Yasuke – den afrikanske samuraien

I 1579 kom det en helt spesiell mann til Japan. Han skulle bli kjent som Yasuke. For å sette dette året inn i en historisk sammenheng kan jeg fortelle at det var på denne tiden Sir Francis Drake ankom California på vestkysten av USA. Ivan 4. som i ettertid fikk tilnavnet «den grusomme» hersket over det russiske riket. De spanske conquistadorene hadde nettopp nedkjempet siste rest av inkariket. Byllepest herjet store deler av verden, ikke ulikt dagens covid-19-pandemi. Verden hadde rett og slett blitt mye mindre i løpet av de siste 100 årene. Folk hadde alltid vært på reise, men nå hadde globaliseringen for alvor skutt fart.

På denne tiden var Japan preget av krig, indre uro og maktvakuum. Uroen startet som en følge av den såkalte Onin-krigen som varte i ti år, fra 1467-1477. Opptakten til Onin-krigen handlet om at Ashikaga-shogunen, kall det gjerne kongen, ikke hadde en arving, og når det ikke er en arving til tronen blir det alltid spetakkel og intriger. I Japan utløste dette full krig mellom ulike grupperinger.

Denne borgerkrigstiden ble etter hvert kalt SENGOKU, «de krigende staters tid», og den varte fra 1467 til 1615, altså 148 år med sammenhengende borgerkrig. Flere generasjoner japanere opplevde altså ikke annet et krig i løpet av hele livet sitt.

Alessandro Valignano

Yasuke ankom Japan i 1579. Da var han i starten av 20-årene, og han var i tjeneste hos den italienske jesuitten Alessandro Valignano.

Valignano var ingen hvem som helst, han var rett og slett pave Gregor 13. offisielle spesialutsending til «Det indiske riket» som i praksis var alt av land og hav som lå mellom Øst-Afrika og Japan. Dette var en stilling som innebar usedvanlig mye makt og økonomiske muskler, kan man si. Han hadde tilgang til store ressurser, og, så å si uinnskrenket makt.

Alessandro Valignano var, uten tvil, den mektigste katolikken i hele Asia. Han trengte bare å svare for paven, ingen andre.

Målet for den katolske kirken var å fullføre kristningen av Japan. De første misjonærene hadde ankommet 33 år tidligere, så det var allerede kirker, sykehus og barnehjem på plass, men katolisismen hadde liksom ikke fått skikkelig fotfeste i det borgerkrigsherjede øysamfunnet, Japan.

Reisen fra Roma til Japan hadde tatt seks år, og Alessandro Valignano hadde vært innom flere land, blant andre India, Malaysia og Kina, på turen til Japan.

Det var i India, nærmere bestemt Goa, at Yasuke hadde begynt å jobbe for Valignano. Sannsynligvis var Yasuke en frikjøpt eller frigitt slave. Han fikk jobb som livvakt og tjener for Valignano. En åpenbar grunn til å velge Yasuke som sin personlige livvakt var rett og slett den fysiske størrelsen og hudfargen hans. I forhold til sine omgivelser hadde han et imponerende ytre. Her var det en person som skilte seg ut fra mengden. Det var nettopp det som var hensikten for Valignano. Det gjorde ingenting at alle som så Yasuke umiddelbart forsto at han var Valignanos livvakt.

Ankomsten i Japan

Sammen med de første misjonærene, på midten av 1540-tallet, hadde også de aller første menneskene fra det afrikanske kontinentet ankommet Japan. Det betyr i praksis at folk i flere av kystbyene i Japan var vant til mennesker med mørkere hudfarge. Men ellers, i innlandet, var dette et sjeldent syn i Japan da Valignano ankom Japan med sitt reisefølge i 1579.

Dette var første gang Valignano besøkte Japan. Karavellen ankom Kuchinotsu, en liten havneby utenfor Nagasaki, og Valignano ble overrasket, men kanskje ikke sjokkert, over det han mente var ukristelige tilstander. Dette gjaldt ikke minst blant de munkene som allerede hadde ankommet Japan noen år tidligere. Her er det ikke spesifisert nøyaktig hva han reagerte på. Men Japan var selvsagt preget av borgerkrigen som herjet landet. Så her var det både kaotiske tilstander, og samtidig var det veldig viktig å holde seg inne med de rette folka. Det siste man ville gjøre var å provosere de man trengte beskyttelse av. Og det gjorde nok at man gikk litt på akkord med det som ble ansett som kristendommens regler for skikk og bruk.

