Sist oppdatert 12.03.2025.
Da Jigoro Kano lanserte Kodokan judo var dette noe nytt og annerledes for innbyggerne i Tokyo og i resten av Japan. Det moderne jujutsu-systemet, judo, hadde blitt utformet av en karismatisk skikkelse med pedagogisk utdanning, nemlig Jigoro Kano.
Kodokan judo skilte seg en god del fra andre kampformer, sÊrlig ved mÄten man trente pÄ. Ved Ä lage rammer og regler omkring treningen kunne Jigoro Kanos elever trene uten Ä skade seg i samme grad som utÞvere ved andre jujutsu-skoler. Dette ga judoutÞverne en stor fordel og en mye raskere framgang enn de som trente tradisjonell jujutsu.
Noe av det viktigste for Jigoro Kano, i tillegg til Ä benytte grunnleggende treningsprinsipper, var at utÞverne skulle behandles pÄ en skikkelig mÄte. Det var nemlig ikke alltid tilfellet for de som trente andre kampformer i Japan pÄ denne tiden. Jigoro Kano mislikte de skolene som ikke behandlet nybegynnere og andre utÞvere ordentlig. Han Þnsket Ä gi utÞverne en moderne, systematisk, Ändelig og pedagogisk ramme rundt treningen, for pÄ denne mÄten Ä skape harmoniske mennesker. Disse ambisjonene skulle senere gi Jigoro Kano bÄde nasjonal og internasjonal anerkjennelse.
Noen av instruktĂžrene ved jujutsu-skolene i Japan stolte ikke pĂ„ Jigoro Kanos hensikter, og de likte ikke den retningen han hadde valgt med sin skole â Kodokan. De trodde at de tradisjonelle kampformene sto i fare for Ă„ forsvinne dersom denne nymotens judo fikk gjennomslag hos folk. I tillegg mente de at Kano hadde helt urealistiske mĂ„l, og at judo ikke hadde noe for seg i reelle kamper. PĂ„ bakgrunn av dette utfordret de stadig vekk Jigoro Kano og hans studenter til kamp.
Kodokan shitenno
Jigoro Kano mottok sÄ Ä si daglig utfordringer som dette i sin dojo i Kojimachi i Fujimicho-delen av Tokyo. I 1883 hadde Kano sluttet Ä delta aktivt i kamper mot de som kom til Fujimicho dojo for Ä teste sine ferdigheter mot den store mesteren. Han overlot denne oppgaven til sine elever som villig vekk feide mattene med utfordrerne. Blant Jigoro Kanos elever var det fire utÞvere som skilte seg ut fra de andre pÄ grunn av sine ferdigheter og sin dedikerte holdning til trening og judo. Disse ble kjent som Kodokan Shitenno, eller Kodokans voktere. Begrepet er velkjent i Japan, og det er knyttet til buddhistisk tro. I judosammenheng var de fire vokterne:
Kodokan Shitenno bidro i stor grad til at Kodokan judo etterhvert vant ĂŠre og respekt over hele Japan. Ikke bare var de dyktige judoutĂžvere, men de var ogsĂ„ ĂŠrlige og respekterte menn â et ideal Jigoro Kano Ăžnsket skulle stĂ„ sentralt i judo, eller rettere sagt vĂŠre et naturlig resultat av judotreningen.
Kodokan shitenno
Grunnprinsippene i judo Seiryoku Zenâyo (maksimal effektivitet) og Jita Kyoei (gjensidig fortjeneste) viser tydelig hvordan Kano mente at judo var mer enn bare en kampform. Jigoro Kano mente at judo kunne brukes som et middel for Ă„ skape den nye og moderne Meiji-mannen, en person som kunne tilfĂžre nasjonen og verden positive impulser. Men alle disse edle tankene ville virke meningslĂžse dersom judo ikke kunne stĂ„ imot presset fra jujutsu-skolene. Kunne virkelig Kanos judo hamle opp med de tradisjonsrike jujutsu-skolene? I 1886 skulle Japan fĂ„ vite svaret pĂ„ dette spĂžrsmĂ„let. Da arrangerte nemlig Tokyo Metropolitan Police Station en rekke konkurranser mellom judo- og jujutsu-utĂžvere i Tokyo.
Tokyo Metropolitan Police Station
Tokyo Metropolitan Police Station ble etablert i 1874, og det var tilholdsstedet til den fĂžrste reelle politistyrken i Japan etter moderne mĂ„lestokk. Opprinnelig var mange av politibetjentene tidligere samuraier som var vant til intens kampsporttrening. Men etter hvert ble det rekruttert stadig flere politimenn uten sĂŠrlig kampsporterfaring. Behovet for et kampsportsystem man kunne trene pĂ„ â uten Ă„ skade seg â vokste raskt.
