Her om dagen snublet jeg først over en nettside og så en video der temaet var ikigai. Ikigai er et japansk begrep som er mer eller mindre umulig å oversette direkte til norsk, eller engelsk, for den saks skyld. Og sånt synes jeg er spennende.

I en fagartikkel som egentlig tar for seg hvordan folk i Japan oppfatter seg selv i forhold til det samfunnet de lever i ble ikigai definert som “det som gjør at livet virker verdt å leve”.

For min egen del vil jeg si at min ikigai er familien min. Men man kan gjerne ha flere ikigai, og de kan finnes på ulike nivåer. Jeg har for eksempel familien min som en dyp og inderlig form for ikigai, men jeg har også en kopp kaffe i morgensola som en annen og mer hverdagslig ikigai. For ikke å snakke om judo som er en form for ikigai som definerer mye av hvem jeg er. Andre vil ha jobben sin som sin ikigai.

Ikigai (生き甲斐 ) er satt sammen av to begrep, tegn eller stavelser: Iki og gai. Iki er avledet fra verbet “ikiru” som betyr “å leve”.  Det betyr ifølge kildene mine at ikigai er ment som noe man gjør, en aktivitet, handling eller lignende. Så når jeg sier at familien er min ikigai, så bør det være “å være sammen med familien”, “gjøre [sett inn passende aktivitet] med familien min”. 

Gai (eller kai) forbindes i våre dager med noe som har “verdi”. Ordet “kai” betyr opprinnelig og fra gammelt av “skjell”.

Dekorerte skjell ble blant annet brukt i et spill som var populært blant adelige kvinner i Heian-perioden (794-1185). Spillet het Kai-awase. Et komplett sett av spillet inneholdt 360 par skjell i omtrent samme størrelse der to og to skjell hadde identiske dekorasjoner. Disse motivene var inspirert av klassisk litteratur. Den venstre halvdelen av skjellene ble spredt utover gulvet, og den høyre halvdelen ble trukket én og én ut av en boks. Vinneren av spillet var den som klarte å lage flest par.

Hvis vi tar med oss denne konnotasjonen eller bakgrunnshistorien, så kan vi si at begrepet ikigai handler om det man gjør for å gi livet verdi. Verdi i denne sammenhengen betyr ikke i form av penger, men heller at det man gjør er viktig for noen, og denne sosiale biten er ofte, men ikke alltid, viktig i ikigai-sammenheng.

Ikigai er altså egentlig et ganske enkelt begrep: Det handler om å finne mening eller verdi i livet. Og denne meningen skal man helst finne i noe praktisk som man kan gjøre. Det kan være store eller små ting. Så langt høres dette ut som grei skuring. Det er liksom litt sånn som i den gamle reklamen for en viss Hobby-sjokolade: “Skaff deg en hobby!”

Og da er det vel greit da? Ordet ikigai er forklart, og da kan jeg like gjerne avslutte artikkelen? Men sånn er det jo ikke. Selvsagt ikke. Ikigai krever mer forklaring. Og da gjør jeg som mange andre også gjør når de vil finne ut av noe. Jeg søker meg fram til aktuell informasjon på nettet.

Artikkelen er delt inn i 3 deler: Først forteller jeg litt om hva som er den vanlige, vestlige tolkingen av begrepet. Deretter sier jeg mer om hva japanske forskere kan fortelle om ikigai. Og til slutt kommer jeg med noen råd til alle oss som ikke er vokst opp med ikigai som en naturlig og integrert del av vår kultur.

Del 1: Den vanlige tolkningen av ikigai i Vesten

I vår del av verden framstilles ikigai ofte som en slags livsmestringsstrategi. Det skrives, kurses og lages podcaster om ikigai. Ikigai blir forklart som noe man gjør hver dag, for å oppnå et mål, en mening, glede og/eller en hensikt i livet. Kanskje man attpåtil kan tjene litt penger på interessen sin.

