Et alternativt syn på kampsporttrening?

Sist oppdatert 23. oktober 2020 av Arne Midtlund

For å få fullt utbytte av kampsporttrening, kan det være greit å vite hva slags mål du har, og hva du forventer av deg selv når det gjelder trening og livskvalitet. Som jeg har nevnt i tidligere artikler er det i denne sammenheng sentralt at man har en indre motivasjon for å drive med kampformer. Riktignok finnes det gode begrunnelser for å trene kampsport – som det å øke selvtilliten, bli sterkere og så videre, men disse er ikke gode grunner nok i det lange løp. Denne artikkelen, som er basert på to bøker av Herman Kauz, tilbyr et alternativt syn på motivasjon og kampformer.

Nybegynnere ser ut til å oppsøke trenere som uttrykker verdier som er i harmoni med deres indre utvikling (Kauz, 1993, 2005). Katolikker ville kanskje hevde at grunnene til at folk trener judo (og andre kampformer) handler en egoisme som er å finne blant kardinalsyndene. Uheldigvis (eller kanskje heldigvis) for oss er stolthet, begjær, misunnelse, sinne og latskap ikke presise nok som årsaksmodell.

Hvis jeg skulle prøve meg med en litt mer moderne akademisk modell, kunne jeg kanskje bruke noe av Maslows behovshierarki. Her handler det om å ha et trygt fundament og å få dekket de basale behovene før man kan drive med selvrealisering:

  • Fysiologiske behov som mat, luft, vann og søvn
  • Fysisk sikkerhet
  • Følelse av samhørighet, vennskap, kjærlighet
  • Kunnskap og status
  • Selvrealisering
  • Nysgjerrighet og trang til å forstå verden
Maslows behovspyramide
CC-BY-NC-SA-4.0 Opphaver: Hege Puntervill

Dette er nok nærmere vårt mål om å finne begrunnelser for kampsporttrening enn den katolske tilnærming førte oss, men like vel er vi et stykke fra sannheten fortsatt. Først og fremst kan vi med ganske stor sikkerhet fastslå at vi styres av flere motivasjoner på en gang. Spørsmålet blir hva som virker sterkest på oss.

Nedenfor har jeg listet opp en del faktorer som spiller inn i tilfeldig rekkefølge. Den tilfeldige rekkefølgen begrunnes med at ulike motiver spiller inn i ulik grad hos ulike mennesker.

Å forme kroppen – I enkelte tilfeller går man så langt som å foreta kirurgiske inngrep, for å oppnå en kropp man er fornøyd med. Men i de aller fleste tilfeller tyr folk til trening. Man kan selvsagt spørre seg om hvilke daglige gjøremål som krever flat mage og svulmende biceps, og svaret på dette er selvsagt at de færreste aktiviteter krever dette. Motivasjonen er kanskje rett og slett narcissisme.

Å kunne opptre bøllete – Vi kjenner alle til at større barn kan opptre bøllete overfor de mindre barna. I tillegg er det slik at kriminelle på den ene siden og politiet på den andre siden opptrer bøllete. (Her snakker vi ikke om hvem som har loven på sin side.)

Nysgjerrighet – En del mennesker blir fascinert av et kampsystem, og de ønsker derfor å lære mer om systemet. Noen finner ut at mulighetene for utvikling er uendelige, mens de fleste andre raskt hopper videre til noe mer spennende og fartsfylt.

Et ønske om å bli Mester – En enkel tommelfingerregel går ut på at enhver som hevder å være en Mester ikke er det. Det hjelper ikke med fargerike diplomer der de framstår som Master ditt og Master datt. Som oftest mener disse mesterne at det er uhøflig å spørre om referanser og så videre.

Muskelteater– Bortsett fra de ekstreme sosiapatene foretrekker de aller fleste av oss fantasi-vold framfor ekte vold. Eksemplene på slike teaterformer er mange – fra kung fu-filmer til private oppvisninger. Man kan heller ikke overse det faktum at mange mennesker tiltrekkes av sadismen i det hele.

Styrke selvfølelsen – I tillegg til å styrke selvtilliten, kan man også se at folk ønsker å finne svar på historiske, filosoiske eller personlige utfordringer. Moderate doser av denne formen for motivasjon kan være positivt, men uheldigvis svulmer disse følelsene mange ganger opp til helt uproporsjonerte former for stolthet.

Selvforsvar – Hva er det man egentlig vil forsvare – det indre eller ytre selvet? Hvis det er det indre selvet, kan man finne svaret i en slags magisk, filosoisk, religiøs eller shamanistisk kultur. Selv om mange kampformer inkluderer trening i slike indre prosesser, er det i mange tilfeller kun snakk om overflatiske seremonier. Hvis det er det ytre selvet man vil forsvare, er motivasjonene stort sett redsel, sinne, begjær og grådighet (hvis vi skal holde oss til den katolske terminologien). Hvis det er slik at ytre motivasjoner, gir ytre resultater, så er selvforsvar en farlig motivasjon.

Barskhet – Konkurranse mellom store sterke gutter ser ut til å være drivkraften bak mange kampformer. Selv om mange sterke gutter stort sett slåss med sine likemenn, er det ikke alle som er like opplyste. Igjen er det slik at kraft gjør blind.

Frigjøring gjennom smerte – Mange oppfatter kampformer som en slags pinefull frigjøringsprosess. Grensen til sadomasochisme er syltynn.

Frelse – Målet her er å frigjøre sjelen gjennom åndelige aktiviteter, ikke gjennom arbeid. En faktor mange ser ut til å glemme i denne prosessen er at selv om det er mange veier til Sannheten, er det enda flere til Feil.

Sosialisering med venner – Mange (de aller fleste av oss) har et sterkt ønske om å tilhøre en gruppe. På sitt beste medfører dette ønsket en tilstand man kaller for agape – en sterk ikke-seksuell kjærlighet. Men det kan også føre til fortvilelse.

Kilder

  • Kauz, Herman (1993). A Path to Liberation: A Spiritual and Philosophical Approach to the Martial Arts. Harry N. Abrams
  • Kauz, Herman (2005). The Martial Spirit: An Introduction to the Origin, Philosophy, and Psychology of the Martial Arts. Overlook Press
  • NDLA (2018). Maslows behovspyramide
  • Puntervill, Hege, bilde av Maslows behovspyramide, CC-BY-NC-SA-4.0
  • Singapore 2010 Youth Olympic Games, Flickr

About Arne Midtlund