Noe av det første Alessandro Valignano gjorde da han ankom Nagasaki var å døpe den 12 år gamle lokale lederen, daimyoen, Arima Harunobu. Dermed kunne Arima motta våpen fra portugiserne, og det bidro sterkt til at Arima klarte å styrke sin litt svake og utsatte militære posisjon i området rundt kysten. Dette bidro til å skape en allianse med Arima sånn at jesuittene kunne føle seg rimelig trygge i området rundt Nagasaki der han regjerte.

I løpet av tiden han tilbragte i Japan ble Valignano opptatt av at jesuittmunkene måtte leve mer som de lokale, for ikke å provosere med en form for kulturimperialisme. Det ville være lettere å spre det kristne budskapet om man viste respekt for de lokale skikkene.

Målet til munkene var å spre det kristne budskapet, men Valignano skjønte at det var viktig å sette seg inn i blant annet zen-buddhismen og den inndelingen i klasser som man forholdt seg til å Japan. Derfor kunne man blant annet se jesuitt-munker gå rundt i Japan med bevæpnede tjenere på samme måte som andre folk i overklassen gjorde det.

Valignano bidro til at flere tekster ble oversatt fra portugisisk til japansk. Æsops fabler var én slik tekst. I tillegg opprettet han en skole i Kazusa, og her utviklet han hele pensumet fra bunnen av. Katolikkene og jesuittene la stor vekt på utdanning, ikke bare i Japan, men overalt der de slo seg ned. En av de viktigste grunnene til det var å kunne argumentere mot protestantene når det gjaldt det nymotens ønsket om reformasjon av kirken.

Alessandro Valignano var langt, langt hjemmefra, og han hadde kommet til et land der det var borgerkrig. I et sånt miljø er det naturlig å tenke på sin egen sikkerhet. For Valignanos del var et av de mest iøynefallende sikkerhetstiltakene han hadde, en mann som raget høyt over alle rundt seg, nemlig Yasuke.

Hvor kom Yasuke fra?

Opprinnelig kom Yasuke fra et område nordøst i Afrika, sannsynligvis ikke langt unna Sudan. De få kildene fra slutten av 1500-tallet og begynnelsen av 1600-tallet er litt uenige om opphavslandet, men i 2013 slo et dokumentarprogram, Discovery of the World’s Mysteries, fast at Yasuke tilhørte Makua-folket som holdt til i dagens Mosambique. Det er ikke mange bevis som presenteres for denne teorien, og de aller fleste av Makua-folket kom ikke til Japan før noen år senere, fra 1585 og videre utover. Dessuten hadde Makua-folket noen særegenheter som at de filte tennene slik at de ble spisse. Det er ingen kilder som nevner dette iøyenfallende trekket som et kjennetegn på Yasuke.

Det de derimot ofte nevner er størrelsen og hudfargen. Det kan gjerne være en beskrivelse som passer godt på folk som tilhørte dinka-stammen og andre folkegrupper i det området som i våre dager kalles Sør-Sudan. Dinkaene er et navn som en britisk kolonist kalte dem; selv kalte de seg for Jaang. I våre dager er det 4 millioner mennesker som kaller seg selv for dinka. De er kjent for å ha tatoveringer («scarifications») i ansiktet, og selv om ingen kilder nevner dette når det gjelder Yasuke, så ble han sannsynligvis bortført fra familien sin lenge før dette overgangsritualet ville funnet sted.

Argumentene for at Yasuke opprinnelige kom fra Etiopia er også gode. Blant annet var folk fra Etiopia kjent for å være store og sterke krigere, mens mange andre afrikanere hadde vært offer for sult og nød.

Uansett, så er mange av disse landegrensene et resultat av imperialisme og kolonialisme. Både Sør-Sudan og Mosambique er navn som er dannet av utenforstående, altså folk som kom til Afrika langt senere en urbefolkningen. Etiopia er det eneste navnet som kan spores flere tusen år tilbake.

Noen ganger kan navnet til en person gi oss et tips om opphavet, men i dette tilfellet er sannsynligvis navnet gitt til Yasuke av de som hadde bortført ham. Det er mulig at ugangspunktet var hans opprinnelige navn, men det er det umulig å si noe sikkert om.

