JudoMania > , > Ep. 100: Intervju med… meg?

Intervju med… meg?

Sist oppdatert 27.01.2025.

I episode nummer 100 av JudoMania har jeg fÄtt hjelp av Synne Katri GrefsgÄrd, min kjÊre kone, til Ä stille meg noen spÞrsmÄl. Det er tross alt episode nummer 100, sÄ hvorfor ikke?

Arne: Velkommen til episode 100 av JudoMania. Og
 Jeg har hatt mange planer for hva denne episoden skulle inneholde, men sÄ har jeg skjÞnt at intervjuer er ganske populÊre episoder pÄ JudoMania.

Jeg tenkte rett og slett at det var jeg som skulle intervjues denne gangen, og jeg, det er altsÄ Arne Midtlund som lager denne podcasten. Men i og med at det er litt rart Ä intervjue seg selv, sÄ har min bedre halvdel, Synne, tilbudt seg Ä hjelpe til med Ä stille meg noen spÞrsmÄl. SÄ fÄr vi se hvordan det her gÄr.

Og da, Synne, du har jo ikke trent judo i det hele tatt sÄ du fÄr prÞve sÄ godt du kan Ä stille noen spÞrsmÄl til meg.

Synne: Ja, nei, jeg har aldri trent judo sĂ„ nĂ„ gleder meg til Ă„ hĂžre litt mer om hva du har Ă„ fortelle og intervjue deg. Ja, fĂžrste spĂžrsmĂ„l: Jeg lurer pĂ„… hvorfor begynte du egentlig Ă„ trene judo?

Arne: Nei, det er jeg ikke sikker pÄ egentlig, for jeg kjenner, eller kjente da, absolutt ingen som drev med judo. I det miljÞet jeg vokste opp i sÄ var det bandy, jeg kommer fra Drammen, det var bandy pÄ vinteren og fotball pÄ sommeren. Og jeg tror jeg var like dÄrlig i begge deler.

Ellers sĂ„ var vi sĂ„nne lĂžkkebarn som dro bort pĂ„ lekeplassen, «leikeren», som vi kalte den, og spilte slĂ„ball og sĂ„nne ting. Og syklet rundt i gatene, sĂ„ jeg hadde ingen folk i min krets som trente judo. Men en dag sĂ„ kom lillebroren til en jeg gikk i klassen med og sa at han skulle trene judo. Og det var tilfeldigvis pĂ„ en skole bare rett borte i gata, Fjellheim skole.

Judotreningene foregikk i den «nye» gymsalen pĂ„ Fjellheim skole. Her bar vi matter ut og inn av jentegarderoben fĂžr og etter hver trening. Skolen lĂ„ kun to minutter unna barndomshjemmet mitt. (Foto: Pepebasu – Eget verk, CC BY-SA 3.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=9927759)

SÄ da ble vi med dit, og sÄ kikket vi pÄ det som skjedde der. Der var det mange folk som lÞp rundt i sÄnne hvite drakter med litt sÄnne fargerike belter, og vi ble invitert med fra fÞrste Þyeblikk. SÄ ikke bare kikket vi pÄ, men vi fikk faktisk vÊre med pÄ den fÞrste Þkta pÄ Fjellheim skole, og det var Drammen Judo Club som holdt til der.

PÄ den tiden sÄ var det to klubber i Drammen med Budo Drammen og Drammen Judo Club.

Synne: Kan du fortelle litt om hvorfor du fortsatte med judo og litt om hvordan miljĂžet var?

Arne: Ja, for det var jo sÄnn at vi som dro dit, det var en liten vennegjeng som pleide Ä leke og holde pÄ sammen pÄ lÞkka. Jeg var 11 Är, 10-11 Är, da dette inntraff. Men det var jo ingen av de som hadde lyst til Ä starte pÄ judo. Men det hadde jeg, sÄ jeg fikk med
 etter hvert sÞsteren min, og sÄ var det et par stykker pÄ skolen. En i klassen min, og en i klassen under. Han som gikk i klassen under, han heter Jarne, og han er fortsatt en veldig god venn. Og sÄ var det en i klassen min, Muharrem, som ogsÄ begynte. SÄ vi tre begynte mer eller mindre samtidig. Og da fikk jeg en liten sÄnn vennegjeng som kunne trene judo i gymsalen pÄ fjellet hver mandag og hver fredag. Og det var veldig fint Ä ha et fast sted Ä gÄ til.