Politistyrkene hadde opprinnelig trent mest pÄ kenjutsu. à rsaken til dette var blant annet at politistyrkene var bevÊpnet med sverd, og at den fÞrste lederen for styrkene var en tidligere sverdtrener, Kawaji Toshiyoshi (1836-1879).
Tokyo Metropolitan Police Station ansatte etter hvert stadig flere trenere som hadde bakgrunn fra jujutsu-skoler. Trenerne skulle instruere politistyrkene i hele Tokyo-omrÄdet. Kampformen de benyttet fra og med januar 1883 var jujutsu. I lÞpet av mars 1883 mottok de mange sÞknader fra ulike jujutsu ryu (skoler) om muligheten for Ä trene politiet. Selv om jujutsu viste seg Ä vÊre effektivt for politiet, mente Mombusho (Utdanningsministeriet) at kampformen ikke egnet seg for undervisning, sÄ man var stadig pÄ jakt etter mindre voldsomme teknikker for Ä kontrollere de kriminelle, ikke fÞrst og fremst av hensyn til de kriminelle, men heller for Ä kunne trene uten Ä skade seg. Man valgte blant annet ut trenere fra disse skolene:
- Totsuka-ha Yoshin-ryĆ« (Terushima Taro, Nishimura Sasasuke med flere) – dette er en av de fĂ„ skolene som skal ha vunnet over Jigoro Kanos utĂžvere i kamp.
- Sekiguchi-ryƫ (Naka Danzo, Hisatomi Tetsutaro med flere)
- Shinto ryu (Nakamura Hansuke og Uehara Shogo)
- Kito ryu (Okuda Matsugoro)
- Takenouchi San-to ryu (Samura Masaaki)
- Takenouchi ryu
- Tenjin Shinyo ryu
- Shinkage ryu
- Shinmel Sakkatsu ryu
- Yagyu Shingan ryu
Det er ikke enkelt Ä finne fram til hva de ulike jujutsu-skolene egentlig het, og hvilke utÞvere som trente hvor og til hvilken tid. Flere av utÞverne er oppfÞrt pÄ ulike skoler, og enkelte av skolene endrer navn helt eller delvis. Det er uansett et poeng av det ble hentet trenere fra mange ulike skoler og retninger, og at de disse til sammen sÞrget for Ä utvikle et system av teknikker som ble brukt i opplÊringen av politiet.
Politiet trente pÄ judo og jujutsu parallelt fram til andre verdenskrig. Etter krigen begynte man Ä spesialisere treningen, og et eget system med arrestasjonsteknikker og avvÊpningsteknikker ble utviklet, taiho jutsu. (En del av disse teknikkene minner om teknikker vi inner i kataen Kodokan Goshin Jutsu.)
Selv om jujutsu viste seg Ä vÊre effektivt for politiet, mente Mombusho (Utdanningsministeriet) at kampformen ikke egnet seg for undervisning. Til det var den altfor brutal. Derfor ble jujutsu aldri obligatorisk i skolen. I tillegg til dette var det helt klart at Jigoro Kano hadde stor innflytelse blant medlemmene i Mombusho. Han var kunnskapsrik, hadde politisk teft, kunne mye om bÄde kampformer og utdanningssystemet i Japan, og var positiv til impulser fra utlandet. Han hadde ogsÄ mange mektige venner bÄde i politikken og i kampsportverdenen (Dai Nippon Butoku Kai).
Tokyos 5. nasjonale politisjef inviterte, pÄ slutten av 1880-tallet, til en rekke konkurranser mellom jujutuka og judoka. Den fÞrste av disse konkurransene var offisielt ment Ä skulle Êre politifolk som dÞde under et opprÞr i 1877. Det er altsÄ ikke slik at det kun var én turnering, men det var mange. Enkelte kilder oppgir opp til 15 slike konkurranser. I flere av dem vant de tradisjonelle jujutsu-skolene.
Den historiske begivenheten fant sted i Tokyo. UtĂžvere fra Kodokan-instituttet skulle mĂžte de beste jujutsu-utĂžvene i Japan â Totsuka-ha Yoshin-ryĆ« jujutsu-mestere mot Kodokan judoka. Dersom judoutĂžverne tapte ville det bety et stort tilbakeskritt for judo som hadde hatt en enorm vekst siden Kodokan ble grunnlagt av Jigoro Kano i 1882.