Alt som er knyttet til ikigai virker egentlig ganske logisk og enkelt, og nettopp dét gjorde meg litt nysgjerrig på hvordan man har klart å lage en hel selvhjelpsindustri knytta til begrepet. 

Mange nettsider forklarer at ikigai opprinnelig kommer fra Okinawa, og at ikigai består av fire overlappende hoveddeler som kan framstilles i et venndiagram.

Okinawa klinger alltid godt. Det første jeg tenker på når jeg hører Okinawa er Karate kid, og deretter tenker jeg på godt voksne og kanskje tildels gamle mennesker. På 1980-tallet hadde Okinawa den høyeste forventede levealderen i verden. Ingen andre steder i verden ble man like gamle, og dette gjaldt spesielt for kvinner. I gamle dager ble Okinawa omtalt som de udødeliges land.

Okinawa kan fortsatt skilte med høy levealder, selv om den har gått noe ned de siste årene. Forklaringen på den høye levealderen har gjerne vært todelt: sunt kosthold og ikigai. Eller som Makoto Suzuki, 89 år gammel, sier det: 

“Den forventede levealderen på Okinawa synker raskt, og vi tror det har å gjøre med at de yngre ikke følger i fotsporene til tidligere generasjoner.”

Suzuki jobber fortsatt deltid som hjertelege, og han var med på å grunnlegge et forskningssenter som fokuserer på nettopp livskvalitet og livslengde.

Folk på Okinawa har blitt påvirket av maten og livsstilen til andre samfunn, spesielt fra USA.

Makoto Suzuki

Den 89 år gamle Suzuki sier at det å jobbe på sykehuset er hans ikigai, og at han setter pris på å være sammen med andre mennesker der. Suzuki ser ikke på de syke som pasienter, men som venner.

Samtidig er jeg skeptisk når man påstår at et bestemt ord kommer fra et så konkret sted. Hvorfor skulle nettopp ikigai komme fra Okinawa? Det er greit å påstå at konseptet eller begrepet er vanlig å bruke på Okinawa, men hvordan i alle dager har man klart å spore ordet til den konkrete plassen?

Det har man ikke.

Nå har jeg undersøkt mange fagartikler, sett uttallige videoer på Youtube, og hørt mange podcast-episoder som tar for seg ikigai. Noen av dem nevner Okinawa, men de aller fleste slår fast at ikigai er et uttrykk som brukes og har blitt brukt langt tilbake i tid over hele Japan.

Spansk boksuksess

Mye av forståelsen vår av begrepet ikigai her i Vesten kommer fra en bok skrevet av Héctor García og Francesc Miralles. Boka heter «Finn din ikigai. Japanske hemmeligheter for et langt og meningsfullt liv». Boka er oversatt til mer enn 60 språk, inkludert norsk, og den har solgt minst 3 millioner eksemplarer over hele verden siden 2016.

Mer enn 100 eldre fra Ogimi i Okinawa ble intervjuet da boka ble skrevet. Ogimi er spesielt kjent for å være et sted der mange blir både godt voksne og gamle, Det viste seg at alle de eldre som ble intervjuet kunne gi et klart og konkret svar på hva deres ikigai var. Det kunne for eksempel handle om kunst, hagestell eller venner. Alle respondentene visste fullt og helt hva de skulle holde på med hver eneste dag, og det var dette som var deres ikigai – det som fikk dem ut av senga hver dag, kan man nesten si.

I tillegg til dette var samfunnet preget av at alle de eldre hadde mange sosiale møteplasser, enten det var karaoke, bursdagsfeiringer eller bare møtes på kafé.

What man actually needs is not a tensionless state but rather the striving and struggling for some goal worthy of him.

Viktor Frankl

I boka lanserer Héctor García og Francesc Miralles et venndiagram som består av fire ulike sirkler. Hver sirkel har et påstand (noen ganger formulert som et spørsmål). Noe du elsker, noe verden trenger, noe du er god til og noe du kan få betalt for. Ifølge forfatterne skal ikigai befinne seg i krysningspunktet mellom disse fire sirklene.