Synne: Har du noen gode minner du kan fortelle om fra judomiljĂž, treninger og konkurranser eller andre ting?

Arne: Jeg synes det var veldig… Han som var primus motor i Drammen Judo Club, han het Thor KirkesĂŠther, han var dommer og trener og hadde svart belte, og det synes jeg var veldig eksotisk, og sĂ„ manglet han en store tĂ„, for etter det han fortalte selv, tror jeg, sĂ„ hadde han mistet et piano pĂ„ foten under en flytting.

Han var en artig kar, nordlending, og han kjÞrte rundt i sin beige Mazda 323 til masse judostevner rundt pÄ Østlandet. Og sÄ tok han med oss ungdommer da, eller barn og ungdommer. Og alle de turene var pÄ en mÄte det jeg satte mest pris pÄ. Det var ikke sÄ nÞye at jeg konkurrerte, kampene var kanskje i 40 sekunder og sÄ var jeg ute.

Mazda 323 hatchback (1980-modell)

Men det Ä reise pÄ disse stevnene og sitte pÄ tribunen der i treningsdrakt og snakke med folk fra andre klubber og sÄnn var veldig stort da. Etter hvert sÄ ble jeg jo bedre kanskje og konkurrerte og fikk flere venner fra andre klubber ogsÄ.

Ja, det gikk jo ikke sÄ bra i starten. Jeg tror, i hvert fall de fÞrste par Ärene, sÄ gikk jeg stort sett en kamp, og hvis jeg var heldig sÄ gikk jeg hele kampen, men stort sett sÄ var jeg ute etter et minutt eller noe sÄnt. Men etter hvert sÄ begynte det Ä gÄ bedre, sÄ da jeg ble litt eldre og pÄ videregÄende skole og litt oppover der, sÄ kunne jeg konkurrere og gjÞre det ganske godt

Og en liten periode pÄ slutten av videregÄende, nÄr jeg var sÄnn 17-18-19 Är, da
 Da gikk jeg ganske jevnt med de beste i min vektklasse, sÄ da var jeg med og trente litt og var innom, ja, jeg var jo ikke pÄ landslaget, men jeg trente i hvert fall sammen med dem pÄ de treningene de hadde, og jeg fikk vÊre innom Olympiatoppen og trene litt styrke der, og jeg gjorde litt sÄnn morsomme ting som ga veldig inspirasjon og motivasjon for meg.

Synne: Arne, sÄ vet jeg at du har jo en nettside, som jeg ogsÄ har fÄtt kikke pÄ innimellom. Og sÄ vidt jeg vet sÄ var dette det fÞrste du gjorde for Ä informere om judo. Kan du fortelle litt mer om det?

Ja, jeg har alltid vÊrt veldig glad i Ä lese om ting som rÞrer seg rundt det jeg holder pÄ med. Da jeg startet pÄ judo, sÄ hadde Norge judoforbund et informasjonsblad. Jeg tror det het Norsk judo. Det synes jeg var veldig morsomt Ä lese. Der var det store og smÄ historier, og historier fra konkurranser og sÄ videre.

Da jeg utdannet meg til lĂŠrer, og gikk pĂ„ lĂŠrerhĂžyskolen i Vestfold i TĂžnsberg, da var den hĂžyskolen tilfeldigvis en satsningsskole pÄ  IKT og data og kunnskap rundt det, for internett hadde nettopp blitt lansert i 1995 omtrent, i Norge, og det rotet vi rundt med pĂ„ lĂŠrerhĂžyskolen. Og i 1997 sĂ„ fikk vi oppdrag Ă„ lage nettside.

Det var en skoleoppgave. Og da tenkte jeg: Hva skal jeg lage oppgave om? Judo var veldig nÊrliggende, og i med at jeg liker Ä informere og lese informasjon, sÄ syntes jeg det var spennende Ä lage en nettside om judo. SÄ i januar 1997 lanserte jeg den nettsiden, og da kalte jeg den JudoMania Online, for et eller annet mÄtte den jo hete.

Omtrent sÄnn sÄ nettsida ut i 1999. Noen av bildene har dessverre blitt borte i Ärenes lÞp.

