omtrent så langt sør i Japan som det går an å komme.

Toku trente både judo på Kodokan fra 1906, karate og kendo. Han ble faktisk hentet dit av Kaichiro Samura som senere fikk 10. dan i judo.

Og grunnen til at jeg kaller ham arrogant har ikke bare å gjøre med min egen mening om nettopp dette. Sanpo Toku klarte nemlig å bli utvist fra Kodokan på grunn av sin holdning til det gjeldende reglementet.

Toku hadde rett og slett en tendens til å havne i bråk.

Sanpo_Toku
Sanpo Toku i 1915 eller 1916 (cirka 28 år gammel)

南方新社, Public domain, via Wikimedia Commons

På begynnelsen av 1900-tallet var det ikke uvanlig at judoutøverne fra Kodokan ble utfordret av utøvere fra andre skoler. Det kunne enten skje i ordnede former via avtalte konkurranser, men det var også slik at utøverne på Kodokan kunne bli utfordret på gata av tilfeldige folk.

Jigoro Kano, grunnleggeren av judo, sa tydelig i fra om at det var strengt forbudt å svare på slike utfordringer. Han ville absolutt ikke at judo skulle ende om som en slags form for streetfighter-aktivitet. Judo skulle tross alt være med på å utvikle den moderne Meiji-borgeren der samfunnsnytte og gjensidig respekt var viktig.

Det kan vel sies at Toku ikke fulgte reglene. Han var kjent for både å utfordre andre, og å selv takke ja til utfordringer, og når 15 brasilianske marinegaster utfordret Toku i 1912, tok han utfordringen, vant over alle, og skadet flere av dem.

Den brasilianske ambassaden sendte en formell klage til Kodokan, og Jigoro Kano utviste Sanpo Toku. Toku ble ikke tatt inn i varmen igjen før i 1917, altså fem år senere.

Ifølge Trevor Leggett, gjorde det sterkt inntrykk på Sanpo Toku at han ble utvist fra Kodokan. Også ifølge Leggett var ikke dette første gangen Toku hadde blitt utvist fra Kodokan. Tidligere hadde han blitt utvist i seks måneder, for å ha banket opp fem personer som prøvde å overfalle ham i en bakgate.

Uansett, nå var han tilbake igjen som judotrener. Og fra han kom tilbake i 1917 til han døde i 1945 som et offer for et flyangrep i Tokyo mot slutten av andre verdenskrig, så la han mer vekt på høflighet og respekt enn på noe annet.

Borte var den arrogante, unge mannen som nektet å lære fallteknikk – fordi ingen kom til å klare å kaste ham. I stedet møtte utøverne en trener som mer enn gjerne korrigerte korrekt sittestilling 5-6 ganger før han var fornøyd – nettopp fordi han så på korrekt sittestilling og hilsing som viktige uttrykk for respekt overfor alt som har med judo å gjøre.

Det hendte også at han sto i døra inn til dojoen på Kodokan. Der korrigerte og kommenterte han alle som utførte et slapt og uinspirert bukk før de entret dojoen.

Etter at han fikk slag, fortsatte han å møte opp i dojoen. Og alt han klarte å gjennomføre var en slags håndbevegelse som skulle ligne på et armkast. Oppgaven til utøverne, gjerne høyt graderte konkurranseutøver, var å late som om de ble kastet. Dette ble et slags uttrykk for respekt, og det bidro til å minne alle utøverne i klubben på hva som er den viktigste kjerneverdien i judo – nemlig respekt.

Kilder

Bilder

  • 南方新社, Public domain, via Wikimedia Commons

Om Arne Midtlund

Jeg har trent judo siden 1983, fikk 1. dan i 1989 og begynte å lage disse nettsidene i 1997. I 2021 startet jeg en podcasten JudoMania. Jeg har jobbet som lærer på ungdomsskolen siden 1998, er lektor med opprykk og har en mastergrad i multimedia og utdanningsteknologi.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.