Marc Winn som lagde det originale diagrammet sier selv at han ikke brukte lang tid på å utvikle det, kanskje 45 minutter. Venndiagrammet er et forenklet bilde og en svært enkel forklaring av begrepet hensikt eller mening (purpose), og det blir ikke mindre enkelt når det blir koblet sammen med ikigai. Winn sier at det eneste forkunnskapen han hadde om ikigai var basert på det han hadde hørt i en TED-talk – altså ikke mye.

Venndiagrammet er en kopi av det Andres Zuzunaga som er en kjent astrolog lagde for å komme til bunns i hva som gir folk flest en følelse av hensikt og mening i livet. Og her begynner det å skurre litt i mine ører.

For det første er venndiagrammet lagd i en helt annen kontekst og av noen som overhodet ikke skulle forklare ikigai. I tillegg er venndiagrammet forsøkt tilpasset ikigai av noen som ikke kjenner begrepet bedre enn å ha hørt om det i en TED-talk. Det er altså snakk om et fryktelig tynt faglig grunnlag.

Marc Winn er ikke helt uenig i kritikken heller. Han har i flere sammenhenger pekt på at venndiagrammet han publiserte på nett ikke reflekterer ikigai slik folk fra Japan ser på begrepet. Winn sier at han ble overrasket over hvor stor innflytelse et enkelt bilde kan ha når det gjelder å påvirke folks liv. Og det er det lett å si seg enig i. Venndiagrammet til Marc Winn dukker opp i absolutt alle sammenhenger der ikigai skal beskrives og forklares.

Fire spørsmål, men er det de rette spørsmålene?

Her i Vesten tar man gjerne utgangspunkt i de fire spørsmålene i venndiagrammet når man skal gi råd om hvordan folk skal finne sin ikigai.

• Hva elsker du?
• Hva er du flink til?
• Hva kan du tilby verden?
• Hva kan du tjene penger på?

Og det var faktisk det siste av disse spørsmålene som gjorde at jeg ble interessert i temaet ikigai. Jeg tror absolutt ikke ikigai har noe som helst å gjøre med å tjene penger. Jeg tror også at den vestlige tolkingen i altfor stor grad er individorientert. Mitt inntrykk er at man i Japan er langt mer opptatt av samfunnet. Det kjenner vi også igjen i de grunnleggende prinsippene i judo der Jigoro Kano var opptatt av at judo skulle bidra til felles glede og nytte, og at en judoutøver skulle være en samfunnsnyttig borger.

Jeg mener av Venndiagrammet er altfor begrensende, og at ikigai er langt mer fritt og åpent som begrep enn det som rommes av skjæringspunktet mellom fire sirkler.

Maslow og ikigai

Samtidig vil jeg si at ikigai ikke er så ulikt hvordan vestlige forskere og psykologer har vurdert våre grunnleggende behov i andre modeller og teorier.

I 1943 utviklet den russisk-amerikanske psykologen Abraham Maslow det vi kaller for Maslows behovspyramide. For de som ikke kjenner til den, så handler det kort fortalt om at mennesket har noen grunnleggende behov som må oppfylles. Modellen er utformet som en pyramide der hvert nivå bygger på det forrige.

I første omgang handler det om grunnleggende fysiologiske behov som mat og søvn, deretter må man sørge for trygghet, men når alt dette er på plass, så kan man fokusere mer på det å høre til, kjærlighet, selv-realisering og behov som handler mer om hvem man er i forhold til andre – flokken som Per Fugeli, professor i sosialmedisin kalte oss.

Hvem, hva og hvor var du hvis det ikke fantes andre mennesker i din verden?

Per Fugeli (1943-2017)

Og det er nettopp disse selvrealiseringsbehovene som ikigai passer ganske bra sammen med. Så kan man jo selvsagt diskutere om det er mulig å få to slike idéer til å passe sammen bare fordi man har lyst til å se sammenhenger som kanskje ikke er der. Det er i alle fall interessant, synes jeg, at både Maslows modell, andre modeller som skal forklare motivasjon og ikigai inneholder en sosial og mellommenneskelig faktor.