Navnet Yasuke er garantert en japansk versjon eller uttale av det de portugisiske jesuittene kalte ham. Flere lignende navn er registrert i historiske kilder, og det kan være at navnet er en variant av «Isak», det etiopiske «Yisak», det arabiske «Ishaq» eller tilsvarende.

Basert på det lille vi vet, kan det kanskje være rimelig å anta at Yasuke tilhørte dinka-folket.

Slavehandel

Det er uansett sikkert at Yasuke ble bortført fra familien sin på brutalt vis. Det er ingen historier som forteller om snille portugisiske slavehandlere, snarere tvert om. Barn ble skilt fra foreldrene sine, og de som ikke kunne selges videre ble drept. På denne tiden var menneskehandel et fenomen over hele verden, men kanskje spesielt stort i omfang fra det afrikanske kontinentet.

NanbanCarrack
På bildet ser du en typisk karakk fra 1500-tallet.

Kobe City Museum, Public domain, via Wikimedia Commons

Da Yasuke ble bortført fra sin familie var han mellom 5 og 10 år. Han ble ført til havnebyen Suakin som ligger i dagens Sudan. Der ble alle fangene ført ombord på skip slik at de kunne selges til interesserte kjøpere og slavehandlere. Deretter ble slavene fraktet i skip over store deler av verden.

Dom_Joao_de_Castro_-_Roteiro_do_Mar_Roxo_-_Suakin
Tegning av havnebyen Suakin fra 1500-tallet.

Dom João de Castro, CC0, via Wikimedia Commons

For Yasukes del, så ble han opplært som soldat og kriger, og det var denne egenskapen og disse ferdighetene som gjorde at han i utgangspunktet var interessant for Alessandro Valignano.

Valignanos livvakt

I det daglige var Yasuke livvakt for Valignano. Det var en oppgave som innebar stort ansvar, særlig i et fremmed land der maktspillet og borgerkrigen gjorde at man ikke kunne stole fullt og helt på noen.

Alessandro_Valignano_2
Alessandro Valignao (cirka 1599)

Unknown authorUnknown author, Public domain, via Wikimedia Commons

Yasuke har nok stått vakt ved Alessandro Valignanos side mer eller mindre døgnet rundt. Nå sies det at Valignano også hadde forståelse for at tjenerne hans hadde behov for enkelte pauser fra oppgavene sine, og Yasuke hadde nok litt fritid.

I tillegg til å gjøre seg kjent i området og å omgås folk, så brukte Yasuke garantert mye tid på å trene. Sparring, våpentrening, svømming og bryting har helt sikkert stått på programmet. I Japan ble han også kjent med det japanske sverdet.

Alt dette understreker at selv om Yasuke ikke var en fri mann, så hadde han flere muligheter og et bedre liv enn mange andre med tilsvarende bakgrunn som han selv.

Oda Nobunaga

Den aller mektigste daimyoen på den tiden Yasuke kom til Japan var Oda Nabunaga. Han kom til makten i 1551, bare 17 år gammel, men han holdt det gående til 1582, altså i mer enn 30 år, som krigsherre og leder for en hær som utkjempet utallige slag. Nobunaga hadde vist seg som en dyktig hærsjef. Og i løpet av de siste ti årene før Valignano og Yasuke ankom, hadde han vært den klart mektigste personen i Japan.

Oda_Nobunaga-Portrait_by_Giovanni_NIcolao
Oda Nobunaga

Public Domain

Oda Nabunaga var den første av tre daimyoene som gjerne omtales som «forenere av Japan». Nobunaga klarte å samle en tredjedel av Japan under seg før han døde i 1582.

Nobunaga skal ha vært en nysgjerrig type som likte å holde seg oppdatert om hva som skjedde i omverdenen. Han var den første japanske hærsjefen som tok i bruk musketten, et slags gevær, på en effektiv måte i krig. På denne tiden var nemlig pil og bue det mest overlegne våpenet, mens en muskett gjerne tok altfor lang tid å lade. Nobunaga sto også bak byggingen av flere enorme jernkledde krigsskip på størrelse med de portugisiske karavellene.

Basen hans var i nærheten av Kyoto, nærmere bestemt i Azuchi. Det var ikke så langt unna Nagasaki og det området Valignano holdt til i. Og det var helt naturlig at Nobunaga ønsket å se nærmere på det portugisiske reisefølget og spesielt Yasuke som framsto som en eksotisk og utypisk gjest i Japan.

