JudoMania > kommunikasjon, Kultur > Ep. 42: Kuuki yomenai – kan du ikke lese luften?

Kuuki yomenai – kan du ikke lese luften?

Episode 4224.10.202214 minutter Ă„ leseav Arne Midtlund

Sist oppdatert 15.05.2025.

Kuuki yomenai brukes om noen som ikke forstÄr de sosiale kodene i Japan. Direkte oversatt betyr kuuki yomenai at vedkommende ikke kan lese luften, med andre ord vedkommende forstÄr ikke de sosiale kodene i Japan. Kuuki yomenai forkortes gjerne KY, og for de aller fleste er det et poeng Ä unngÄ dette stempelet.

Men hvorfor er det sÄ vanskelig? Jo, Japan er nemlig det vi kan kalle et hÞykontekstuelt samfunn der mye av kommunikasjonen skjer indirekte. Faktisk er det slik at Japan regnes som det samfunnet i verden med stÞrst grad av hÞykontekstuell kommunikasjon. Norge, og de nordiske landene, befinner seg i helt motsatt ende av skalaen.

Japan er altsÄ det vi gjerne kaller for en hÞykontekstuell kultur. Det betyr at det mye av kommunikasjonen finnes i det som ikke blir sagt direkte. Hvis vi fÞrst og fremst slÄr fast at kommunikasjonen mellom mennesker bestÄr av

  • ordene vi velger (selve sprĂ„ket)
  • hvordan vi sier ordene (parasprĂ„k)
  • ikke-verbalt sprĂ„k (kroppssprĂ„k, ansiktsuttrykk osv.)

sÄ kan mange av oss anta hvor en person er fra allerede fÞr det er ytret et eneste ord. Gestikuleringen til italienere, bukkingen til japanere, den hÞyre hÄnda over hjertet til afghanere og sÄ videre. KroppssprÄket kan gi oss masse informasjon. Men det er ikke alltid slike ikke-verbale tegn er like tydelige. Noen ganger er denne formen for kommunikasjon ganske skjult, og den kan vÊre vanskelig Ä oppdage, etterligne og forholde seg til for utlendinger. Dette gjelder ikke minst i Japan.

Slike uttrykk for indirekte kommunikasjon finner vi overalt i Japan. PÄ t-baner og tog setter man alltid sekken pÄ gulvet foran seg slik at det blir plass til flere, i en rulletrapp stÄr alle pÄ en side slik at travle folk skal slippe Ä unnskylde seg og sÄ videre, og sÄ videre.

LavkontekstHĂžykontekst
Foretrekker direkte verbal kommuniasjon.Foretrekker indirekte verbal kommuniasjon.
Ser som regel kun én mening.Tolker informasjon pÄ mange ulike plan.
Verdsetter individualisme.Er opptatt av gruppetilhĂžrighet.
Er ikke gode til Ă„ tolke nonverbal kommunikasjon.Er gode til Ă„ tolke nonverbal kommunikasjon.
Er opptatt av logikk.Er opptatt av kontekst og fĂžlelser.
Har en lineĂŠr virkelighetsoppfatning.Er opptatt av sirkelargumentasjon.
Sier «nei» direkte.GĂ„r rundt grĂžten, sier ikke «nei» direkte.
Bruker nĂžyaktige og direkte meldinger, nesten som instrukserBruker enkle beskjeder, er gode til Ă„ tolke symboler.
Guffey, M.E., Lowey, D., Rhodes, K., & Rogin, P. (2013). Business communication: Process & product (4th brief Canadian ed.). Nelson

I utgangspunktet er jo dette behagelig, og folk framstÄr som bÄde hÞflige og omtenksomme. Er man turist i Japan kan dette vÊre eksotisk og spennende. Men pÄ den annen side, er det sÄ mange koder og forventninger at det kan vÊre vanskelig for en som ikke er oppvokst i det japanske samfunnet Ä fÄ med seg alt. Og det er i slike tilfeller man kan fÄ stempelet kuuki yomenai (KY), en som ikke kan lese luften.