Jigoro Kano valgte 15 (tallet varierer noe i ulike kilder) av de beste utÞverne sine, men han var bekymret. I dagboken skrev han at han var svÊrt usikker pÄ hva resultatet av kampene ville bli:
Totsukas gruppe besto av hĂžyt respekterte og kraftfulle utĂžvere, og de var alle meget rutinerte. (âŠ) Mine egne trenere fra Teshin Shinyo-ryo og Kito-ryo sto nesten bokstavlig talt med ryggen mot veggen da de skulle mĂžte mesterne i jujutsu fra Totsuka-ryu. MĂžtet fant sted i Shogunatens Kornushu-dojo.
Jigoro Kano
Man kan i enkelte skrifter fÄ et inntrykk av at disse kampene nÊrmest var for krig Ä regne, men flere kilder legger vekt pÄ at motsetningene ikke var sÄ alvorlige som noen skal ha det til.
PĂ„ dette bildet poserer for eksempel flere at lederne for de ulike jujutsu-skolene sammen. Blant annet sitter Totsuka Eibi ved Jigoro Kanos venstre side. Totsuka var lederen for den skolen Kanos utĂžverne konkurrerte mot i kampene som fant sted i regi av Tokyo Metropolitan Police Station.
Det er ogsÄ vanskelig Ä finne helt klare kilder nÄr det gjelder hvilke utÞvere som mÞtte hverandre fra gang til gang. Referatene finnes ikke, og notisene i samtidige aviser er sparsommelige med detaljer. Var det de samme utÞverne hver eneste gang? Og var det egentlig judo mot jujutsu? PÄ denne tiden var judo i sin spede begynnelse, og kampformen var nok en del annerledes enn moderne judo. Dessuten hadde flere av Jigoro Kanos beste utÞvere solid erfaring med jujutsu. Uansett er det ingen tvil om at kampene fant sted, og det er heller ikke tvil om hvilken skole som gikk seirende ut av kampene. Mange av kampene foregikk sannsynligvis 11. juni 1886.
Den utrolige kampen â 11. juni 1886
Det er ingen tvil om at utĂžverne til Jigoro Kano var gode. Shitenno var eksepsjonelt gode. Men de skulle mĂžte de aller mest fryktede utĂžverne i Japan. Dette kunne bli stĂžrste utfordring Kodokan judo noensinne hadde mĂžtt. Likevel vant utĂžverne fra Kodokan en klar sammenlagt seier. Av 15 kamper tapte de bare to og en endte uavgjort â resten av kampene ble vunnet pĂ„ en overbevisende mĂ„te.
I fÞlge reglementet man hadde blitt enige om pÄ forhÄnd, kunne man fÄ ippon (1 poeng) for godkjente kast, kvelinger, holdegrep eller armlÄser. Kravet til teknikkene var at de ville ha overmannnet en motstander fullstendig i en reell kampsituasjon.
Kamptiden var det opp til dommeren Ä bestemme. Dette var helt vanlig i kampformer pÄ denne tiden. Vanligvis ville det si at man kjempet til en av utÞverne ga seg av ren utmattelse, eller til dommeren stoppet kampen og ga seieren til den som var klart overlegen.
Noen mener at reglene favoriserte utÞverne fra Kodokan fordi en god del av de vanlige jujutsu-teknikkene som ble trent rundt omkring var forbudt. Dette gjaldt for eksempel spark og slag. Flere av leddlÄsene var ogsÄ forbudt. Dessuten ga poengsystem god uttelling for kastteknikker, og dette ville favorisere judoutÞverne, mente mange.
Tsunejiro Tomita
Tsunejiro Tomita var den aller fÞrste eleven pÄ Kodokan. Han ble medlem allerede i 1882. At Tomita var en talentfull utÞver hadde faren til Jigoro Kano oppdaget tidlig, og den unge utÞveren kom til Tokyo som Kano-familiens gjest. Tomita ble raskt en betrodd mann pÄ Kodokan, og sammen med Jigoro Kano drev han Kodokan de fÞrste Ärene. Han var regnet for Ä vÊre en pliktoppfyllende og flink utÞver og trener.
