I episode nummer 100 av JudoMania har jeg fått hjelp av Synne Katri Grefsgård, min kjære kone, til å stille meg noen spørsmål. Det er tross alt episode nummer 100, så hvorfor ikke?

Arne: Velkommen til episode 100 av JudoMania. Og… Jeg har hatt mange planer for hva denne episoden skulle inneholde, men så har jeg skjønt at intervjuer er ganske populære episoder på JudoMania.

Jeg tenkte rett og slett at det var jeg som skulle intervjues denne gangen, og jeg, det er altså Arne Midtlund som lager denne podcasten. Men i og med at det er litt rart å intervjue seg selv, så har min bedre halvdel, Synne, tilbudt seg å hjelpe til med å stille meg noen spørsmål. Så får vi se hvordan det her går.

Og da, Synne, du har jo ikke trent judo i det hele tatt så du får prøve så godt du kan å stille noen spørsmål til meg.

Synne: Ja, nei, jeg har aldri trent judo så nå gleder meg til å høre litt mer om hva du har å fortelle og intervjue deg. Ja, første spørsmål: Jeg lurer på… hvorfor begynte du egentlig å trene judo?

Arne: Nei, det er jeg ikke sikker på egentlig, for jeg kjenner, eller kjente da, absolutt ingen som drev med judo. I det miljøet jeg vokste opp i så var det bandy, jeg kommer fra Drammen, det var bandy på vinteren og fotball på sommeren. Og jeg tror jeg var like dårlig i begge deler.

Ellers så var vi sånne løkkebarn som dro bort på lekeplassen, «leikeren», som vi kalte den, og spilte slåball og sånne ting. Og syklet rundt i gatene, så jeg hadde ingen folk i min krets som trente judo. Men en dag så kom lillebroren til en jeg gikk i klassen med og sa at han skulle trene judo. Og det var tilfeldigvis på en skole bare rett borte i gata, Fjellheim skole.

Så da ble vi med dit, og så kikket vi på det som skjedde der. Der var det mange folk som løp rundt i sånne hvite drakter med litt sånne fargerike belter, og vi ble invitert med fra første øyeblikk. Så ikke bare kikket vi på, men vi fikk faktisk være med på den første økta på Fjellheim skole, og det var Drammen Judo Club som holdt til der.

På den tiden så var det to klubber i Drammen med Budo Drammen og Drammen Judo Club.

Synne: Kan du fortelle litt om hvorfor du fortsatte med judo og litt om hvordan miljøet var?

Arne: Ja, for det var jo sånn at vi som dro dit, det var en liten vennegjeng som pleide å leke og holde på sammen på løkka. Jeg var 11 år, 10-11 år, da dette inntraff. Men det var jo ingen av de som hadde lyst til å starte på judo. Men det hadde jeg, så jeg fikk med… etter hvert søsteren min, og så var det et par stykker på skolen. En i klassen min, og en i klassen under. Han som gikk i klassen under, han heter Jarne, og han er fortsatt en veldig god venn. Og så var det en i klassen min, Muharrem, som også begynte. Så vi tre begynte mer eller mindre samtidig. Og da fikk jeg en liten sånn vennegjeng som kunne trene judo i gymsalen på fjellet hver mandag og hver fredag. Og det var veldig fint å ha et fast sted å gå til.

Synne: Har du noen gode minner du kan fortelle om fra judomiljø, treninger og konkurranser eller andre ting?

Arne: Jeg synes det var veldig… Han som var primus motor i Drammen Judo Club, han het Thor Kirkesæther, han var dommer og trener og hadde svart belte, og det synes jeg var veldig eksotisk, og så manglet han en store tå, for etter det han fortalte selv, tror jeg, så hadde han mistet et piano på foten under en flytting.

Jan var en artig kar, nordlending, og han kjørte rundt i sin beige Mazda 323 til masse judostevner rundt på Østlandet. Og så tok han med oss ungdommer da, eller barn og ungdommer. Og alle de turene var på en måte det jeg satte mest pris på. Det var ikke så nøye at jeg konkurrerte, kampene var kanskje i 40 sekunder og så var jeg ute.

Men det å reise på disse stevnene og sitte på tribunen der i treningsdrakt og snakke med folk fra andre klubber og sånn var veldig stort da. Etter hvert så ble jeg jo bedre kanskje og konkurrerte og fikk flere venner fra andre klubber også.

