Sist oppdatert 08.05.2025.
Judogi (æéç eller æéèĄŁ) er navnet pĂ„ drakten man bruker nĂ„r man trener og konkurrerer i judo. Hvis du er pĂ„ en judotrening eller snakker med folk som trener judo, vil du ogsĂ„ hĂžre at de omtaler en judogi som gi eller drakt. Kanskje noen ytterst fĂ„ sier dogi.
En judogi bestĂ„r av to deler i tillegg til et belte (obi). Jakken (uwagi) er designet som en tradisjonel kimono. Kimono betyr rett og slett ânoe Ă„ ha pĂ„ segâ. En uwagi er som regel lagd av et solid bomullsstoff, og den kan vĂŠre ganske tung.
Judojakken er vevd slik at den skal tĂ„le alle riving og sliting som skjer i lĂžpet av en treningsĂžkt. En normal judojakke er â med god grunn â dobbelt sĂ„ tjukk som en karatejakke. En karatedrakt hadde lett blitt Ăždelagt â selv pĂ„ et nybegynnerparti i judo.
Det er viktig at man tar pĂ„ seg jakken pĂ„ ordentlig mĂ„te. Det venstre jakkeslaget skal dekke det hĂžyre â ikke motsatt. Hvis man gjĂžr det omvendt er den symbolske betydningen i Japan at den som bĂŠrer jakken er dĂžd.
Buksen (zubon) er ikke like tung som jakken, men den alltid ekstra stoff foran pÄ knÊrne. Mange konkurransedrakter er til og med forsterket pÄ hele framsiden av buksebena. Judobuksen er ganske smal i forhold til for eksempel aikidodrakten. Man kan heller sammenligne den med en karatebukse.
BlÄ og hvit judogi
I konkurranser skiller man mellom judoutĂžverne ved hjelp av to distinkte farger pĂ„ judodraktene – blĂ„ og hvit. Det var judolegenden Anton Geesink som offisielt foreslo at man skulle bruke to ulike farger pĂ„ judogien. Det skjedde i 1986 pĂ„ en IJF-konferanse i Maastricht. Ideen var at det skulle vĂŠre enklere for tilskuerne Ă„ se forskjell pĂ„ utĂžverne.
Judodraktens historie
PÄ samme mÄte som Jigoro Kano og judo var de fÞrste som tok i bruk beltesystemet, var det ogsÄ i judo at man fÞrst begynte Ä bruke de karakteristiske hvite draktene som etter hvert har blitt karakteristiske for all kampsport fra Japan.
Utgangspunktet for designet av judodrakten er den tradisjonelle kimonoen som dukket opp i lĂžpet av Heian-perioden (794 – 1185) i Japan, altsĂ„ lenge fĂžr bĂ„de Tokugawa-shogunatet og Meiji-epoken som vi ofte tenker pĂ„ i judosammenheng. I lĂžpet av Heian-perioden ble det utviklet en ny mĂ„te Ă„ sy kimonoer pĂ„. TĂžysstykkene ble kuttet i rette linjer, altsĂ„ nĂŠrmest det motsatte av Ă„ skreddersy et plagg. Dermed trengte ikke de som lagde kimonoer Ă„ bry seg nevneverdig med stĂžrrelser og kroppsfasongen til de som skulle bruke klĂŠrne.
Et slikt snitt gjorde det ogsÄ enklere Ä kle seg i lag pÄ lag med stoff av ulike tykkelse og kvalitet. Dermed ble det enklere Ä ta hensyn til Ärstider og temperaturer. Snitt og design var i hovedtrekk det samme uansett hvilket samfunnslag man tilhÞrte, men nÄ begynte man Ä angi farger for Ä markere hvilken politisk klasse man var en del av. Videre fram mot 1500-tallet ble kimonoene stadig mer fargerike, og siden krigerne kledde seg i farger som representerte lederne, var slagmarken svÊrt sÄ fargerik.
Edo-perioden og Tokugawa-shogunatet
I Edo-perioden (1600-1868) hersket Tokugawa-familien i Japan. Samuraiene i hver region kunne kjennes igjen ved hjelp av fargene og modellene pÄ uniformene de bar. Uniformene besto av en kimono uten ermer (kamishimo), og en hakama, et par bukser som lignet et delt skjÞrt.
I lÞpet av Meiji-perioden (1868-1912) ble Japan pÄvirket av kulturer i Vesten, og kanskje spesielt den britiske og amerikanske. Regjeringen oppfordret folk til Ä ta i bruk amerikanske vaner og klesstil, og det offisielle Japan mÄtte bruke dress og slips i alle sammenhenger.
Jigoro Kanos judogi
Det var altsÄ i denne perioden Jigoro Kano sÞrget for Ä tilpasse den tradisjonelle kimonoen slik at den ble mer slitesterk og dermed kunne tÄle den rÞffe behandlingen pÄ en judotrening. PÄ begynnelsen av 1900-tallet, i 1906, fikk man den fasongen man kjenner i dag med lange ermer og bukser pÄ judodrakten.
Ikke minst handlet tilpasningen om Ä ta i bruk tÞystykker lagd ved hjelp av en mÄte Ä forsterke tekstilene pÄ som kalles sashiko. Moderne judodrakter veves gjerne pÄ to forskjellige mÄter, og her tenker vi altsÄ fÞrst og fremst pÄ judojakka: sashiko pÄ den Þvre delen, og hishisashi pÄ den nedre delen. Uten Ä bli for teknisk, sÄ kan sikkert de fleste av oss nikke gjenkjennende til at judojakker ofte har for ulike typer veving Þverste og nederst.
Kilder
- Goltz, Gary (2021). Judo Blog: Evolution of the Judo Gi, Black Belt Magazine
- Karst, Gaëtan (2019). The story of the iconic Judogi, KuSakura
Legg igjen en kommentar