Tsunejiro Tomita (1865-1937)
Tomita fikk ansvaret for utviklingen av judo for kvinner i Japan. Dette var et ansvar han tok pÄ alvor, og takket vÊre han fikk kvinnene etter hvert innpass i det strenge kampformmiljÞet i Japan. Tsunejiro Tomita var ogsÄ en periode i USA for Ä promotere judo der. (SÞnnen hans het Tsuneo Tomita, og han forfattet fortellingen om Sugata Sanshiro, som senere ble filmatisert av Akira Kurosawa.)
Kampen hans mot jujutsu-utĂžveren Hansuke Nakamura er beskrevet i mange kilder. Kort fortalt vant Tomita over den mye stĂžrre Nakamura. Teknikkene han brukte var blant annet tomoe-nage, hiza-guruma og gyaku-juji-jime.
Yoshitsugu Yamashita
Den fĂžrste kampen var mellom Yoshiaki Yamashita fra Kodokan og Taro Terushima fra Totsuka Yoshin. Begge var omtrent like store, og i forhold til den jevne japanske mannen, var de litt stĂžrre enn gjennomsnittet. Terushima var litt eldre enn Yamashita.
Yoshitsugu Yamashita (1865-1935)
Yamashita begynte Ä trene pÄ Kodokan i 1884, sÄ han hadde ikke trent judo i mer enn et par Är, men han hadde som mange andre trent jujutsu fÞr han begynte med judo pÄ Kodokan. Dessuten hadde han erfaring fra regelrette slÄsskamper i Tokyos bakgater. (Det samme gjaldt for Saigo Shiro og Sakujiro Yokoyama.)
Yoshiaki Yamashita var kjent som en hardtarbeidende judoka. MÄlet hans var Ä gÄ minst 10 000(!) kamper i Äret. Det er omtrent 30 kamper hver dag. Han var pÄ mange mÄter Jigoro Kanos favorittutÞver, sÊrlig nÄr teknikker med utgangspunkt i de gamle jujutsuformene skulle demonstreres, og han reiste land og strand rundt for Ä vise den nye kampformen, judo, sammen med Kano.
Yamashita var med pĂ„ Ă„ introdusere judo for det amerikanske samfunnet. Det er sĂŠrlig omtalt at han trente sammen med den amerikanske presidenten, Theodore Roosevelt. Med til USA var ogsĂ„ kona hans, Fude, som var en habil judoutĂžver, og sammen underviste de kvinner og barn i judo. Yamashita var ogsĂ„ den fĂžrste som mottok 10. dan. Dette skjedde posthumt – altsĂ„ etter hans dĂžd i 1935.
Det var altsÄ ingen hvem som helst som Äpnet ballet for judolaget til Jigoro Kano.
Terushima startet kampen med en o-uchi-gari. Yamashita klarte Ä blokkere forsÞket til Terushima, og svarte med en perfekt hiza-guruma. Resten av kampen foregikk pÄ bakken, sannsynligvis fordi jujutsu-utÞveren, Terushima, mente han hadde stÞrre muligheter til Ä vinne der. SÄnn ble det ikke, kampen var jevn, og til slutt dÞmte dommeren et uavgjort resultat. (Andre kilder pÄstÄr at Yamashita vant sin kamp pÄ en overbevisende mÄte.)
Yoshigutsu Yamashita begynte Ä trene pÄ Kodokan i 1884, og han var kjent som en hardtarbeidende judoka. MÄlet til Yamashita var Ä gÄ minst 10000(!) kamper i Äret. Han var pÄ mange mÄter Jigoro Kanos favorittutÞver, sÊrlig nÄr teknikker med utgangspunkt i de gamle jujutsuformene skulle demonstreres, og han reiste land og strand rundt for Ä vise den nye kampformen sammen med Kano.
Yamashita ble regnet for Ă„ vĂŠre den som kunne mest om kata blant alle judoutĂžvere i Japan.
Yamashita var med pÄ Ä introdusere judo for det amerikanske samfunnet. Det er sÊrlig omtalt at han trente den amerikanske presidenten, Theodore Roosevelt, i judo. Med til USA var ogsÄ kona hans, Fude, som var en habil judoutÞver, og sammen underviste de kvinner og barn i judo. Yamashita var ogsÄ den fÞrste som mottok 10. dan (etter sin dÞd i 1935).
Shiro Saigo
Den tredje kampen finnes det mange ulike omtaler av. Kampen gikk mellom Shiro Saigo fra Kodokan og Entaro Kochi fra Totsuka. Kochi skal ha vÊrt mye stÞrre og tyngre enn Saigo, og noen har beskrevet det som en kamp mellom et barn og en voksen. Noen kilder oppgir stÞrrelsen til Saigo som 159 cm hÞy og 58 kg tung. Selv om Saigos tekniske nivÄ og judo-ferdigheter var velkjent, var det ingen som sÄ for seg at han kunne overvinne den mye stÞrre motstanderen sin. Men Saigo kjempet godt, kampen var jevn og initiativet bÞlget fram og tilbake mellom de to utÞverne.