Ja, det gikk jo ikke så bra i starten. Jeg tror, i hvert fall de første par årene, så gikk jeg stort sett en kamp, og hvis jeg var heldig så gikk jeg hele kampen, men stort sett så var jeg ute etter et minutt eller noe sånt. Men etter hvert så begynte det å gå bedre, så da jeg ble litt eldre og på videregående skole og litt oppover der, så kunne jeg konkurrere og gjøre det ganske godt

Og en liten periode på slutten av videregående, når jeg var sånn 17-18-19 år, da… Da gikk jeg ganske jevnt med de beste i min vektklasse, så da var jeg med og trente litt og var innom, ja, jeg var jo ikke på landslaget men jeg trente i hvert fall sammen med de på de treningene de hadde, og jeg fikk være innom Olympiatoppen og trene litt styrke der, og jeg gjorde litt sånn morsomme ting da, som ga veldig inspirasjon og motivasjon for meg.

Synne: Arne, så vet jeg at du har jo en nettside, som jeg også har fått kikke på innimellom. Og så vidt jeg vet så var dette det første du gjorde for å informere om judo. Kan du fortelle litt mer om det?

Ja, jeg har alltid vært veldig glad i å lese om ting som rører seg rundt det jeg holder på med. Da jeg startet på judo, så hadde Norge judoforbund et informasjonsblad. Jeg tror det het Norsk judo. Det synes jeg var veldig morsomt å lese. Der var det store og små historier, og historier fra konkurranser og så videre.

Da jeg utdannet meg til lærer, og gikk på lærerhøyskolen i Vestfold i Tønsberg, da var den høyskolen tilfeldigvis en satsningsskole på… IKT og data og kunnskap rundt det, for da var internett hadde nettopp blitt lansert i 1995, omtrent i Norge, og det rotet vi rundt med på høyskolen på lærerskolen. Og i 1997 så fikk vi oppdrag å lage nettside.

Det var en skoleoppgave. Og da tenkte jeg, hva skal jeg lage oppgave om? Judo var veldig nærliggende, og i med at jeg liker å informere og lese informasjon, så syntes jeg det var spennende å lage en nettside om judo. Så i januar 1997 lanserte jeg den nettsiden, og da kalte jeg den JudoMania Online, for et eller annet måtte den jo hete.

Den første versjonen var det både engelsk og norsk, men det ble litt mye å administrere, så etter hvert gikk jeg over til å bare ha en norsk side. Og så har fortsatt med det, så den judo-nettsiden jeg har i dag, den har faktisk vært på nett helt siden 1997. Nå har den kanskje blitt litt mer strømlinjeforma og moderne, men det startet allerede da, i 1997.

Før det hadde jeg også vært veldig opptatt av informasjon. Jarne og en som heter Pål og jeg startet vår egen klubb en liten periode, hvor vi kunne trene forskjellige kampsporter. Der også hadde jeg informasjonsblader og forskjellige informasjonsskriv som jeg var opptatt av. Så det å informere andre og få ut informasjon om andre ting enn bare konkurranseresultater, har alltid vært litt det har jeg brent litt for. Da kan folk kanskje opptatt av andre ting enn bare det som har med konkurranse å gjøre få noe å lese.

Synne: Så kom covid-19, og da begynte du å lage podcast. Kan du fortelle litt mer om det?

Arne: Ja, det er vel sånn, eller var vel sånn, under covid at mange fant frem til en eller annen hobby eller begynte med et eller annet. Og jeg tenkte at… jeg er veldig nysgjerrig på og interessert i å høre på podcaster selv, så tenkte jeg at her i Norge finnes det jo ingen podcaster om judo på norsk. Det finnes knapt noen på svensk eller dansk, heller. Det finnes mange, eller en god del, på engelsk både med utgangspunkt i England og USA, men alle har til felles at de bare fokuserer på konkurranse og resultater og intervjuer med topputøvere.

Så tenkte jeg da i tråd med det nettsida handler om at det hadde vært gøy å lage en podcast som gir litt bakgrunn for den kulturen og de tingene som er rundt judo, ikke bare et fokus på konkurransesiden, som selvfølgelig er spennende og viktig, og det er derfor mange trener judo. Men det finnes noen av oss som også trener judo bare fordi det er en god treningsform, og det er spennende med en så annerledes måte å trene på, enn de typiske lagidrettene eller vinteridrettene vi har her til lands.