Enlarge

Nanban-Screens-by-Kano-Naizen-c1600
Kano Naizens “Arrival of the Southern Barbarians Screen” (ca.1600) fra Kobe City Museum Collection.

Kanō Naizen, Public domain, via Wikimedia Commons

Yasuke møter Nobunaga

Selv om en mann med mørk hud kan ha vært fremmed, eller i alle fall et sjeldent syn, for de japanske innbyggerne i Nagasaki-området, var det likevel slik at de ikke var helt uvant med folk fra ulike kanter av verden. Japan hadde, ikke minst takket være portugiserne, en utstrakt handel med blant annet India, og fra India og Kina kom det skip som i sin tur hadde reist fra Afrika – ofte mange år tidligere.

På denne tiden var også menneskehandel på kryss og tvers av nasjonene vanlig. Så at mennesker med ulike kulturell og geografisk bakgrunn dukket opp både her og der var langt vanligere enn man kanskje kunne tro.

I Japan hadde folk heller ikke de samme negative tankene og fordommene rundt hudfarge som europeerne hadde. På 1500-tallet i Europa var det sånn at jo mørkere hud man hadde desto lenger fra Gud var man – selv om det på alle, og absolutt alle, måter var en urimelig tankegang.

Etter europeisk målestokk var altså japanerne nærmere gud enn folk fra India og Nord-Afrika. Og her går det jo helt i ball for pavekirken, og her skal jeg ikke engang nevne det rasistiske aspektet ved denne holdningen, blant annet fordi mange av de Nord-Afrikanske stammene, særlig i Etiopia, hører til de aller første kristne. Her hadde man vært kristne i over 1000 år da portugiserne kom med sine misjonærer og jesuitter på 1500-tallet.

Rinpa_style_ink-stone_box
På denne boksen med skrivesaker (suzuri-bako) fra 1590-tallet ser vi en mann som kan være fra Afrika. Det er vanlig å tolke bildet som om begge mennene har samme status, og det øker sjansen for at mannen til venstre er Yasuke.

Unknown authorUnknown author, Public domain, via Wikimedia Commons

I Japan var folk med mørk hud et ganske sjeldent syn, men hudfargen var likevel ikke forbundet med noe negativt eller noe fordomsfullt. Om noe, så var det heller slik at folk med mørk hud minnet om halvguder og guder i ulike asiatiske mytologier. Daikokuten som er den japanske versjonen av den indiske guden Shiva er et slikt eksempel. Tegnene og konnotasjonene knyttet til denne gudeskikkelser beskrev ham som den «store svarte». Det ser vi også i figurer og tegninger fra samtiden.

Flere japanere mente at han måtte være en halvgud fra Tenjiku eller India. I et tilfelle, da Yasuke ankom Kyoto som er en innlandsby der folk ikke var like vant til handelsreisende og sjøfolk fra alle verdenshjørner, skal folk ha trengt seg sammen såpass mye at noen av tilskuerne døde i forsøket på å få et glimt av den fremmede.

Nobunaga som altså var den mektigste personen i Japan på denne tiden, krevde å få se nærmere på den eksotiske gjesten som var den del av reisefølget til jesuittene. På kort varsel måtte Yasuke presenteres for Nobunaga, og det møtet må etter alle målestokker ha gått veldig bra.

Det er jo lett å tenke seg at det var en nervøs stemning når man skulle tre fram for den mektigste personen i en kultur preget av så mye krig, regler, høflighet, seremonier og skikker der den minste feil kunne (og gjerne ble) oppfattet som en ærekrenkelse.

Nobunaga ble imponert over størrelsen, styrken og av at Yasuke allerede hadde lært seg ganske mye japansk. De kunne kommunisere på japansk, og det skal Nobunaga ha satt stor pris på.

Når det gjelder størrelsen, så var den gjennomsnittlige samuraien omtrent 150-155 høy. Det betyr jo at en mann på nesten 190 må ha vært et imponerende syn den gangen. Selv i våre dager er jo dette en grei størrelse, og Yasuke ville raget greit over de aller fleste i dagens Japan også der gjennomsnittshøyden for menn er 170. Høyden understrekes også ved at de fleste dører i Japan var like høye som lengden på en normal tatami eller matte, cirka 6 shaku eller rundt 180 cm. Det betyr at de aller fleste japanere hadde god klaring mellom hodet døråpningen, mens Yasuke var nødt til å bøye hodet for å komme seg gjennom.