Saigo Shiro (1866-1922)
I begynnelsen av kampen virket Saigo usikker, og det er ikke sÄ rart. Motstanderen hans startet friskt med Ä kaste Saigo hÞyt opp i lufta. Han brukte ulike former for hoftekast, men pÄ utrolig vis klarte Saigo gang pÄ gang Ä snu seg rundt i lufta eller lande pÄ knÊrne. Saigo prÞvde Ä svare med en tomoe-nage.
Det gikk flere minutter, men ingen av utĂžverne kom noen vei med forsĂžkene sine. Etter hvert begynte Kochi Ă„ bli sliten, mer sliten enn Saigo. Saigo klarte Ă„ trekke Kochi ut av balanse, deretter spant Saigo den godeste Kochi rundt som i liten sirkel. Senteret i sirkelen var Saigos tanden, eller tyngdepunkt.
Det gikk et sus gjennom forsamlingen: âDet er Saigos yama-arashi!â Mange hevdet at ingen andre kunne utfĂžre denne teknikken like godt. Uansett, dette var Saigos favoritteknikk – tokui-waza.
Yama-arashi betyr noe sÄpass poetisk som «storm pÄ fjellet», og teknikken ligner pÄ varianter av hane-goshi og uchi-mata. Det finnes ingen film eller bilder av Saigo som viser sin versjon av teknikken, sÄ derfor er det usikkert om dagens versjon er den samme som han benyttet seg av.
Den mye stÞrre Kochi falt i bakken med et bra! Han reiste seg etter hvert opp igjen, men var Þr i hodet og virket svimmel. Kochi angrep Saigo, og Saigo forsÞkte Ä kontre med en feiing (noen kilder sier o-soto-gari, andre sier o-uchi-gari). Feiingen var mislykket, men Saigo klarte Ä snu seg rundt Ä utfÞre en ny yama-arashi. Dermed gikk Entaro Kochi i bakken nok en gang. Publikum kunne merke kraften i teknikken der de satt. Denne gangen ble Kochi liggende pÄ bakken og riste pÄ hodet. Dommeren stanset kampen.
Shiro Saigo hadde vunnet en viktig seier for Kodokan, ikke minst fordi kampen hadde vist at Jigoro Kanos idé om at den lille kan vinne over den store, holdt vann.
Sakujiro Yokoyama
Sakujiro Yokoyama var en kraftig bygd mann â mye stĂžrre enn gjennomsnittet pĂ„ denne tiden. Tallenes tale viser at han var omtrent 169 cm hĂžy og 95 kg da han var 26 Ă„r. Han var viden kjent for sine sterke, effektive og sterke teknikker. Han ble etter hvert lederen for judotreningene pĂ„ Kodokan-senteret i Tokyo, og han fikk derfor stor betydning for utviklingen av judo i Japan.
Sakujiro Yokoyama (1864-1914)
Sakujiro Yokoyama mÞtte Hansuke Nakamura i et historisk oppgjÞr som satte begge utÞveres dyktighet, erfaring og taktiske egenskaper pÄ store prÞver. Hansuke var en av de store mesterne pÄ Shintoh-ryu, og han var stor pÄ mange mÄter⊠Hansuke var 176 cm hÞy og veide 94 kg. I Japan var han nÊrmest for en kjempe Ä regne. Hansuke ble kalt for den tÞffeste mannen i Japan, og det ble sagt at han kunne henge med et tau rundt halsen i et tre uten Ä fÞle smerte. Dette var altsÄ ikke en sÊrlig lystig situasjon for Kodokans utÞver, Sakujiro Yokoyama. (Egentlig mÞtte han jo bare en pÄ sin egen stÞrrelse.)
De to kjempet med alle teknikker de kunne. Kampen varte i 55 minutter uten at noen hverken ga eller tok poeng. Til slutt mÄtte dommeren (Hisatomi Tetsutaro, Sekiguchi ryu) dele seieren mellom de to utÞverne. Sakujiro Yokoyama bukket mot sin verdige motstander, og gikk deretter utslitt av matten. Det hadde vÊrt tidenes mest nervepirrende og spennende kamp. Selv om Kodokan hadde vunnet flertallet av kampene var Yokoyama skuffet.