Den sosiale faktoren går igjen i så å si alle aktivitet som gir mening til mennesker. Det er kanskje ikke uten grunn at Norges Judoforbund lagde gensere og t-skjorter med trykket «Team Judo – To the top together» i 1990?

Del 2: Den forskningsbaserte tolkningen

Men om man dykker litt videre ned i begrepet, og det er jo nettopp sånt jeg liker å gjøre, så oppdager man at det er en helt annen forståelse av begrepet som gir enda mer mening.

Det er mange bøker både i Japan og resten av verden som handler om ikigai. Den mest anerkjente boka er «Ikigai-ni-tsuite» (Om Ikigai). Denne boka kom ut så langt tilbake som i 1966. Boka ble skrevet av Mieko Kamiya som var en anerkjent psykiater.

Ikigai handler om å ha en form for mening i livet, men som også fører til en form for motivasjon. Motivasjon vet vi handler om målrettede handlinger, og det henger også sammen med det som gjerne kalles flyt (flow). Ikigai henger også sammen med en slags mestringsfølelse som oppstår når en person følger sine lidenskaper. Aktiviteter som genererer følelsen av ikigai er ikke påtvunget, men de er spontane og frivillige.

Det er to måter å bruke ordet “ikigai” på. Det kan refere til selve kilden eller objektet som gir livet verdi som i “Dette barnet er min ikigai”, eller det kan referere til en mental følelse eller tilstand der man føler ikigai. Dette siste er det Frankl kaller “følelse av mening”. Jeg kaller det “ikigai-kan” for å skille det fra “ikigai” i seg selv.

Mieko Kamiya

Ifølge Mieko Kamiya ligner begrepet ikigai på glede eller lykke, men det er noen forskjeller. Ikigai inneholder nemlig en form for framtidsoptimisme. Det er ifølge Kamiya mulig å forholde seg til ikigai selv om livet her og nå ikke er bra.

Glede i de små ting

I Japan tenker man at det er summen av de små hverdagslige tingene og opplevelsene som gir opplevelsen av å ha et fullverdig liv. Ikigai viser derfor både til livet som helhet, men også til de små opplevelsene man kan ha hver dag.

Når man oversetter ikigai med «mening i livet» eller «gjøre livet verdifullt» høres det så å si uoppnåelig ut. Men som noen fagfolk i Japan påpeker så har man to andre begrep som også kan brukes for å forklare ikigai.

Jinsei betyr levetid eller livet. Seikatsu betyr hverdagen eller dagliglivet. Ikigai passer best overens med seikatsu. Og i Japan tenker altså mange at summen av alle de små tingene summerer seg til en bedre helhet. Derfor er ikigai ikke så stort, men minst like mye å finne glede i de små tingene. Noen sier at man i Japan gjerne setter seg små mål, og at man heller overoppfyller disse målene enn å sikte høyt, for alltid å oppleve ikke å strekke til.

Men vi har jo alle hørt om alt stresset og alle de unge i Japan som ikke føler at de strekker til. Så hva har skjedd? Ifølge antropologen Chikako Ozawa-de Silva, var ikigai for den eldre generasjon i Japan å passe inn i A4-livet til venner og familie. Mens hos den yngre generasjonen handler det stadig mer om at deres ikigai kretser rundt drømmer om hva de muligens kan bli i framtida.

