Sist oppdatert 06.04.2023.
De av dere som trener kampformer, spesielt fra Japan, har nok en viss oppfatning av hva en kata er, hvordan den kan se ut, og hvorfor man trener pĂ„ kata – i alle fall i kampformer.
Kata har stor betydning i japansk kultur og historie, og ulike former for kata kan man finne pÄ mange arenaer som for eksempel i arkitektur, skriving, etikette og krigskunst.
Fenomenet kata er fullstendig integrert i den japanske mÄten Ä tenke pÄ. Det japanske idealet om at ting skal vÊre enkelt, effektivt, harmonisk, rent og mykt gjelder sÄ absolutt for kata. IfÞlge noen kilder er kata rett og slett en del av alle daglige aktiviteter.
Kata oversettes gjerne med ordet «form», men dette ordet brukes i liten grad i dagligtalen, og derfor kan begrepet kanskje skape mer usikkerhet og forvirring enn oppklaring. Andre begrep som «mal», «mĂžster» eller «stil» kan ogsĂ„ brukes. Kata brukes ogsĂ„ for Ă„ beskrive en «holdning» eller «stilling».
Hvordan ser en kata ut i de japanske kampformene?
Kata er en grunnleggende treningsmetode i de fleste kampformer fra Asia, og i alle fall fra Japan. I mange av de gamle skolene, uansett hvilke kamp- eller kunstform man snakker om, sÄ er kata selve kjernen eller kjennetegnet pÄ den aktuelle skolen. Alle de ulike skolene, ruy som det kalles pÄ japansk, har sine sÊregne kataer.
Ăn mĂ„te Ă„ forklare kata pĂ„ er ved Ă„ beskrive den som en forhĂ„ndsavtalt koreografi der utĂžverne viser ulike mĂ„ter Ă„ angripe og forsvare seg pĂ„. Noen kaller derfor kata for en kampforms grammatiske system, mens resten av treningsformene, og spesielt sparring eller randori – i judo – kan kalles det vanlige sprĂ„ket eller dagligtalen.
Men kata er selvsagt mer enn en koreografi. I lÞpet av en kata viser enten én eller, noen ganger, to, og i judo, sÄ Ä si alltid to, utÞvere grunnleggende teknikker og prinsipper pÄ en helt bestemt mÄte. Det er strenge krav til hvordan dette skal vises. Teknikker, retninger, hilsing og omtrent hver eneste lille bevegelse er nÞye bestemt pÄ forhÄnd. Samtidig skal det ikke vÊre en mekanisk koreografi der man beveger seg pÄ en ikke-realistisk mÄte. Teknikker, balansebrudd og bevegelser skal vÊre resolutte, direkte og realistiske.
Dette er pĂ„ ingen mĂ„te enkelt, og i judo mĂžter man ikke kravet om Ă„ vise kata fĂžr man nĂŠrmer seg svart belte. Et poeng i judosammenheng – i tillegg til det jeg har nevnt – er at man i kata kan trene pĂ„ det vi gjerne omtaler som farlige teknikker. Det er faktisk teknikker i judo som kun brukes i kata.
Jigoro Kano og kata
Jigoro Kano lÊrte bÄde kata og randori pÄ Kito-ryu og Tenjin Shinyo-ryu. Dette er to kampsport-skoler som hadde stor pÄvirkning pÄ hvordan judo ser ut. Kano mente at begge treningsformene var en naturlig del av judo.
Kata er grammatikken, mens randori er selve skriveprosessen.
Jigoro Kano
Det er ingen kilder som sier noe tydelig om hva Jigoro Kano mente om forholdet mellom fri trening og kata. Men at begge deler var en nÞdvendig og naturlig del av treningen er det helt sikkert at han mente. IfÞlge Jigoro Kano kata en kjerneaktivitet i judo. Kata skulle ikke vÊre noe man trente i tillegg, men det skulle vÊre en viktig del av selve judotreningen. Trengte man Ä Þve litt mer pÄ teknikk, sÄ var kata mÄten Ä gjÞre det pÄ.
I 1899 skrev Jigoro Kano for eksempel det fĂžlgende i en artikkel i magasinet Kokushi. Der forklarte han at judoinstruksjon bĂžr deles inn i fire likeverdige deler. De to fĂžrste handler om den fysiske treningen:
- Fri trening (randori)
- Form (kata)
Og de to neste handler om den mentale og Ă„ndelige treningen:
- Leksjoner (kogi)
- Dialog (mondo)
I tillegg har ledende trenere pĂ„ Kodokan etter hvert lagt til konkurranse (shiai) som et femte element i treningen, men det nevnte altsĂ„ ikke Jigoro Kano i utgangspunktet. Det betyr ikke at han ikke sĂ„ pĂ„ konkurranse som viktig, men det var ikke en nĂždvendig del av treningen – etter hans mening.