Og så tenkte jeg også at det er lite tilgjengelig informasjon på norsk om akkurat disse temaene. Ja, jeg holdt på å si tråd med judonsprinsippene om å dele og bidra til å utvikle hverandre og samfunnet, så var det fint å kunne prøve å tilby noe sånt.

Synne: Ja, og så er jo inntrykket mitt at det er ganske mye jobb å lage alt dette. Du tar for deg mange ulike temaer, men hva er egentlig det morsomste?

Arne: Det er mye jobb, og det er jo den jobben som er veldig morsom. Så det morsomste er egentlig å forberede og finne fram til informasjon om alle disse temaene jeg skal fortelle om. Jeg kommer ut med en ny episode annenhver uke, og noen ganger så føles det litt knapt når det gjelder tid til å forberede hver episode skikkelig.

Men hittil, dette er episode 100 altså, så har det gått bra. Annenhver uke kommer det ut noe nytt.

På en måte er det morsomste ved det de gangene jeg får intervjue noen: Når jeg får snakke med Stig Traavik, for eksempel, om konkurranse i judo, eller når jeg får snakke med noen som har skrevet bøker om kampsport, eller når jeg får høre om judo for folk med funksjonsnedsettelser og kan snakke med folk som jobber med det, eller trener på den måten. Det er veldig spennende!

De episodene er veldig spennende å lage, og det er morsomt og interessant og lærerikt for meg da også, å høre hva folk mener. Det som er vanskelig med det, eller litt utfordrende, er jo at folk kanskje synes det er litt vanskelig å si ja til å stille opp og snakke. Så å finne folk som kan dele informasjon, det kan være litt utfordrende.

Og her vet jeg at det er så mange mennesker i Judo.Norge som har noe å dele, eller har noen spennende historier eller noen anekdoter å komme med, så det hadde vært veldig, veldig gøy å høre mer av det. Så da håper jeg at de som hører på denne episoden kan finne frem til noen, eller kanskje foreslå seg selv, og ta kontakt for da kan jeg gjerne snakke med folk.

Det trenger ikke å være store temaer. Kanskje det er litt sånn som i denne episoden, at det er litt smalltalk rundt judo og egen judohistorie.

Synne: Hvordan får du egentlig ideer til hva du vil snakke om i podcasten, går du aldri tom?

Forløpig har jeg mange, mange ideer. Jeg tenkte før jeg startet opp med disse episodene at jeg må minst ha 100 stikkord på lista – ideer til 100 episoder. Og nå er vi jo på episode 100. Sist jeg sjekket denne lista mi, så hadde jeg over 150 punkter jeg ennå ikke har begynt på, så jeg har mange temaer jeg har lyst til å snakke om. Det det skorter på som jeg så vidt var inne på, er jo egentlig å få tak i folk som vil dele og vil snakke om judo.

Synne: I podcasten og på nettsidene er det lite fokus på konkurranser har jeg lagt merke til. Hvorfor det egentlig?

Arne: Ja, det handler vel om at det finnes det mye av allerede, og det finnes mye bra om konkurranser, og jeg har hverken tid eller anledning eller ressurser til å reise rundt i verden og fordype meg i konkurranse-judo. Og så har jeg vært ganske langt unna den siden av judo i mange år, men den delen av judo som jeg er mest opptatt av, og alltid har vært mest opptatt av, er egentlig historikken, kulturen, bakgrunnen for de forskjellige…

Ja, de tingene man holder på med. Hvorfor bukker man når man kommer inn i en judosal? Hvorfor hilser man på treneren? Hvorfor bruker man disse japanske ordene, og hva bakgrunnen for judodrakta? Finnes det noen morsomme fortellinger om noen som drev med judo for 100 år siden? Hva det som er så spesielt med Japan, eller Japan, og… Hva er det som er så spesielt med Japan og japansk kultur? Sånne ting. Andre kampformer andre kampsporter. Hva er det som er forskjeller og likheter?

Så den biten rundt det kulturelle og historiske, det er det ikke så mye informasjon om på norsk. Der føler jeg at kanskje… nettsiden og podcasten og Facebook-siden og TikTok-kanalen hvor jeg legger ut litt tull og tøys og YouTube-kanalen, at det kan bidra litt på den siden.