Del 3: Ikigai i ditt (og mitt) liv

Hva er så den autentiske og ekte betydningen til begrepet ikigai? Mieko Kamiya nevnte 7 dimensjoner som er langt mer treffende enn venndiagrammet vi ble presentert for litt tidligere. Det handler etter hennes mening om 7 essensielle behov som må oppnås, for å få et fullverdig liv:

1. Tilfredshet med livet: Dette handler om å føle seg fornøyd med det livet man faktisk har, å oppleve glede og tilfredshet i hverdagen. Det er ikke bare snakk om en overfladisk fornemmelse av lykke, men heller en dyp og inderlig følelse av at livet har mening og verdi.
2. Forandring og vekst: Dette handler om kontinuerlig utvikling og læring. Å strekke seg etter nye mål, utforske ukjente områder og utvide horisonten vår gir oss en følelse av fremgang og tilfredshet.
3. En positiv fremtid: Dette refererer til håp og optimisme. Å ha noe å se frem til, enten det er personlige mål, drømmer eller visjoner, gir oss energi og motivasjon.
4. Resonans og mellommenneskelige relasjoner: Dette handler om å føle en dyp forbindelse med andre mennesker. Resonans er når vi føler at vi virkelig forstår og blir forstått av noen.
5. Frihet: Dette er ikke bare frihet fra ytre begrensninger, men også frihet til å være autentisk og leve i tråd med våre indre verdier. Å føle seg fri til å være seg selv er avgjørende for livstilfredshet.
6. Selvrealisering: Dette handler om å oppnå ens fulle potensial. Å leve i samsvar med våre talenter, lidenskaper og verdier gir oss en dyp følelse av formål og tilfredshet.
7. Betydning og verdi: Dette er kanskje det mest essensielle behovet. Å føle at vårt liv har en større hensikt, at det vi gjør har betydning for andre eller for verden, gir oss en dyp følelse av tilfredshet og mening.

Alt dette er jo vel og bra, men det virker kanskje litt svevende og derfor uoverkommelig, for hvordan skaper man for eksempel resonnans og mellommenneskelige relasjoner?

Dessuten er det flere japanske forskere som sier at disse punktene er et godt utgangspunkt for en samtale om ikigai, men at for japanere flest kan ikigai like gjerne være en kopp kaffe før jobb eller noe annet som ikke nødvendigvis oppfyller så mange andre kriterier enn at det gir en form for personlig glede og nytelse i hverdagen.

Har det også noe å si at man i Japan gjerne har et mer sosiosentrisk syn på livet enn det vestlige egosentriske? Helt siden 1970- og 1980-tallet har forskere for eksempel pekt på at at den amerikanske identiteten blir dyrket fram som et tankesett der man legger vekt på at man er «unik i kosmos», mens den japanske tenkemåten handler om at man blir et menneske i samvær med andre. Det er klart at dette kan påvirke hvordan man definerer og bruker et begrep som ikigai. I alle japanske forklaringer ligger det inne et sosialt aspekt.

Kenichiro «Ken» Mogi

Kenichiro Mogi er nevrobiolog, forsker ved Sony Computer Science Laboratories og foreleser ved Tokyo Institute of Technology. Han har skrevet en bok om ikigai, og i den presenterer han fem huskeregler man kan bruke for å nærme seg ikigai. Dette kaller han de fem søylene i ikigai.

1. Start smått
2. Godta deg selv
3. Harmoni og bærekraft
4. Glede i små ting
5. Vær her og nå

Start smått

Start smått. Bry deg om detaljene og de tilsynelatende små elementene. Dette kan sammenlignes med konseptet kodawari ( こだわり. Det kjenner du kanskje fra mange sammenhenger der håndverkere, kokker. musikere eller andre arbeidere er svært nøyaktige og spesielt gode til å passe på at enhver detalj er på plass. Bare tenk på en sushikokk. Der er det et ekstremt fokus på at alle detaljer skal stemme.

Selv om målet er perfeksjonisme, så er det også sånn at man forstår at det er et uoppnåelig mål. Uansett må man streve etter å oppnå det. Det viktige er prosessen, veien, det å forsøke.

Godta deg selv

Dette handler om å tillate seg å være seg selv. På mange måter er dette det enkleste man kan gjøre for seg selv – samtidig er det kanskje en del av oss som stadig ønsker at vi var noen andre, var annerledes eller hadde andre muligheter.