Nobunaga skal ha inspisert Yasuke nøye, for å forsikre seg om at han ikke ble holdt for narr. Men det viste seg, selv etter å ha blitt beordret til å ta av seg skjorta og å skrubbe huden med vann og en børste, at Yasuke var seg selv på alle måter. Det var ingen tegn til at portugiserne hadde farget huden til Yasuke mørk, for på den måte å lure den japanske krigsherren. Det ville jo dessuten vært usedvanlig dumt.

Den japanske krøniken om Nobunaga, Shinchōkōki, forteller om det første møtet mellom Yasuke og Nobunaga. Her står det:

«Den 23. i den 2. måneden (det tilsvarer 23. mars) i 1581 kom det en svart munk, en kuro-bozu, fra de kristnes rike. Han så ut som om han var 26 eller 27 år (litt yngre om man bruker den vestlige tellemåten). Hele kroppen hans var like svart som en okse. Mannen var ved god helse og vakker. Han var også sterk.»

Det er interessant at begrepet kuro-bozu brukes, for dette betyr egentlig et svart åndevesen, en slags yokai. Men her kan man jo tenke seg at forfatteren brukte begrepet som et dramatisk virkemiddel, og at hovedpoenget hans er at Yasuke skilte seg veldig ut fra andre som befant seg i Japan på denne tiden.

I dagboknotatene til Matsudaira Ietada, en samurai som møtte Yasuke, er det nevnt enda mer nøyaktige beskrivelser av størrelsen til Yasuke:

«Han het Yasuke. Han var 188 cm høy. Han var svart, og huden hans var som kull.»

Enlarge

Sumo_yurakuzu_byobu
Dette bildet er datert til 1605, og det er stor enighet om at det er Yasuke og Nobunaga som driver med sumobryting i midten av bildet.

Unknown authorUnknown author, Public domain, via Wikimedia Commons

Yasuke blir samurai

Da Valignano forlater den sentrale delen av Japan, gir han fra seg Yasuke til Nobunaga. Dette var en helt naturlig ting å gjøre – som et tegn på diplomatisk velvilje og i håp om å få tilbake godvilje og muligheter til å spre det kristne budskapet i Nobunagas rike. Valignano var en erfaren diplomat og visste godt hvilke regler som gjaldt og hva som var skikk og bruk i japansk kultur.

Det blir sagt at Nobunaga utviklet et nært forhold til Yasuke, og at han behandlet Yasuke så godt at han like gjerne kunne fått en adelig tittel. Dét skjedde ikke, men Yasuke ble gjort til samurai. Denne utmerkelsen fikk han allerede 1 måned etter det første møtet, så Yasuke må ha gjort inntrykk på en eller flere måter.

Nå skal det sies at det ikke skulle så mye til for å bli kalt samurai på denne tiden. Det som skulle til var at en daimyo utnevnte deg til den posisjonen. Mer var det egentlig ikke, men Yasuke fikk i alle fall retten til å bære våpen, og i det klassedelte Japan var det tross alt strenge regler for hva man kunne gjøre og for hvem som kunne tildele slike titler. Samtidig er han kanskje den aller første utlendingen som fikk en slik krigerstatus i Japan. Det er iallfall vanskelig å finne eksempler på andre ikke-japanske krigere før 1500-tallet.

Begrepet samurai blir i noen sammenhenger brukt som en slags samlebetegnelse for krigere som gjorde tjeneste for en krigsherre. De vanlige soldatene, som det selvsagt var stort behov for i borgerkrigstida som vi er opptatt av i denne episoden, ble omtalt som ashigaru (lett på foten).

I Yasukes tilfelle er det kanskje mer sannsynlig at han fikk en høyere stilling, kanskje tilsvarende hatamoto som var en posisjon som dukket opp i sengoku-perioden. Hatamoto betyr flaggets (eller bannerets) beskyttere. Det var vanlig at disse krigerne holdt seg nær, altså konkret og fysisk nær, herskeren. Se for deg livvakter som holder diverse flagg og vimpler og som står rett i nærheten av den mektige sjefen som sitter bredbent på et slags podium.

Når man først var samurai, så var det mange strenge regler man måtte forholde seg til. Dette systemet kalles gjerne bushido, altså «krigerens vei». Samuraiene kunne forvente økonomisk sikkerhet mot at de klare til alltid å stille opp for sin daimyo.

Yasukes navn blir med dette synonymt med ære, selvrespekt, kroppsbeherskelse og lojalitet. Man kan egentlig si at utnevnelsen til samurai bare understreker det inntrykket Yasuke må ha gjort på omgivelsene sine.