Veien videre
Selv om det ble avholdt flere konkurranser mellom Jigoro Kanos judoka og utÞvere fra ulike jujutsuskoler, og det viste seg at resultatene fra disse kunne variere med tanke pÄ hvem som gikk seirende ut, sÄ fikk stadig flere sansen for judooprinsippene i Kodokan judo.
Kodokan judo ble etterhvert den viktigste kampformen i Japan. Jigoro Kano ble en respektert mann fordi han alltid var villig til Ä hÞre pÄ og lÊre av andre mestere. Til gjengjeld hjalp Kano andre skoler med mange utviklingsprosjekter.
Kodokan judo ble etterhvert den viktigste kampformen i Japan. NĂ„r det gjelder de aktuelle kampene er det viktig Ă„ ha med seg at de fleste judoutĂžverne var svĂŠrt erfarne jujutsuka ogsĂ„. I tillegg blir det hevdet at reglene favoriserte judoutĂžverne ved at spark og slag ikke var tillatt. Det var heller ikke lov Ă„ bruke leddlĂ„ser â noe som mĂ„ ha vĂŠrt frustrerende for jujutsu-utĂžverne. Rene kast medfĂžrte seier, og det bĂžr ha vĂŠrt en stor fordel for Kodokan.
Noen Är etter den viktige turneringen i 1886, skjedde det noe som Jigoro Kano satte meget stor pris pÄ. Kano reiste til Chiba for Ä demonstrere judo-prinsipper sammen med noen av hans egne utÞvere, blant disse var Teisuke Nishimura. Shiro Saigo var opptatt med en runde randori da Eimi Totsuka stilte seg ved siden av Kano. Han var nÄ blitt jujutsu-instruktÞr hos politiet i Chiba. Kano og Totsuka hilste respekfult pÄ hverandre, bÄde som tidligere motstandere og nÄ respekterte, kloke mestere.
Eimi tok en pause fra samtalen med Kano, for Ă„ se pĂ„ Saigo. Kanskje tenkte han pĂ„ den historiske kampen Saigo hadde kjempet med Entaro Ukiji, Totsuka sa til Kano: âDet (Shiro Saigo) er en stor person â synes jeg.â âDa jeg hĂžrte disse ordeneâ, skriver Kano, âble jeg sĂ„ rĂžrt⊠Da jeg hĂžrte Totsuka si dette om Saigo kunne jeg ikke tro mine egne Ăžrer. Selv om det har skjedd mye i mitt liv, er dette det minnet et av de jeg verdsetter mest.â
I Ă„rene som fulgte blomstret judo, og Kodokan Shitenno fĂžrte sine prinsipper og tradisjoner videre til de neste judogenerasjoner. Sakujiro Yokoyama fikk ĂŠren av Ă„ trene den legendariske mesteren Kyuzo Mifune, 10. dan. Yokoyama dĂžde i Taisho Gannen i 1912, bare 49 Ă„r gammel. Yoshitsugu Yamashita ble tildelt Kodokans fĂžrste 10. dan etter hans dĂžd i 1935. Tsunejiro Tomita ble 73 Ă„r. Han ble utnevt til trener med spesielt ansvar for kvinnenes judo i 1893. Hans sĂžnn, Tsuneo Tomita forfattet novellen Sugata Sanshiro som handlet om livet til Shiro Saigo. Denne novellen ble senere til en film. Filmen ble lagd av den da ukjente og uerfarne filmskaperen Akira Kurosawa.
Det blir sagt at Jigoro Kano aldri senere fikk se noen som kunne mĂ„le seg med âKodokan shitennoâ. I oktober 1930 var Kano gjest pĂ„ en demonstrasjon av Morihei Ueshibas nye kampform â aikido. Ueshiba hadde i store trekk lĂŠrt sine teknikker hos Daito-ryu av mesteren Sokaku Takeda, som i sin tur var elev hos Tanomo Saigo. Kanskje Kano tenkte pĂ„ Shiro Saigos (Tanomo Saigos adopterte sĂžnn) vakre teknikker da han sĂ„ oppvisningen. Jigoro Kano sa fĂžlgende om oppvisningen: âDette (aikido) er etter min oppfatning hvordan judo burde vĂŠre!â Jigoro Kano ble sĂ„ imponert over det han sĂ„ demonstrert at han anbefalte en av sine beste elever, den 23 Ă„r gamle Minoru Mochizuku, Ă„ begynne med aikido.
Legg igjen en kommentar