Allerede er er det lett Ä se at fokuset er annerledes i den opprinnelige judoen enn i den moderne idrettsversjonen. I idrettsversjonen er shiai mÄlet med treningen, mens i den klassiske judoen er shiai én av fem treningsformer som skal hjelpe utÞverne Ä oppnÄ judoens ultimate mÄlsetning om Ä utvikle seg til nytte for hverandre og en aktiv samfunnsborger.
I vÄre dager har katatrening fÄtt Þkt oppmerksomhet, men det kan jo vÊre greit Ä stoppe opp litt for Ä spÞrre seg om hvorfor det er slik? Har fokuset pÄ kata-konkurranse overtatt for fokuset pÄ judoens opprinnelige idé? Trener man kata for Ä utvikle egen judoteknikk, for Ä bli mer bevisst pÄ judoens grunnleggende prinsipper, eller trener man kata kun for Ä oppnÄ en beltegrad? Er det slik at konkurranser i kata er det som lokker utÞvere til Ä prÞve seg pÄ kata? Og er ikke egentlig konkurranser i kata en stor selvmotsigelse?
Kata i judo
I utgangspunktet var katatrening et praktisk nÞdvendighet i judo. Det skrev i alle fall Jigoro Kano i magasinet Sakko i 1927. Her forklarer han at siden judointeressen vokste raskt, sÄ ble det umulig for ham Ä undervise alle utÞverne personlig. I tillegg rakk han ikke Ä utdanne tilstrekkelig med trenere til at kvaliteten pÄ hver Þkt ble god nok.
Hovedgrunnen til at kataene ble utviklet var pÄ grunn av det stadig Þkende antallet elever pÄ Kodokan. Det ble umulig Ä undervise alle elevene individuelt slik jeg kunne de fÞrste Ärene, og det ble nÞdvendig Ä utvikle et system der mange elever kunne undervises samtidig.
Jigoro Kano
Gjennom Ä trene pÄ kata i judo kan utÞverne lÊre grunnleggende prisipper som balansebrudd, hastighetsendring, forflytning, retningsforandring og tekniske detaljer. Alt dette kan vÊre med pÄ Ä gjÞre en judoka til en mer komplett utÞver av judo.
Selv om Jigoro Kano ofte brukte kata som et viktig element i sine judooppvisninger, sÄ mente han bestemt at kata hadde en praktisk nytteverdi for enhver judoutÞver. I 1908 skrev han for eksempel i dagboka si at han hadde diskutert de manglende ferdighetene judoutÞverne pÄ Kodokan hadde i bakkekamp, med Mifune. De hadde blitt enige om Ä Þke antall treninger med fokus pÄ kata, og spesielt katamse-no-kata, til to ganger i uka.
Alle kataene bestÄr av teknikker og bevegelser som er satt sammen i et bestemt mÞnster eller form. Dette mÞnsteret er forhÄndsbestemt. I judo inneholder kataene kast, kvelinger, arbend, holdegrep og spark. Det finnes ogsÄ kataer som kun forholder seg til balansebrudd og kontroll, og det finnes selvforsvarskataer der man forsvarer seg mot stokker, pistoler, sverd og kniver.
Men kata er noe mer enn kun disse tekniske elementene.
Kata har et videre og stĂžrre mĂ„l enn kun Ă„ bidra til den tekniske utviklingen til en judoka. All kata-trening bidrar, helt opplagt, til Ă„ forbedre en utĂžvers teknikk. I en kata er det slik at man Ăžver pĂ„ Ă„ fĂžle, kjenne eller sanse partnerens bevegelser og balanse. I randori og shiai kan man lykkes uten denne evnen til Ă„ sanse eller fĂžle hva motstanderen gjĂžr. Man kan i stedet satse pĂ„ kraft, hurtighet og overraskelsesmomentet. Dette er bĂ„de effektivt og en viktig del av judo – selvsagt! Men dette representerer ikke det totale bildet av hva judo kan vĂŠre, og fĂžr eller siden mĂžter man en utĂžver som er sterkere eller raskere.
Katatrening er viktig fordi treningen bidrar til noe mer enn teknisk utvikling. PÄ mange mÄter handler kata bÄde om teknisk perfeksjon, men ogsÄ om Ä perfeksjonere seg selv. I 1961 skrev Kodokan det fÞlgende om kata:
Hver kata har, i tillegg til Ä demonstrere en hel rekke klassiske bevegelser, en dypere mening. Jo mer man trener pÄ kata, desto sterkere blir fÞlelsen av at kataene er en kultur faktor som rommer essensen i judo.