Harmoni og bærekraft

Bærekraft handler ikke bare om å ta vare på naturen. I denne sammenhengen er det like mye det å ta vare på fellesskapet og de sosiale arenaene man er en del av.

Ifølge Mogi er ønsket om å opprettholde harmoni blant de best bevarte hemmelighetene om den japanske måten å tenke på. I Japan er man opptatt av å holde sammen og å unngå et offentlig ordskifte – selv om man kan ha ulike standpunkt og meninger. Man mener at uenigheter bør løses på lavest mulig nivå og med minst mulig konflikt.

Glede i små ting

Finn glede i små aktiviteter eller ritualer. Start dagen med noe du setter pris på. Det kan for eksempel være en kopp kaffe og en liten bit sjokolade. Liker du hverken sjokolade eller kaffe, så kan det selvsagt være noe annet. Det viktigste er at det er hyggelig, og at det er noe du kan gjøre hver dag.

Jeg starter gjerne dagen med å lage en kopp kaffe til kona. Det tror jeg er min første ikigai hver dag. Hun setter pris på det, og jeg synes det er hyggelig å gjøre det.

Vær her og nå

Det siste punktet handler om å tilstedeværelse. Vær her og nå! De som har hørt på episoden om flyt og mushin, vet hva det handler om. Barn er gjerne eksperter på å være her og nå, spesielt når de leker.

Avslutningsvis er det viktig å minne seg selv på at selv om ikigai sannsynligvis bidrar til et bedre liv, fordi «du får noe å leve for», så er det ikke meningen at jakten på ikigai skal overskygge alt annet i livet. Ikigai er ikke en livsstil, noe stort eller ekstraordinært. Det er noe som er ganske enkelt og hverdagslig.

Og kommer ikigai fra Okinawa? Absolutt ikke. Ikigawa er et begrep som brukes over hele Japan, og som er like lite knyttet til et bestemt sted som andre følelser.

Kilder

• Bell, Rob (u.a.). How to find your happiness: The Japanese philosophy of Ikigai, Big Think
• Ikigai tribe. (2020). How The Andrés Zuzunaga Venn Diagram Became Ikigai. Ikigai tribe [Podcast-episode]
• Ikigai tribe. (2020). Rock Star Neuroscientist, Ken Mogi’s 5 Pillars of Ikigai. Ikigai tribe [Podcast-episode]
• Kizuna (2022). Ikigai: The Japanese Secret to a Joyful Life, JapanGov
• Mathews, G. (1996). The Stuff of Dreams, Fading: Ikigai and “the Japanese Self.” Ethos, 24(2), 718–747.
• Meier, J. D. (u.a.). Purpose Venn Diagram: Infuse Your Work with Purpose and Passion, Sources of Insight
• Mishima, Denver (2021). Misconceptions About Ikigai that Prevents You from Finding Your True Calling in Life, Medium
• Mitsuhasi, Yukari (2017). Ikigai: A Japanese concept to improve work and life, BBC
• Motoki (2023). Mieko Kamiya – the founder of Ikigai, Medium
• Oliver, Laura (2017). Is this Japanese concept the secret to a long, happy, meaningful life? World Economic Forum
• Ryall, Julian (2022). Japan: What’s behind Okinawans’ falling life expectancy? Deutsche Welle
• Steffensen, Solrun E. (2019) Åtte livsråd til unge fra Per Fugelli, NAPHA
• Sotome, Satoka (2024). Ikigai Evolution. Adapting and Sustaining Purpose Over Time, Medium
• Tamashiro, Tim (2019). How to ikigai. TEDx Talks
• University of Michigan Museum of Art (u.a.). Set of Kaiawase (Shell Game)
• Wikipedia (2024). Ikigai

Bilder

• Alex Alvarez på Unsplash
• Héctor Garcia på Flickr
• Joi, CC BY 2.0, via Wikimedia Commons
• Norsk Judo, nr. 3 – 1990
• Shreesha bhat på Unsplash
• Thomas Alan på Flickr
• Victoriano Izquierdo på Unsplash