Synne: Hva er den største utfordringen med å lage podcastene da?

Arne: Jeg har vært inne på to store utfordringer: Det ene er tiden jeg bruker på å lage hver episode, og jeg har veldig lyst til å få ut annen hver uke. Innimellom har jeg vært inne på tanken om jeg skulle kutte ned til én gang i måneden, men det er jo litt lang tid mellom hver gang. Og i og med at jeg synes det er så gøy å lage episodene og finne frem til informasjon, så prøver jeg å holde på det med annenhver uke. Ja, så det er en utfordring å finne informasjon å finne troverdig informasjon og korrekt informasjon.

Og den andre utfordringen er jo å få tak i folk som har lyst til å snakke om judo, eller har lyst til å dele av sine erfaringer. Så jeg oppfordrer egentlig alle til å høre på de episodene der jeg har intervjuet noen så hører dere hvor spennende det er, og kanskje dere blir inspirert eller kanskje har lyst til å bidra litt selv også?

Synne: Du har lagd mange interessante episoder, det må jeg jo si. Hvilken podcast-episode synes du er den beste?

Arne: Ja, men du si hvilken episode som er din favorittepisode etterpå, da. Ja, jeg kommer på to episoder som jeg i hvert fall likte veldig godt å lage. Den ene handler om kvinnesak, kvinnefrigjøring og suffragetter. Suffrajutsu, tror jeg jeg kalte den episoden. Og den andre episoden heter Yasuke, om en samurai som kom fra Afrika til Japan.

Begge de episodene likte jeg veldig godt, fordi det var… Jeg lærte så mye av å finne informasjon om de temaene. Og i tillegg så synes jeg jeg klarte litt å mikse det litt sammen med litt lyder og musikk og lydeffekter også, som kunne passe bra. Så det var gøy å lage episodene, gøy å lære om det, og så har jeg fått en del positive tilbakemeldinger på akkurat de to episodene også.

Hva var din favorittepisode?

Synne: Det er den om suffragettene. Der lærte jeg virkelig mye om et tema som jeg Kunne lite om fra før, om hvem disse kvinnene var. Det var interessant og egentlig ganske inspirerende også.

Arne: Ja, og da tenkte jeg bare å legge til at i flere episoder så har jeg prøvd å ha et kvinneperspektiv eller vinklet det litt sånn at det er Ikke bare kampformer og kampsport, for det dreier seg veldig ofte om å være sterkest og tøffest i gata og hvem vinner over hvem og det er selvforsvar og det er mye sånt.

Men det er også viktig å trekke fram kvinner og kvinnekamp i en såpass mansdominert idrett som kampformer og judo kan være. Så det prøver jeg å få til i mange av episodene.

Synne: Arne, hva er egentlig ønskene og planene videre for nettsiden din og podcast og andre sosiale medier?

Arne: Jeg synes det er veldig gøy å holde på med det her. Jeg prøver å begrense meg litt, sånn at det er stort sett podcasten jeg fokuserer på, men så er det også gøy å pusle litt med sånne små TikTok-videoer eller prøve å lage en YouTube-video i ny og ned, så så lenge jeg har tid og anledning, og det har jeg jo på en måte, så har jeg lyst til å fortsette med det her i uoverskuelig fremtid, for jeg lærer så mye av det hver eneste uke.

Synne: Kan du helt til slutt si noe om… kommer du til å fortsette å trene judo?

Arne: Ja, selvfølgelig! Jeg trener judo nå i NJJK, på seniorpartiet, voksentrening, og der er det en stor bredde. Vi er folk som er helt nye på judo, og folk som har trent judo lenge. Det er fantastiske trenere der som planlegger og gir oss et skikkelig bra tilbud, så det er mer motiverende enn noen gang å trene judo, så det har jeg lyst til å fortsette med til jeg må trilles inn på matta.

Synne: Nei, da sier jeg takk for at du svarte på spørsmålene mine.

Arne: Jo… Bare hyggelig, og det her var jo en slags omvendt podcast-intervjusituasjon. Takk for at du stilte opp, Synne. Og så håper jeg folk tar oppfordringen: Foreslå, ikke bare deg selv, men gjerne andre også som jeg kan kontakte, hvis du har ideer til noen jeg kan snakke med. For det hadde vært veldig gøy å få til.

Da sier jeg takk for nå. Tusen takk for at dere hørte på, og ha det bra.

​