Jigoro Kano
Alle kataene i judo forholder seg til samspillet mellom kropp og tanke (mind and body). Det er et stort fokus pÄ aksjon/reaksjon, utnytte mulighetene som oppstÄr (debana), benytte seg av balansebrudd (kuzushi) og et Äpent sinn (zanshin).
Kodokan i Japan har godkjent 9 ulike judo-kata. 7 av disse blir vanligvis omtalt som kataer utviklet av Jigoro Kano. De to siste ble satt sammen av en gruppe hÞyt graderte trenere pÄ Kodokan. Det skjedde midt pÄ 1950-tallet.
Opprinnelig besto kataene Jigoro Kano utviklet av 10 teknikker, men flere av disse har senere blitt utvidet og revidert med flere teknikker eller andre teknikker.
Hver av de 9 offisielle kataene bidrar pÄ helt bestemte mÄter til utviklingen av en judoka. Det kan for eksempel dreie seg om Ä kontrollere pust, balanse eller rett og slett fÞlelser og frykt.
Modernisering av kata
Den 24. juli 1906 mÞttes flere at de ledende jujutsu- og judomesterne pÄ Butokuden, Dai Nippon Butokukai i Kyoto. Der ble flere av kataene nÞye vurdert og revidert slik at de skulle stemme overens med det klassiske synet pÄ jujutsu. Jigoro Kano hadde blitt bedt om Ä gjÞre dette av Viscount Ura, presidenten pÄ Butokukai.
I biografien sin skriver Jigoro Kano at de egentlig kun sД nÊrmere pÄ tre av judo-kataene: nage-no-kata, katame-no-kata og kime-no-kata. Videre skriver han at hensikten var Ä skape en enhetlig undervisningspraksis slik at disse kataene kunne trenes pÄ som en del av den generelle fysiske fostringen som man var sÄ opptatt av i Japan pÄ denne tiden. Et felles syn pÄ hvordan kataene skulle utfÞres ville gjÞre at andre enn judoutÞvere ogsÄ kunne trene pÄ denne mÄten. Og det var jo helt i trÄd med Jigoro Kanos idé om at judo skulle bidra til den generelle utviklingen av samfunnet.
Tekniske elementer og grunnleggende prinsipper
I judo-kataene er poenget Ä vise essensen eller kjernen i judo, ju yoku go o seisu, altsÄ at det myke overvinner det harde, fleksibilitet beseirer det stive og rigide, mykhet kontrollerer det sterke eller at man kan vinne ved Ä gi vei. Det er viktig Ä se for seg at «Ä gi vei» egentlig betyr Ä overta initiativet slik at ukes kraft brukes mot vedkommende.
Det er mange kata-eksperter som mener at kata lett kan misforstÄs. Selv om man utfÞrer en haug med flotte teknikker i en kata, sÄ handler ikke kata om Ä trene pÄ selvforsvar eller spesifikke teknikker. Kata er heller en metode for Ä Þve pÄ grunnleggende prinsipper i judo.
NĂ„r man prĂžver Ă„ lĂŠre seg en kata, egentlig hvilken som helst kata, blir man lett altfor fokusert pĂ„ Ă„ mĂ„le avstander, telle skritt, hvordan man skal hilse – i det hele tatt alt det mekaniske knyttet til det vi kan kalles det seremonielle.
Disse elementene er selvsagt viktige, for de er jo der av en grunn. Men det er viktig at ikke slike ting kommer i veien for det aller viktigste med en kata – enhver kata har en dypere og stĂžrre Ă„rsak enn den rent tekniske og praktiske.
En kata tilhÞrer egentlig hver enkelt utÞver. Det er ikke meningen, eller mulig, Ä klone hverandres mÄte Ä gjÞre en kata pÄ. Alle kataer har et utgangspunkt, en intensjon, et mÄl, en mening, og det er dette som er det aller viktigste Ä ta vare pÄ.
Kilder
- De CrĂ©e, C., & Jones, L. C. (2009). KĆdĆkan JĆ«dĆâs Elusive Tenth Kata: The GĆ-no-kata â âForms of Proper Use of Forceâ â Part 1. Archives of Budo, 5, 55â73.
- Jones, L. C. (2005). Competition , Kata and the Art of Judo. Journal of Asian Martial Arts, 14(3), 72â85.
- Jones, L. C., & Hanon, M. J. (2010). The Way of Kata in Kodokan Judo. Journal of Asian Martial Arts, 19(4). www.journalofasianmartialarts.com
- Sugawara Budo (u.a.) Brief background on Tension Shoden Katori Shinto-Ryu, Katori Shinto Ryu â Sugawara Budo
Legg igjen en kommentar