An American diplomat bowing in politeness to someone Japanese, for instance, does so with an “accent.”

The Accents of Our Bodies: Proxemics as Communication

«Fin klokke!»

Kyoto er en historisk by, og folk derfra er kjent for at de har sansen for kultur og estetikk. Twitter-brukeren Da Masu ble derfor smigret pĂ„ en forretningsreise da hans samtalepartner ga ham et kompliment for klokka han hadde pĂ„ seg. «Det der er en virkelig fin klokke!»

Da Masu ble overlykkelig, og han begynte villig vekk Ä beskrive alle finessene og funksjonene pÄ klokka. Men dette skulle vise seg Ä vÊre total skivebom. Det var nemlig ikke klokka samtalepartneren var opptatt av. Det han egentlig mente var at denne samtalen har vart lenge nok, og nÄ er det pÄ tide Ä gi seg.

Komplimentet «fin klokke», ble sagt slik at Da Masu skulle se pÄ klokka si, og ved Ä kaste et blikk pÄ den skulle han pÄ egen hÄnd forstÄ at det var pÄ tide Ä avslutte samtalen.

NĂ„ var dette kanskje i overkant komplisert og hĂžykontekstuelt – selv for Japan Ă„ vĂŠre. Kyoto har rykte pĂ„ seg for Ă„ vĂŠre spesielt vanskelig Ă„ orientere seg i.

I Kyoto kan man aldri vÊre sikker pÄ om man fÄr et kompliment eller en irettesettelse. Her er det virkelig sÄnn at man mÄ vÊre oppmerksom pÄ kontekst, kroppssprÄk og alle mulige antydninger om egentlig meningsinnhold.

Velkommen inn i en japansk dojo

I en dojo hender det at man trener sammen med personer som har mindre erfaring. Ikke sjelden kobles nybegynnere sammen med utÞvere med mer erfaring, kanskje for Ä lÊre av dem. Ofte gÄr dette helt fint, men det er ikke alltid det gÄr bra. Noen ganger er nybegynnerne altfor ivrige, og i ganske mange tilfeller kompenseres manglende teknikk med brutal styrke. I og med at det er kampsport det trenes pÄ, sÄ er jo dette en utfordring. Brutal styrke og teknikker som skal uskadeliggjÞre eller slÄ ut et motstander er en dÄrlig miks, i alle pÄ trening.

Den fĂžlgende historien er fra et slikt tilfelle. Fortellingen er hentet fra en kampform-skole i Japan, men ingen av utĂžverne er japanske. Den ene har trent lenge, mens den andre har nettopp begynt. Treneren er japansk.

Denne kampformskolen har en tradisjonell indre struktur. Det betyr at det er en ubestridt leder som har total oversikt og innsikt i det som skal trenes pÄ. Han er det vi kan kalle for en japansk stormester. Han har flere japanske trenere under seg.

De av dere som har hÞrt pÄ episoden om beltegrader kjenner igjen noe av denne strukturen fra menkyo-systemet som fantes i Japan for over 100 Är siden. I vÄre dager er dette et system som er pÄ vei ut, men det finnes, og siden det er tett integrert i den japanske kulturen og tenkemÄten, sÄ er det kanskje ikke sÄ lett Ä unngÄ Ä mÞte pÄ det heller.

Grunnen til at det kan vÊre spennende Ä oppsÞke en kampforminstitusjon med denne strukturen er at nettopp her vil vi kunne se hvordan kommunikasjonen pÄ tvers av kulturer foregÄr.

beenhere

10 kjennetegn pÄ hÞykontekst kommunikasjon

1. Man leser mellom linjene. («Det ligger i luften.»)
2. Man starter med detaljene og hovedpoenget nevnes sjelden.
3. Man antyder eller indikerer i stedet for Ă„ si noe direkte.
4. Man prĂžver Ă„ lete etter felles holdninger og enighet.
5. Problemer og konflikter lÞses pÄ en indirekte mÄte.
6. Man er mer fokusert pÄ gruppa enn pÄ individet.
7. Man jobber hardt og hÄper at det legges merke til.
8. Avtaler regnes som langvarige bÄnd som ikke skal brytes.
9. Stillhet verdsettes.
10. Det oppleves som slitsomt Ä mÄtte si ting direkte.
(Kilde: Preston Ni, Psychology Today)

