Det er ingen hemmelighet at jeg er svært glad i skulderkast. Kastet er helt klart på min topp 3-liste over teknikker jeg liker å trene på, og – ikke minst – utføre i kamp. Men skulderkast finnes ikke bare i judo. Mange andre kampformer har også varianter av denne flotte teknikken i sine repertoarer.

Judo, aikido, jujutsu, brasiliansk jujutsu, sumo, gresk-romersk bryting, HEMA, pankration og flere andre kampformer har sine versjoner av skulderkastet. Og det er ikke så rart, for det er en fantastisk teknikk.

Skulderkastets historie

Skulderkast er blant de mest universelle teknikkene innen kampformer, og det finnes ulike varianter av teknikken over hele verden. Selv om det er visse variasjoner når det gjelder utførelsen av teknikken, så er de grunnleggende elementene stort sett de samme i ulike kampsystem og -kulturer. Fra rituelle sumo-kamper i Japan til gresk-romersk bryting i antikkens Hellas, har skulderkastet vært en sentral del av nærkamptradisjoner.

Selv om tilfeldige forekomster av skulderkast sikkert har skjedd til alle tider, lenge før de formaliserte versjonene dukket opp, så er det grunnleggende prinsippet alltid det samme: å bryte motstanderens balanse, utnytte deres momentum og utføre et kast som bringer dem i bakken. Variasjonene oppstår i detaljer som grep, fotarbeid og bruk av kroppsvekt.

Skulderkast har blitt dokumentert i ulike kulturer og epoker, fra eldgamle sivilisasjoner til moderne idrett. Dokumentasjon i denne sammenhengen er avbildninger og beskrivelser i samtidige tekster.

De første registrerte formene for skulderkast finnes i klassisk bryting fra antikkens Hellas, der utøverne brukte ulike kasteteknikker for å overmanne motstanderen. I Romerriket ble disse teknikkene videreutviklet og standardisert i gresk-romersk bryting, en stil som fortsatt praktiseres i dag.

By Bryan Tong Minh – Own work, CC BY 2.5, Link

Skulderkast i Asia

Japan: Sumo, jujutsu og judo

I Japan har skulderkastet lang historie. Teknikken finnes i sumo, jujutsu og moderne judo. Sumo, en av Japans eldste kampformer, inkluderte tidlige varianter av skulderkast. Selv om sumo i dag er mer fokusert på dytting og balansebrudd, finnes det gamle illustrasjoner og tekster som viser at kastespesifikke teknikker en gang var langt mer fremtredende.

I koryu jujutsu-skoler (klassiske japanske kampsystemer) utviklet kasteteknikker seg videre. Takenouchi-ryu, grunnlagt i 1532, inneholder kast som ligner på seoi-nage og koshi-nage (hofteteknikk). Kito-ryu, en annen viktig jujutsu-tradisjon, spesialiserte seg på dynamiske kast som senere påvirket Jigoro Kano i utviklingen av judo på 1800-tallet.

Da Jigoro Kano grunnla judo, valgte han skulderkast som en av de sentrale teknikkene i sitt system. Seoi-nage ble raskt en av de mest brukte kastene i konkurransejudo. Kano organiserte teknikkene i gokyo-no-waza, en systematisering som fortsatt brukes i judotrening.

Les mer om bakgrunnen for seoi-nage her.

Kina og Korea: Shuai Jiao og Hapkido

I Kina finnes skulderkast i Shuai Jiao, en kampform med røtter som strekker seg flere tusen år tilbake. Shuai Jiao legger stor vekt på kast, og mange av dem bruker prinsipper som ligner de vi ser i judo.

I Korea kalles skulderkast for yu palsul i hapkido, en hybridkampform som har hentet inspirasjon fra både japansk jujutsu og koreanske selvforsvarstradisjoner. Hapkido-utøvere bruker ofte skulderkast for å avvæpne en motstander eller føre en konfrontasjon ned på bakken.

Skulderkast i Europa

I antikkens Hellas var gresk-romersk bryting kjent for kraftfulle kast, inkludert teknikker som minner om moderne skulderkast. Dette var en viktig del av treningen for olympiske utøvere og militære soldater.

Europeiske folkelige brytestiler som Gouren (fransk bryting) og Schwingen (sveitsisk bryting) inneholder også varianter av skulderkast. Disse stilene har blitt overlevert gjennom generasjoner, men dokumentasjonen på deres spesifikke teknikker er begrenset. Likevel viser gamle beskrivelser at kastene har hatt en betydelig rolle i tradisjonelle europeiske kampsystemer.

Skulderkast i Amerika

I Nord-Amerika har catch wrestling hatt en sterk innflytelse på moderne bryting og MMA. Catch wrestling fokuserer på effektive kast og submissions, hvor skulderkast ofte brukes for å skape åpninger for videre kontroll på bakken.

I Sør-Amerika er skulderkast en del av brasiliansk jujutsu (BJJ), hvor den brukes både for forsvar og for å oppnå en dominerende posisjon på bakken. En annen spennende variant finnes i capoeira, hvor skulderkast kalles açoite de braço. I capoeira er teknikken ofte skjult i akrobatiske bevegelser, som gjør den vanskelig å forutse.

Teknisk analyse av skulderkast

Uavhengig av kampstil bygger alle versjoner av skulderkast på tre fundamentale prinsipper:

1. Balansebrudd (Kuzushi): Skape ustabilitet hos motstanderen ved å manipulere tyngdepunktet.
2. Inn- og posisjonering (Tsukuri): Sikre riktig kroppsholdning og grep for å effektivisere kastet.
3. Utførelse (Kake): Gjennomføre kastet med maksimal effektivitet, ofte ved å bruke motstanderens egen bevegelse mot dem.

Les mer om de tekniske sidene ved skulderkast her.

Sumo og Shuai Jiao benytter lignende prinsipper, men med større vekt på eksplosivitet og fysisk styrke. I MMA brukes skulderkast særlig i overgangssituasjoner mellom stående kamp og grappling, hvor det kan gi en strategisk fordel på bakken.

Moderne bruk og utvikling

Skulderkast er fortsatt en essensiell teknikk i moderne kampformer og idrett. I judo er det en av de mest brukte kasteteknikkene, og i brasiliansk jujutsu brukes det ofte som et ledd i overgangen til bakkekamp. Innen MMA har skulderkastet vist seg effektivt når utøvere ønsker å overføre en stående kamp til bakken uten å miste kontrollen over motstanderen.

Konklusjon

Skulderkastets brede anvendelse på tvers av kulturer og historiske perioder vitner om dets effektivitet. Fra antikkens brytere til moderne judoutøvere og MMA-fightere har prinsippene for skulderkast blitt videreutviklet og tilpasset ulike kampformer. Med sin kombinasjon av strategi, balansebrudd og eksplosiv utførelse er skulderkast en viktig teknikk i mange kampformer.

Kilder

Challis, Bob. (2017). Chapter 7: An Analysis of the Tactical Component of Lightweight Women’s Judo.