Den fÞrste versjonen var det bÄde engelsk og norsk, men det ble litt mye Ä administrere, sÄ etter hvert gikk jeg over til Ä bare ha en norsk side. Og sÄ har fortsatt med det, sÄ den judo-nettsiden jeg har i dag, den har faktisk vÊrt pÄ nett helt siden 1997. NÄ har den kanskje blitt litt mer strÞmlinjeforma og moderne, men det startet allerede da, i 1997.

FÞr det hadde jeg ogsÄ vÊrt veldig opptatt av informasjon. Jarne og en som heter PÄl og jeg startet vÄr egen klubb en liten periode, hvor vi kunne trene forskjellige kampsporter. Der ogsÄ hadde jeg informasjonsblader og forskjellige informasjonsskriv som jeg var opptatt av. SÄ det Ä informere andre og fÄ ut informasjon om andre ting enn bare konkurranseresultater, har alltid vÊrt litt det har jeg brent litt for. Da kan folk kanskje opptatt av andre ting enn bare det som har med konkurranse Ä gjÞre fÄ noe Ä lese.

Synne: SĂ„ kom covid-19, og da begynte du Ă„ lage podcast. Kan du fortelle litt mer om det?

Arne: Ja, det er vel sĂ„nn, eller var vel sĂ„nn, under covid at mange fant frem til en eller annen hobby eller begynte med et eller annet. Og jeg tenkte at… jeg er veldig nysgjerrig pĂ„ og interessert i Ă„ hĂžre pĂ„ podcaster selv, sĂ„ tenkte jeg at her i Norge finnes det jo ingen podcaster om judo pĂ„ norsk. Det finnes knapt noen pĂ„ svensk eller dansk, heller. Det finnes mange, eller en god del, pĂ„ engelsk bĂ„de med utgangspunkt i England og USA, men alle har til felles at de bare fokuserer pĂ„ konkurranse og resultater og intervjuer med topputĂžvere.

SÄ tenkte jeg da i trÄd med det nettsida handler om at det hadde vÊrt gÞy Ä lage en podcast som gir litt bakgrunn for den kulturen og de tingene som er rundt judo, ikke bare et fokus pÄ konkurransesiden, som selvfÞlgelig er spennende og viktig, og det er derfor mange trener judo. Men det finnes noen av oss som ogsÄ trener judo bare fordi det er en god treningsform, og det er spennende med en sÄ annerledes mÄte Ä trene pÄ, enn de typiske lagidrettene eller vinteridrettene vi har her til lands.

Og sÄ tenkte jeg ogsÄ at det er lite tilgjengelig informasjon pÄ norsk om akkurat disse temaene. Ja, jeg holdt pÄ Ä si trÄd med judonsprinsippene om Ä dele og bidra til Ä utvikle hverandre og samfunnet, sÄ var det fint Ä kunne prÞve Ä tilby noe sÄnt.

Synne: Ja, og sÄ er jo inntrykket mitt at det er ganske mye jobb Ä lage alt dette. Du tar for deg mange ulike temaer, men hva er egentlig det morsomste?

Arne: Det er mye jobb, og det er jo den jobben som er veldig morsom. SÄ det morsomste er egentlig Ä forberede og finne fram til informasjon om alle disse temaene jeg skal fortelle om. Jeg kommer ut med en ny episode annenhver uke, og noen ganger sÄ fÞles det litt knapt nÄr det gjelder tid til Ä forberede hver episode skikkelig.

Men hittil, dette er episode 100 altsÄ, sÄ har det gÄtt bra. Annenhver uke kommer det ut noe nytt.

PÄ en mÄte er det morsomste ved det de gangene jeg fÄr intervjue noen: NÄr jeg fÄr snakke med Stig Traavik, for eksempel, om konkurranse i judo, eller nÄr jeg fÄr snakke med noen som har skrevet bÞker om kampsport, eller nÄr jeg fÄr hÞre om judo for folk med funksjonsnedsettelser og kan snakke med folk som jobber med det, eller trener pÄ den mÄten. Det er veldig spennende!