Det er ogsÄ interessant Ä merke seg det egentlig alle vet. Det japanske samfunnet er langt mer hierarkisk enn det norske. Denne forskjellen forsterkes i en dojo. I en dojo er treneren den udiskutable lederen, sÄ Ä si uansett.

Det som gjĂžr kommunikasjonen ekstra spennende i en kampsport-situasjon er at det er kampsport man trener pĂ„. I en kampsport-setting er det slik at man trener pĂ„ voldelige teknikker i en kontrollert form, og derfor kan det vĂŠre hĂžyaktuelt Ă„ gi uttrykk for feil bruk av teknikkene, gi beskjed om hva man ikke fĂ„r lov til, stoppe utĂžvere som gjĂžr feil, forhindre at det oppstĂ„r farlige situasjoner – i del hele tatt passe pĂ„ at utĂžverne ikke gjĂžr noe som kan fĂžre til skader.

Det er ogsÄ mange underforstÄtte regler som man rett og slett bare fÞlger. UtÞverne mÄ pÄ ingen mÄte snakke nÄr det gis instruksjoner. Det vil selvsagt forhindre at man fÄr med seg de viktige tekniske poengene. Det er ogsÄ en viss forventning om at man alltid er til stede pÄ trening, fordi den ene teknikken gjerne bygger pÄ den andre.

Det er ogsÄ en sterk og underforstÄtt forventning om at man alltid oppfÞrer seg godt, ogsÄ utenfor treningssalen fordi man er en representant for kampformen i alle livets sammenhenger.

SÄ det ligger, allerede fÞr man kommuniserer verbalt, en lang, lang rekke forventninger der. I vÄr del av verden er det lett Ä se for seg at trenerne rett og slett sier «stopp» eller «det er ikke lov», men hvordan kommer slike beskjeder til uttrykk i Japan?

«SlĂ„ ham ut!»

I en tilfeldig japansk dojo er det fullt av ivrige utÞvere som trener pÄ teknikker. Dette er en dojo der man trener pÄ tradisjonell jujutsu, og treningen bestÄr akkurat i dag av spark og slag. Som vanlig er de aller fleste utÞverne ganske erfarne, men det er par nybegynnere her ogsÄ. Den japanske treneren gÄr rundt i lokalet og observerer det utÞverne holder pÄ med. Han stopper opp ved et par der den ene har trent en god stund i klubben, mens den andre er helt ny.

Treneren spÞr den erfarne utÞveren om hvordan det gÄr, og han svarer: «Partneren min slÄr skikkelig hardt.»

I stedet for Ä irettesette nybegynneren svarer treneren til den erfarne utÞveren: «Slapp av, det kommer til Ä jenke seg til. Han kommer til Ä finne ut av hvordan vi trener her.»

Den erfarne svarer: «Jeg forstÄr.»

Etter dette fortsetter treningen, og etter omtrent 10 minutter kommer trener tilbake igjen.

Treneren spÞr: «GÄr det bedre nÄ?»

Den erfarne utÞveren: «Nope. Han slÄr skikkelig hardt.»

Treneren svarer: «VÊr tÄlmodig. Bare vis ham hvordan vi gjÞr det. Han kommer til Ä finne ut av det.»

Den erfarne svarer: «Jeg forstÄr.»

10 minutter senere kommer treneren tilbake.

Nok en gang spÞr han om det gÄr bedre nÄ.

Den erfarne er mer fortvilet, og svarer: «Nei, sensei. Han slÄr fortsatt altfor hardt. Det gjÞr faktisk veldig vondt.»

Treneren tar en pause, fÞr han sier: «SlÄ ham ut!»