Yasuke fikk sin egen bolig av Nobunaga. Som samurai hadde han også sitt eget tjenerskap, i hans tilfelle et eldre ektepar som sørget for å holde hus og klær i stand. Med dette gikk Yasuke fra å være en kuriositet i samtida til å bli et betrodd medlem av Nobunagas aller nærmeste tjenere og krigere. Det korte sverdet med Nobunagas våpenskjold ga Yasuke en status han umulig kan ha hatt håp om å oppnå. Dette var den høyeste utmerkelsen Nobunaga kunne gi en annen person – bortsett fra å tildele landområder.

Nobunaga ønsket at Yasuke skulle være hans personlige tjener og samurai i alle sammenhenger. Yasuke skulle være ved Nobunagas side i krig, men også i det private som hans personlige livvakt.

Yasuke fikk i oppdrag alltid å holde seg i nærheten av Nobunaga. Men til forskjell fra da han var Valignanos livvakt, var egentlig ikke Nobunaga i fare i sitt eget nærområde. Ingen, i alle fall ikke vel bevarte folk, ville våge å angripe Nobunaga midt i hans eget rike. Likevel ga det god mening å plassere en vakt med et imponerende ytre i nærheten av Nobunaga. Viktigst av alt var at det bidro til å understreke Nobunagas makt.

Et eksempel på Yasukes rolle som eksotisk og imponerende figur, var at han stadig måtte stille opp i sumokamper. Her var forventningen selvsagt at Yasuke skulle vinne, og det gjorde han, men han skulle også framstå som mystisk og spennende – nesten som den guddommelige skikkelsen mange så han som.

Oda Nobunaga dør

Livet i Japan var preget av krig, og den 21. juni 1582 begikk Nobunaga rituelt selvmord ved Honno-ji, for å unngå å bli tatt til fange av en av sine generaler, Mitsuhide Akechi som nå hadde vendt seg mot sin tidligere daimyo.

Ifølge legenden skal Yasuke ha hogd hodet av Nobunaga etter at det rituelle selvmordet var gjennomført. Hensikten med dette var at fienden, i dette tilfellet generalen Mitushide Akechi, ikke skulle gjøre det samme og deretter bruke dette hodet som bevis på sin seier.

I kampens hete og i det kaoset som rådde, forsøkt Yasuke å flykte sammen med den eldste sønnen til Nobunaga, Nobutada. Men også han, altså Nobutada, begikk selvmord i stedet for å la seg bli tatt til fange.

Og her ender egentlig det vi vet om Yasuke. Han skal ikke ha blitt drept her, men hva som skjedde videre er usikkert. Det er ingen sikre kilder som nevner Yasuke etter 1582.

Noen mener at han ble gjenforent med jesuittene, noen sier at han kanskje fikk hyre på en seilskute. Andre mener han var med i det som omtales som slaget ved Okitanawate. Her skal jesuittene ha sendt en afrikansk kriger som støtte. Det er mulig at det var Yasuke som deltok her.

Men det er altså ingen historiske kilder som kan fortelle oss mer om skjebnen til Yasuke. Så her ender historien om Yasuke.

Yasuke i populærkulturen

Dere som har Netflix kan akkurat nå se en animasjonsserie som dramatiserer livet til Yasuke. Her er det selvsagt masse overdrivelser og overnaturlige hendelser, men det er også et snev av historiske fakta i serien.

I 1968 kom det ut en barnebok som het Kuro-suke. Boka byr på mange tankevekkende problemstillinger, og den er flott illustrert. Kuro-suke fikk god mottagelse, blant annet for originalitet og høye kvalitet. I 1969 vant boka Japanese Association of Writers for Children Prize.

I spillet Samurai Warriors 5 som kom nå i 2021 er Yasuke en av karakterene man kan spille med. I beskrivelsen står det at Yasuke er lojal overfor Nobunaga til tross for sin tendens til å ville opptre som «ensom ulv».

Kilder

Bilder

Om Arne Midtlund

Jeg har trent judo siden 1983, fikk 1. dan i 1989 og begynte å lage disse nettsidene i 1997. I 2021 startet jeg en podcasten JudoMania. Jeg har jobbet som lærer på ungdomsskolen siden 1998, er lektor med opprykk og har en mastergrad i multimedia og utdanningsteknologi.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.