De episodene er veldig spennende Ä lage, og det er morsomt og interessant og lÊrerikt for meg da ogsÄ, Ä hÞre hva folk mener. Det som er vanskelig med det, eller litt utfordrende, er jo at folk kanskje synes det er litt vanskelig Ä si ja til Ä stille opp og snakke. SÄ Ä finne folk som kan dele informasjon, det kan vÊre litt utfordrende.

Og her vet jeg at det er sÄ mange mennesker i Judo.Norge som har noe Ä dele, eller har noen spennende historier eller noen anekdoter Ä komme med, sÄ det hadde vÊrt veldig, veldig gÞy Ä hÞre mer av det. SÄ da hÄper jeg at de som hÞrer pÄ denne episoden kan finne frem til noen, eller kanskje foreslÄ seg selv, og ta kontakt for da kan jeg gjerne snakke med folk.

Det trenger ikke Ä vÊre store temaer. Kanskje det er litt sÄnn som i denne episoden, at det er litt smalltalk rundt judo og egen judohistorie.

Synne: Hvordan fÄr du egentlig ideer til hva du vil snakke om i podcasten, gÄr du aldri tom?

ForlĂžpig har jeg mange, mange ideer. Jeg tenkte fĂžr jeg startet opp med disse episodene at jeg mĂ„ minst ha 100 stikkord pĂ„ lista – ideer til 100 episoder. Og nĂ„ er vi jo pĂ„ episode 100. Sist jeg sjekket denne lista mi, sĂ„ hadde jeg over 150 punkter jeg ennĂ„ ikke har begynt pĂ„, sĂ„ jeg har mange temaer jeg har lyst til Ă„ snakke om. Det det skorter pĂ„ som jeg sĂ„ vidt var inne pĂ„, er jo egentlig Ă„ fĂ„ tak i folk som vil dele og vil snakke om judo.

Synne: I podcasten og pÄ nettsidene er det lite fokus pÄ konkurranser har jeg lagt merke til. Hvorfor det egentlig?

Arne: Ja, det handler vel om at det finnes det mye av allerede, og det finnes mye bra om konkurranser, og jeg har hverken tid eller anledning eller ressurser til Ä reise rundt i verden og fordype meg i konkurranse-judo. Og sÄ har jeg vÊrt ganske langt unna den siden av judo i mange Är, men den delen av judo som jeg er mest opptatt av, og alltid har vÊrt mest opptatt av, er egentlig historikken, kulturen, bakgrunnen for de forskjellige


Ja, de tingene man holder pÄ med. Hvorfor bukker man nÄr man kommer inn i en judosal? Hvorfor hilser man pÄ treneren? Hvorfor bruker man disse japanske ordene, og hva bakgrunnen for judodrakta? Finnes det noen morsomme fortellinger om noen som drev med judo for 100 Är siden? Hva det som er sÄ spesielt med Japan, eller Japan, og
 Hva er det som er sÄ spesielt med Japan og japansk kultur? SÄnne ting. Andre kampformer andre kampsporter. Hva er det som er forskjeller og likheter?

SÄ den biten rundt det kulturelle og historiske, det er det ikke sÄ mye informasjon om pÄ norsk. Der fÞler jeg at kanskje
 nettsiden og podcasten og Facebook-siden og TikTok-kanalen hvor jeg legger ut litt tull og tÞys og YouTube-kanalen, at det kan bidra litt pÄ den siden.

Synne: Hva er den stĂžrste utfordringen med Ă„ lage podcastene da?

Arne: Jeg har vÊrt inne pÄ to store utfordringer: Det ene er tiden jeg bruker pÄ Ä lage hver episode, og jeg har veldig lyst til Ä fÄ ut annen hver uke. Innimellom har jeg vÊrt inne pÄ tanken om jeg skulle kutte ned til én gang i mÄneden, men det er jo litt lang tid mellom hver gang. Og i og med at jeg synes det er sÄ gÞy Ä lage episodene og finne frem til informasjon, sÄ prÞver jeg Ä holde pÄ det med annenhver uke. Ja, sÄ det er en utfordring Ä finne informasjon Ä finne troverdig informasjon og korrekt informasjon.

Og den andre utfordringen er jo Ä fÄ tak i folk som har lyst til Ä snakke om judo, eller har lyst til Ä dele av sine erfaringer. SÄ jeg oppfordrer egentlig alle til Ä hÞre pÄ de episodene der jeg har intervjuet noen sÄ hÞrer dere hvor spennende det er, og kanskje dere blir inspirert eller kanskje har lyst til Ä bidra litt selv ogsÄ?