Den erfarne svarer: «Jeg forstÄr.»

Den erfarne hÞrer pÄ beskjeden fra sensei og slÄr den andre utÞveren i bakken.

Dette er fÞrste gang nybegynneren sier noe. Han gnir seg pÄ den vonde haka si og sier: «Wow! Du slÄr skikkelig hardt!»

Den erfarne utÞveren svarer: «Alle kan slÄ hardt. Vi Þver pÄ Ä slÄ effektivt. Kanskje vi skal Þve pÄ Ä slÄ effektivt fra nÄ av?»

Den ferske utÞveren hjelpes pÄ bena av den erfarne utÞveren og svarer: «Ja. Det er en god idé.»

Fra nÄ av trener nybegynneren pÄ samme mÄte som de andre.

Nybegynneren hadde bommet pÄ en helt grunnleggende ferdighet i et gruppeorientert samfunn som det japanske: Du mÄ observere hva de andre gjÞr. GjÞr du det samme som dem, sÄ er sjansen stor for at du gjÞr noe riktig. I denne dojoen var ikke det Ä pÄfÞre andre smerte en del av Þvingsbildet som sensei hadde demonstrert. Derfor var det uakseptabelt av nybegynneren Ä pÄfÞre sin treningspartner smerte.

Denne mÄten Ä utfÞre teknikken pÄ var altsÄ ikke slik man skulle gjÞre det, men Ä kommunisere dette direkte med utÞveren skjedde ikke. Det var forventet at han skulle observere de andre og sÄ forsÞke Ä gjÞre det pÄ samme mÄte.

Den erfarne utÞveren Þnsket hjelp av treneren, men sa ikke dette direkte. I stedet sa han at treningspartneren slÄr veldig hardt. Ved neste anledning undersÞkte treneren om problemet hadde lÞst seg av seg selv, men det hadde det ikke.

NÄr den erfarne utÞveren ble bedt om Ä slÄ hardt, sÄ var ikke det ment som straff eller hevn. Det harde slaget skulle illustrere hvilke normer som gjelder pÄ treningen. Helt fram til nÄ har hele situasjonen vÊrt ekstremt hÞykontektuell nÄr det gjelder kommunikasjonsformen.

Hele sekvensen ble avsluttet med en lavkontekst kommentar der budskapet ble direkte formidlet til den andre utĂžveren.

Indirekte utvisning

I denne fortellingen fra virkeligheten handler det om et utÞver som ble mer og mer arrogant og voldsom i takt med at ferdighetene og erfaringen Þkte. Han sÄ pÄ seg selv som overlegen i forhold til de andre utÞverne, og han var ikke redd for Ä vise det. Hele stemningen i dojoen endret seg i negativ retning nÄr han ankom.

I dette tilfellet valgte trenerne i klubben en indirekte lÞsning pÄ problemet. Forskerne som observerte dette, sÄ det samme mÞnsteret i lÞpet av en periode pÄ 9 mÄneder.

Hver gang vedkommende utÞver trente i dojoen valgte trenerne Ä instruere i lette og ganske ufarlige teknikker med lite kroppskontakt. Dette var teknikker der det var vanskelig Ä skade andre. Det var ogsÄ, ikke helt tilfeldig, teknikker den arrogante utÞveren absolutt ikke likte.

Etter hvert mÞtte den voldsomme utÞveren opp sjeldnere og sjeldnere, og mot slutten av den 9 mÄneder lange perioden, sluttet han helt og holdent Ä mÞte opp.

Denne mĂ„ten Ă„ indirekte utvise utĂžveren pĂ„, kan forsvares med tanke pĂ„ den klubbkulturen som fantes. Å pĂ„fĂžre andre smerte er i og for seg greit, men Ă„ skade andre er helt ugreit. NĂ„r vedkommende ved flere anledninger skadet andre utĂžvere, og samtidig ikke sĂ„ ut til Ă„ ville endre mĂ„ten Ă„ trene pĂ„, mente trenerne at de var i sin fulle rett til Ă„ justere innholdet i Ăžktene nĂ„r han var til stede.

En av utÞverne i klubben sa det pÄ denne mÄten: «Mesteren, sensei, utviser aldri noen fra klubben. Det har han aldri gjort. I stedet lar han dem slutte frivillig nÄr de finner ut at det er den beste lÞsningen.»

Det skal ogsĂ„ sies at sensei hadde forsĂžkt Ă„ veilede vedkommende pĂ„ en vanlig, japansk mĂ„te – nemlig via en tredjeperson. Det kunne for eksempel se slik ut:

En gang kastet den omtalte utÞveren en annen altfor hardt i matta. Da sa sensei til en som sto ved siden av ham og sÄ pÄ treningen: «Vi kan lÊre mye av hverandre, ikke sant?» Men det han egentlig mente var: «Det er ikke slik vi skal behandle hverandre pÄ trening.»

I Japan vil man omtrent for enhver pris unngÄ Ä si nei. Det finnes utallige mÄter Ä omgÄ det ordet pÄ. Dessuten er det viktig Ä unngÄ konflikt eller Ä pÄfÞre andre en fÞlelse av skam og skyld. Og i et sÄnt samfunn, gir denne mÄten Ä veilede noen pÄ, eller det Ä irettesette indirekte, mening.

HÞr en ting; forstÄ ti ting

I den japanske kulturen er det usagte gjerne mesteparten av budskapet. Det er ikke uten grunn at vi finner fĂžlgende ordtak eller lĂŠresetning i Japan:

«HÞr en ting, forstÄ ti ting.»
èš€ăˆă°ćă‚’ă—ă‚‹ (ichi ieba ju wo shiru).

Dette fungerer fint dersom begge er fra Japan, men de kan raskt by pÄ problemer dersom utlendinger som ikke deler den samme erfaringen kommer til Japan. I slike tilfeller er det vanskelig Ä forstÄ ti ting, nÄr du hÞrer en ting.

Statuere et skjult eksempel

Vold utenfor dojoen tĂ„lereres ikke noe sted. Dette er en helt grunnleggende regel overalt – uansett om det er snakk om en hĂžykontekst eller lavkontekst kultur. Derfor er det i denne historien ingen overraskelse at en hĂžyt gradert utĂžver som, i fylla, slo ned en uskyldig og tilfeldig person ble utvist. Det ville skjedd overalt i verden.

Det som derimot er overraskende, eller i alle fall annerledes, er hvordan dette ble kommunisert til de Ăžvrige utĂžverne i klubben.

Mange av utÞverne i klubben hadde lagt merke til at den aktuelle utÞveren ikke kom pÄ trening, men det var ingen som fortalte hvorfor. Det som derimot skjedde var at klubbens dojoregler plutselig ble utdelt til hver enkelt utÞver. De fikk altsÄ et ark med klubbens helt sentrale regler nedskrevet.

Dette hadde aldri skjedd tidligere. Fram til nÄ hadde klubbens medlemmer kun forholdt seg til de felles normene som sÄ Ä si satt i veggene. Enkelte av utÞverne mistenkte at utdelingen av disse reglene kunne ha noe Ä gjÞre med fravÊret til den hÞyt graderte utÞveren. Og det hadde de jo rett i.

PÄ direkte spÞrsmÄl til en av trenerne i klubben om reglene hadde noe Ä gjÞre med fravÊret til den hÞyt graderte utÞveren, fikk vedkommende et kort nikk tilbake. Men det kom aldri noen ytterligere bekreftelse eller beskjed.

UtĂžveren som hadde slĂ„tt ned en person, ble utvist av sensei, og han fikk eksplisitt og tydelig beskjed om det – akkurat som han ville fĂ„tt i en lavkontekst kultur. Resten av utĂžverne i klubben fikk beskjed pĂ„ en hĂžykontekst mĂ„te, nĂŠrmest indirekte, ved Ă„ motta et sett med dojo-regler.