Synne: Du har lagd mange interessante episoder, det mÄ jeg jo si. Hvilken podcast-episode synes du er den beste?

Arne: Ja, men du si hvilken episode som er din favorittepisode etterpÄ, da. Ja, jeg kommer pÄ to episoder som jeg i hvert fall likte veldig godt Ä lage. Den ene handler om kvinnesak, kvinnefrigjÞring og suffragetter. Suffrajutsu, tror jeg jeg kalte den episoden. Og den andre episoden heter Yasuke, om en samurai som kom fra Afrika til Japan.

Begge de episodene likte jeg veldig godt, fordi det var… Jeg lĂŠrte sĂ„ mye av Ă„ finne informasjon om de temaene. Og i tillegg sĂ„ synes jeg jeg klarte litt Ă„ mikse det litt sammen med litt lyder og musikk og lydeffekter ogsĂ„, som kunne passe bra. SĂ„ det var gĂžy Ă„ lage episodene, gĂžy Ă„ lĂŠre om det, og sĂ„ har jeg fĂ„tt en del positive tilbakemeldinger pĂ„ akkurat de to episodene ogsĂ„.

Hva var din favorittepisode?

Synne: Det er den om suffragettene. Der lÊrte jeg virkelig mye om et tema som jeg Kunne lite om fra fÞr, om hvem disse kvinnene var. Det var interessant og egentlig ganske inspirerende ogsÄ.

Arne: Ja, og da tenkte jeg bare Ä legge til at i flere episoder sÄ har jeg prÞvd Ä ha et kvinneperspektiv eller vinklet det litt sÄnn at det er Ikke bare kampformer og kampsport, for det dreier seg veldig ofte om Ä vÊre sterkest og tÞffest i gata og hvem vinner over hvem og det er selvforsvar og det er mye sÄnt.

Men det er ogsÄ viktig Ä trekke fram kvinner og kvinnekamp i en sÄpass mansdominert idrett som kampformer og judo kan vÊre. SÄ det prÞver jeg Ä fÄ til i mange av episodene.

Synne: Arne, hva er egentlig Ăžnskene og planene videre for nettsiden din og podcast og andre sosiale medier?

Arne: Jeg synes det er veldig gÞy Ä holde pÄ med det her. Jeg prÞver Ä begrense meg litt, sÄnn at det er stort sett podcasten jeg fokuserer pÄ, men sÄ er det ogsÄ gÞy Ä pusle litt med sÄnne smÄ TikTok-videoer eller prÞve Ä lage en YouTube-video i ny og ned, sÄ sÄ lenge jeg har tid og anledning, og det har jeg jo pÄ en mÄte, sÄ har jeg lyst til Ä fortsette med det her i uoverskuelig fremtid, for jeg lÊrer sÄ mye av det hver eneste uke.

Synne: Kan du helt til slutt si noe om… kommer du til Ă„ fortsette Ă„ trene judo?

Arne: Ja, selvfÞlgelig! Jeg trener judo nÄ i NJJK, pÄ seniorpartiet, voksentrening, og der er det en stor bredde. Vi er folk som er helt nye pÄ judo, og folk som har trent judo lenge. Det er fantastiske trenere der som planlegger og gir oss et skikkelig bra tilbud, sÄ det er mer motiverende enn noen gang Ä trene judo, sÄ det har jeg lyst til Ä fortsette med til jeg mÄ trilles inn pÄ matta.

Synne: Nei, da sier jeg takk for at du svarte pÄ spÞrsmÄlene mine.

Arne: Jo… Bare hyggelig, og det her var jo en slags omvendt podcast-intervjusituasjon. Takk for at du stilte opp, Synne. Og sĂ„ hĂ„per jeg folk tar oppfordringen: ForeslĂ„, ikke bare deg selv, men gjerne andre ogsĂ„ som jeg kan kontakte, hvis du har ideer til noen jeg kan snakke med. For det hadde vĂŠrt veldig gĂžy Ă„ fĂ„ til.

Da sier jeg takk for nÄ. Tusen takk for at dere hÞrte pÄ, og ha det bra.

​

Legg inn en kommentar

0