Honne og tatemae

Honne betyr ditt sanne jeg. I Japan uttrykker man seg (heldigvis) relativt fritt pÄ hjemmebane og i private settinger. Da kan man senke garden og vÊre seg selv. Dette kalles honne.

Den antydende vÊremÄte preget av hÞykontekst kommunikasjon som japanere flest tyr til i det offentlige rom kalles tatemae. Tatemae er den fasaden folk bruker offentlig, og den kan gjerne gÄ pÄ tvers av de egentlige fÞlelsene man har. For oss i Vesten kan dette kanskje oppfattes som uÊrlig, men det er helt nÞdvendig i det japanske samfunnet der gruppa og den sosiale tilhÞrigheten er sÄ viktig.

Tips og triks

Men hvordan i alle dager skal du klare Ä lese lufta, lese situasjonen og i det hele tatt unngÄ misforstÄelser? Egentlig handler det om at du mÄ vÊre oppmerksom pÄ omgivelsene dine.

  • FĂžlg med pĂ„ kroppssprĂ„ket til de du har rundt deg. Se hva de andre gjĂžr, og gjĂžr mer eller mindre det samme som dem. Hvis du er pĂ„ en judotrening, og ingen andre kaster hverandre i matta, sĂ„ bĂžr heller ikke du gjĂžre det.

    Utenfor dojoen bÞr du vÊre oppmerksom pÄ bevegelser, ansiktsuttrykk og kroppssprÄk. FÞlg med! Mye av dette er ganske logisk. UnngÄ Ä stirre noen i Þynene, for det kan oppfattes aggressivt. Og slike rÄd er jo ikke akkurat fremmed for oss heller. Det er jo en grunn til at vi har uttrykk som «Ä stirre noen i senk».

    IfÞlge David Matsumoto, en professor i psykologi ved San Fransisco University, er det viktig Ä fÞlge med pÄ alle ikke-verbale hint som en rykning i Þyet, munnviken til samtalepartneren, stillheten som kan vÊre talende (for Ä si det sÄnn), alle varianter av smil.

    Dette er pÄ ingen mÄte unikt for Japan, men det som gjÞr det ekstra krevende er at denne mikrokommunikasjonen ikke fÞlges opp av direkte, men et antydende sprÄk.
  • FĂžlg med i japanske filmer og pĂ„ japansk tv. Der kan du se mye kroppssprĂ„k – uten at du trenger Ă„ bekymre deg for om du misforstĂ„r. Dessuten finnes det utrolig mye morsomt nĂ„r det gjelder sĂ„kalte japanske game show.
  • Det aller beste tipset er selvsagt Ă„ skaffe seg en god venn, for da fĂ„r du bĂ„de en trygg arena for Ă„ teste ut og Ă„ spĂžrre direkte om du lurer pĂ„ noe.
  • Bonus-tips: Det finnes faktisk en app der du kan Ăžve pĂ„ kuukiyomi. Det heter, ikke overraskende, Kuukiyomi. Spillet ble fĂžrst lansert i Japan pĂ„ japansk, men nĂ„ finnes det pĂ„ engelsk ogsĂ„. Du kan sjekke det ut selv her: iOS, Android, Switch, Playstation og Steam.

Helt til slutt

Ikke bekymre deg altfor mye over dette her. BÄde praksis og forskning viser at det er ganske stor takhÞyde nÄr det gjelder hvor mye som forventes av en utlending i Japan. Det er generelt enklere for en person fra en hÞykonteks-kultur og tilpasse seg en lavkontekst-person enn motsatt. Dessuten er det til og med slik at personer som er fÞdt og oppvokst i Japan gjÞr feil.

Men om du er i Japan, og har lyst til Ä prÞve, sÄ kan denne innsikten om det som ligger i luften kanskje bidra til Ä gjÞre oppholdet ditt enda mer interessant og spennende.

Kilder

đŸ’€ Kommentarer er stengt for dette innlegget.

Episode cover
Laster episode

JudoMania – judo, selvforsvar og kampsport
0